Du har rett i at dette er mer en psykologisk utfordring enn noe annet. Hvordan man skal realitetsorientere et helt samfunn på en mest effektiv og inkluderende måte er jeg ikke sikker på. Det kan hende du har rett i at den strategi du tegner opp vil gi best resultat over tid. Har vel tenkt selv at det ikke finnes en god måte å fortelle noen at det meste man har lært er løgn, og som konsekvens at å snakke sant ér det eneste alternativ. Det kan være det ikke er det mest konstruktive med tanke på endring i møte med kognitiv dissonans. Mitt utgangspunkt har nok kanskje vært naivt… Hvordan kan vi få et fritt samfunn tuftet på sannhet hvis knapt ingen formidler sannhet?
Hvordan kan vi som samfunn gi god hjelp til folk som lider hvis ingen kjenner til arbeidet til Harold Hillman, og ingen tørr å snakke om det da det bryter radikalt med alt man har lært om hvordan celler og kropp fungerer?

Jeg har ikke gode svar på dette her selv, og kjøper strategien du skisserer opp. Er enig i at det blir vrient å skrive artikler hvis virusteorien skal avkles hver gang. I denne artikkelen er vel fokuset eventuelle virkninger av MMR-vaksinen, og ikke virus. Selv om det henger sammen.

Uansett, interessant problemstilling jeg vil gruble litt på. Skal prøve å være mer pedagogisk i eventuelle poster framover. Sannheten er brutal, og du har rett i at de færreste er mottakelige for den.

Beklager hvis innleggene mine forstyrrer den opprinnelige strategi og arbeidet dere legger ned i denne artikkelserien.

Dere setter fingeren på noe viktig med skillet mellom induktive, deduktive – og ikke minst inventive teorier. Det er et perspektiv som absolutt fortjener å bli løftet frem. Store deler av både virus- og vaksinemodellen bygger på deduktiv metode, ikke induktiv. Man starter med en hypotese – som at et virus forårsaker sykdom – og søker etter bekreftelser gjennom PCR-tester, antistoffer og statistikk og så videre.

Det er ikke nødvendigvis deduksjonen i seg selv som er problemet – det er blind deduksjon. Når man aldri går tilbake og etterprøver grunnantakelsen med åpen, sansbar og etterprøvbar metode – når man aldri faktisk isolerer viruset eller demonstrerer smitte i henhold til vitenskapelige krav – da bygger man et luftslott.

Men det betyr ikke at alle som skriver om virus eller vaksiner automatisk «har kjøpt løgnen». Vi bruker heller nettopp disse begrepene som inngangsport – en måte å stille kritiske spørsmål innenfor en ramme folk allerede forstår. Det handler ikke om å støtte narrativet, men om å nå mennesker der de er.

Skal vi ha en reell oppvåkning, må vi tåle at folk befinner seg på ulike nivåer. Det er ikke en svakhet – det er en forutsetning for bevegelse. Å kreve at alle hopper rett til punkt 10 – der du selv står – er både ustrategisk og ekskluderende. Da blir du faktisk det lukkede systemet du forsøker å bekjempe.

Når vi i motstandsbevegelsen selv begynner å avvise alle som ikke starter på punkt null, og krever ideologisk totalenighet i enhver tekst, gir vi systemet akkurat det det ønsker seg:
Et bilde av et kaotisk, dogmatisk og selvmotsigende miljø – lett å diskreditere. Se bare hvordan figurer som Charter-Svein brukes som psykologisk vaksinering av mainstream: én godt plassert klovn, og hele argumentet er nøytralisert.

Det samme skjer når vår egen side blir rigid, nedlatende og forutinntatt – da svekker vi vår egen troverdighet, og skyver bort de som ellers kanskje ville vært nysgjerrige.

Vi trenger ikke total enighet – vi trenger bevegelse. Vi må ha rom for ulike innganger, ulike språk og ulike nivåer av forståelse. Sannheten kan ikke tvinges frem. Den må få komme til syne i et rom hvor det faktisk er lov å undre seg, og hvor flere perspektiver kan eksistere samtidig – uten å bli skutt ned av en indre ideologisk vaktstyrke.

