Bare hyggelig, jeg ser frem til å lese de innleggene.

Jeg leste forøvrig for en god del år siden et innlegg på Onar Åhm sin blogg med tittelen «Kondolerer med dagen». Innlegget handlet om hvordan Norge feirer sin frihet og identitet 17. mai – men nettopp disse tingene i ferd med å forsvinne, og derfor burde dagen møtes med sorg, ikke feiring. Bloggen hans er for lengst lagt ned, men jeg husker det innlegget godt. Bare synd jeg ikke tok vare på det.

Den norske grunnloven er redusert til et pyntedokument som politikerne trekker opp av skuffen den 17. mai når de vil skryte av det norske «folkestyret». Resten av året ligger grunnloven og støver ned, gjort fullstendig ubetydelig som følge av at Norge har limt seg fast i EU- og USA-skipene (begge skip som er i ferd med å gå ned).

Folk flest forstår det ikke der de naivt går rundt i bunaden og vifter med norske flagg. Det er ubehagelig å få knust sine illusjoner.

Takk for utfyllende innlegg. Høyt verdsatt!

Ordet stat kan defineres som «Hegemonen innenfor et geografisk område». Mens normal mellommenneskelig omgang er kjennetegnet ved likeverdig respekt er hegemonen grunnleggende antisosial.

Jeg planlegger ha innlegg i samme ånd om bank 13 mai og staten 17 mai for å markere finansdebatten&eidsvollgarantien og lanseringen av staten Norge i 1814.

Dagens samfunn er basert på grunntanken om positive rettigheter (også kalt positive friheter), altså at man har frihet TIL noe. Men din positive rettighet krever således en positiv plikt av andre, altså at andre har en plikt til å tilby noe eller handle på en bestemt måte.

På den andre siden har du negative rettigheter, eller negativ frihet. Frihet FRA noe. Din negative rettighet krever en negativ plikt av andre, det vil si en plikt til å ikke gjøre noe eller ikke å blande seg inn. Kort fortalt: jeg lar deg være i fred og du lar meg være i fred.

I den private sfære så er det stort sett negative rettigheter som gjelder: du går ikke inn i naboen sitt hus, han går ikke inn i ditt hus… han kommer ikke og tvinger deg til å betale for hans bil, du tvinger ikke han til å betale din strøm… og så videre. De aller fleste mennesker oppfører seg på denne måten…. bortsett fra kanskje innbruddstyver, mordere, psykopater, sosialister og andre stats-fanatikere.

Men i den statlige sfære, der er det motsatt. Der tvinger stats-fanatikerne deg til å betale for alt det de ser på som verdig: «gratis» kultur, «gratis» helse, «gratis» skole, «gratis» veier, «gratis» antirasisme…. Da må du være med på å betale for «gratis» ditt og «gratis» datt selv om du er sterk motstander av det, og nekter du… ja da kan det faktisk vanke fengsel. Ja faktisk: Du kan bli kastet i fengsel om du nekter å underkaste deg.

Stats-fanatikerne er ikke opptatt av å ta vare på deg, av å gjøre DEG lykkelig, de er mest opptatt av å bygge opp et system som gjør DE SELV lykkelige. Som Ludwig von Mises en gang sa:

«De fleste tyranner, despoter og diktatorer er oppriktig overbevist om at deres styre er til fordel for folket, at det er en regjering for folket.»

«Hver eneste diktator planlegger å oppfostre, oppdra, mate og trene sine medmennesker slik en oppdretter gjør med kyrne sine. Målet hans er ikke å gjøre folket lykkelig, men få de inn i en tilstand som gjør han, diktatoren, lykkelig. Han vil temme dem, gi de kvegstatus. Kuoppdretteren er også en velvillig despot.»

Avslutningsvis legger jeg ved følgende tekst av en ukjent forfatter. Den er litt lang, men håper det går greit:

«Dette er den sanne historien til det som vanligvis kalles «moral».

Hvis du var den eneste tyven i verden, forestill deg hvor lett jobben din ville være være! Det ville ikke være låser, ingen sikkerhetssystemer, ingen passord, ingen politi. Du kan bare ta ting og folk ville nok bare anta de mistet det.

På den annen side hvis alle i verden var tyver, da ville alle gjort det og alle ville sultet. Ingen ville skape mer enn de konsumerte i øyeblikket fordi det bare ville bli stjålet.

Så – hvis du ønsker å være en stor tyv – den største, kanskje – din beste strategi ville være å overbevise alle andre om å slutte å stjele – ikke fordi du mener tyveri er feil – du er tross alt en tyv – men fordi du ikke vil ha konkurransen!

Dermed finner de mest briljante tyvene opp «eiendomsrettigheter» for å gjøre tyveri enklere og mer lønnsomt.

Hvis alle er falsknere er penger verdiløse. Hvis du ønsker å være en stor falskner – kanskje den største – må ditt første skritt være å overbevise alle andre om at forfalskning er umoralsk, galt, ondt og må straffes.

Da må du overbevise alle om at din egen forfalskning er moralsk, god, dydig og må belønnes.

Dette er hva George Orwell kalte «dobbeltenkning».

For at vi skal akseptere slik galskap må våre sinn først bli brutt av indoktrinering. Av offentlige skoler.

Etikk, dyd, moral – disse ble ikke oppfunnet og påført fra et ønske om å spre godhet, men heller å avvæpne og gjøre andre til slaver. For å avvæpne og slavebinde deg.

Rekkefølgen er alltid den samme – oppfinn en universell standard for godhet oppførsel, og deretter skape et usynlig unntak for deg selv og dine venner ved å kalle det noe annet.

«DU SKAL IKKE STJELE!» — Ok, greit, tyveri er feil! Altså de som er inne makten må kalle deres tyveri «beskatning».

«DU SKAL IKKE DREPE!» — Ok, greit, drap er feil! Altså de som har makten må kalle drapene deres «kriger».

«INGEN KIDNAPPING!» — Ok, greit, kidnapping er feil! Altså de som er inne makten må kalle kidnappingene deres for «fengsling».

«VOLD ER FEIL!» — Ok, greit, bruk vold for å få det du ønsker er feil! Derfor må makthaverne kalle sin vold «straff» eller «lover».

Ser du mønsteret? Lag en universell moralsk regel, og skap deretter et unntak for deg selv og vennene dine.

Det er uunngåelig. Folk forsvarer moralske regler, og forsvarer deretter mest åpenbare brudd på de samme moralreglene.

Slik blir vi kontrollert. Slik blir vi propagandert. Dette er hvordan penger dør. Slik dør friheten.

Slik dør vi.

Hvis noen gir deg en moralsk regel er det første du må gjøre å undersøke ikke regelen, men unntaket. Hvem er ikke bundet av den regelen? Hvem får lov å gjøre det stikk motsatte? Det vil alltid være makthaverne – det er derfor moralske regler finnes. Enhver tenker som faktisk prøver å anvende universelle moralske regler anses universelt som sinnssyk, bisarr, latterlig – fordi formålet med universell moral er unntaket, bruddet.

Regjeringer avvæpner innbyggerne ved å nekte dem våpen, mens de beholder monstrøse våpen i statens hender.

Det er det samme med «moral».

Vi kan bare unngå fellene vi kan se.»