Her er også en relatert artikkel: Byråkratiet legger ut diktaturets garn midt inne i demokratiet
Kilde: https://olehartattordet.blogg.no/byrakratiet-legger-ut-diktaturets-garn-midt-inne-i-demokratiet.html
————————————
“Byråkratiet er en verdensomspennende sykdom. Hvis ikke vi får bukt med det så kommer det til å tilintetgjøre oss.

Byråkratiet begynner der den nyttige og anvendelige administrasjonen slutter. Når de organer som gjennom en normale administrasjonen fungerer viser en sykelig tilvekst som ikke står i noen som helst proposisjon til den nytten de gjør, da blir de parasitter som suger livskraften ut av verten.

Byråkratiets dødvekt har en altomfattende effekt som griper inn i samfunnets ledende sjikt med en lammende innvirkning på all virksomhet. Den er som et virus som er tilstedet i alle blodårer i samfunnskroppen. Dette viruset smitter alle det kommer i kontakt med uansett hvor langt det er fra kilden med en selvgod og travel dumhet.

Det spesielle symptomet som avslører virusets nærvær, er dets uslukkelige tørst etter papir. Hele dagen lang sysselsetter pasienten seg med å fylle ut skjemaer, og han får sine underordnende til å gjøre det samme, som han igjen skal granske. Han kan ikke lenger gi en muntlig order, eller diskutere et spørsmål kortfattet og i raske ordelag. Han skriver og sender notater og krever notater i retur som skal støtte seg på rapporter.

Alle embedsverk har en naturlig tilbøyelighet for å utarte. De glemmer litt etter litt at hensikten med deres eksistens var at de hadde en spesifikk oppgave der formålet var at de skulle være et redskap som skulle utføre en angitt tjeneste. Men de blir så overbevist om at de som organ utgjør et mål i seg selv og at allmenheten bare eksisterer for å gi dem mulighet for å utøve sin energi og livlige oppfinnsomhet. Det betrakter allmenheten som en kunstner oppfatter sitt materiell, som han kan forme som han finner det for godt. Ifølge deres oppfatning ble allmenheten skapt bare fordi at byråkratiet en dag skulle få makt over dem og svinge pisken over dem.

Dypt overbevist om at dette er rett og riktig ser byråkratiet selvfølgelig ingen grunn til å sette begrensinger for seg selv. Tvert i mot betrakter den sin egen tilvekst som et tegn på et virkelig livskraftig samfunn. Hvert nytt embedsverk er en triumf for framskrittet som hele byråkratiet må strebe etter å opprettholde, selv etter at den spesielle oppgaven er sluttført.

Byråkratiet ruver evig over samfunnet, det søker virksomhetsformer som kan ha unngått deres omfattende kontroll, og er alltid beredt til å foreslå nye restriktive tiltak. Byråkratiet hyller den trossretningen der et liv uten regelverk og skjemaer er et liv i barbari og at vi først blir siviliserte når vi har blitt dressert. Den aller minste lille nye lov tjener dessuten på en vidunderlig måte byråkratiets formål gjennom at det krever ny byråkrater for sin tvangsfullbyrding.

Å skape en forskrift er å skape en mulighet til å bryte den. Å skape en overtredelse er å skape en ny myndighet for å undertrykke den. Vi kan forestille oss ett fullstendig organisert byråkratisk samfunn, der ikke en gang den mest lovlydige borger skulle kunne unngå å begå så mange lovovertredelser hver eneste dag, at et dusin byråkrater skulle få arbeide med med å overvåke han.

Det menneskelige livets detaljer savner interesse for byråkratiet om de ikke faller inn under de kategorier og punkter som er å finne i byråkratiets skjemaer. Byråkratiet kjenner seg krenket ved tanken av at et ubetydelig menneske kan forstyrre deres majestetiske rytme og strenge tidstabeller, da den byråkratiske tiden er den eneste tiden man regner med, og den har sine egne uforanderlige lover.

