<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Hege Nordén, forfatter på Foreningen lov og helse</title>
	<atom:link href="https://lovoghelse.no/author/hege/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://lovoghelse.no</link>
	<description></description>
	<lastBuildDate>Wed, 30 Sep 2026 08:33:39 +0000</lastBuildDate>
	<language>nb-NO</language>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=7.1.5</generator>

<image>
	<url>https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2021/09/cropped-lovoghelse-logo-1-32x32.png</url>
	<title>Hege Nordén, forfatter på Foreningen lov og helse</title>
	<link>https://lovoghelse.no</link>
	<width>32</width>
	<height>32</height>
</image> 
	<item>
		<title>Den asymmetriske bevisbyrden – del 5</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/09/30/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-5/</link>
					<comments>https://lovoghelse.no/2026/09/30/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-5/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Hege Nordén]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 30 Sep 2026 08:33:37 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Helsevesen]]></category>
		<category><![CDATA[Medisinsk/forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Pandemien]]></category>
		<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=23905</guid>

					<description><![CDATA[<p>I del 1 startet jeg med en observasjon: Usikkerhet rundt sykdommen og usikkerhet rundt vaksinene så ikke alltid ut til å bli behandlet på samme måte. På bakgrunn av denne observasjonen formulerte jeg følgende hypotese: Under pandemien ble det systematisk stilt strengere krav til kausal dokumentasjon av skade etter vaksinasjon enn av skade etter SARS-CoV-2-infeksjon. ... <a title="Den asymmetriske bevisbyrden – del 5" class="read-more" href="https://lovoghelse.no/2026/09/30/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-5/" aria-label="Mer på Den asymmetriske bevisbyrden – del 5">Les mer</a></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/30/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-5/">Den asymmetriske bevisbyrden – del 5</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[
<p class="wp-block-paragraph">I del 1 startet jeg med en observasjon: Usikkerhet rundt sykdommen og usikkerhet rundt vaksinene så ikke alltid ut til å bli behandlet på samme måte. På bakgrunn av denne observasjonen formulerte jeg følgende hypotese: </p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Under pandemien ble det systematisk stilt strengere krav til kausal dokumentasjon av skade etter vaksinasjon enn av skade etter SARS-CoV-2-infeksjon.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Jeg formulerte også den motsatte hypotesen og stilte deretter spørsmålet begge veier gjennom analysen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I del 2 undersøkte jeg hvordan årsak ble målt. Ble de samme metodiske kravene, tidsvinduene og den samme forsiktigheten brukt når man forsøkte å avgjøre om sykdom eller vaksinasjon hadde forårsaket en skade?</p>



<p class="wp-block-paragraph">I del 3 undersøkte jeg hvordan tvil ble møtt offentlig. Hvilke spørsmål ble betraktet som legitime? Hvem kunne uttrykke usikkerhet uten at selve troverdigheten deres ble satt under press? Og ble tvil behandlet på samme måte når den pekte mot sykdommen som når den pekte mot vaksinasjonen?</p>



<p class="wp-block-paragraph">I del 4 flyttet jeg blikket til systemet rundt beslutningene. Hvilke roller hadde myndighetene og helseinstitusjonene? Hvem ga råd, hvem hadde det siste ordet, og hvordan ble faglig uenighet og usikkerhet håndtert? Og ga kommunikasjonen befolkningen et tilstrekkelig grunnlag for informert samtykke?</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><strong>Hva materialet foreløpig viser</strong></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Et sentralt spørsmål i analysen er om forsknings- og kommunikasjonsapparatet var mer innrettet mot å avkrefte vaksinekausalitet enn mot å oppdage den, særlig for skader med lav kausal synlighet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Motfunnene – VITT, myokarditt og menstruasjonsforstyrrelser – viser at svaret ikke kan være et enkelt «ja». Men dette var signaler med høy kausal synlighet: tydelige mønstre kunne identifiseres i tid, klinisk uttrykk eller bestemte grupper. De utelukker derfor ikke at terskelen var høyere for mer diffuse, forsinkede eller multifaktorielle skadebilder.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Materialet viser videre at sikkerhetssystemet er bedre til å finne enkelte typer skader enn andre; at passive meldesystemer har strukturell underrapportering; at flere viktige bivirkninger først ble anerkjent etter masseutrulling; at forskning på langvarige symptomer etter vaksinasjon finnes, men fortsatt er ufullstendig; og at språk om kausalitet, risiko og moralsk ansvar ikke hadde samme symmetri.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Materialet gir etter min vurdering støtte til hypotesen om en asymmetri.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Den mest forsvarlige foreløpige konklusjonen er derfor:</p>



<h6 class="wp-block-heading">Kunnskapsgrunnlaget for vaksinenes effekt, sikkerhet og nytte–risiko var mer betinget-, mer produkt-, gruppe-, individ- og tidsavhengig og på flere områder mer uavklart enn den brede formuleringen «trygg og effektiv» ga inntrykk av. Etter hvert som vaksinasjons- og infeksjonshistorikken ble stadig mer sammensatt, ble også den absolutte nytten av ytterligere vaksinasjon mer avhengig av alder, grunnrisiko, tidligere immunitet og hvilken effekt som faktisk skulle oppnås. Når usikkerhet og krav til kausal dokumentasjon vektes ulikt for sykdom og intervensjon, kan det påvirke forskning, offentlig forståelse, kommunikasjon, ytringsrom, erstatningsmuligheter og informert samtykke.</h6>



<h2 class="wp-block-heading">Det etiske sluttspørsmålet</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Myndigheter kan ta feil. Forskning kan endre seg. Nye sikkerhetssignaler kan oppstå etter godkjenning. Ingen av disse forholdene er i seg selv skandaler. Problemet oppstår dersom usikkerheten kommuniseres selektivt eller dersom enkelte hypoteser får langt større institusjonell vekt enn andre.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Informert samtykke handler ikke om at staten gir borgeren den beslutningen staten selv mener er riktig. Det handler om at borgeren får et tilstrekkelig sant bilde av både kunnskapen og grensene for kunnskapen til å kunne treffe beslutningen selv.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det siste spørsmålet blir derfor ikke bare: «Var vaksinene trygge og effektive?» Det blir også: Hvem fikk definere hvilke usikkerheter som var viktige nok til å undersøke, kommunisere og ta på alvor?</p>



<h2 class="wp-block-heading">En analyse som fortsatt mangler</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Denne artikkelserien kan ikke avgjøre om den opprinnelige hypotesen holder på tvers av hele pandemien. Til det kreves en systematisk speilanalyse utført med forhåndsdefinerte kriterier og tilgang til relevante register-, forsknings- og kommunikasjonsdata.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En slik analyse bør gjennomføres av forskere som står tilstrekkelig uavhengig av både vaksineprodusenter, myndigheter som utformet vaksinasjonspolitikken og organiserte vaksinekritiske miljøer. Poenget må ikke være å bevise at den ene siden hadde rett, men å stille de samme spørsmålene begge veier.</p>



<p class="wp-block-paragraph">For sammenlignbare utfall – eksempelvis død, myokarditt, nevrologisk sykdom, inflammatorisk sykdom og langvarige symptomer – bør de samme forhåndsdefinerte kriteriene anvendes på begge sider. Og analysen bør i tillegg undersøke den motsatte hypotesen med samme alvor:</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ble skade etter covid enkelte steder undervurdert, mens skade etter vaksinasjon ble tillagt for stor betydning?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvis asymmetrien jeg beskriver er reell, bør den overleve denne testen. Hvis den ikke gjør det, må hypotesen forkastes eller modifiseres.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er nettopp derfor en slik undersøkelse er interessant. Spørsmålet er om de konkurrerende hypotesene faktisk ble møtt fra samme utgangspunkt – eller om enkelte forklaringer allerede hadde større legitimitet enn andre før evidensen ble vurdert. Spørsmålet er om den vitenskapelige bevisbyrden beveget seg avhengig av hvilken hypotese som ble undersøkt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvis analysen finner en betydelig asymmetri, begynner det faktiske arbeidet. Spørsmålet blir da: </p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvor oppsto den, hvilke konsekvenser fikk den, og hva må endres for at den samme asymmetrien ikke skal gjenta seg ved neste korsvei?</p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/30/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-5/">Den asymmetriske bevisbyrden – del 5</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://lovoghelse.no/2026/09/30/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-5/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Den asymmetriske bevisbyrden: del 4</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/09/28/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-4/</link>
					<comments>https://lovoghelse.no/2026/09/28/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-4/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Hege Nordén]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 28 Sep 2026 08:29:42 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Helsevesen]]></category>
		<category><![CDATA[Medisinsk/forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Pandemien]]></category>
		<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=23901</guid>

					<description><![CDATA[<p>Systemet rundt beslutningene I del 1 fremsatte jeg en hypotese om at bevisbyrden for skader fra vaksineringen var asymmetrisk i forhold til bevisbyrden for skader ved SARS- Cov2. Jeg undersøkte hvordan eventuelle skader ble synlige, hvilke signaler som ble plukket opp og hvordan de ble håndtert. I del 2 tok jeg for meg hvordan skader ... <a title="Den asymmetriske bevisbyrden: del 4" class="read-more" href="https://lovoghelse.no/2026/09/28/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-4/" aria-label="Mer på Den asymmetriske bevisbyrden: del 4">Les mer</a></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/28/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-4/">Den asymmetriske bevisbyrden: del 4</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[
<h2 class="wp-block-heading">Systemet rundt beslutningene</h2>



<p class="wp-block-paragraph">I <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/21/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-1/">del 1 </a>fremsatte jeg en hypotese om at bevisbyrden for skader fra vaksineringen var asymmetrisk i forhold til bevisbyrden for skader ved SARS- Cov2. Jeg undersøkte hvordan eventuelle skader ble synlige, hvilke signaler som ble plukket opp og hvordan de ble håndtert.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/23/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-2/">del 2</a> tok jeg for meg hvordan skader ved både covid og vaksinering blir målt. Spørsmålet er om vi brukte de samme metodiske kravene, de samme tidsvinduene og den samme forsiktigheten når vi forsøkte å finne ut hva som faktisk hadde forårsaket den.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/25/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-3/">del 3 </a>diskuterte jeg hvordan tvil ble håndtert offentlig, og om de samme standardene ble satt dersom man fremmet vaksinering eller om man fremmet tilbakehold eller stopp i vaksineringen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I del 4 vil jeg ta for meg systemet rundt beslutningene. Hvilke ulike roller hadde myndigheter og helseinstitusjoner? Hvem hadde det siste ordet, og hvordan ble uenighet håndtert?</p>



<h2 class="wp-block-heading">FHI og regjeringen: da faglig usikkerhet møtte politiske premisser</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Man bør skille mellom FHI, Helsedirektoratet, regjeringen og legemiddelmyndighetene. De hadde ulike roller, og de var ikke alltid enige. FHIs egne oppdragsbesvarelser – faglige vurderinger utarbeidet på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet – viser ofte mer betinget språk enn det brede politiske handlingsbudskapet.</p>



<h6 class="wp-block-heading">Under pandemien ga Helse- og omsorgsdepartementet FHI en rekke formelle oppdrag om å utrede ulike sider ved vaksinasjonsstrategien. Oppdrag 8 var et slikt oppdrag og fikk flere delleveranser etter hvert som kunnskapen og vaksinesituasjonen utviklet seg. FHI skulle blant annet vurdere prioritering mellom befolkningsgrupper, geografisk fordeling, doseintervaller og hvilken betydning vaksinasjon kunne få for sykdom, død og smittespredning.</h6>



<p class="wp-block-paragraph">Oppdragsbesvarelsene er interessante fordi de viser forskjellen mellom det politiske oppdraget og FHIs faglige vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Departementet kunne angi premisser FHI skulle legge til grunn, mens FHI samtidig kunne beskrive usikkerheten i evidensen bak disse premissene. Dokumentene gir derfor et mer detaljert bilde av hva myndighetene faktisk visste, antok og fortsatt var usikre på enn det som nødvendigvis kom frem i den bredere kommunikasjonen til befolkningen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I FHIs svar på oppdrag 8 om vaksinasjonsstrategien, 22. mars 2021, skrev instituttet om friske 18–44-åringer at gruppen hadde «svært lav risiko for alvorlig forløp og død», og at FHI tidligere hadde problematisert om kunnskapen var tilstrekkelig til å tilsi «en sikker positiv nytte» ved å anbefale vaksinasjon til gruppen. Samtidig viste FHI til at departementet hadde lagt til grunn at alle voksne skulle tilbys vaksine, slik at spørsmålet ikke lenger var <em>om</em> gruppen skulle tilbys vaksinasjon, men hvordan.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I den samme oppdragsteksten ba Helse- og omsorgsdepartementet FHI legge til grunn at vaksinasjon ville ha effekt på smittespredning, samtidig som teksten uttrykkelig erkjente at kunnskapen om denne effekten var begrenset. FHI skrev dessuten at det manglet gode direkte data for å tallfeste effekten mot asymptomatisk infeksjon og smittespredning.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette dokumenterer noe avgrenset og viktig: Politiske premisser kunne være fastlagt mens den faglige vurderingen fortsatt uttrykte betydelig usikkerhet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet blir derfor hvor mye av denne usikkerheten som nådde befolkningen med samme styrke som budskapene om solidaritet, gjenåpning og vaksinasjon som samfunnsansvar. Dersom faglige forbehold ble komprimert bort på veien fra rapport til pressekonferanse, er det relevant for vurderingen av informert samtykke.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Informert samtykke og atferdspolitikk</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Informert samtykke krever mer enn fysisk oppmøte til en vaksinasjonstime. Informasjon om risiko og usikkerhet som med rimelighet kan påvirke valget, er en del av beslutningsgrunnlaget.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Samtidig hadde myndighetene et eksplisitt mål om høy vaksinasjonsdekning. Dermed hadde kommunikasjonen to potensielle funksjoner: å informere og å påvirke adferd. De to kan sameksistere, men skaper en interessekonflikt dersom usikkerhet, absolutte risikotall eller foreløpige sikkerhetssignaler tones ned fordi de kan redusere vaksinasjonsviljen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det kan ikke forventes at den enkelte skal lese kliniske studier, risikostyringsplaner eller omfattende myndighetsdokumenter før vaksinasjon. Men det bør kunne forventes at man får en forståelig og balansert fremstilling av nytte og risiko for den gruppen man selv tilhører – inkludert vesentlig usikkerhet. Hvor stor er min risiko ved sykdommen? Hvor stor er den forventede gevinsten ved vaksinasjon? Hvilke bivirkninger kjenner man til? Og hva vet man ennå ikke?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Uten denne informasjonen blir det vanskelig å skille et informert medisinsk valg fra etterlevelse av en generell anbefaling.</p>



<p class="wp-block-paragraph">På klinikken jeg drev, spurte jeg vaksinerte klienter om de før vaksinasjonen hadde fått en individuell gjennomgang av forventet nytte, kjente bivirkninger og vesentlig usikkerhet. Ingen av dem jeg spurte hadde fått en slik gjennomgang. Dette er ikke en representativ undersøkelse, men det reiser et spørsmål som burde kunne undersøkes empirisk: Hva fikk vaksinemottakerne faktisk vite før de samtykket?</p>



<p class="wp-block-paragraph">En av mine klienter forsøkte konkret å spørre. Da han møtte til vaksinasjon, ba han om å få sikkerhetsprofilen forklart. Han hadde kommet på motorsykkel og sto i motorsykkelklær med hjelmen på armen. Svaret han fikk, var at det var farligere å kjøre motorsykkel.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det besvarte ikke spørsmålet han stilte. Han ba ikke om å bli gjort narr av; han ba om informasjon om sikkerhetsprofilen til det medisinske produktet han skulle få injisert.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Forskjellen er prinsipielt viktig<strong>. </strong>«Risikoen er liten» er en vurdering. «Dette er risikoene vi kjenner til, dette er størrelsesordenen, og dette vet vi ennå ikke» er informasjon som gjør mottakeren bedre i stand til å foreta sin egen vurdering.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Barn, foreldre og samtykke</h2>



<h6 class="wp-block-heading">Vaksinasjon av mindreårige skjer innenfor regler om foreldreansvar, barns medvirkning og helserettslig samtykke. Pandemien skapte konflikter mellom foreldre som vurderte risiko ulikt. Dette var særlig tydelig for foreldre som ikke bodde sammen, men problemstillingen gjaldt alle familier da også barn fra 12 år ble tilbudt vaksinasjon.</h6>



<p class="wp-block-paragraph">Dette er relevant for asymmetrien fordi helsetjenesten samtidig representerte den offentlige anbefalingen. Dersom foreldrene vurderte nytte, risiko og usikkerhet forskjellig, oppstår en enkel speiltest: Fikk et informert nei samme respekt som et informert ja? Eller ble vaksinasjon behandlet som normalvalget, slik at det først og fremst var den som ønsket å avstå eller vente som måtte begrunne standpunktet?</p>



<p class="wp-block-paragraph">At vaksinasjon også kunne organiseres gjennom skolen, tilfører en annen dimensjon. For en tolvåring er et medisinsk valg ikke bare et spørsmål om statistisk risiko og individuell nytte. Det foregår i et sosialt miljø der tilhørighet og ønsket om å gjøre det samme som andre kan ha stor betydning. Det er ikke nødvendigvis lett å være barnet som ikke skal vaksineres når klassekameratene skal.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når et frivillig medisinsk inngrep tilbys i en sosial arena der barn påvirkes sterkt av hverandre, bør også den sosiale konteksten inngå i vurderingen av hvor fritt valget oppleves.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet er derfor ikke bare hvem som juridisk kunne samtykke. Det er også hvordan nytte, risiko og usikkerhet ble formidlet til foreldre og barn, hvordan uenighet mellom foreldre ble håndtert, og om organiseringen ga like stort rom for å takke nei som for å takke ja.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Finansiering og forskningsinsentiver</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Legemiddelforskning har et generelt interessekonfliktproblem. Systematiske gjennomganger har funnet at industrifinansierte legemiddel- og utstyrsstudier oftere gir sponsorvennlige effektresultater og konklusjoner enn ikke-industrifinansierte studier. Dette gjør ikke industriforskning ugyldig, men gjør uavhengig replikasjon, rådatatilgang, forhåndsregistrering og publisering av negative resultater særlig viktig.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Historiske saker som Vioxx, Study 329 og opioidkrisen viser hvorfor økonomiske incentiver er meget relevante. Et robust system må være konstruert slik at sikkerheten ikke avhenger av at produsenten eller myndigheten alltid har de riktige insentivene.</p>