Å kreve at alle våkner samtidig, på samme sted, i samme seng, er ikke bare urealistisk – det er arrogant. Og det har en ødeleggende kraft i seg som påvirker alle oss som forsøker nå igjennom.

Hei Tom! Du har helt rett i at vi stiller oss åpne til at virologien som fagfelt har store svakheter, og at teorien om virus som smittsomme, patogene partikler isolert fra miljø og vert, aldri er blitt endelig bevist med tilfredsstillende vitenskapelig metode.

Samtidig så er det viktig å forstå en annen realitet, som er at de aller fleste mennesker, inkludert mange åpne og skeptiske, fortsatt tror at virus eksisterer, og at vaksiner beskytter mot dem. Det gjelder spesielt redaksjoner, myndigheter, leger og forskere. Skal vi ha noen som helst kjangs til å nå dem, må vi møte dem der de er, og stille spørsmål innenfor deres rammer av forståelse først.

Vår strategi i Lov og Helse er derfor å gradvis utfordre det etablerte narrativet, ved å vise til selvmotsigelser, maktstrukturer og økonomiske interesser, samt hvordan frykt og kontroll ofte brukes i helsepolitikk. Når tilliten til disse systemene først er svekket, blir det kanskje/forhåpentligvis naturlig for folk å spørre: Hva er egentlig et virus?
Men det er lang vei dit!

Vi tror ikke at vi tjener saken ved å begynne med det mest radikale premisset. Det kommer, men det må komme i riktig rekkefølge.

Vi deler forøvrig ikke ideen om at alle artikler uansett tema må inneholde en full avvisning av virusmodellen. Det er verken praktisk, pedagogisk eller strategisk. Å kreve det er å undergrave det brede opplysningsarbeidet vi prøver å gjøre.

Dette med «inventive theories» vs «inductive theories» er en kommentar til ditt treffende utsagn:

«Det er essensielt å skille mellom den tenkte verden og den faktiske verden, for det er i mange tilfeller – kanskje de fleste – en uoverstigelig distanse mellom dem.»

Er 100 % enig i dine betraktninger. Det er vanskelig å bevise at julenissen eksisterer, men også tilsvarende vanskelig å bevise at julenissen ikke eksisterer. Derav selges løgn stort sett inn ved hjelp av ikke-eksisterende fenomener og objekter.

Den vitenskaplige metode er korrumpert. Sterkt medvirkende til dagens pseudovitenskaplige disipliner er Einstein. Dette ved å innføre såkalte «inventive theories». Virusteorien er og en slik teori. Man registrerte at mange ble syke samtidig, og ved bruk av fantasien ble et virus tenkt opp som forklaringsmodell. Altså ren dikting.
Dette står imotsetning til «inductive theories» som vitenskaplig metode. Da måtte man først registrert at folk blir syke ved at de overfører en viruspartikkel fra en person til en annen, aka smitte. Man måtte da isolere denne viruspartikkel og observere v.hj av emperi (sansning) egenskapene til denne partikkel. Virus er aldri isolert eller påvist på et menneske noen gang.

Det er derfor ingen forskjell å tro på julenissen og et virus.

Denne gjennomgangen av forskjellen på «inductive theories» og «inventive theories» skulle vært pensum for alle som deltar i vitenskaplige diskusjoner. Det er helt avgjørende for all tenkning å forstå denne forskjellen og ha det klart for seg i all vitenskaplig debatt. Dessverre kjenner jeg nesten ingen som forstår forskjellen, og dermed havner vi med slike artikler som Skaftnesmo synes å være pådriver for.

Her er lenken. Kan ikke overdrive viktigheten av å ha forståelse for forskjellen på «inventive theories» og «inductive theories».

https://www.bitchute.com/video/GLUmaWPVqUH2

Enig i det du skriver. I utgangspunktet bør man innta posisjonen at virus ikke eksisterer, før man har sett uomtvistelige bevis på det motsatte. Det er verken naturlig eller fornuftig å ha den omvendte tilnærmingen, at man f.eks. antar at tusser og troll eksisterer inntil man blir sikker på at de kun er en myte. For hvordan kan man noensinne finne «bevis» på at tusser og troll garantert ikke finnes?

