Man ser at mange av hendelsene i Norge siden 1990 er rett utifra NATOs skygge strukturs håndbok for å øke statskontrollen over enkeltindividet. Det er interessant at Norge også huset aktører innvolvert i togbombinga i Bologna i 1980.

Det er også en smørbrødliste av hendelser som er tildekket og etterforskning er blitt hindret. Det begynner å bli så mye at jeg ikke forstår helt hvordan ikke dette fører til mer nysgjerrighet på innsiden av institusjonene i Norge:

* Scandinavian Star

* Orderud saken

* Åsta « ulykken «

* Drapet på Dagmar Strand

* Estonia

* Drapet på Jan Wiborg

* Baneheia saken

* Drapet på Benjamin Hermansen

* Forsvingningen og « ulykken « til Arjen Kamphus i Bodø

* Heroin beslagene på 80-tallet og saken til Øyvind Olsen

* Eirik Jensen saken

* Finansieringen av IS i Idlib igjennom UDs millionoverføringer og deltagelse i Timber Sycamore. Se også lafarge skandalen. Den absurde dommen mot de såkalte IS kvinnene bør oppheves i forhold til prinsippene om likhet for loven som nå ikke eksisterer i Norge overhodet. Tausheten i denne saken fra omtrent hele såkalte alternative media er slående.

Som vanlig er modus operandi i Norge at hele bredden av høyre venstre dialektet unngår å se på SELVE virkeligheten og heller lager stadig nye teorier og myter.

https://www.spleis.no/project/437857