Kan det tenkes at ekspertenes hoder har blitt infiserte av et veldig stort virus, selveste Alt-viruset, som får en til å tenke bare veldig store tanker, der stort sett alt er inkludert? Et annet av symptomene vil da være at man aldri nedverdiger seg til å tenke små og bagatellmessige tanker, som har med slike ting som logikk og forholdsmessighet å gjøre, årsak og virkning – hvem trenger vel sånt, når man har absolutt alt å tenke på, hele tiden, med ansvaret for intet mindre enn alt?

Med slike store byrder på ens skuldre, er det høyst forståelig at man må overse en rekke detaljer ved å definere dem som støy og distraksjoner, og enhver som stikker kjepper i hjulene for de ansvarliges utførelse av sin plikt, må vel fortjene den strengeste reaksjon som tenkes kan, for han saboterer jo absolutt alt – hele deres prosjekt. Sånt er verre enn terror, det er et angrep på – ja, på alt, så dommen gir seg selv. Saken trenger ikke engang opp til vurdering.

Tenk hvor mye vi kunne ha hatt, om virkeligheten var like grenseløs som fantasien. Vi kunne ha hatt alt. Men hva er det egentlig som mangler, om noe? Det er det som ligger imellom alt og ingenting, for der er der livet skjer – i nyansene, i den delikate dansen mellom forskjellene, og forskjellige typer forskjeller. I hjertet av ting, eller tingenes hjerte – der finner vi livets puls.

De som jakter etter alt, er ikke helt der – ikke ennå iallfall.