<p class="wp-block-paragraph">For vaksinesikkerhet oppstår et mer grunnleggende spørsmål: Hvem har ansvar, finansiering og faglige insentiver til å undersøke en mulig skade som ennå ikke er anerkjent?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Produsenten har sterke økonomiske grunner til å dokumentere produktets effekt og oppfylle regulatoriske sikkerhetskrav. Myndighetene har ansvar for legemiddelsikkerhet, men kan samtidig ha investert betydelig institusjonell og politisk kapital i en vaksinasjonsstrategi. Akademiske forskere er avhengige av finansiering, tilgang til data og forskningsmiljøer som avgjør hvilke spørsmål det er mulig og attraktivt å undersøke. Disse faktorene påvirker hvilke spørsmål som stilles, hvilke studier som finansieres og hvor raskt en hypotese kan undersøkes.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette blir særlig relevant for skader med lav kausal synlighet. VITT skapte et signal som krevde umiddelbar oppmerksomhet. En hypotese om en økning i en heterogen kronisk tilstand flere måneder etter vaksinasjon krever derimot store datasett, lang oppfølging, presise opplysninger om tidligere vaksinasjoner og infeksjoner og betydelige forskningsressurser. Dersom ingen finansierer en slik studie, kan evidensgrunnlaget forbli svakt uavhengig av om hypotesen til slutt ville vist seg å være riktig eller feil.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dermed oppstår en mulig sirkel:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>En sammenheng anerkjennes ikke fordi dokumentasjonen er utilstrekkelig, samtidig som forskningen som kunne skapt dokumentasjonen, ikke prioriteres fordi sammenhengen ennå ikke anses som tilstrekkelig sannsynlig.</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er derfor ikke nok å spørre om det finnes forskning. En speilanalyse bør også spørre hvilke forskningsspørsmål som fikk finansiering, hvor store og langvarige studiene var, hvem som kontrollerte dataene, om negative og positive resultater ble publisert med samme sannsynlighet, og hvor mye uavhengig forskning som forsøkte å replikere sikkerhetsfunn.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Poenget er at evidensgrunnlaget selv blir formet av hvilke spørsmål noen har ressurser og insentiver til å undersøke. Når et mangelfullt evidensgrunnlag senere brukes som argument mot en mulig sammenheng, uten at det samtidig tas hensyn til hvor grundig sammenhengen faktisk er undersøkt, blir også dette relevant for kausalitetsanalysen</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Ansvar og erstatning</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Når staten anbefaler eller pålegger en medisinsk intervensjon, oppstår et prinsipielt spørsmål om hvem som skal bære kausal usikkerhet dersom et individ blir alvorlig sykt etterpå. I Norge gjelder særregler for vaksineskader etter vaksiner i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, med et lavere beviskrav og i visse tilfeller omvendt bevisbyrde, men: &nbsp;</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Hvor mye hjelper et gunstig juridisk bevisregime dersom den medisinske litteraturen ennå ikke har etablert at et bestemt symptomkompleks i det hele tatt «kan være» forårsaket av vaksinen?</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">NPEs egen veiledning viser at nettopp «kan»-leddet må passeres før bevisbyrden snus. Men også her blir forskningsgrunnlaget avgjørende: en allerede anerkjent skade har et helt annet dokumentasjonsgrunnlag enn et uavklart syndrom uten etablert litteratur.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette skaper en interessant forbindelse mellom forskning og erstatning. For en kjent bivirkning finnes allerede en biologisk hypotese, epidemiologiske data og regulatoriske vurderinger som den individuelle saken kan vurderes opp mot. For et nytt eller heterogent symptomkompleks må den skadelidte i større grad argumentere for en årsakssammenheng som forskningen ennå ikke har kartlagt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dermed kan en selvforsterkende struktur i prinsippet oppstå:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>lite forskning –&nbsp;svakt etablert kausalitetsgrunnlag –&nbsp;få anerkjente saker – lite synlig skadebyrde – lavere forskningsprioritet.</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Når vaksinasjon er anbefalt som del av en offentlig folkehelsestrategi, blir det relevant å spørre hvem som i praksis bærer kostnaden ved den gjenværende vitenskapelige usikkerheten.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En speilanalyse bør derfor ikke bare spørre hvor mange som har fått erstatning, men også hvilke skadetyper som blir anerkjent, hvilke former for dokumentasjon som kreves, hvordan uavklarte medisinske tilstander vurderes, og om manglende forskning i praksis gjør enkelte mulige skader vanskeligere å få prøvd.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Den kanskje viktigste asymmetrien: usikkerhet</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Ved SARS-CoV-2 kunne manglende kunnskap fungere som føre-var-argument: vi kjenner ikke alle konsekvensene, derfor må vi handle. Ved vaksinen kunne manglende kunnskap lettere fungere motsatt: sammenhengen er ikke dokumentert, derfor er det foreløpig ikke grunnlag for å tilskrive vaksinen årsak.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dersom denne usikkerheten systematisk trekker risikovurderingen opp for sykdommen og ned for intervensjonen, oppstår en epistemisk asymmetri som må synliggjøres.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Hva speilanalysen må gjøre</h2>



<p class="wp-block-paragraph">For å teste hovedhypotesen bør samme medisinske utfall undersøkes på begge sider. For hvert speilpar bør man registrere studiedesign, antall deltakere, tidsvindu, alternative forklaringer, absolutte risikoer, hvor rask kausalitet ble antydet, og hvilket språk myndigheter og medier brukte.</p>



<figure class="wp-block-table"><table class="has-fixed-layout"><tbody><tr><td>Etter SARS-CoV-2</td><td>Etter vaksinasjon</td></tr><tr><td>Død</td><td>Død</td></tr><tr><td>Myokarditt/perikarditt</td><td>Myokarditt/perikarditt</td></tr><tr><td>Blodpropp/koagulasjon</td><td>Blodpropp/koagulasjon</td></tr><tr><td>Nevrologisk sykdom</td><td>Nevrologisk sykdom</td></tr><tr><td>Autoimmun/inflammatorisk sykdom</td><td>Autoimmun/inflammatorisk sykdom</td></tr><tr><td>ME/CFS-lignende symptomer</td><td>ME/CFS-lignende symptomer</td></tr><tr><td>POTS/autonom dysfunksjon</td><td>POTS/autonom dysfunksjon</td></tr><tr><td>Langvarig hodepine/fatigue</td><td>Langvarig hodepine/fatigue</td></tr></tbody></table></figure>



<p class="wp-block-paragraph">Speilanalysen viser dermed også hva som gjenstår: Det er ikke nok å finne forskjeller. De må undersøkes for å se om de skyldes faglig relevante forskjeller i evidensen, eller om selve terskelen for å undersøke, omtale og akseptere en mulig årsakssammenheng var ulik.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I del 5 samler jeg derfor funnene fra de fire foregående delene og spør hva materialet faktisk gir grunnlag for å si om den opprinnelige hypotesen – og hva det fortsatt ikke gir grunnlag for å konkludere med.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Kilder</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.fhi.no/contentassets/1af4c6e655014a738055c79b72396de8/svar-pa-oppdrag-8-om-vaksinasjon---hovedleveranse-og-vedlegg.pdf">Folkehelseinstituttet, «Svar på oppdrag 8 om vaksinasjon – hovedleveranse», 22.03.2021.</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksinasjon/lover-og-regler-ved-vaksinasjon/?utm=">Informert samtykke</a></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/helse-og-omsorgsministerens-redegjorelse-i-stortinget-om-videre-handtering-av-koronaepedemien/id2907454/?utm">Høy vaksinasjonsgrad</a></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.fhi.no/contentassets/1ae7bf6f4b0e4280ab87ae4bedbcb6fd/vedlegg/samtykkeskjemaer/engelsk-english_consent-form---vaccination-of-children-and-adolescents-under-16-years-of-age.pdf?utm">Regler for samtykke ved vaksinasjon av barn</a></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8132492">Industrifinansiert forskning</a></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.fda.gov/media/74279/download?utm">Vioxx</a></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.bmj.com/content/351/bmj.h4320?utm">Restoring Study 329: efficacy and harms of paroxetine and imipramine in treatment of major depression in adolescence</a></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.justice.gov/criminal/criminal-vns/case/united-states-v-purdue-pharma-lp?utm_source=chatgpt.com">Opioidkrisen/Purdue Pharma</a></strong></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/28/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-4/">Den asymmetriske bevisbyrden: del 4</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://lovoghelse.no/2026/09/28/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-4/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Den asymmetriske bevisbyrden: del 3</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/09/25/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-3/</link>
					<comments>https://lovoghelse.no/2026/09/25/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-3/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Hege Nordén]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 25 Sep 2026 12:03:14 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Helsevesen]]></category>
		<category><![CDATA[Medisinsk/forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Pandemien]]></category>
		<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=23892</guid>

					<description><![CDATA[<p>Hvordan tvil ble behandlet offentlig I del 1 undersøkte jeg hvordan en mulig skade blir synlig. I del 2 hvordan vi forsøker å avgjøre hva som forårsaket den. Men bevisbyrden eksisterer ikke bare i forskning og statistikk. Den eksisterer også i offentligheten. Hvilke spørsmål ble betraktet som legitime? Hvem fikk uttrykke usikkerhet uten at selve ... <a title="Den asymmetriske bevisbyrden: del 3" class="read-more" href="https://lovoghelse.no/2026/09/25/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-3/" aria-label="Mer på Den asymmetriske bevisbyrden: del 3">Les mer</a></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/25/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-3/">Den asymmetriske bevisbyrden: del 3</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[
<h2 class="wp-block-heading">Hvordan tvil ble behandlet offentlig</h2>



<h6 class="wp-block-heading">I <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/21/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-1/">del 1</a> undersøkte jeg hvordan en mulig skade blir synlig. I <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/23/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-2/">del 2</a> hvordan vi forsøker å avgjøre hva som forårsaket den. Men bevisbyrden eksisterer ikke bare i forskning og statistikk. Den eksisterer også i offentligheten.</h6>



<h6 class="wp-block-heading">Hvilke spørsmål ble betraktet som legitime? Hvem fikk uttrykke usikkerhet uten at selve troverdigheten deres ble satt under press? Og ble tvil møtt på samme måte når den pekte mot sykdommen som når den pekte mot vaksinasjonen?&nbsp;</h6>



<h6 class="wp-block-heading">I del 3 undersøker jeg hvordan tvil ble behandlet offentlig.</h6>



<h2 class="wp-block-heading">«Antivakser» og den forhåndsetablerte bevisbyrden</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Debatten startet ikke på null. Vaksiner hadde allerede stor medisinsk, historisk og kulturell legitimitet. For mange er selve ordet «vaksine» intuitivt forbundet med immunitet, fravær av sykdom, mindre videre smitte og beskyttelse av fellesskapet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men vaksine er en bred kategori. Levende svekkede, inaktiverte, proteinbaserte, virusvektorbaserte og mRNA-baserte vaksiner bruker forskjellige teknologier og kan ha svært forskjellig effekt mot infeksjon, sykdom og transmisjon. FHI beskrev covid-mRNA-vaksinene som de første vaksinene av denne typen på markedet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Likevel kunne et nytt produkt arve mye av tilliten til kategorien. Det skaper en epistemisk asymmetri allerede før diskusjonen begynner: «Jeg stoler på vaksinen» krever liten forklaring; «jeg er usikker på denne vaksinen» kan kreve omfattende begrunnelse.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når produktspesifikk skepsis kondenseres til identiteten «antivakser», flyttes spørsmålet fra dokumentasjonen for et konkret produkt til personens forhold til en hel medisinsk kategori. Ikke lenger: Hvor god er dokumentasjonen for dette produktet, i denne aldersgruppen, mot dette utfallet? Men: Er du for eller mot vaksiner?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er omtrent like lite nyansert som å spørre om man er «for eller mot medisiner».</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men kategoriseringen påvirker ikke bare hvordan et argument blir vurdert. Den kan også påvirke hvem som er villig til å fremføre det.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Asymmetrisk ytringsrisiko</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Sommeren 2021 skrev fylkespolitiker Susanne Heart i MDG et åpent brev til statsminister Erna Solberg med tittelen «Vaksineringen bør pauses».</p>



<p class="wp-block-paragraph">Heart mente kunnskapsgrunnlaget ikke var tilstrekkelig og etterlyste mer sikkerhetsdata, særlig når vaksineringen etter hvert skulle omfatte yngre aldersgrupper. Hun stilte også spørsmål ved om befolkningen hadde fått tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta et reelt informert valg.*</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det grunnleggende spørsmålet hennes var enkelt:</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvor mye kunne man på dette tidspunktet faktisk vite om sjeldne bivirkninger, langtidsvirkninger og risiko i ulike grupper?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Reaksjonene kom umiddelbart.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Daværende kunnskapsminister Guri Melby reagerte særlig på Hearts formulering om at regjeringen gjennom massevaksineringen potensielt kunne påføre friske mennesker skade og død. Melby kalte dette «en farlig og fullstendig useriøs anklage» og sa at folkevalgte ikke kunne spre «konspirasjonsteorier» om at vaksinen var farlig. Deretter kom en formulering som sier noe om hvordan vaksineskepsis på dette tidspunktet ble kategorisert:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Til nå har jeg tenkt at dette har handlet om grupperinger og utskudd som kan bli slått ned som ubetydelige.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Melby uttrykte bekymring for at vaksineskepsisen nå hadde funnet veien inn i etablerte politiske partier.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Legg merke til hva som skjer i denne argumentasjonen. Melby kunne naturligvis mene at Heart vurderte risikoen feil, eller at tilgjengelige data allerede ga tilstrekkelig grunnlag for å anbefale vaksinasjon. Men responsen beveget seg også fra argumentets innhold til den sosiale kategorien argumentet ble forbundet med. Vaksineskepsis var noe som tidligere kunne knyttes til «grupperinger og utskudd». Problemet var nå at den hadde beveget seg inn i et etablert politisk parti.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Reaksjonene kom også fra Hearts eget parti. MDG tok offentlig avstand fra utspillet, og ti dager senere uttalte partisekretær Torkil Vederhus at det ville være «lurt» om Heart vurderte å melde seg ut.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Heart visste allerede da hun skrev brevet at det kunne koste. Hun skrev selv at initiativet ikke var lett å ta «alene». Hun fortsatte likevel å stille spørsmål ved vaksinesikkerheten.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I mai 2022 forlot hun MDG. Senere samme år, nå som partiuavhengig representant i Rogaland fylkesting, tok hun spørsmålet opp igjen. I en interpellasjon i desember ba hun om en åpen debatt om covid-vaksinenes sikkerhet og en gjennomgang av uavhengige, evidensbaserte data. Også denne gangen ble reaksjonene sterke. Fra talerstolen ble argumentasjonen blant annet knyttet til «konspirasjonsteorier» og «fake news».</p>



<p class="wp-block-paragraph">Behandlingen vakte også reaksjoner. FrPs Margrete Dysjaland tok senere opp «<em>debattklima og måten interpellanten vart møtt på frå talarstolen»</em>, og stilte spørsmål ved hvilke konsekvenser en slik behandling kunne få for lokaldemokratiet og viljen til å reise kontroversielle spørsmål.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det interessante ved Heart-saken er derfor ikke først og fremst om spørsmålene hun reiste var feilaktige eller korrekte. Det interessante er hvilken risiko som fulgte med å stille spørsmålene.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ingen forbød Heart å ytre seg. Men ytringsfrihet og ytringsrisiko er to forskjellige ting. En folkevalgt som offentlig stilte spørsmål ved den rådende vaksinepolitikken, ble omtalt i forbindelse med «konspirasjonsteorier» og «utskudd», møtt med offentlig avstandstagen fra eget parti og senere oppfordret av partisekretæren til å vurdere medlemskapet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det reiser spørsmålet om det under pandemien eksisterte et asymmetrisk rom for legitim usikkerhet.</p>



<h5 class="wp-block-heading">Speilet</h5>



<p class="wp-block-paragraph">For sterke påstander basert på usikkerhet var ikke i seg selv diskvalifiserende under pandemien.</p>



<p class="wp-block-paragraph">17. mars 2020 deltok lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg i NRKs Debatten. Hun mente Norge hadde mistet kontrollen over smitten og argumenterte for full isolasjon av alle som ikke hadde samfunnskritiske funksjoner. Språket var dramatisk:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Dette er krig.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Hun sammenlignet situasjonen med tyskerne på vei og mente myndighetene måtte handle umiddelbart.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Nyborg ble møtt med betydelig faglig kritikk. I materialet jeg har gjennomgått, har jeg imidlertid ikke funnet tilsvarende karakteristikker fra etablerte politikere eller medier som «konspirasjonsteoretiker» eller «utskudd».</p>