Av alle styresett, så er det demokratiet som har mest å frykte fra byråkratiet, fordi det ligger i dets vesen og respektere grunnloven og rygge tilbake for hver vilkårlig maktutøving. Derfor gir den etter for byråkratiet. Og derfor kan disse uforstyrret legge ut diktaturets garn midt inne i demokratiet. Deres diktatur har ikke noe navn og ingen synlig leder, men den besetter alle strategiske punkter, slik at tyranniets grunnvoller ligger klare når en kampgruppe og deres ledere tar makten over staten.

Dypere sett så har byråkratiet forberedt det hele i forveien gjennom å bedøve medborgernes samvittighet og evne til å tenke selvstendig, ved å få ham til å glemme frihetens sanne betydning. Og så en vakker dag våkner han opp å ser at det ikke er noen stor forskjell mellom han selv og en undersått i en despotisk styrt stat. Han hyller ikke lengre en frihet, som ikke lengre er noe mer enn enn et slagord i offisielle taler. Han forsøker ikke lengre å forsvare den, han vet ikke en gang hvordan skulle fått det til om han så ville det.

Skal menneskene klare å møte problemene i fremtiden og ha en sjanse til å løse dem, så må det gjøres drastiske endringer for å hindre at administrasjonen utarter og forvandles til byråkrati.”

Over hele verden gjorde KGB alt de kunne for å stoppe pro-vestlige og anti-sovjetiske politiske bevegelser og personer. Gruppen myrdet politiske ledere med cyanid og andre våpen. Den finansierte og bevæpnet venstreorienterte grupper, spesielt de i utviklingsland. KGB plantet også med suksess muldvarper i amerikanske etterretningstjenester, selv om det nøyaktige antallet fortsatt ikke er – og kanskje aldri vil bli – allment kjent.

Gruppens langsiktige planer som involverte USA er ennå uklare. Ett glimt kommer imidlertid fra en tidligere KGB-agent ved navn Jurij Aleksandrovitsj Bezmenov, som deserterte til Canada i 1970. Han hevdet å kjenne til detaljer om en sovjetisk plan for å undergrave USA, ikke på slagmarken, men i den amerikanske offentlighetens psyke.

I 1984 ga Bezmenov et intervju med G. Edward Griffin, som man kan lære mye av i dag. Hans mest skremmende poeng var at Russland har satt i verk en langsiktig plan for å beseire Amerika gjennom psykologisk krigføring og «demoralisering». Det er et langt spill som tar flere tiår å oppnå, men det kan allerede bære frukter.

Bezmenov påpekte at KGBs arbeid hovedsakelig ikke involverer spionasje, til tross for hva vår populærkultur kan fortelle oss. Mesteparten av arbeidet, 85 % av det, var «en langsom prosess som vi kaller enten ideologisk undergraving, aktive tiltak eller psykologisk krigføring».

Hva betyr det? Bezmenov forklarte at det mest slående med ideologisk undergraving er at det skjer åpent som en legitim prosess. «Du kan se det med dine egne øyne», sa han. Amerikanske medier ville kunne se det hvis de bare fokuserte på det.

Slik definerte han ideologisk undergraving:

«Det som det i bunn og grunn betyr er: å endre virkelighetsoppfatningen til hver amerikaner i en slik grad at ingen, til tross for overfloden av informasjon, vil være i stand til å komme til fornuftige konklusjoner; og dermed vil bli ute av stand til å forsvare seg selv, sine familier, sitt samfunn og sitt land.»

Bezmenov beskrev denne prosessen som «en stor hjernevask» med fire grunnleggende stadier. Det første stadiet kalles «demoralisering», som tar fra 15 til 20 år å oppnå. Ifølge den tidligere KGB-agenten er det minimum antall år det tar å omskolere én generasjon studenter som normalt er eksponert for landets ideologi – med andre ord, tiden det tar å endre hva folk tenker.Han brukte eksempler på hippier fra 1960-tallet som kom til maktposisjoner på 1980-tallet i regjeringen og næringslivet i Amerika. Bezmenov hevdet at denne generasjonen allerede var «forurenset» av marxistisk-leninistiske verdier. Selvfølgelig er denne påstanden om at mange babyboomere på en eller annen måte forfekter KGB-besudlede ideer vanskelig å tro, men Bezmenovs større poeng tok for seg hvorfor folk som gradvis har blitt «demoralisert» ikke er i stand til å forstå at dette har skjedd med dem.