Man kan heller ikke appellere til tradisjonen eller autoritet, og hevde at noe må finnes fordi «alle» eller «mange» har trodd at det fantes i lang tid, uten å bryte med premissene for logisk kunnskapsdannelse. Det er essensielt å skille mellom den tenkte verden og den faktiske verden, for det er i mange tilfeller – kanskje de fleste – en uoverstigelig distanse mellom dem.

Virusfenomenet med tilhørende smittefenomen kan få (og har på mange områder fått) enorme konsekvenser for samfunnet, dersom de enten skulle vise seg å være reelle fenomener, eller folk flest tror tilstrekkelig på dem til at de for alle praktiske formål behandles som reelle fenomener. Derfor blir det avgjørende å finne ut hva som er sannheten, for det vil være idiotisk å endre samfunnet drastisk på grunn av det som høyst sannsynlig kun er en fiktiv trussel.

Det er ikke lurt å være redd for noe som ikke finnes, for det er uendelig mye som ikke finnes. Ergo, lar man seg lure av det som ikke finnes, så kan man bli uendelig mye lurt.

Hele dette opplegget er en skandale av utrolige proporsjoner. SIden staten er med på opplegget, siden helsesektoren ligger under staten, så oppstår det sterke incentiver fra de høyere hold i makthierarkiet til å skjule negative resultater. I tillegg er det mye penger involvert, samt diverse tvilsomme og destruktive agendaer.

For folket blir den sosiale biten veldig viktig, for de samles under felles virkelighetsforståelser som gir en opplevelse av nærhet, trygghet, tilhørighet og stabilitet. Dersom kulturelle trospunkter utfordres, vil det påvirke sosiale bånd, noe som kan oppleves som en betydelig kostnad. Men heri ligger et paradoks: få ting utgjør en større trussel mot sterke sosiale bånd, enn den fiktive virus- og smittetrusselen som gjør at folk ikke tør å omgås hverandre. Ergo blir det egentlig kontraproduktivt å underkaste seg et anti-sosialt helseparadigme for å beskytte ens sosiale liv.

Det er et økende antall mennesker som forstår at virologi er en bløff. Slike utsagn som Skaftesmo kommer med her er beviselig ren fantasi og viderefører skremsler og feilbehandling av symptomer.

Her følger 3 episoder av dr Mark Bailey som treffende heter «Farewell til virology». Her går han systematisk igjennom virologi, vitenskapen den er tuftet på og hvorfor det ikke henger på greip. Siden temaet er så alvorlig og sentralt i vår samtid bør alle, inkludert Skaftesmo og lov & helse, ta seg tid til å sette seg grundig inn i temaene som man nå omtaler. Hver episode er på 2 timer, men det er viktig å gå grundig inn i dette hvis man velger å veilede andre i et så viktig tema. «Villmeslingvirus» og «Vaksinemeslingvirus» er pseudovitenskaplige uttrykk.

Del 1 : https://www.bitchute.com/video/gHTci08zTxnB
Del 2 :
https://www.bitchute.com/video/CD2jx75GKkzT
Del 3 :
https://www.bitchute.com/video/FLuLOJKorJLN

Om MMR- vaksinen fører til autisme eller ikke skal jeg ikke mene så mye om, men utifra hva Wakefield (og Skaftesmo) viser av kunnskaper generelt ang vaksiner, biologi og virologi er ikke synspunkter og forskning fra den kanten betryggende. Det hagler med meningstomme begreper i forklaringsmodeller.

Dr Stefan Lanka beviser at det ikke eksisterer noe meslingvirus. Da kan ikke en vaksine ha noe effekt mot et ikke-eksisterende virus heller. Det finnes en rekke gjennomganger på nett av argumentene mot eksistensen av nevnte virus.

Hvilke virkninger en MMR-vaksine måtte ellers ha vet jeg ingenting om. Det er vel hovedfokus i denne serien antar jeg, og selve dette politiske spillet rundt forskningen hans. Siden det har blitt en stor mediesak antar jeg at det er en diskusjon som man kontrollerer begge sider av. De dypere sannheter begraves i en pølsevev av nonsenseord og pseudovitenskaplige uttrykk.