<p class="wp-block-paragraph">Heart ble møtt annerledes. Det er vanskelig å forklare forskjellen utelukkende med kvaliteten på dokumentasjonen. Hun hevdet ikke å ha bevist at vaksinene ville forårsake katastrofale skader. Hun argumenterte for at det fantes alvorlige nok spørsmål og store nok kunnskapshull til at føre-var-prinsippet burde anvendes.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det var dessuten ikke bare hennes egen uro hun representerte. Heart var folkevalgt. Mange mennesker var usikre på en ny vaksineteknologi og ønsket svar på spørsmål om sikkerhet, langtidsvirkninger og bivirkninger. Hun kunne ha avvist denne uroen som irrasjonell vaksineskepsis. I stedet valgte hun å løfte spørsmålene politisk. Det kan forstås som en del av selve representantrollen: å bringe også ubehagelige spørsmål fra befolkningen inn i det politiske rommet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Speilet mot Nyborg gjør forskjellen tydelig. Begge tok utgangspunkt i usikkerhet. Begge advarte mot en mulig alvorlig skade som ennå ikke kunne dokumenteres sikkert. Begge argumenterte i realiteten etter et føre-var-prinsipp. Nyborgs usikkerhet pekte mot sykdommen og begrunnet svært omfattende inngrep. Hearts usikkerhet pekte mot vaksinen og begrunnet et ønske om å stoppe opp og undersøke mer.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Likevel ble den ene usikkerheten behandlet som en legitim – om enn omstridt – faglig posisjon, mens den andre ble koblet til «konspirasjonsteorier» og «grupperinger og utskudd».</p>



<p class="wp-block-paragraph">Forskjellen synes derfor ikke først og fremst å ligge i hvor sikre påstandene var, men i hvilken retning tvilen pekte.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette peker mot en mer grunnleggende forhåndsforståelse i pandemidebatten. Vaksinasjon var den valgte folkehelsestrategien, hadde stor historisk legitimitet og ble vurdert som nødvendig for å redusere sykdomsbyrden. Tvil om dette premisset ble derfor forstått som en trussel mot folkehelsen, mens funn som understøttet behovet for vaksinasjon passet inn i den allerede etablerte strategien.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det behøver ikke innebære at politikere, journalister eller fagpersoner bevisst forsøkte å skjule vaksineskader eller undertrykke kritikk. Forklaringen kan være institusjonell: Et sikkerhetssignal som utfordret den valgte strategien, hadde andre politiske og institusjonelle konsekvenser enn et funn som understøttet den.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvis tryggheten ved vaksinasjon allerede fungerer som utgangspunkt for vurderingen, vil spørsmål som utfordrer dette utgangspunktet lettere fremstå som feilaktige før de faktisk er undersøkt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Da oppstår også en asymmetrisk ytringsrisiko. Det risikable er ikke bare å ta feil. Det er å stille spørsmål ved selve premisset.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Asymmetrisk autoritetstildeling i offentligheten</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Gjennom pandemien fikk et allerede etablert ord en særlig viktig funksjon i offentligheten: <strong>ekspert</strong>.           En ekspert er i utgangspunktet en person med særlig kunnskap innenfor et fagområde. Men i journalistisk formidling fungerer betegnelsen også som en autoritetsmarkør. «Ekspert sier» forteller ikke bare hvem som uttaler seg. Det forteller leseren at utsagnet kommer fra en person hvis kunnskap tillegges særlig vekt.                                                                                                                                                                                      Dermed oppstår et relevant spørsmål: Hvem fikk rollen som ekspert under pandemien – og hvilke synspunkter fikk ekspertstatus?</p>



<p class="wp-block-paragraph">En immunolog kan være ekspert på immunologi uten dermed å være ekspert på epidemiologi, klinisk vaksinologi, farmakovigilans, statistikk, helseøkonomi eller medisinsk etikk. Likevel kunne ekspertrollen i den offentlige samtalen bli bredere enn det konkrete fagområdet personen faktisk representerte. Uttalelser om vaksinenes sikkerhet, nødvendighet, smittevernmessige betydning eller hva befolkningen burde gjøre, kunne dermed få tyngde gjennom avsenderens generelle status som «ekspert».</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men symmetritesten må også anvendes på selve autoritetstildelingen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Fikk fagpersoner som problematiserte vaksinenes sikkerhet, nytte–risiko-forhold, vaksinasjon av lavrisikogrupper eller graden av medisinsk usikkerhet, tilsvarende plass i de store mediene som <strong>eksperter</strong>? Ble deres argumenter presentert som faglig uenighet innenfor vitenskapen, eller ble de oftere introdusert gjennom betegnelser som «vaksinekritiker», «konspirasjonsteoretiker» eller «antivakser»?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette kan undersøkes empirisk. Man kan sammenligne hvem som ble brukt som eksperter i de store mediene, hvilke fagområder de faktisk representerte, hvilke påstander de fikk uttale seg autoritativt om, og hvilke betegnelser som ble brukt om fagpersoner som utfordret den dominerende vaksinasjonsstrategien.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet blir da om autoritetene i offentligheten ble fordelt symmetrisk mellom relevante faglige perspektiver, eller om selve betegnelsen «ekspert» bidro til å gi den ene siden av en vitenskapelig og politisk diskusjon større faglig legitimitet enn den andre.</p>



<h6 class="wp-block-heading"><strong>En annen asymmetri</strong></h6>



<p class="wp-block-paragraph">En annen skjevhet kan ligge i hvem som får representere ulike posisjoner. I argumentasjonsteori brukes begrepet «weak man» om en situasjon der en svakere eller lettere angripelig versjon av et argument får representere motposisjonen, slik at tilbakevisningen av denne også kan svekke sterkere argumenter som aldri blir prøvd. Under pandemien og i debatten etterpå, oppsto flere situasjoner som reiser et beslektet spørsmål. Myndighetenes posisjon ble gjerne representert av personer med høy institusjonell autoritet, mens kritikken kunne representeres av alt fra relevante fagpersoner til aktivister og TV-profiler. I debatten om munnbind og PCR-testing møtte eksempelvis TV-profilen Svein Østvik medisinske fagstemmer. I vaksinedebatten sto legen Sigurd Nes alene som tydelig vaksinekritisk fagperson overfor flere representanter for den etablerte posisjonen. Og i NRKs WHO-debatt var professor i rettsvitenskap Morten Walløe Tvedt en tung faglig kritiker, men den kritiske siden ble også representert av en naprapat og en politisk aktivist. <strong></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Fikk den sterkeste versjonen av kritikken møte den sterkeste versjonen av myndighetenes argumentasjon – på like vilkår?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet er derfor ikke bare om kritiske stemmer fikk slippe til, men også hvem som fikk representere kritikken, og hvilken versjon av argumentet publikum fikk møte.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Erna Solberg: frivillig, men en «borgerplikt»</h2>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Fra medisinsk egenskap til moralsk kategori.</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Vaksinasjonsstatus fikk juridisk og sosial betydning gjennom koronasertifikat og ulike unntak. Samtidig ble vaksinasjon knyttet til solidaritet, ansvarlighet og hensynet til andre. Dermed kunne en medisinsk risikovariabel gli over i en moralsk identitetsmarkør. Det er prinsipielt noe annet å si at en gruppe statistisk har høyere risiko for infeksjon eller alvorlig sykdom, enn å tillegge enkeltpersoner et moralsk ansvar for sykdom og smitte hos andre.</p>



<p class="wp-block-paragraph">24. september 2021, dagen før den store gjenåpningen, beskrev statsminister Erna Solberg vaksinasjon som frivillig, men brukte samtidig et eksplisitt moralsk pliktbegrep:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«[Det] er din borgerplikt faktisk å gå og vaksinere deg.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Hun la til at man burde «<em>tenke på litt flere i dette landet enn deg selv»</em>. Utsagnet er viktig fordi det viser hvordan juridisk frivillighet og moralsk press kunne eksistere samtidig. Et menneske kunne formelt si nei, men statsministeren hadde samtidig definert hvilket valg som oppfylte borgerplikten.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det moralske aspektet blir særlig interessant når begrunnelsen for vaksinasjon endrer seg. Jo mer vaksinasjon begrunnes med beskyttelse av den vaksinerte mot alvorlig sykdom, og jo mindre den kan forventes å forhindre infeksjon og videre smitte, desto mindre selvfølgelig er det at vaksinasjon samtidig skal forstås som en plikt overfor andre. For grupper med svært lav risiko for alvorlig sykdom blir spørsmålet enda tydeligere: Hvilken dokumentert gevinst for andre begrunnet at et frivillig medisinsk valg samtidig ble gjort til et spørsmål om solidaritet og samfunnsansvar?</p>



<h2 class="wp-block-heading">Anthony Fauci: vitenskapelig autoritet og bevisst press</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Anthony Fauci er relevant for analysen fordi han ikke bare formidlet medisinske vurderinger; han forsvarte også eksplisitt bruk av institusjonelt press for å øke vaksinasjonen. Et lydopptak fra sommeren 2021 ble senere spilt under en kongresshøring. Der sa Fauci om universiteter og store arbeidsgivere:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«when you make it difficult for people in their lives, they lose their ideological bullshit and they get vaccinated.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">I samme uttalelse beskrev han hvordan universiteter og arbeidsgivere kunne kreve vaksinasjon for adgang til utdanning og arbeid. Under kongresshøringen i juni 2024 avviste Fauci at alle innvendinger mot vaksinasjon var <em>«ideological bullshit»,</em> men selve opptaket dokumenterer at han så praktiske begrensninger i menneskers liv som et virkemiddel for å øke vaksinasjonen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Et medisinsk inngrep kan være formelt frivillig samtidig som kostnaden ved å si nei økes gjennom adgang til jobb, utdanning eller andre deler av samfunnslivet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Fauci kom også med et annet utsagn som er relevant for vitenskapelig legitimitet:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Attacks on me, quite frankly, are attacks on science. »</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Utsagnet ble gitt i 2021 og er problematisk som vitenskapsretorikk fordi det kobler kritikk av én offentlig fagperson til et angrep på vitenskapen som sådan. Vitenskap er ikke en person eller institusjon; den er avhengig av at autoriteter, hypoteser, metoder og konklusjoner nettopp kan utfordres.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En offentlig aktør med stor institusjonell makt bør kunne forventes å skille mellom angrep på person, dårlig begrunnet kritikk og legitim faglig uenighet. Når disse glir sammen, kan selve autoriteten bli et argument.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong> Morten Kinander</strong>: <strong>holdt som gisler</strong>.                                                                                                                                 Et tilsvarende argument om å øke kostnaden ved å forbli uvaksinert ble fremmet i Norge. I desember 2021 skrev BI-professor Morten Kinander kronikken <em>«Vi blir holdt som gisler av en minoritet»</em>. På spørsmålet om hardere virkemidler burde tas i bruk overfor uvaksinerte, svarte han <em>«absolutt»</em>. Han reiste blant annet spørsmål om lønnstrekk for uvaksinerte offentlig ansatte, bøter til private arbeidsgivere som lot uvaksinerte møte på jobb og portforbud for uvaksinerte. Kinander argumenterte for at slik forskjellsbehandling kunne være forenlig med rettsstaten.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Agnes Wold: en speiltest av offentlig kausalspråk</h2>



<p class="wp-block-paragraph">I A-magasinet i februar 2022 ble den svenske professoren Agnes Wold presentert med utsagnet:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Jeg er veldig sint på anti-vakserne. De sender folk i døden.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Hva den konkrete årsakskjeden i utsagnet var, er viktig. Det kan forstås som at vaksinemotstandere påvirket andre til å avstå fra vaksinasjon og dermed økte deres risiko for alvorlig covid og død. Men formuleringen kan også forstås som at uvaksinerte gjennom videre smitte utsatte andre – også vaksinerte – for dødelig risiko.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvilken dokumentasjon fantes for å tilskrive den uvaksinerte et slikt individuelt kausalt og moralsk ansvar?</p>



<p class="wp-block-paragraph">I februar 2022 var det for lengst klart at vaksinerte både kunne smittes og smitte videre, og omikron hadde ytterligere svekket vaksinenes effekt mot infeksjon og transmisjon. Begrunnelsen for vaksinasjon var i økende grad beskyttelse mot alvorlig sykdom og død. Likevel kunne årsakskjeden fra «antivakser» til andre menneskers død formuleres med bemerkelsesverdig sikkerhet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Speiltesten blir derfor interessant. Norske leger hadde året før identifisert og dokumentert det nye syndromet VITT etter AstraZeneca-vaksinasjon, og sammenhengen med vaksinen var blitt anerkjent. Flere relativt unge mennesker ble alvorlig syke og døde. Likevel ville det vært et ytterligere – og langt større – kausalt og moralsk sprang å holde mennesker som anbefalte vaksinen ansvarlige for dødsfallene.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ville for eksempel et stort norsk medium like uproblematisk ha profilert en vaksinekritisk professor med overskriften:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Jeg er rasende på vaksinepusherne. De sender folk i døden»?</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Jeg har ikke funnet noe tilsvarende eksempel i de store norske redaktørstyrte mediene. Det beviser ikke at en slik overskrift aldri har forekommet, men kontrasten til det profilerte sitatet i Aftenposten er påfallende.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet er derfor ikke bare hypotetisk. Det kan undersøkes empirisk:</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvilke sterke kausale og moralske påstander om vaksinerte, uvaksinerte og vaksinekritikere ble ansett som publiserbare og legitime i de store mediene – og hvilke ble ikke det?</p>



<p class="wp-block-paragraph">I Wolds formulering går årsakskjeden motsatt vei: fra vaksinekritisk tale, via andre menneskers vaksinasjonsvalg, videre til covid-sykdom og til slutt død. Hvert ledd krever sin egen kausale begrunnelse<strong>.</strong> Likevel kunne hele kjeden komprimeres til:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«De sender folk i døden.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Det prinsipielle kravet er derfor ikke kontrafaktisk. Dersom det kreves grundig dokumentasjon før en vaksineforkjemper kan tillegges moralsk ansvar for et vaksinerelatert dødsfall, bør tilsvarende forsiktighet gjelde før vaksinekritikere tillegges moralsk ansvar for covid-dødsfall.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Ole Henrik Krat Bjørkholt og sanksjonsspråket</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Ole Henrik Krat Bjørkholt, lege og senere statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, hadde den 28. juli 2020 skrevet i Facebook-gruppen «Leger i Norge» at dersom man fikk en effektiv vaksine, burde smittevernlovens § 3-8 tas i bruk slik at hele befolkningen ble pålagt vaksinasjon, med «bøter eller fengsel» ved nektelse.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Han skrev at for mye sto på spill til å la individets selvbestemmelsesrett få fortrinn.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Uttalelsen ble senere gjenstand for et formelt skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud til helseminister Ingvild Kjerkol.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Kjerkol svarte at regjeringens politikk ikke innebar tvangsvaksinering.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Eksemplet viser noe om hvilket spenn i retorikk som kunne eksistere innenfor et etablert medisinsk og politisk miljø: tvangsvaksinasjon, bøter og fengsel kunne diskuteres som en legitim løsning på et folkehelseproblem.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Anne Spurkland: sikkerhet, barn og skiftende kunnskap</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Anne Spurkland er interessant fordi hun både formidlet usikkerhet og kom med svært tydelige anbefalinger. Sommeren 2021 argumenterte hun for at barn burde vaksineres, samtidig som kunnskapen om smittebeskyttelse, varighet og sjeldne bivirkninger hos unge fortsatt var under utvikling.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hun uttalte:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Barn bør vaksineres. Hvorfor skal barn gjennomgå den infeksjonen når vi har vaksine?»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Hun fortsatte:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Det er ikke sånn at det å ha infeksjoner, gjør deg friskere. Immunforsvaret trenger ikke infeksjoner.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">På sin egen fagblogg <em>Immunglimt</em> 7. juli 2021 skrev hun også om muligheten for langtidsbivirkninger:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«[&#8230;] selv om vi selvsagt ikke vet helt sikkert, er det svært usannsynlig at det skal dukke opp alvorlige langtidsbivirkninger av vaksinen flere år etter at man fikk den.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Spurklands uttalelse ble sitert i en artikkel i VG. Legg merke til avisens redaksjonelle innramming (se vedlegg). Artikkelen hadde overskriften «Klar tale fra vaksineekspert: – Barn bør vaksineres», mens ingressen samtidig opplyste at FHI fortsatt brukte sommeren på å finne ut om barn skulle vaksineres, <em>«men Anne Spurkland er ikke i tvil».</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Artikkelen ble illustrert med en 13 år gammel gutt idet han fikk Pfizer-vaksinen, med den ene armen løftet høyt og hånden knyttet i en gest som kan assosieres med seier eller triumf. Usikkerheten fantes dermed i teksten, mens sikkerheten dominerte overskriften, ekspertbetegnelsen og det visuelle uttrykket.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det interessante er derfor spennet mellom erkjent usikkerhet og styrken i anbefalingen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når Spurkland selv presiserte at man <em>«selvsagt ikke vet helt sikkert»,</em> hvilket empirisk grunnlag forelå på dette tidspunktet for å karakterisere hittil ukjente langtidsbivirkninger som <em>svært usannsynlige</em>? Og hvordan ble denne usikkerheten veid mot den allerede kjente lave risikoen for alvorlig covid hos barn?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det samme gjelder formuleringen «<em>Hvorfor skal barn gjennomgå den infeksjonen når vi har vaksine?».</em> Den fremstiller valget som relativt enkelt: infeksjon eller vaksine. Formuleringen hopper samtidig over selve nytte–risiko-vurderingen. At en vaksine finnes, er ikke i seg selv tilstrekkelig grunn til å anbefale den til enhver gruppe. Det relevante spørsmålet er hvor stor sykdomsrisiko barnet har, hvilke utfall vaksinen forebygger, hvor stor og varig beskyttelsen er, og hvilke kjente og foreløpig ukjente risikoer intervensjonen innebærer.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Her oppstår også et etisk spørsmål om hvem vaksinasjonen skulle beskytte. Barn hadde allerede på dette tidspunktet svært lav risiko for alvorlig covid. En del av begrunnelsen for vaksinasjon kunne derfor ligge i samfunnsnytten – redusert smittespredning og indirekte beskyttelse av eldre og sårbare – snarere enn i barnets egen medisinske gevinst.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når den individuelle risikoen for sykdom er svært lav, blir det dessuten et særlig etisk spørsmål hvor stor medisinsk risiko – også en liten og usikker risiko – barnet bør bære for en mulig helsegevinst hos andre.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En redelig mediekommunikasjon burde gjenspeile dette kunnskapsbildet også i overskrift, ingress og bilde – ikke bare gjennom forbehold lenger ned i teksten.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Ingeborg Senneset og offentlig legitimitet</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Aftenposten-journalist og sykepleier Ingeborg Senneset argumenterte i november 2021 for at uvaksinert helsepersonell burde vaksinere seg eller omplasseres. Kommentaren bar undertittelen:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Det er ikke vaksinetvang. Det er yrkeskrav.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Hun skrev også at det var vanskelig å forstå at helsepersonell fortsatt var uvaksinert. I artikkelen ble smitte fra uvaksinert helsepersonell koblet til dødsfall. Det er et interessant eksempel i kausalitetsanalysen. Hvor sterk dokumentasjon krevdes før man offentlig kunne formulere:</p>