Bezmenov sa følgende om slike mennesker:

«De er programmert til å tenke og reagere på visse stimuli i et bestemt mønster [med henvisning til Pavlov]. Du kan ikke få de til å endre mening selv om du utsetter dem for autentisk informasjon. Selv om du beviser at hvitt er hvitt og svart er svart kan du fortsatt ikke endre den grunnleggende oppfatningen og logikken i atferd.»

Demoralisering er en prosess som er «irreversibel». Bezmenov trodde faktisk (tilbake i 1984) at prosessen med å demoralisere Amerika allerede var fullført. Det ville ta en generasjon til, og et par ekstra tiår, til å få folk til å tenke annerledes og vende tilbake til sine patriotiske amerikanske verdier, hevdet agenten.

I det som kanskje er en av de mest slående avsnittene i intervjuet, beskrev Bezmenov tilstanden til en «demoralisert» person slik:

«Som jeg nevnte tidligere, spiller eksponering for sann informasjon ingen rolle lenger», sa Bezmenov. «En person som er demoralisert er ikke i stand til å vurdere sann informasjon. Fakta forteller ham ingenting. Selv om jeg overøser ham med informasjon, med autentiske bevis, med dokumenter, med bilder; selv om jeg tar ham med makt til Sovjetunionen og viser ham [en] konsentrasjonsleir, vil han nekte å tro på det, helt til han [får] et spark i skrittet. Når en militærstøvel knuser ballene hans vil han forstå. Men ikke før det. Det er [tragedien] med demoraliseringssituasjonen.»

Det er vanskelig å ikke se tilstanden til mange moderne amerikanere i dette. Vi har blitt et samfunn av polariserte stammer, et stammesamfunn der noen rett ut avviser fakta til fordel for fortellinger og meninger.

Når demoraliseringen er fullført er den andre fasen av ideologisk hjernevasking «destabilisering». I løpet av denne to- til femårsperioden, hevdet Bezmenov, er det som betyr noe å målrettet gå etter de essensielle strukturelle elementer i en nasjon: økonomi, utenriksrelasjoner og forsvarssystemer. I utgangspunktet ville undergraveren (Russland) forsøke å destabilisere alle disse områdene i USA, og dermed svekke dem betydelig.

Den tredje fasen ville være «krise». Det ville bare ta opptil seks uker å sende et land inn i krise, forklarte Bezmenov. Krisen ville føre til «en voldsom endring av makt, struktur og økonomi» og vil bli etterfulgt av den siste fasen, «normalisering». Det er da landet ditt i bunn og grunn blir overtatt, og lever under en ny ideologi og virkelighet.

Dette vil skje med Amerika med mindre det kvitter seg med folk som vil bringe det inn i en krise, advarte Bezmenov. Dessuten: «Hvis folk ikke klarer å forstå den forestående faren ved denne utviklingen, kan ingenting noen gang hjelpe [USA]», og la til: «Dere kan vinke farvel til deres frihet.»

Det er verdt å si at da han kom med denne uttalelsen advarte han mot babyboomere og datidens demokrater.

I et annet noe skremmende utdrag er dette hva Bezmenov hadde å si om hva som egentlig skjer i USA: De tror kanskje de lever i fred, men de har vært aktivt i krig med Russland, og det en god stund:

«De fleste amerikanske politikere, medier og utdanningssystemer utdanner en ny generasjon mennesker som tror de lever i fredstid», sa den tidligere KGB-agenten. «Feil. USA er i krigstilstand: uerklært, total krig mot de grunnleggende prinsippene og fundamentene i dette systemet.»