<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	
	>
<channel>
	<title>
	Kommentarer til: Min 17. mai tale	</title>
	<atom:link href="https://lovoghelse.no/2026/05/15/min-17-mai-tale/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://lovoghelse.no/2026/05/15/min-17-mai-tale/</link>
	<description></description>
	<lastBuildDate>Sun, 17 May 2026 11:30:35 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=6.8.5</generator>
	<item>
		<title>
		Av: Елена		</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/05/15/min-17-mai-tale/#comment-63031</link>

		<dc:creator><![CDATA[Елена]]></dc:creator>
		<pubDate>Sun, 17 May 2026 11:30:35 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=22604#comment-63031</guid>

					<description><![CDATA[Tittel: Om statens transformasjon fra fellesskap til forretningsmodell - En kritisk analyse av maktkonsentrasjon og samfunnskonsekvenser

Det foreligger en voksende rettslig og samfunnsmessig bekymring for at den norske stat har gjennomgått en fundamental karakterendring, hvor den i økende grad opererer som en kommersiell enhet fremfor en tradisjonell suveren stat. Denne utviklingen indikerer en systemisk feilslutning der statens legitimitet baseres på institusjonell opprettholdelse snarere enn på borgernes velferd og demokratiske prinsipper.

Flere samfunnsgrupper begynner nå å identifisere en strukturell avhengighet som kan beskrives som en form for institusjonell desorientering, hvor innbyggerne har blitt underlagt en systematisk påvirkning som hemmer kritisk tenkning. Det er viktig å understreke at en systemets evne til å opprettholde funksjonalitet («å gå rundt») ikke i seg selv utgjør en rettslig eller etisk begrunnelse for dets eksistensform. Et system som opererer i strid med bærekraftige prinsipper for planetens ressurser og menneskelig verdighet, må vurderes kritisk uavhengig av sin kortsiktige stabilitet.

Den nåværende maktkonsentrasjonen synes primært å tjene interesser knyttet til kontroll og autoritet, fremfor borgernes grunnleggende rettigheter. Dette manifesteres gjennom en systematisk undergraving av familielivet, hvor tidsressurser til oppdragelse og omsorg er redusert til et minimum. Videre observeres en sosial ulikhet som hindrer barns rett til utvikling og deltakelse i kulturelle og pedagogiske aktiviteter, noe som strider mot prinsippet om likeverdige muligheter.

Samtidig er situasjonen for eldre, særlig på institusjonsnivå, preget av manglende verdighet og forsvarlig omsorg, noe som reiser spørsmål ved statens plikt til å beskytte sine mest utsatte borgere. Avslutningsvis må det påpekes at utdanningssystemet i dag ser ut til å formidle kunnskap som ikke alltid er i tråd med vitenskapelig konsensus eller kritisk tenkning, noe som kan ha langvarige konsekvenser for samfunnets evne til å ta informerte beslutninger.

Det er derfor nødvendig med en grundig juridisk og samfunnsmessig evaluering av statens rolle, med sikte på å gjenopprette balansen mellom maktutøvelse og borgernes rettigheter.

Takk.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Tittel: Om statens transformasjon fra fellesskap til forretningsmodell &#8211; En kritisk analyse av maktkonsentrasjon og samfunnskonsekvenser</p>
<p>Det foreligger en voksende rettslig og samfunnsmessig bekymring for at den norske stat har gjennomgått en fundamental karakterendring, hvor den i økende grad opererer som en kommersiell enhet fremfor en tradisjonell suveren stat. Denne utviklingen indikerer en systemisk feilslutning der statens legitimitet baseres på institusjonell opprettholdelse snarere enn på borgernes velferd og demokratiske prinsipper.</p>
<p>Flere samfunnsgrupper begynner nå å identifisere en strukturell avhengighet som kan beskrives som en form for institusjonell desorientering, hvor innbyggerne har blitt underlagt en systematisk påvirkning som hemmer kritisk tenkning. Det er viktig å understreke at en systemets evne til å opprettholde funksjonalitet («å gå rundt») ikke i seg selv utgjør en rettslig eller etisk begrunnelse for dets eksistensform. Et system som opererer i strid med bærekraftige prinsipper for planetens ressurser og menneskelig verdighet, må vurderes kritisk uavhengig av sin kortsiktige stabilitet.</p>
<p>Den nåværende maktkonsentrasjonen synes primært å tjene interesser knyttet til kontroll og autoritet, fremfor borgernes grunnleggende rettigheter. Dette manifesteres gjennom en systematisk undergraving av familielivet, hvor tidsressurser til oppdragelse og omsorg er redusert til et minimum. Videre observeres en sosial ulikhet som hindrer barns rett til utvikling og deltakelse i kulturelle og pedagogiske aktiviteter, noe som strider mot prinsippet om likeverdige muligheter.</p>
<p>Samtidig er situasjonen for eldre, særlig på institusjonsnivå, preget av manglende verdighet og forsvarlig omsorg, noe som reiser spørsmål ved statens plikt til å beskytte sine mest utsatte borgere. Avslutningsvis må det påpekes at utdanningssystemet i dag ser ut til å formidle kunnskap som ikke alltid er i tråd med vitenskapelig konsensus eller kritisk tenkning, noe som kan ha langvarige konsekvenser for samfunnets evne til å ta informerte beslutninger.</p>
<p>Det er derfor nødvendig med en grundig juridisk og samfunnsmessig evaluering av statens rolle, med sikte på å gjenopprette balansen mellom maktutøvelse og borgernes rettigheter.</p>
<p>Takk.</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Av: Richard		</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/05/15/min-17-mai-tale/#comment-63015</link>

		<dc:creator><![CDATA[Richard]]></dc:creator>
		<pubDate>Sun, 17 May 2026 07:46:27 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=22604#comment-63015</guid>

					<description><![CDATA[Dette er talen som det norske folk trenger, men ikke ønsker å høre. Så i dag velger jeg heller å si: Kondolerer med dagen. Jeg gråter en skvett for våre tapte friheter og hva som kunne ha vært]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Dette er talen som det norske folk trenger, men ikke ønsker å høre. Så i dag velger jeg heller å si: Kondolerer med dagen. Jeg gråter en skvett for våre tapte friheter og hva som kunne ha vært</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
	</channel>
</rss>