<p class="wp-block-paragraph">Uvaksinert helsearbeider – smitte – pasient = dødsfall</p>



<p class="wp-block-paragraph">sammenlignet med dokumentasjonen som krevdes før man kunne formulere:</p>



<p class="wp-block-paragraph">Vaksine – medisinsk hendelse = dødsfall?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Kravet til kausal dokumentasjon bør prinsipielt være sammenlignbart.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Sennesets kategorisering av legitim og illegitim helsekommunikasjon var heller ikke begrenset til covid-vaksinasjon. Allerede 25. mars 2020 skrev hun kommentaren <em>«Immunforsvaret ditt er en gullgruve for skamløse opportunister»</em>.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Her ble svært ulike fenomener – fra religiøse og alternative behandlingspåstander til vitaminer, kosthold og råd om å «styrke immunforsvaret» – behandlet innenfor den samme kritiske rammen. Samtidig skrev hun: <em>«Den naturlige og effektive måten å styrke immunforsvaret på, er vaksinasjon.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Kritikk av udokumenterte behandlings- og forebyggingspåstander er legitimt. Men den samme evidensstandarden må gjelde uavhengig av hvem som fremsetter påstanden. Dersom enkelte aktører overdrev hva kosthold, vitaminer eller andre tiltak kunne gjøre mot covid, må det også være legitimt å spørre om vaksineprodusenter, myndigheter, medier og profilerte helseformidlere overdrev hva vaksinasjon kunne gjøre – særlig når «effekt» gled mellom beskyttelse mot symptomatisk sykdom, alvorlig sykdom, infeksjon og videre smitte. Problemet er ikke hvilken kategori tiltaket tilhører, men om den konkrete påstanden står i forhold til dokumentasjonen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Også her oppstår derfor et spørsmål om autoritet og kategorisering: Hvorfor kunne vaksinasjon presenteres som den «naturlige og effektive» veien til et sterkere immunforsvar, mens et langt bredere felt av kostholds-, livsstils- og helseråd kunne rammes inn gjennom betegnelsen «skamløse opportunister»?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Senneset omtaler deler av dette landskapet som «ideologier». Men skillet mellom «alternativ» helse og vaksinasjon er ikke det samme som skillet mellom ideologi og vitenskap. Vaksinasjon er en medisinsk fremkalt immunologisk intervensjon, mens kosthold, fysisk aktivitet, søvn og enkelte kosttilskudd påvirker helse gjennom andre mekanismer. Påstander om begge deler må vurderes empirisk. Også forestillingen om vaksinasjon som nærmest per definisjon vitenskapelig og ansvarlig fremstår ideologisk dersom kritiske spørsmål til et konkret produkt avvises uavhengig av dokumentasjonen.</p>



<h6 class="wp-block-heading">Senneset har senere fått betydelig offentlig anerkjennelse. Hun mottok Sanitetskvinnenes Fredrikkepris i 2024, blant annet for sin kamp for at «vitenskap og fakta skal være grunnlaget for helsebeslutninger». Prisen var ikke en utmerkelse for vaksineforkjempelse spesielt. Men i denne analysen er den likevel interessant fordi den illustrerer hvilken offentlig legitimitet en tydelig vitenskaps- og vaksineorientert helseformidler kunne oppnå.</h6>



<h6 class="wp-block-heading">Sett sammen med eksemplene ovenfor reiser dette et spørsmål om asymmetri i det offentlige legitimitetsrommet: Sterk vaksineforkjempelse kunne eksistere innenfor en høyt anerkjent ekspert- og vitenskapsposisjon, mens sterk vaksineskepsis oftere måtte forsvare sin legitimitet før selve argumentet kunne diskuteres.</h6>



<h2 class="wp-block-heading">Ryan Cole – hva skjer med et omstridt sikkerhetssignal?</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Den amerikanske patologen Ryan Cole er ett eksempel på leger og forskere som etter utrullingen av mRNA-vaksinene rapporterte observasjoner de mente burde undersøkes nærmere. Cole hevdet blant annet at han i patologisk materiale observerte uvanlige vevsforandringer, mikroskopiske blokkeringer og endringer i forekomsten av enkelte sykdommer. Han etterlyste mer målrettede obduksjoner og undersøkelser av vev fra mennesker som døde etter vaksinasjon.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Flere av Coles konklusjoner, blant annet om kreft, immunsuppresjon og covid-vaksiner, har vært sterkt omstridt, og hans egne observasjoner dokumenterer ikke at vaksinene var årsaken. Men et sikkerhetssignal behøver ikke å inneholde bevis for sin egen årsak.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er nettopp signalet som utløser spørsmålet om en mulig årsakssammenheng bør undersøkes nærmere.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ryan Cole var heller ikke alene om å mene at patologiske funn etter vaksinasjon burde undersøkes. Og slike undersøkelser ble faktisk gjennomført. Tyske patologer utførte blant annet standardiserte obduksjoner av mennesker som døde uventet kort tid etter covid-vaksinasjon. I fire av 25 tilfeller identifiserte de akutt epi-/myokarditt etter mRNA-vaksinasjon uten at de fant annen vesentlig sykdom eller helsetilstand som kunne forklare det uventede dødsfallet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet blir da hvor systematisk og omfattende disse signalene ble undersøkt, hvilke hypoteser som faktisk ble testet, og om forskningsinnsatsen sto i rimelig forhold til den omfattende patologiske forskningen på selve covid-sykdommen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Coles egne observasjoner dokumenterer ikke kausalitet. Men dersom en patolog rapporterer et mulig mønster, er det vitenskapelige svaret verken å tro på ham eller avvise ham. Det er å undersøke om andre patologer finner det samme. Dersom systematiske undersøkelser ikke finner signalet igjen, svekkes hypotesen. Dersom flere uavhengige undersøkelser finner det samme mønsteret, styrkes den. Fravær av dokumentasjon er et langt sterkere argument når det aktuelle fenomenet faktisk er blitt undersøkt enn når det i liten grad er undersøkt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Cole har fortalt at han mistet store deler av sin patologivirksomhet og møtte profesjonelle reaksjoner etter sine offentlige uttalelser. Det viser hvorfor motivspekulasjon er utilstrekkelig som svar. Verken økonomiske interesser, personlig gevinst, profesjonelle kostnader eller kontroversiell status avgjør om en medisinsk hypotese er riktig. Påstanden må testes mot data.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det prinsipielle spørsmålet er derfor større enn Ryan Cole:</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hva skal til før et mulig vaksinesikkerhetssignal blir undersøkt?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvis terskelen er at den som først observerer signalet allerede må dokumentere kausalitet, har man snudd sikkerhetsovervåkningens logikk på hodet. Hensikten med et sikkerhetssignal er nettopp å identifisere noe som <em>kan</em> være der, slik at forskning kan avgjøre om det faktisk er der.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Kaveh Rashidi – når kommunikasjon om vaksineskader blir kommunikasjon mot vaksineskepsis</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Legen og medieprofilen Kaveh Rashidi representerer en annen side av problemstillingen: kommunikasjonen om mennesker som mente de var vaksineskadet. Under pandemien filmet han seg selv med en påstått nevrologisk vaksineskade for å vise hvor enkelt dramatiske symptomer og videoer på sosiale medier kunne feiltolkes eller manipuleres. Det underliggende poenget – at en video ikke kan dokumentere medisinsk kausalitet – er faglig legitimt. Men kommunikasjonsformen reiser et annet spørsmål når den møter mennesker med reelle, uavklarte symptomer etter vaksinasjon:</p>



<p class="wp-block-paragraph">Bidrar den til kritisk vurdering av bevis, eller bidrar den samtidig til å gjøre selve mistanken om vaksineskade mindre legitim?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Rashidi har medvirket i materiale publisert av Pfizer. En slik forbindelse er relevant å opplyse om, men dokumenterer verken økonomisk avhengighet eller at hans faglige vurderinger var uriktige. Det relevante spørsmålet for denne analysen er igjen symmetrien: Ble mulige økonomiske og institusjonelle bindinger undersøkt med samme interesse hos profilerte vaksineforkjempere som hos vaksinekritikere?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Troverdighet bør vurderes etter samme standard uansett hvilken konklusjon personen forsvarer.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Medieasymmetrien – hva fikk status som legitimt spørsmål?</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Hvilke hypoteser, fagpersoner og former for usikkerhet fikk legitim plass i media?</p>



<p class="wp-block-paragraph">I november 2022 ble det arrangert en internasjonal konferanse i Oslo hvor blant andre kardiologen Aseem Malhotra, patologen Ryan Cole og legen Meryl Nass fremførte sterk kritikk av covid-politikken og mRNA-vaksinenes sikkerhet. Arrangørenes miljø hevdet at etablerte medier uteble, og gjenga et svar fra Aftenpostens redaksjonsledelse: «Vi dekker ikke slike arrangementer.» </p>



<p class="wp-block-paragraph">At en redaksjon velger ikke å dekke en konferanse, er ikke i seg selv sensur og heller ikke bevis på at konferansens påstander var riktige. Redaksjoner må også hele tiden velge bort stoff.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men speiltesten er likevel relevant: Hvor høy måtte evidensterskelen være før mistanke om vaksineskade ble ansett som en legitim offentlig hypotese, sammenlignet med terskelen for påstander om skade fra covid, uvaksinerte eller vaksineskepsis? &nbsp;</p>



<p class="wp-block-paragraph">Medieasymmetrien bør derfor ikke undersøkes ved å telle positive og negative vaksineartikler. Den bør undersøkes gjennom språk, kildevalg og evidenskrav: Hvem fikk fremsette foreløpige kausalhypoteser? Hvem ble møtt med krav om dokumentasjon? Hvem ble presentert som ekspert, aktivist, «antivakser» eller spreder av feilinformasjon? Og ble de samme standardene brukt når påstandene gikk motsatt vei?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Eksemplene dokumenterer ikke alene en systematisk medieasymmetri i hele offentligheten, men de viser at det er et empirisk spørsmål verdt å undersøke – gjennom språk, kildevalg, ekspertstatus, evidenskrav og sosial kostnad ved å uttrykke usikkerhet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men offentlig kommunikasjon oppstår ikke i et vakuum. Bak budskapene sto institusjoner med ulike roller, ansvar og kunnskapsgrunnlag – og de var ikke alltid enige.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I del 4 undersøker jeg derfor systemet rundt beslutningene: forholdet mellom FHI, Helsedirektoratet og de politiske beslutningsorganene, hvem som ga råd, hvem som besluttet – og hva som skjedde når vurderingene deres gikk i ulike retninger.</p>



<hr class="wp-block-separator has-alpha-channel-opacity"/>



<p class="wp-block-paragraph"><sub><a id="_edn1" href="#_ednref1">[i]</a> * Heart viste opprinnelig også til Walach et al. (2021). Studien ble trukket tilbake etter alvorlig metodisk kritikk, blant annet fordi rapporterte hendelser etter vaksinasjon ble brukt som grunnlag for å beregne vaksineforårsakede dødsfall. Heart beklaget og trakk deretter tilbake henvisningen, men opprettholdt sine øvrige spørsmål om sikkerhetsdata og vaksinering av yngre grupper.</sub></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Kilder</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksinasjon/immunitet-og-hvordan-vaksiner-virker/?utm="><strong>FHI <em>Immunitet og hvordan vaksiner virker – håndbok for helsepersonell</em>.</strong> </a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36436002/">Tysk undersøkelse av dødsfall etter mRNA – vaksinasjon</a></strong> </p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://oversight.house.gov/release/hearing-wrap-up-dr-fauci-held-publicly-accountable-by-select-subcommittee/">U.S. House Oversight Committee, Fauci hearing wrap-up, 2024 (opptak fra sommeren 2021)</a></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://oversight.house.gov/release/hearing-wrap-up-dr-fauci-held-publicly-accountable-by-select-subcommittee/?utm"><strong>Hearing Wrap Up: Dr. Fauci Held Publicly Accountable by Select Subcommittee</strong></a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/qW8y50/smittevernekspert-provoserer-de-faar-veldig-gjerne-kalle-meg-kjerring">Aftenposten/A-magasinet, portrett av Agnes Wold, 18. februar 2022</a></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.vg.no/nyheter/i/2dLpa4/klar-tale-fra-vaksineekspert-barn-boer-vaksineres">VG, «Klar tale fra vaksineekspert: – Barn bør vaksineres», 25.06.2021.</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.nettavisen.no/nyheter/etter-561-dager-er-norge-klar-for-gjenapning-erna-varsler-normal-hverdag-for-de-fleste/s/12-95-3424182860">Nettavisen, «Etter 561 dager er Norge klar for gjenåpning» (Solbergs borgerplikt-utsagn)</a><br></strong>Erna Solbergs uttalelse på NRK 24.09.2021, gjengitt blant annet i Klassekampen 29.09.2021 og Bergens Tidende 15.10.2021</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="VG: Morten Kinander: Vi blir holdt som gisler av en minoritet">VG:</a><a href="https://www.vg.no/nyheter/i/Bjvlm0/vi-blir-holdt-som-gisler-av-en-minoritet"> Morten Kinander: Vi blir holdt som gisler av en minoritet</a></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=86947">Stortinget, skriftlig spørsmål om Ole Henrik Krat Bjørkholts Facebook-uttalelse</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/66WqB8/uvaksinert-helsepersonell-boer-faa-vaksine-eller-bli-omplassert">Aftenposten, Ingeborg Senneset: «Uvaksinert helsepersonell bør få vaksine eller bli omplassert»</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/opGdnV/immunforsvaret-ditt-er-en-gullgruve-for-skamloese-opportunister?">Aftenposten, Ingeborg Senneset:«Immunforsvaret ditt er en gullgruve for skamløse opportunister»</a></strong>h</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18121204/fredrikkeprisen-2024-tildeles-ingeborg-senneset?lang=no&amp;publisherId=4299913&amp;utm=">Sanitetskvinnenes begrunnelse for Frederikkeprisen: </a></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/2dLpa4/klar-tale-fra-vaksineekspert-barn-boer-vaksineres">VG, Anne Spurkland: «Barn bør vaksineres»</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://immunglimt.no/bor-jeg-ta-vaksinen">Anne Spurkland / Immunglimt, «Bør jeg ta vaksinen?»</a><br></strong></p>


<div class="gb-container gb-container-c3a94429">
<div class="gb-container gb-container-0f041abc">

<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.rcolemd.com/faq">Ryan Cole, FAQ / egen nettside</a><br></strong></p>

</div>
</div>


<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://hemali.no/siste/malhotra-internasjonal-konferanse-om-etikk-i-oslo-media-uteble/">Hemali, «Internasjonal konferanse om etikk i Oslo, media uteble»</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://wmc.wa.gov/news/wmc-disciplines-idaho-physician%E2%80%99s-license">Washington Medical Commission, disciplinary action regarding Ryan Cole</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/25/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-3/">Den asymmetriske bevisbyrden: del 3</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://lovoghelse.no/2026/09/25/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-3/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Den asymmetriske bevisbyrden &#8211; del 2</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/09/23/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-2/</link>
					<comments>https://lovoghelse.no/2026/09/23/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-2/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Hege Nordén]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 23 Sep 2026 06:13:18 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Helsevesen]]></category>
		<category><![CDATA[Medisinsk/forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Pandemien]]></category>
		<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=23885</guid>

					<description><![CDATA[<p>HVORDAN ÅRSAK BLIR MÅLT I del én undersøkte jeg hvordan en mulig skade blir synlig. Men å observere en hendelse er ikke det samme som å vite hva som forårsaket den. Det er her det kausale problemet begynner. Under pandemien ble millioner av mennesker utsatt for flere mulige eksponeringer samtidig: SARS-CoV-2-infeksjon, én eller flere vaksinedoser, ... <a title="Den asymmetriske bevisbyrden &#8211; del 2" class="read-more" href="https://lovoghelse.no/2026/09/23/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-2/" aria-label="Mer på Den asymmetriske bevisbyrden &#8211; del 2">Les mer</a></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/23/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-2/">Den asymmetriske bevisbyrden &#8211; del 2</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[
<h2 class="wp-block-heading">HVORDAN ÅRSAK BLIR MÅLT</h2>



<p class="wp-block-paragraph">I <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/21/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-1/">del én</a> undersøkte jeg hvordan en mulig skade blir synlig. Men å observere en hendelse er ikke det samme som å vite hva som forårsaket den.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er her det kausale problemet begynner.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Under pandemien ble millioner av mennesker utsatt for flere mulige eksponeringer samtidig: SARS-CoV-2-infeksjon, én eller flere vaksinedoser, senere reinfeksjoner og nye vaksinedoser. Samtidig påvirkes sykdom og dødelighet av alder, underliggende helse, tidligere immunitet, helseatferd og en rekke andre faktorer.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvordan skiller vi da årsak fra samtidighet?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det sentrale spørsmålet i denne delen er ikke om covid eller vaksinasjon <em>kan</em> forårsake skade. Spørsmålet er om vi brukte de samme metodiske kravene, de samme tidsvinduene og den samme forsiktigheten når vi forsøkte å finne ut hva som faktisk hadde forårsaket den.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Long covid og det konkurrerende eksponeringsproblemet</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Long covid skaper et særlig metodisk problem fordi mange symptomer overlapper med plager som også rapporteres etter vaksinasjon: utmattelse, hodepine, kognitive problemer, hjertebank, svimmelhet og autonom dysfunksjon.</p>



<p class="wp-block-paragraph">For et individ som har fått flere vaksinedoser og flere infeksjoner, er eksponeringshistorikken kompleks. Å tilskrive symptomene til «covid» uten å modellere vaksinasjonstidspunkt og doser kan være like metodisk ufullstendig som å tilskrive dem til vaksinen uten å modellere infeksjonene.</p>



<h6 class="wp-block-heading">Norske kohortstudier har faktisk analysert post-covid-symptomer etter omikron og tatt hensyn til vaksinasjonsstatus. Men den bredere speilanalysen bør spørre om infeksjon og vaksinasjon er undersøkt på like vilkår som mulige forklaringer på de samme symptomene – også hos mennesker som har vært utsatt for begge deler.</h6>



<h2 class="wp-block-heading">Gjentatte doser og gjentatte infeksjoner</h2>



<p class="wp-block-paragraph">En stor del av befolkningen har etter hvert en immunologisk historie bestående av flere vaksinedoser og én eller flere SARS-CoV-2-infeksjoner. Det finnes betydelig forskning på antistoffrespons, B- og T-celler, hybrid immunitet og immunologisk preging. Det er derfor feil å si at man «ikke vet noe» om gjentatte eksponeringer.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men det er et annet spørsmål enn om brede langtidshelseutfall er fullstendig kartlagt for kombinasjoner som fem doser + tre infeksjoner, sammenlignet med to doser + én infeksjon, bare infeksjon osv. Det krever langvarige kohorter med presise opplysninger om tidligere vaksinasjoner og infeksjoner og kontroll for alder, helse, variant, kalenderperiode og seleksjon.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Overdødelighet: vaksinasjonsstatus må være en variabel</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Overdødelighet etter pandemien har flere plausible forklaringer: covidinfeksjoner, forsinket diagnostikk og behandling, demografiske endringer, varme, influensa og andre forhold. Vaksinasjon er også en tidsbestemt medisinsk eksponering og må derfor inngå som variabel når hypoteser testes.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En norsk befolkningsstudie publisert i 2026 undersøkte mRNA-vaksinasjon og totaldødelighet i hele den voksne befolkningen 2021–2023. Slike studier er relevante motfunn og må vurderes metodisk, blant annet for healthy-vaccinee bias, hvordan tiden før og etter vaksinasjon klassifiseres, tidligere infeksjon og endringer i hvem som tilbys nye doser.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Poenget er ikke at samtidighet mellom vaksinering og overdødelighet beviser kausalitet. Poenget er at en mulig forklaringsvariabel ikke kan utelates fordi den er politisk eller kommunikativt ubehagelig.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Jarle Aarstad: konkurrerende analyser av dødelighet</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Professor Jarle Aarstad og Olav Andreas Kvitastein har publisert analyser som undersøker sammenhenger mellom vaksinasjonsdekning og overdødelighet. En økologisk europeisk analyse rapporterte en positiv sammenheng mellom vaksinasjonsdekning i 2021 og overdødelighet i 2022. Analysen kan ikke alene etablere individuell kausalitet, og Aarstad har selv diskutert mulige konfunderende forhold og begrensningene ved økologiske data.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Aarstad har senere rettet en mer grunnleggende metodisk kritikk mot sammenligninger av dødelighet mellom vaksinerte og uvaksinerte. Da FHI fant betydelig lavere totaldødelighet blant vaksinerte enn uvaksinerte i Norge, påpekte han at forskjellen også var svært stor blant yngre voksne, der få døde av covid. Etter hans vurdering gjør dette det vanskelig å forklare hele forskjellen som en beskyttende vaksineeffekt og tyder på at gruppene hadde ulik underliggende risiko som statistiske kontrollvariabler ikke nødvendigvis fanger fullt ut.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I analyser av britiske data har Aarstad forsøkt å undersøke dette problemet ved også å sammenligne dødelighet som ikke involverer covid. Han fant at uvaksinerte i utgangspunktet hadde høyere ikke-covid-dødelighet enn vaksinerte, noe han tolker som tegn på at gruppene var systematisk forskjellige allerede før en eventuell vaksineeffekt kan vurderes. Senere i perioden endret dette mønsteret seg. Aarstad argumenterer for at utviklingen ikke utelukker at vaksinasjon kan ha bidratt til økt dødelighet, selv om analysen ikke kan fastslå at vaksinasjon var årsaken.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Store forskjeller i ikke-covid-dødelighet mellom vaksinerte og uvaksinerte tyder på at gruppene skiller seg fra hverandre på faktorer som påvirker dødeligheten uavhengig av covid-vaksinen. En mulig mekanisme omtales gjerne som «healthy vaccinee bias» (seleksjonseffekt mellom vaksinerte og uvaksinerte), men betegnelsen kan være misvisende dersom den forstås bokstavelig. Den betyr ikke at vaksinerte mennesker er «sunnere». Lavere dødelighet kan også henge sammen med ulik kontakt med helsevesenet, bruk av forebyggende behandling, helseatferd, sosioøkonomi, skrøpelighet, terminal sykdom eller andre målte og umålte faktorer. Kategorien «uvaksinert» kan dessuten romme undergrupper med svært forskjellig helsetilstand og risikoprofil.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Poenget er derfor ikke å fastslå hvorfor gruppene har ulik dødelighet, men at forskjellen viser hvor vanskelig det er å trekke kausale slutninger fra en direkte sammenligning mellom dem dersom de relevante seleksjonsmekanismene ikke er tilstrekkelig identifisert og kontrollert.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette gjør arbeidene relevante for speilanalysen på to måter. De fremsetter en mulig vaksinekausalitet som må prøves mot alternative forklaringer, men demonstrerer samtidig hvor sårbare observasjonelle sammenligninger mellom vaksinerte og uvaksinerte er for seleksjon, klassifikasjon og konfunderende forhold. Dersom slike problemer brukes til å avvise en mulig vaksineskadelig sammenheng, må de undersøkes like grundig når observasjonelle studier finner beskyttende vaksineeffekter eller attribuerer senere sykdom og død til SARS-CoV-2.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Klassifisering av «vaksinert» og tidsvinduer</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Effektstudier klassifiserer ofte en person som fullt vaksinert eller fullt beskyttet først et visst antall dager etter vaksinasjon. Det kan være biologisk og metodisk rimelig når formålet er å måle vaksineeffekt etter at immunresponsen er etablert.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men dette må holdes strengt adskilt fra vurderingen av vaksinesikkerhet og mulig kausalitet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ved vurdering av en mulig vaksinebivirkning eller et dødsfall er eksponeringstidspunktet datoen vaksinen ble satt – ikke datoen vaksinen senere defineres som fullt virksom. Kroppen eksponeres ved injeksjonen, og biologiske reaksjoner kan oppstå før den ønskede beskyttelsen er etablert.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En person som dør fem dager etter vaksinasjon, kan derfor legitimt befinne seg utenfor studiens «fullt beskyttede» gruppe. Men personen er ikke vaksineueksponert. Dersom dødsfallet skal vurderes som et mulig sikkerhetssignal, begynner tidsvinduet på vaksinasjonsdagen.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Speiltesten gjør forskjellen tydelig.</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Tenk at den samme personen i stedet hadde testet positivt for SARS-CoV-2 fem dager før dødsfallet. Ingen ville argumentert for at personen ennå ikke kunne regnes som «eksponert for viruset» fordi sykdommen ikke hadde fått tid til å utvikle sin fulle effekt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det samme kausale prinsippet må gjelde etter vaksinasjon. At vaksinen ennå ikke har oppnådd sin forventede beskyttende effekt, sier ingenting om hvorvidt den allerede kan ha hatt biologiske effekter eller bivirkninger.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette er særlig viktig dersom statistikk bruker kategorier som leseren oppfatter som «vaksinert» og «uvaksinert». Et dødsfall kort tid etter vaksinasjon kan i enkelte effektanalyser inngå utenfor den fullt vaksinerte gruppen.&nbsp; Dette kan ikke behandles som et dødsfall hos en vaksineueksponert person dersom spørsmålet er sikkerhet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det prinsipielle skillet er enkelt:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Effekt:</strong> Når kan vaksinen forventes å ha etablert beskyttelsen som skal måles?</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Sikkerhet:</strong> Når ble personen eksponert for vaksinen?</p>



<p class="wp-block-paragraph">For sikkerhet begynner klokken å gå på vaksinasjonsdagen.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Ny teknologi og grensene for hva man kunne vite</h2>



<p class="wp-block-paragraph">mRNA-teknologien hadde vært studert før pandemien, men Pfizer/BioNTech og Moderna var de første mRNA-vaksinene av denne typen som ble tatt i stor befolkningsbruk. Det var derfor logisk umulig i 2021 å ha fem eller ti års observasjonsdata på produktene.</p>



<p class="wp-block-paragraph">«Trygg og effektiv» ble et gjennomgående og svært forenklet budskap i den offentlige kommunikasjonen. Regulatorisk var vurderingen mer presis: De tilgjengelige dataene viste at nytten ble vurdert som større enn risikoen, samtidig som ytterligere dokumentasjon fortsatt skulle innhentes. Comirnaty fikk nettopp derfor først en betinget markedsføringstillatelse i EU.</p>



<p class="wp-block-paragraph">«Tilgjengelige data viser et gunstig nytte–risiko-forhold» forteller mottakeren at vurderingen bygger på kunnskapen man har på et bestemt tidspunkt. «Trygg og effektiv» er mer kategorisk og kan oppfattes som en egenskap ved selve produktet: Vi vet at den er trygg. Vi vet at den virker.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Sjeldne bivirkninger kan være umulige å oppdage før et produkt er brukt av svært mange mennesker, og spørsmål om varighet, effekt i ulike grupper og sjeldne sikkerhetssignaler må derfor undersøkes videre etter at et legemiddel er tatt i bruk. Det er nettopp derfor den gjenværende usikkerheten er relevant for et informert valg.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Den som vaksineres før disse spørsmålene er avklart, kan ikke få svar som ennå ikke finnes. Senere forskning kan avklare risikoen for fremtidige vaksinemottakere; den kan ikke i ettertid gjøre det opprinnelige samtykket mer informert.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet er derfor om myndighetene kommuniserte tydelig nok hva som faktisk var kjent, hva som bare var sannsynlig, og hva massevaksineringen fortsatt måtte gi svar på.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Langtidssikkerhet – hva betyr egentlig «grundig testet»?</h2>



<p class="wp-block-paragraph">&nbsp;«Grundig testet» er ikke ett vitenskapelig endepunkt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet må spesifiseres: testet for hvilke utfall, over hvor lang tid, hos hvilke biologiske undergrupper, som enkeltprodukt eller som samlet vaksinasjonsprogram, og for akutte bivirkninger eller mulig senere kronisk sykdom?</p>



<p class="wp-block-paragraph">National Academies’ Institute of Medicine undersøkte i 2013 sikkerheten ved det amerikanske barnevaksinasjonsprogrammet som helhet. Komiteen vurderte barnvaksinasjonsprogrammet som trygt, men identifiserte samtidig en betydelig forskningsmangel.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Komiteen skrev:</p>



<p class="wp-block-paragraph">“<em>existing research has not been designed to test the entire immunization schedule.”</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Og videre:</p>



<p class="wp-block-paragraph">“<em>although the available evidence is reassuring, studies designed to examine the long-term effects of the cumulative number of vaccines or other aspects of the immunization schedule have not been conducted.”</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">I konklusjonen konkretiserte komiteen hva dette innebar. Sentrale elementer i vaksinasjonsprogrammet – blant annet:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>“the number, frequency, timing, order, and age at the time of administration of vaccines”</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">hadde:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>“not been systematically examined in research studies.”</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Og til slutt:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>“No studies have compared the differences in health outcomes [&#8230;] between entirely unimmunized populations of children and fully immunized children.”</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette illustrerer hvorfor formuleringen «dette er grundig undersøkt og utelukket» ikke er til fredstillende. Det er forskjell på «vi har ikke funnet evidens for skade» og «vi har gjennomført studier spesielt utformet for å undersøke dette spørsmålet og ikke funnet en sammenheng».</p>



<p class="wp-block-paragraph">Vitenskapen kan være svært sikker på bestemte sammenhenger uten dermed å kunne utelukke enhver biologisk betinget eller svært langsiktig effekt.</p>



<h2 class="wp-block-heading">«Trygg og effektiv» og endepunktet som forsvant</h2>



<p class="wp-block-paragraph">«Effektiviteten» til et produkt er ufullstendig informasjon uten et endepunkt. Effektiv mot hva? Symptomatisk sykdom, alvorlig sykdom, død, infeksjon eller videre smitte er forskjellige påstander.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Måten «effekt» beskrives på er meget relevant. De opprinnelige Pfizer-studiene rapporterte rundt 95 prosent relativ vaksineeffekt mot symptomatisk covid fra syv dager etter dose to. Det betyr ikke at 95 prosent av alle vaksinerte ellers ville ha fått covid. Det betyr at risikoen for det undersøkte utfallet var omtrent 95 prosent lavere i vaksinegruppen enn i placebogruppen i den aktuelle studieperioden. I den sentrale Pfizer-studien var det 8 covid-tilfeller blant rundt 18 000 vaksinerte mot 162 blant omtrent like mange i placebogruppen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Den absolutte risikoreduksjonen forteller noe annet: hvor mye den faktiske risikoen falt. Med disse tallene fikk omtrent 0,04 prosent i vaksinegruppen covid mot omtrent 0,88 prosent i placebogruppen i det primære analysevinduet. Forskjellen var dermed rundt 0,84 prosentpoeng. Begge målene er matematisk riktige, men de besvarer forskjellige spørsmål.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Relativ effekt forteller hvor stor risikoreduksjonen er i forhold til risikoen uten vaksinen. Absolutt effekt forteller hvor mye risikoen faktisk reduseres <strong>i </strong>den undersøkte befolkningen over den undersøkte perioden. Den absolutte gevinsten vil derfor variere betydelig med smittepress, alder, tidligere immunitet og individuell risiko.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette blir særlig viktig når vaksinasjon anbefales til svært forskjellige grupper. En relativ risikoreduksjon kan være høy både for en gammel person med høy grunnrisiko og en ung person med svært lav grunnrisiko, samtidig som den absolutte gevinsten for de to kan være svært forskjellig.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Senere ble beskyttelse mot alvorlig sykdom et stadig viktigere argument, særlig etter nye varianter og omfattende gjennombruddsinfeksjoner.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når mennesker etter flere doser likevel fikk covid, var spørsmålet «Hva er det dose fire faktisk skal forhindre for meg?» legitimt. Det bør besvares med alders- og risikospesifikke absolutte tall – ikke bare med en generell prosent for «effekt», og heller ikke med moralske argumenter om hva den enkelte burde gjøre.</p>



<h3 class="wp-block-heading">Den kumulative nytte–risiko-vurderingen</h3>



<p class="wp-block-paragraph">En annen mulig asymmetri oppstår når sykdommens risiko sammenholdes med behovet for gjentatt vaksinasjon.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Risikoen ved covid var svært ulikt fordelt i befolkningen. For eldre og mennesker med bestemte risikofaktorer kunne risikoen ved covid sykdom være betydelig. For yngre og friske var risikoen for alvorlig sykdom og død langt lavere. FHI beskrev selv sykdomsbyrden målt i sykehusinnleggelser og død som lav hos yngre voksne uten risikofaktorer.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Samtidig viste beskyttelsen mot infeksjon seg å avta over tid, nye virusvarianter reduserte beskyttelsen ytterligere, og oppfriskningsdoser ble nødvendige for å gjenopprette deler av effekten. EMA uttalte allerede i januar 2022 at gjentatte boosterdoser med korte intervaller ikke var en bærekraftig langsiktig strategi.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette burde gjøre nytte–risiko-vurderingen stadig mer individuell.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet er ikke bare: «Er én vaksinedose tryggere enn én covidinfeksjon?» Den relevante vurderingen kan etter hvert være: Hva er min absolutte risiko for alvorlig sykdom uten neste dose, hvor mye reduserer denne dosen den risikoen, hvor lenge varer gevinsten, og hvilken risiko innebærer den samlede eksponeringen fra gjentatte vaksinedoser og gjentatte infeksjoner?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette er viktig fordi vaksinasjon ikke erstattet infeksjon. Mange ble vaksinert flere ganger og fikk likevel covid én eller flere ganger. Den kumulative eksponeringen kunne derfor bestå av flere doser, flere infeksjoner og immunologiske responser på begge deler.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En nytte–risiko-vurdering bør derfor ikke bare sammenligne én vaksinedose med én infeksjon, men også spørre hvordan ulike forløp sammenlignes:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>ingen vaksine + én eller flere infeksjoner</em><br>versus<br><em>flere vaksinedoser + én eller flere infeksjoner</em>.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dersom vaksinen i hovedsak reduserer risikoen for alvorlig sykdom, men ikke pålitelig forhindrer nye infeksjoner, må den samlede vurderingen også ta høyde for at den vaksinerte fortsatt kan bli eksponert for selve sykdommen. Da blir spørsmålet ikke bare hva vaksinen beskytter mot, men hva den tilfører av nytte og risiko oppå den infeksjonsrisikoen som fortsatt består.</p>



<p class="wp-block-paragraph">På populasjonsnivå kan forskning estimere at vaksinasjon reduserer risikoen for alvorlig sykdom. Det betyr ikke at man kan vite hvilket sykdomsforløp den enkelte vaksinerte ville hatt uten vaksinen. Utsagnet «jeg ville blitt mye sykere uten vaksinen» er derfor en kontrafaktisk antakelse, ikke en observerbar individuell effekt. Det samme kausale forbeholdet må gjelde begge veier.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Tidligere vaksinasjon, gjennomgått infeksjon, hybrid immunitet, nye varianter og avtakende beskyttelse endrer utgangspunktet. Nytte–risiko-vurderingen må derfor oppdateres for hver ny eksponering og for hver gruppe.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Her oppstår en mulig speileffekt. En lav sannsynlighet for alvorlig covid kunne fortsatt fremheves som et argument for vaksinasjon, mens en lav sannsynlighet for alvorlig vaksinebivirkning kunne fremheves som et argument for at vaksinasjon var trygg. Dersom små risikoer skal inngå i beslutningen, bør de synliggjøres og sammenlignes begge veier, helst som absolutte og aldersspesifikke tall.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det samme gjelder kumulativ eksponering. En nytte–risiko-vurdering av dose én besvarer ikke automatisk spørsmålet om dose tre, fire eller fem. Etter hvert som tidligere vaksinasjon, gjennomgått infeksjon, nye varianter og avtakende vaksineeffekt endret utgangspunktet, måtte også begrunnelsen for neste dose vurderes på nytt.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Naturlig immunitet og hybrid immunitet</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Gjennomgått infeksjon gir immunitet, og kombinasjonen av infeksjon og vaksinasjon kan gi hybrid immunitet. Betydningen endret seg over tid: tidlig i 2021 var store deler av befolkningen infeksjonsnaive; etter omikron var immunhistorikken langt mer heterogen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En symmetrisk analyse krever derfor mer enn å sammenligne «vaksinert» med «uvaksinert» eller «covid» med «ikke covid». Den må ta hensyn til når eksponeringen skjedde, hvor mange eksponeringer personen hadde hatt, tidligere infeksjon, alder, grunnrisiko, seleksjon og hvilke endepunkter som faktisk måles.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Og fremfor alt må samme kausale disiplin gjelde begge veier.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Samtidighet etter vaksinasjon beviser ikke vaksineskade. Samtidighet etter SARS-CoV-2-infeksjon beviser heller ikke covid-skade. Observasjonelle sammenhenger kan være viktige signaler, men alternative forklaringer må undersøkes uavhengig av hvilken hypotese sammenhengen støtter.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er selve symmetritesten.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men bevisbyrden eksisterte ikke bare i forskning og statistikk. Den eksisterte også i offentligheten.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I del tre undersøker jeg derfor hva som skjedde med mennesker som stilte spørsmål ved vaksinenes effekt, nytte og sikkerhetsprofil – og om tvil ble behandlet på samme måte når den gikk i ulike retninger.</p>



<h4 class="wp-block-heading">Kilder </h4>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Long covid, infeksjon og vaksinasjon</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41340357/?utm_source=chatgpt.com" target="_blank" rel="noreferrer noopener">Blix et al., «New-Onset Headache After SARS-CoV-2 Infection and Vaccination», European Journal of Neurology (2025), PubMed</a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39787799/?utm_source=chatgpt.com" target="_blank" rel="noreferrer noopener">Caspersen et al., «Post-COVID symptoms after SARS-CoV-2 omicron infection and the effect of booster vaccination», Vaccine (2025), PubMed</a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Vaksinasjon og totaldødelighet</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41658231/?utm_source=chatgpt.com" target="_blank" rel="noreferrer noopener">Dahl et al., «COVID-19 mRNA vaccination and all-cause mortality in the adult population in Norway during 2021–2023», BMJ Public Health (2026), PubMed</a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Nytte–risiko og vaksinasjonsstrategi</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://www.fhi.no/contentassets/1af4c6e655014a738055c79b72396de8/svar-pa-oppdrag-8-om-vaksinasjon---hovedleveranse-og-vedlegg.pdf?utm">Folkehelseinstituttet, «Svar på oppdrag 8 om vaksinasjon – hovedleveranse», 22.03.2021</a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://www.ema.europa.eu/en/human-regulatory-overview/marketing-authorisation/conditional-marketing-authorisation?utm">https://www.ema.europa.eu/en/human-regulatory-overview/marketing-authorisation/conditional-marketing-authorisation?utm</a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://www.fhi.no/va/voksenvaksinasjon/vaksiner-mot-sykdommene-a-a/vaksiner-i-voksenvaksinasjonsprogrammet/koronavaksine/?utm_source=chatgpt.com" target="_blank" rel="noreferrer noopener">FHI, «Koronavaksine – informasjon til befolkningen»</a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://www.fhi.no/va/voksenvaksinasjon/vaksiner-mot-sykdommene-a-a/vaksiner-i-voksenvaksinasjonsprogrammet/koronavaksine/?utm=">https://www.fhi.no/va/voksenvaksinasjon/vaksiner-mot-sykdommene-a-a/vaksiner-i-voksenvaksinasjonsprogrammet/koronavaksine/?utm=</a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Langtidssikkerhet og samlet vaksinasjonsprogram</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="tps://www.nationalacademies.org/publications/13563?utm">National Academies, The Childhood Immunization Schedule and Safety (2013)</a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://www.researchgate.net/publication/369204376_Is_There_a_Link_between_the_2021_COVID-19_Vaccination_Uptake_in_Europe_and_2022_Excess_All-Cause_Mortality">Aarstad &amp; Kvitastein, «Is There a Link between the 2021 COVID-19 Vaccination Uptake in Europe and 2022 Excess All-Cause Mortality?» (2023)</a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://f1000research.com/articles/14-133/v5">Aarstad, «Mortality involving and not involving COVID-19 among vaccinated vs. unvaccinated in England between Apr 21 and May 23» (2026)</a> </p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/comirnaty?utm">Polack et al., «Safety and Efficacy of the BNT162b2 mRNA Covid-19 Vaccine», NEJM (2020) </a></p>



<p class="wp-block-paragraph"></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/23/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-2/">Den asymmetriske bevisbyrden &#8211; del 2</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://lovoghelse.no/2026/09/23/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-2/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Den asymmetriske bevisbyrden: del 1</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/09/21/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-1/</link>
					<comments>https://lovoghelse.no/2026/09/21/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-1/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Hege Nordén]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 21 Sep 2026 09:38:18 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=23877</guid>

					<description><![CDATA[<p>Hva skjedde med tvilen under pandemien? Dette er første del av en analyse i fem deler om det jeg kaller den asymmetriske bevisbyrden under pandemien. Utgangspunktet er min egen observasjon: Usikkerhet rundt sykdommen og usikkerhet rundt vaksinene så ikke ut til å bli behandlet på samme måte. En mulig skade etter SARS-CoV-2-infeksjon kunne inngå i ... <a title="Den asymmetriske bevisbyrden: del 1" class="read-more" href="https://lovoghelse.no/2026/09/21/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-1/" aria-label="Mer på Den asymmetriske bevisbyrden: del 1">Les mer</a></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/21/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-1/">Den asymmetriske bevisbyrden: del 1</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[
<h5 class="wp-block-heading">Hva skjedde med tvilen under pandemien?</h5>



<p class="wp-block-paragraph">Dette er første del av en analyse i fem deler om det jeg kaller den asymmetriske bevisbyrden under pandemien.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Utgangspunktet er min egen observasjon: Usikkerhet rundt sykdommen og usikkerhet rundt vaksinene så ikke ut til å bli behandlet på samme måte. En mulig skade etter SARS-CoV-2-infeksjon kunne inngå i årsaksbildet selv om mekanismen eller kausaliteten ikke var endelig fastslått. Ved en mulig skade etter vaksinasjon ble det oftere understreket at tidsmessig sammenfall ikke var tilstrekkelig til å fastslå årsak.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Begge forsiktighetsprinsippene kan være faglig legitime. Spørsmålet er om de ble anvendt symmetrisk.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ble sykdom, vaksinasjon og usikkerhet møtt med samme krav til dokumentasjon, samme nysgjerrighet og samme språk?</p>



<h2 class="wp-block-heading">Hypotesen</h2>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Under pandemien ble det systematisk stilt strengere krav til kausal dokumentasjon av skade etter vaksinasjon enn av skade etter SARS-CoV-2-infeksjon.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Hypotesen kan være riktig, delvis riktig eller feil. Ordet «systematisk» krever mer enn enkelteksempler. Derfor må undersøkelsen også lete etter motfunn: tilfeller der vaksineskade raskt ble oppdaget og anerkjent, tilfeller der covid-kausalitet ble vurdert forsiktig, og forskning som taler mot foreslåtte vaksinesammenhenger.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Selv uten en fullstendig speilanalyse, kan flere strukturelle asymmetrier undersøkes: registrering, rapportering, kausal synlighet, forskningsprioritering, finansiering, ansvar, erstatning, informert samtykke, språk og sosial legitimitet.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Den omvendte hypotesen</h2>



<p class="wp-block-paragraph">For at analysen skal ha verdi, må den også kunne vise at hovedhypotesen er feil. Den omvendte hypotesen er derfor at det <strong>ikke</strong> systematisk ble stilt strengere krav til kausal dokumentasjon etter vaksinasjon enn etter SARS-CoV-2-infeksjon, men at de samme grunnleggende kravene til årsakssammenheng ble anvendt begge veier.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Symmetritesten er enkel: Hvis ordet «covid» byttes med «vaksine» i en årsakspåstand, ville vi fortsatt akseptert den samme dokumentasjonen – og omvendt?</p>



<h2 class="wp-block-heading has-text-align-center">Hvordan skade blir synlig</h2>



<h2 class="wp-block-heading">Dødsfall: samme tidsnærhet, forskjellig kausalspråk</h2>



<p class="wp-block-paragraph">I FHIs løpende overvåkning i 2021 ble covid-19-assosierte dødsfall blant annet fanget opp ved kobling av MSIS (meldingssystem for smittsomme sykdommer) og Folkeregisteret. Dødsfall innen 30 dager etter positiv SARS-CoV-2-test kunne inngå selv om covid ikke nødvendigvis var den underliggende dødsårsaken. På vaksinesiden ble det samtidig understreket at et dødsfall kort tid etter vaksinasjon ikke i seg selv viste at vaksinen var årsaken.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Begge metodene kan være legitime fordi systemene har ulike formål. Problemet oppstår dersom forskjellen i metode blir borte i kommunikasjonen: et overvåkningstall oppfattes som «døde av covid», mens en tidsnær hendelse etter vaksinasjon møtes med «sammenfall i tid er ikke årsak».</p>



<p class="wp-block-paragraph">Kontrasten blir særlig interessant dersom begge eksponeringene foreligger samtidig. Hva om en person dør kort tid etter vaksinasjon, men også innen 30 dager etter en positiv SARS-CoV-2-test? Personen kan da inngå i overvåkningen som covid-19-assosiert død, samtidig som tidsnærheten til vaksinasjonen ikke i seg selv regnes som dokumentasjon på vaksinekausalitet. Hvilken eksponering som faktisk bidro til dødsfallet, kan ikke avgjøres av tidsvinduet alene. Begge må undersøkes etter samme kausale prinsipper.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hos svært gamle og skrøpelige blir kontrasten særlig tydelig. Etter vaksinasjon kan alder og grunnsykdom brukes som alternative forklaringer: personen kunne ha dødd uansett. Etter covid kan de samme forholdene brukes som forklaring på hvorfor covid ble dødelig. Ingen av vurderingene er nødvendigvis feil. Men de må granskes med samme kausale disiplin.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Et personlig eksempel på det som ikke blir undersøkt</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Min mor fikk tre doser Moderna. Etter den andre dosen utviklet hun polymyalgia rheumatica (PMR), en inflammatorisk revmatisk sykdom. Ti dager etter den tredje dosen fikk hun en massiv hjerneblødning og døde momentant.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ingen spurte når hun sist var vaksinert. Ingen tok spontant opp muligheten for at vaksinasjonen kunne ha vært en utløsende eller medvirkende faktor. Det var jeg som stilte spørsmålet, og presenterte legen med datoen for siste vaksinasjon. Legen måtte da slå opp datoen for den siste dosen. Jeg fikk samtidig beskjed om at en ordinær obduksjon ikke var innrettet mot å undersøke en mulig vaksinerelatert mekanisme. De ser ikke etter vaksineskade dersom det ikke eksplisitt er uttrykt at dette skal utredes.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Jeg kan ikke med sikkerhet slå fast at vaksinen utløste PMR. Jeg kan heller ikke bevise at den trigget hjerneblødningen. Hun hadde andre risikofaktorer, og tidsmessig nærhet er ikke i seg selv kausalitet. Poenget er at hypotesen ikke ble reist før jeg selv gjorde det.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I ettertid finnes publiserte kasusserier og farmakovigilansstudier av PMR som oppstår kort tid etter covid-vaksinasjon. De viser at spørsmålet om en mulig immunologisk trigger er medisinsk legitimt og undersøkbart.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hadde hun fått påvist covid ti dager før hjerneblødningen, ville infeksjonen sannsynligvis ha fremstått som en relevant medisinsk eksponering. Det kan ikke bevises hva legen ville ha konkludert med i et slikt kontrafaktisk scenario, men speilspørsmålet består: Hvorfor skulle en nylig infeksjon inngå i årsaksbildet, mens en nylig immunologisk intervensjon ikke engang ble vurdert før noen særskilt reiste spørsmålet?</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Fravær av dokumentasjon er særlig lite betryggende dersom systemet som skulle skape dokumentasjonen, ikke undersøkte hypotesen.</em></p>



<h2 class="wp-block-heading">Meldt betyr ikke forårsaket – men ikke meldt betyr heller ikke fravær</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Bivirkningssystemene bygger på mistanke. DMP (Direktoratet for medisinske produkter) understreker at man ikke trenger å være sikker på sammenheng for å melde en mulig vaksinebivirkning. Samtidig gir Bivirkningsregisteret ikke en fullstendig oversikt over forekomsten i befolkningen. Dette er avgjørende: et passivt system kan bare analysere det som blir observert, mistenkt og meldt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvis pasienten ikke kobler symptomet til vaksinasjonen, legen ikke spør, eller vaksinen på forhånd vurderes som en lite plausibel forklaring, kan hendelsen falle ut før den når overvåkingssystemet. Dermed gjelder begge setninger samtidig:</p>



<p class="wp-block-paragraph">Meldt etter vaksinasjon er ikke bevis på at vaksinen var årsaken.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ikke meldt er heller ikke bevis på at vaksinen ikke var årsaken.</p>



<h2 class="wp-block-heading">VAERS og problemet med underrapportering</h2>



<p class="wp-block-paragraph">VAERS i USA er også et passivt meldesystem. CDC/FDA understreker at VAERS mottar bare en liten del av faktiske hendelser og at graden av underrapportering varierer sterkt med hendelsens alvorlighet, hvor kjent den er og hvor nært den følger vaksinasjonen. VAERS kan derfor ikke brukes til å beregne bivirkningsrater direkte.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Et AHRQ (Agency for Healthcare Research and Quality)-finansiert Harvard Pilgrim-prosjekt fra 2007–2010, ESP:VAERS (Electronic Support for PuBlic Health/ Vaccine Adverse Event Reporting System), skrev at færre enn én prosent av vaksinebivirkninger ble rapportert til FDA i materialet/problembeskrivelsen prosjektet arbeidet med. Dette er ikke et covid-spesifikt estimat. Men prosjektet dokumenterer et reelt hovedproblem: spontanrapportering fanger bare en del av hendelsene. Offisielle VAERS-sider beskriver fortsatt underrapportering som en av systemets viktigste begrensninger.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette forsterker betydningen av aktiv overvåkning gjennom helseregistre, kohorter og målrettede studier. Et passivt system kan generere signaler; det kan ikke alene avgjøre hvor stor en risiko er.</p>



<h2 class="wp-block-heading">AstraZeneca og det jeg vil kalle «kausal synlighet»</h2>



<p class="wp-block-paragraph">VITT (vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni) etter AstraZeneca hadde høy kausal synlighet. I en serie av norske tilfeller ble fem helsearbeidere mellom 32 og 54 år innlagt med et alvorlig sykdomsbilde kort tid etter AstraZeneca-vaksinasjon. Tre av de fem døde. I Norge ble det totalt registrert fire dødsfall knyttet til de samme symptomene og medisinske funnene. Tilfellene hadde flere fellestrekk: et avgrenset tidsvindu, blodpropper kombinert med lave blodplater, objektive laboratoriefunn og alvorlige hendelser hos mennesker som ikke normalt ville forventes å utvikle dette sykdomsbildet. Når flere slike tilfeller opptrer tett i tid etter den samme eksponeringen, blir mønsteret vanskelig å forklare som sykdom som uansett ville ha oppstått i befolkningen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Sammenlign dette med mulige langvarige nevrologiske, autonome, inflammatoriske eller ME/CFS-lignende plager (myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom). Her kan hundre mennesker i prinsippet utvikle symptomer uten at det oppstår et tilsvarende tydelig signal. Pasientene kan befinne seg over hele landet, møte forskjellige leger og få forskjellige diagnoser. Symptomene kan være diffuse eller varierende, oppstå etter ulik tid, mangle et entydig objektivt kjennetegn og forekomme også hos mennesker som ikke er vaksinert. Noen kan dessuten ha gjennomgått covid, noe som introduserer enda en mulig variabel.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Forskjellen er derfor ikke nødvendigvis hvor virkelig eller alvorlig en eventuell skade er, men hvor lett den lar seg identifisere som et kausalt mønster. Fem VITT-tilfeller kan skape et tydeligere sikkerhetssignal enn hundre heterogene langtidstilstander. Det første mønsteret samler seg. Det andre fragmenteres.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette gir en ny asymmetri: En kjent og allerede anerkjent bivirkning er lettere å oppdage, fordi helsepersonell og overvåkingssystemene vet hva de skal se etter. En ny eller ukjent skade kan derimot være vanskeligere å få øye på – særlig dersom symptomene varierer, oppstår senere eller også er vanlige i befolkningen. Nettopp derfor er det vanskeligere å dokumentere en skade som ennå ikke er identifisert som en mulig bivirkning.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Vi ser ikke noe signal»</em> er derfor mer betryggende for en skade som VITT, som overvåkingssystemet har gode forutsetninger for å oppdage, enn for en heterogen langtidstilstand som er langt vanskeligere å identifisere som et mønster.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Steinar Madsen og to måter å snakke om usikkerhet på</h2>



<p class="wp-block-paragraph">I AstraZeneca-saken formulerte Steinar Madsen et godt prinsipp for hvordan usikkerhet bør behandles. I mars 2021 hadde AstraZeneca uttalt seg avvisende om en mulig sammenheng mellom vaksinen og de alvorlige tilfellene med blodpropp. Madsen reagerte:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Astra Zeneca har ikke grunnlag for å hevde at disse tilfellene ikke har noe med vaksinen å gjøre.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Han utdypet:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Vi vet ikke om de har noe med vaksinen å gjøre. Men vi har heller ikke grunnlag for å si at de ikke har noe med vaksinen å gjøre.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Bare noen måneder senere var språkbruken annerledes.</p>



<p class="wp-block-paragraph">22. juni 2021 hadde Legemiddelverket behandlet over 50 meldinger om blant annet kraftigere menstruasjonsblødninger og endret menstruasjonsmønster etter vaksinasjon. Madsen uttalte:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Det er ingenting som tilser at dette har sammenheng med vaksinen, men vi følger med.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Han påpekte samtidig at menstruasjonsforstyrrelser er vanlige og kan ha mange årsaker.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Forskjellen fra AstraZeneca-saken kan virke liten, men den er betydelig for vurderingen av hva vi faktisk vet. «Vi vet ikke» beskriver manglende kunnskap. «Det er ingenting som tilsier» sier derimot noe om hvilken retning den tilgjengelige evidensen peker, og kan lett oppfattes som en foreløpig avvisning av hypotesen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Bare én uke senere, 29. juni, formulerte Legemiddelverket seg mer åpent:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Foreløpig vet vi ikke om forstyrrelsene har noen sammenheng med vaksinen.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Senere ble kraftige menstruasjonsblødninger anerkjent som en bivirkning av mRNA-vaksinene.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Et ikke ubetydelig poeng er at evidenssituasjonen i disse to tilfellene var forskjellig: AstraZeneca-signalene var dramatiske og uvanlige, mens menstruasjonsforstyrrelser er vanlige i befolkningen og kausaliteten derfor langt vanskeligere å identifisere.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men nettopp den forskjellen gjør eksemplet interessant. Når en mulig bivirkning ligner noe som forekommer naturlig og hyppig i befolkningen, er risikoen for å avskrive et reelt signal større. Da blir presisjon i usikkerhetsspråket desto viktigere.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Historien viser også hvorfor skillet mellom «sammenhengen er ikke dokumentert» og «det er ingenting som tyder på sammenheng» ikke bare er semantikk. Det første beskriver hva vi ennå ikke vet. Det andre sier noe om hvor sannsynlig hypotesen fremstår.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når et sikkerhetssignal fortsatt undersøkes, bør de to holdes strengt fra hverandre.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Senere fant norske befolkningsundersøkelser økt forekomst av uvanlig kraftige blødninger etter vaksinasjon, og europeiske legemiddelmyndigheter anerkjente kraftige menstruasjonsblødninger som bivirkning av mRNA-vaksinene.</p>



<p class="wp-block-paragraph">På min klinikk opplyste et flertall unge kvinner om endrede blødninger etter vaksinasjon, og to unge jenter hadde mistet menstruasjonen helt. Dette er naturligvis ikke en representativ observasjon, men for meg gjorde den spørsmålet svært konkret.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Eksemplet viser ikke at overvåkingen mislyktes; signalet ble faktisk undersøkt. Det viser derimot hvorfor presisjon i usikkerhetsspråket er viktig. En sammenheng som ikke er dokumentert på ett tidspunkt, kan senere vise seg å være svært reell.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Myokarditt: et motfunn – og et speilpar</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Myokarditt/perikarditt etter mRNA-vaksinasjon viser at sikkerhetssystemet også kan oppdage og anerkjenne mRNA-bivirkninger. Risikoen viste seg å variere med alder, kjønn og produkt; Moderna/Spikevax ga i enkelte unge grupper høyere risiko enn Pfizer/Comirnaty, og anbefalingene ble endret.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette er et viktig motfunn mot en teori om at mRNA-vaksineskader prinsipielt ikke kunne anerkjennes. Samtidig er myokarditt et ideelt speilpar: hvilken evidensstandard ble brukt for SARS-CoV-2 – myokarditt sammenlignet med mRNA-vaksine – myokarditt? Hvor raskt ble kausalitet antydet, hvilke alternative forklaringer ble diskutert, og ble absolutte risikoer presentert likt?</p>



<h2 class="wp-block-heading">Pfizer og Moderna: ble de behandlet annerledes etter AstraZeneca?</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Det er kanskje for sterkt å si at Pfizer og Moderna ble «renvasket»: myokarditt og kraftige menstruasjonsblødninger ble anerkjent, og produktspesifikke anbefalinger ble endret. Men AstraZeneca-saken påvirket uansett den mentale modellen: den farlige vaksineskaden fikk et svært tydelig ansikt – VITT – mens mRNA-vaksinene tidlig ikke viste det samme karakteristiske trombosesyndromet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">DMP opplyser at det ikke er påvist økt risiko for ordinær blodpropp etter Comirnaty og Spikevax. Det utsagnet gjelder ordinær blodpropp. Det utelukker ikke automatisk andre koagulasjonshypoteser, sjeldne undergrupper eller andre biologiske mekanismer; slike hypoteser må testes med design som faktisk kan finne dem.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet blir derfor ikke bare «finnes et signal?», men «var overvåkningen og forskningen konstruert slik at denne typen signal kunne bli synlig?»</p>



<h2 class="wp-block-heading">Hva gjorde norske myndigheter med langvarige og nevrologiske signaler?</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Her finnes et viktig motfunn mot påstanden om at slike signaler overhodet ikke ble undersøkt. FHI opplyser at kohortstudiene har samlet inn data om langvarig hodepine, utmattelsestilstander og forverring av kroniske sykdommer etter koronavaksinasjon. DMP skrev allerede i 2023 at FHI gjennomførte store befolkningsundersøkelser med spørsmål om blant annet utmattelse, menstruasjonsforstyrrelser, langvarig hodepine og andre vedvarende symptomer etter vaksinasjon.</p>



<p class="wp-block-paragraph">FHI opplyser samtidig at analyser av flere av disse dataene fortsatt pågår og at det er for tidlig å konkludere om mulig sammenheng. En norsk studie publisert i 2025 undersøkte nyoppstått hodepine etter både SARS-CoV-2-infeksjon og vaksinasjon i tre befolkningskohorter. Dette viser at konkurrerende eksponeringer faktisk kan studeres i samme design.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men dette løser ikke hele spørsmålet. Det må fortsatt kartlegges hvor omfattende forskningen har vært på POTS (Posturalt ortostatisk <strong>takykardisyndrom</strong>) /autonom dysfunksjon, perifer nevropati, ME/CFS-lignende syndromer, nye eller forverrede autoimmune og nevrologiske sykdommer, og hvordan vaksinasjonsdato, produkt, dosenummer og infeksjonshistorikk er håndtert.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det avgjørende er ikke om myndighetene kan vise til én studie, men om de viktigste signalene er undersøkt med tilstrekkelig statistisk styrke, lang nok oppfølging og relevante undergruppeanalyser.</p>



<h2 class="wp-block-heading">VaxVeritas: signalmateriale</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Pasientgrupper som VaxVeritas er relevante fordi de samler historier fra mennesker som opplever langvarige plager etter vaksinasjon og ikke blir tilstrekkelig fanget opp av helsevesenet. Slike historier kan ikke i seg selv fastslå at vaksinen forårsaket sykdommen. Men det er heller ikke deres viktigste vitenskapelige funksjon.</p>



<p class="wp-block-paragraph">De kan generere hypoteser: Finnes det repeterende symptomklynger, tidsforløp, demografiske mønstre eller produkt- og dosemønstre som bør undersøkes?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er nettopp dette farmakovigilans – systematisk overvåkning av legemiddelsikkerhet etter at et legemiddel eller en vaksine er tatt i bruk – skal fange opp. Overvåkningen bygger blant annet på bivirkningsmeldinger fra helsepersonell og pasienter, registerdata og oppfølgende studier. Den er særlig viktig fordi sjeldne eller uventede bivirkninger noen ganger først blir synlige når et produkt brukes av svært mange mennesker.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Et sikkerhetssignal er ikke det samme som bevist kausalitet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er et signal om at en mulig sammenheng bør undersøkes.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Den relevante testen blir derfor å sammenholde symptomklyngene som beskrives av slike pasientmiljøer med Bivirkningsregisteret og den faktiske forskningsporteføljen: Hvilke signaler er undersøkt? Hvilke er avvist? På hvilket grunnlag? Hvilke er fortsatt uavklarte?</p>



<h2 class="wp-block-heading">Biologisk variasjon og den vanskelige triggeren</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Et produkt kan ha et tilsynelatende gunstig sikkerhetssignal på populasjonsnivå uten at dette i seg selv utelukker en sjeldnere effekt hos en biologisk disponert undergruppe.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette er særlig relevant ved autoimmune, inflammatoriske og nevrologiske sykdommer som også oppstår spontant. Et menneske kan utvikle PMR, Crohns sykdom, multippel sklerose eller en annen tilstand etter vaksinasjon uten at vaksinen hadde noe med sykdommen å gjøre. Men det motsatte gjelder også: at en sykdom finnes spontant i befolkningen beviser ikke at en immunologisk eksponering umulig kan ha fungert som trigger hos et bestemt individ.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Problemet blir størst dersom helsepersonell på forhånd vurderer sammenhengen som så lite plausibel at vaksinasjonstidspunktet verken etterspørres, undersøkes eller meldes. Et system som ikke spør, har dårligere forutsetninger for å oppdage et sjeldent mønster.</p>



<h2 class="wp-block-heading">Hele eksponeringsbildet</h2>



<p class="wp-block-paragraph">Kroniske sykdommer oppstår sjelden gjennom én enkel årsak. Genetikk, mikrobiom, infeksjoner, antibiotika, ernæring, miljøkjemikalier, røyking, hormoner, forurensning, medisiner og andre eksponeringer kan virke sammen. Vaksinasjon er også en biologisk og immunologisk eksponering og må/bør prinsipielt inngå som en variabel i slike modeller.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det betyr ikke at vaksinasjon er dokumentert årsak til kroniske sykdommer eller til den observerte økningen i enkelte sykdomsgrupper. Men det er heller ikke vitenskapelig tilfredsstillende å utelukke vaksinasjon som mulig eksponering eller trigger på forhånd.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En vanskelig modell er interaksjonen genetisk disposisjon + mikrobiom + kjemisk eksponering + infeksjon + immunologisk trigger. Dersom en mulig effekt bare finnes i en liten biologisk undergruppe, kan en analyse av hele befolkningen vise null selv om en effekt finnes i undergruppen. At man ikke finner en sammenheng i befolkningen som helhet, er derfor ikke det samme som å vise at en sammenheng er umulig hos enkeltindivider.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det første spørsmålet i denne analysen har dermed vært om en mulig skade i det hele tatt blir synlig. Det neste er hva som skjer når den først er blitt synlig: <strong>Hvordan avgjør vi om én hendelse faktisk forårsaket en annen?</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">I del 2 undersøker jeg hvordan årsak blir målt – og om de samme metodene og tersklene ble brukt når eksponeringen var SARS-CoV-2 og når den var vaksinasjon.</p>



<p class="wp-block-paragraph"></p>



<h5 class="wp-block-heading">Kilder og videre dokumentasjon</h5>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.dmp.no/bivirkninger-og-sikkerhet/bivirkningsrapporter-og-oversikter/temarapporter-om-bivirkninger/bivirkningsrapporter-for-koronavaksiner">Direktoratet for medisinske produkter (DMP), «Bivirkningsrapporter for k</a></strong><a href="https://www.dmp.no/bivirkninger-og-sikkerhet/bivirkningsrapporter-og-oversikter/temarapporter-om-bivirkninger/bivirkningsrapporter-for-koronavaksiner"><strong>oronavaksiner</strong></a></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.dmp.no/nyheter/bivirkningsovervaking-av-pandemivaksiner--hva-har-vi-lart">DMP, «Bivirkningsovervåking av koronavaksiner – hva har vi lært?»</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.dmp.no/nyheter/meldinger-om-mulige-bivirkninger-av-koronavaksine-per-11-april-2023">DMP, «Meldinger om mulige bivirkninger av koronavaksine per 11. april 2023»</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.fhi.no/va/bivirkninger/hvordan-vaksinesikkerhet-overvakes/">FHI, «Hvordan vaksinesikkerhet overvåkes»</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksinasjon/bivirkninger-etter-vaksinasjon/">FHI, «Bivirkninger etter vaksinasjon – håndbok for helsepersonell»</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.fhi.no/va/voksenvaksinasjon/vaksiner-mot-sykdommene-a-a/vaksiner-i-voksenvaksinasjonsprogrammet/koronavaksine/">FHI, «Koronavaksine – informasjon til befolkningen»</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.fhi.no/ss/korona/studier/prevalensundersokelser-korona/selvrapporterte-erfaringer-etter-vaksinasjon/">FHI, selvrapporterte erfaringer etter koronavaksinasjon (MoBa/NorFlu)</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://vaers.hhs.gov/data/dataguide.html">VAERS, «Guide to Interpreting VAERS Data»</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://vaers.hhs.gov/faq.html">VAERS, FAQ</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://digital.ahrq.gov/ahrq-funded-projects/electronic-support-public-health-vaccine-adverse-event-reporting-system">AHRQ/Harvard Pilgrim, ESP:VAERS project and final report</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41340357/">Blix et al., «New-Onset Headache After SARS-CoV-2 Infection and Vaccination», Eur J Neurol (2025), PubMed</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39787799/">Caspersen et al., «Post-COVID symptoms after SARS-CoV-2 omicron infection and the effect of booster vaccination», Vaccine (2025), PubMed</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>D<a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41658231/">ahl et al., «COVID-19 mRNA vaccination and all-cause mortality in the adult population in Norway during 2021–2023», BMJ Public Health (2026), PubMed</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://vaxveritas.no/">VaxVeritas</a><br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/0K3mz0/dette-vet-vi-og-dette-vet-vi-ikke-om-astra-zeneca-vaksinen-og-alvorlige-bivirkninger">Aftenposten, «Dette vet vi og dette vet vi ikke om Astra Zeneca-vaksinen og alvorlige bivirkninger», 15.03.2021.</a></strong><br></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong><a href="https://www.dagensmedisin.no/covid-19-folkehelse-koronavaksine/ingenting-tilsier-at-menstruasjonsforstyrrelser-har-sammenheng-med-koronavaksinen/277184">Dagens Medisin, «Ingenting tilsier at menstruasjonsforstyrrelser har sammenheng med koronavaksinen», 25.06.2021</a>.<br></strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/09/21/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-1/">Den asymmetriske bevisbyrden: del 1</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://lovoghelse.no/2026/09/21/den-asymmetriske-bevisbyrden-del-1/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>En brann starter ikke med klimaet</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/07/29/en-brann-starter-ikke-med-klimaet/</link>
					<comments>https://lovoghelse.no/2026/07/29/en-brann-starter-ikke-med-klimaet/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Hege Nordén]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 29 Jul 2026 09:20:56 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=23290</guid>

					<description><![CDATA[<p>Utsikten fra Calle Orense - nordsiden av Madrid</p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/07/29/en-brann-starter-ikke-med-klimaet/">En brann starter ikke med klimaet</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[
<p class="wp-block-paragraph">Jeg har flyttet til Madrid. Livets omstendigheter, egentlig. Ikke et åpenbart valg.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Fredag satt jeg med mannen min og et vennepar på takterrassen til H10 Puerta de Alcalá i bydelen Salamanca, øst for sentrum. Derfra hadde vi utsikt mot nordvest.</p>



<p class="wp-block-paragraph">De store brannene var på alles tunger.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ingen av spanjolene jeg snakket med, nevnte klimaendringer som årsak til at brannene startet. De snakket om sigarettsneiper, ulovlige bål, kjøretøy, maskiner og mulig påtenning. Blant menneskene rundt bordet var det bare våre norske venner som straks trakk frem klimaendringer.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I løpet av onsdag og torsdag oppsto flere separate branner i og rundt Sierra Oeste. Den første startet ved Almorox i Toledo-provinsen og spredte seg inn i Madrid-regionen. Senere oppsto nye branner ved Villa del Prado og San Martín de Valdeiglesias.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Etter hvert har det kommet frem at brannen ved San Martín de Valdeiglesias startet etter at en bil tok fyr langs M-501. Ved Almorox går mistanken mot en grill på en privat eiendom, men grunnen til at brannene startet er ennå ikke avgjort.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Bak Cuatro Torres kunne vi denne fredagen se en enorm røykfane stige opp fra brannområdet. Den kraftige vinden førte røyken stadig høyere på himmelen, til den la seg som et mørkt slør foran solen.</p>



<figure class="wp-block-image size-large"><img fetchpriority="high" decoding="async" width="473" height="1024" src="https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/IMG_9161-473x1024.jpeg" alt="Solen slukes av røykskyen som henger over byen. " class="wp-image-23294" srcset="https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/IMG_9161-473x1024.jpeg 473w, https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/IMG_9161-139x300.jpeg 139w, https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/IMG_9161-768x1661.jpeg 768w, https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/IMG_9161-710x1536.jpeg 710w, https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/IMG_9161-947x2048.jpeg 947w, https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/IMG_9161-scaled.jpeg 1183w" sizes="(max-width: 473px) 100vw, 473px" /></figure>



<p class="wp-block-paragraph">Midt på den lyse og varme sommerkvelden ble lyset dempet og temperaturen sank, som om noen hadde trukket et grålilla forheng over himmelen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I horisonten kunne vi se lyset fra flammene, mens lukten av brent treverk spredte seg i luften. Takterrassen ligger rundt 60 kilometer fra de berørte områdene i luftlinje. Leiligheten der jeg bor, nord i Madrid, ligger noe nærmere.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Madrid-regionen har omtalt brannkatastrofen i Sierra Oeste som den verste skogbrannen i regionens historie.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Fredag var brannområdet fortsatt i rask vekst, og tallene ble stadig oppjustert. Brannene var så intense at mannskapene flere steder måtte prioritere evakuering fremfor slukking. Titusenvis ble evakuert eller beordret til å holde seg innendørs. Noen nektet å forlate hjemmene sine.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Lørdag morgen våknet vi til en klar blå himmel. Over Madrid var det meste av røyken borte, men en svak eim av brent treverk hang fortsatt i luften. Langs horisonten lå fremdeles et mørkt røykteppe.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Brannen var ikke over. Den hadde bare flyttet seg ut av synsfeltet vårt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I de norske nyhetsartiklene jeg leste, ble klimaendringer straks løftet frem som hovedforklaring. I flere av de spanske reportasjene jeg fulgte, var oppmerksomheten i større grad rettet mot tennkilder, vind, vegetasjon, beredskap og manglende skjøtsel.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En skog begynner ikke å brenne av hete alene. Det trengs en tennkilde: en gnist, en flamme.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når nesten hele forklaringen reduseres til klimaendringer, kan resultatet bli en følelse av avmakt. Hva kan egentlig et lokalsamfunn gjøre med den globale middeltemperaturen før neste sommer?</p>



<p class="wp-block-paragraph">I Spania er varmeperioder med 35–40 grader ikke uvanlige. Slike perioder kan tørke ut skogbunnen og vegetasjonen. Samtidig avgjør skogforvaltningen hvor mye brensel en brann møter, og hvor sammenhengende det ligger i landskapet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I Almorox forteller kommunen selv om tett furuskog, jara, kongler og tørr vegetasjon – og om for få økonomiske og menneskelige ressurser til å skjøtte mer enn 1 500 hektar skog.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Varmen kan gjøre landskapet mer brennbart. Vinden kan gjøre brannen voldsom. Men hvor langt den sprer seg, avhenger også av landskapet vi har skapt, forlatt og unnlatt å forvalte.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En skog som blir brukt og vedlikeholdt, oppfører seg annerledes enn en skog som blir stående urørt i flere tiår.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spania har forandret seg enormt de siste 100–150 årene. På 1950- og 60-tallet flyttet millioner av spanjoler fra landsbygda til Madrid, Barcelona og kysten.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Tidligere levde folk av husdyrhold, skog og små jordbruk. De hadde sauer, geiter og kyr. De hugget ved, laget trekull, ryddet kratt og jaktet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Nesten ingenting gikk til spille.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Denne livsstilen bidro til å holde landskapet åpnere. Da folk flyttet, opphørte mye av den kontinuerlige bruken og skjøtselen. Kratt, busker og småtrær vokste opp, og mengden brennbart materiale økte.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Geiter og sauer fungerer nesten som levende gressklippere. De tar for seg av tørt gress, lyng, busker og ungskog. Alt dette kan bli drivstoff når en brann starter.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Da bruken opphørte, vokste kratt, busker og ungskog sammen til større og mer sammenhengende belter. Dermed økte også mengden vegetasjon som en brann kunne bevege seg gjennom.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Flere regioner i Spania har derfor begynt å gjeninnføre tradisjonell beiting som brannforebygging. I Galicia brukes lokale ku-, saue- og geiteraser for å holde vegetasjonen nede.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Beiting kan ikke erstatte tynning, rydding og kontrollerte branner overalt, men den kan inngå som ett av flere forebyggende tiltak.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I Madrid-regionens egen plan står det at gjennomføringen av forebyggende skogsarbeid i 2025 ble betydelig hemmet. Myndighetene oppgir at personell og ressurser ble brukt i forbindelse med flomkatastrofen i Valencia, og at en regnfull vår reduserte hvor mye arbeid man fikk utført.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Planen sier også at myndighetene i 2026 skulle etablere og kartlegge flere strategiske områder der vegetasjonsbehandling kan bremse branner.<a href="#_ftn1" id="_ftnref1">[1]</a></p>



<p class="wp-block-paragraph">Historisk ble det mange steder i Spania gjennomført planlagte små branner om vinteren eller tidlig på våren for å fjerne kratt og redusere mengden brensel. I flere regioner har denne praksisen over tid blitt redusert eller opphørt helt. Samtidig vokste vegetasjonen til. </p>



<p class="wp-block-paragraph">Kontrollerte branner brukes nå igjen flere steder som ett av flere forebyggende virkemidler.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spanske myndigheter peker på flere forhold som virker sammen: et halvtørt klima i store deler av landet, perioder med tørke, kraftige regnskyll som vasker bort jord, erosjon og oppgivelse av tradisjonelt jordbruk og beite. Mangelen på folk og penger går igjen i den lokale debatten.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Samtidig finnes det en reell konflikt mellom ulike hensyn. Død ved, kratt og urørt skog kan ha stor økologisk verdi. Men store, sammenhengende mengder vegetasjon kan også øke brannintensiteten nær landsbyer, veier og boligområder.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet er derfor ikke om all skog skal ryddes. Spørsmålet er hvor det må tynnes, beites, ryddes eller brennes kontrollert for å hindre at en liten brann utvikler seg til en katastrofe.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hva om en langt større del av den politiske kraften og ressursene ble brukt på å ta vare på den naturen vi faktisk har foran oss?</p>



<p class="wp-block-paragraph">På å holde skogene åpne og motstandsdyktige. På å gjøre beiting lønnsomt. På å rydde strategiske branngater og skjøtte vegetasjonen rundt boligområder, veier og evakueringsruter.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Store deler av dagens miljøpolitikk handler om beregnede CO₂-utslipp og mål om «netto null» flere tiår frem i tid. Men selv omfattende utslippskutt vil ikke rydde krattet rundt en spansk landsby, fjerne hogstavfallet fra en åsside eller gi en kommune nok folk til å vedlikeholde skogen før neste sommer.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Vi kan ikke avskaffe varme somre. Vi kan ikke reversere urbaniseringen over natten. Men vi kan gjøre landskapet mindre sårbart. Derfor blir forebyggende tiltak avgjørende. Det betyr at langsiktig klimapolitikk ikke kan erstatte praktisk miljøvern og lokal tilpasning.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Vi vet allerede mye om hva som reduserer brannfaren: beiting, tynning, kontrollerte branner, branngater, jordbruksmosaikker og helårs skogskjøtsel.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Slike tiltak kan ikke garantere at det aldri brenner. Men de kan avgjøre om en gnist slokner i et åpent landskap, eller får spre seg gjennom kilometer med sammenhengende drivstoff.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Nesten all offentlig debatt handler om at klimaendringer er årsaken til disse brannene, mens langt mindre oppmerksomhet rettes mot hvorfor de starter, og hva vi kan gjøre for å hindre at en liten brann utvikler seg til en katastrofe. For Sierra Oeste-brannene tyder alt på at årsaken til brannen er menneskeskapte tennkilder. Det er dette etterforskningen konsentrererer seg om.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Vi trenger altså ikke flere katastrofeoverskrifter. Vi trenger færre katastrofer.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det begynner ikke med klimaet. Det begynner med hvordan vi forvalter landskapet.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><a href="#_ftnref1" id="_ftn1">[1]</a> https://www.comunidad.madrid/transparencia/sites/default/files/plan_anual_iiff_2026.pdf</p>



<p class="wp-block-paragraph"></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/07/29/en-brann-starter-ikke-med-klimaet/">En brann starter ikke med klimaet</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://lovoghelse.no/2026/07/29/en-brann-starter-ikke-med-klimaet/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>«Sykehuset drepte faren min»</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/07/08/sykehuset-drepte-faren-min/</link>
					<comments>https://lovoghelse.no/2026/07/08/sykehuset-drepte-faren-min/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Hege Nordén]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 07 Jul 2026 22:06:31 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Helsevesen]]></category>
		<category><![CDATA[Medisinsk/forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Pandemien]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=23070</guid>

					<description><![CDATA[<p>(Artikkelen inneholder sterke bilder som kan virke støtende- Bildene er gjengitt med tillatelse fra familien) I 1993–94 bodde jeg hos en halvt norsk familie på Long Island i New York. Joyce, kusinen til en av min mors beste venninner, ønsket meg velkommen inn i hjemmet sitt. Hun og ektemannen John tok imot meg som om ... <a title="«Sykehuset drepte faren min»" class="read-more" href="https://lovoghelse.no/2026/07/08/sykehuset-drepte-faren-min/" aria-label="Mer på «Sykehuset drepte faren min»">Les mer</a></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/07/08/sykehuset-drepte-faren-min/">«Sykehuset drepte faren min»</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[
<p class="has-small-font-size wp-block-paragraph">(Artikkelen inneholder sterke bilder som kan virke støtende- Bildene er gjengitt med tillatelse fra familien)</p>



<p class="wp-block-paragraph">I 1993–94 bodde jeg hos en halvt norsk familie på Long Island i New York. Joyce, kusinen til en av min mors beste venninner, ønsket meg velkommen inn i hjemmet sitt. Hun og ektemannen John tok imot meg som om jeg var deres egen datter.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Da jeg og familien min flyttet til New York i 2009, ble kontakten tatt opp igjen. Vi tilbrakte mye tid sammen, og jeg opplevde dem som min nærmeste familie i USA. Den følelsen var gjensidig. Da vi flyttet tilbake til Norge i 2012, fortsatte jeg å holde kontakten, særlig med sønnen, Brennen og med Joyce.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Under covid-19-pandemien fulgte vi utviklingen fra hver vår side av Atlanteren. Det tok ikke lang tid før vi la merke til hvor like de norske og amerikanske retningslinjene var. Ble du syk, skulle du teste deg. Testet du positivt for covid-19, skulle du holde deg hjemme. Først dersom pusten ble så dårlig at du fryktet for livet, skulle du oppsøke sykehus.</p>



<p class="wp-block-paragraph">John testet positivt for covid-19 i februar 2021. John var 71 år gammel da han ble innlagt på sykehus på Long Island i februar 2021. Han døde fem uker senere, to uker før sin 72-årsdag. I ukene mellom innleggelsen og dødsfallet hadde jeg jevnlig kontakt med familien, særlig med Joyce og sønnen Brennen. Etter farens død skrev han ned hele forløpet slik familien opplevde det. Dette er hans historie, slik han fortalte den til meg. Kommentarene som følger etter vitnemålet er mine egne og har som formål å forklare medisinske begreper og behandlingsmetoder som omtales.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Historien om John R. C fortalt av sønnen Brennen</strong><br><strong>12. februar 2021 – 3. april 2021</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Flere måneder før pappa ble syk, fikk han diagnosen tidlig stadium av emfysem. Han hadde ingen tegn eller symptomer på sykdommen.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>I midten av februar 2021 testet han positivt for covid. Etter fem dager med sykdommen, mens han fulgte med på oksygenmetningen i blodet, begynte han å få problemer med å puste, og oksygenmetningen falt til rundt 62 %. Han ba moren min, redd fordi han hadde vanskeligheter med å puste, om å kjøre ham til sykehuset – noe han egentlig var sterkt imot, fordi han mente at sykehusene tok livet av mennesker.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>På under én uke på sykehuset var han helt kvitt covid og testet negativt. Mens kroppen hans i starten kjempet mot covid, var immunforsvaret kraftig svekket. Han pådro seg lungebetennelse mens han var innlagt.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Han ble behandlet med remdesivir, sammen med andre behandlinger, blant annet oksygen gjennom nesen, og i noen tilfeller både gjennom nese og munn.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Omtrent to uker senere var han fortsatt på sykehuset. Han fikk da en inhalator som han skulle ta flere inhalasjoner fra for å lette pusten når han ikke brukte oksygen. Han utviklet trøske (soppinfeksjon i munnen) som følge av medisinen i inhalatoren.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Verken legene eller sykepleierne informerte ham om hvor viktig det var å skylle munnen etter hver bruk av inhalatoren for å fjerne medisinrestene. Trøsken førte til sår på størrelse med tikroner over hele innsiden av munnen, nedover i halsen og langs leppene.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Kroppen hans begynte å samle væske, og på grunn av remdesivir begynte nyrene å svikte. De kunne ikke gi ham væske intravenøst fordi kroppen allerede holdt tilbake væske.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Han var ved bevissthet, og på grunn av de store sårene på leppene, i munnhulen og halsen, kunne de ikke legge inn en ernæringssonde. Han begynte derfor å sulte.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Etter tre uker fikk han en sprøyte med Lovenox (blodfortynnende) i venstre overarm, samtidig som blodtrykksmansjetten satt på armen. Injeksjonen skulle egentlig vært gitt i magen. Dette førte til en blodpropp, som resulterte i en stor indre blødning. Legene skal ha forsøkt å skjule dette, men søsteren min oppdaget det og tok bilder.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Dagen etter at han fikk Lovenox, ga de ham en fjerde kur med remdesivir. Det var på dette tidspunktet de oppdaget at han hadde fått en ny lungebetennelse.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>I løpet av den fjerde uken begynte han å vise tegn til bedring. Legen sa at de sannsynligvis kunne begynne å forberede ham på hjemreise om omtrent én til to uker.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Dette ga ham håp.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Omtrent to dager senere kom en autorisert sykepleier inn, åpnet journalen hans og sa:</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Herregud. Jeg håper du har alt i orden. Jeg kan ikke tro at du fortsatt er i live.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Hun ga ham i praksis beskjed om å sørge for at testamentet og de siste papirene var i orden, fordi hun mente han kom til å dø.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Selv om faren min ikke kunne snakke på grunn av trøsken, så moren min at lyset forsvant fra øynene hans. Han mistet alt håp.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Samme dag la de ham i kunstig koma og ga ham legemiddelet Diludid.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Han levde én uke til, etter totalt fem uker på sykehuset. Da veide han bare rundt 41 kilo.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Faren min døde av nyresvikt, sult, dehydrering, dårlig medisinsk behandling, inkompetanse, feilbehandling og en indre blødning som ble forårsaket av at sykepleieren satte Lovenox på feil sted.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>På grunn av trøsken i munnen kunne han ikke snakke de siste to våkne ukene av livet.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Den dagen sykepleieren kom inn og ga ham denne fryktelige – og etter familiens oppfatning feilaktige – beskjeden, skrev faren min på en lapp til moren min:</em></p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Mordere. Ikke dra dette ut. Vær så snill, la meg få dø fort.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">&laquo;<strong><em>Sykehuset drepte faren min.</em></strong>&laquo;</p>



<figure class="wp-block-image size-large is-resized"><img decoding="async" width="768" height="1024" src="https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/att.QJJKl7XtyPA01MtYJ0mKYLQwxWh6oLLrelKaiL-wH6Q-768x1024.jpg" alt="" class="wp-image-23087" style="width:177px;height:auto" srcset="https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/att.QJJKl7XtyPA01MtYJ0mKYLQwxWh6oLLrelKaiL-wH6Q-768x1024.jpg 768w, https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/att.QJJKl7XtyPA01MtYJ0mKYLQwxWh6oLLrelKaiL-wH6Q-225x300.jpg 225w, https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/att.QJJKl7XtyPA01MtYJ0mKYLQwxWh6oLLrelKaiL-wH6Q-1152x1536.jpg 1152w, https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/att.QJJKl7XtyPA01MtYJ0mKYLQwxWh6oLLrelKaiL-wH6Q.jpg 1536w" sizes="(max-width: 768px) 100vw, 768px" /></figure>



<p class="has-small-font-size wp-block-paragraph">Medisinen ga John trøske, han klarte ikke spise, drikke eller snakke de siste ukene av sitt liv. </p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Kommentarer og medisinsk kontekst</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Remdesivir</strong>. Remdesivir er et antiviralt legemiddel som ble brukt mot covid-19 hos innlagte pasienter. I Norge ble remdesivir også brukt (kaldt Veklury). Behandlingen var omstridt i 2021. WHO anbefalte i november 2020 mot rutinemessig bruk hos innlagte covid-pasienter, mens amerikanske sykehus fortsatt brukte det hos utvalgte pasienter. Vanlig behandlingslengde var 5 dager, med mulig forlengelse til totalt 10 dager ved manglende bedring. I Brennens fortelling er det sentrale spørsmålet hvorfor faren fikk flere behandlinger etter at han hadde testet negativt for covid-19 etter kun en uke på sykehuset.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ifølge Brennen hadde faren utviklet nyresvikt før den siste behandlingsrunden med remdesivir. Han hadde også to episoder med lungebetennelse mens han var innlagt. Dersom lungebetennelsen var bakteriell, ville antibiotika normalt være aktuell behandling. Remdesivir er et antiviralt legemiddel og virker ikke mot bakterielle infeksjoner. Familien har i ettertid stilt spørsmål ved hvorfor behandlingen ble videreført, ettersom både covid-infeksjonen var over og nyrefunksjonen var betydelig svekket.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Lovenox:</strong> John fikk Lovenox (enoksaparin), som er et blodfortynnende legemiddel som normalt brukes for å forebygge og behandle blodpropp. Standard administrasjon er som regel en sprøyte under huden i mageområdet eller låret, men legemidlet kan i enkelte situasjoner også gis andre steder dersom det finnes tilstrekkelig underhudsfett. Lovenox skal gis subkutant (i underhudsfettet), ikke intramuskulært. Standard anbefaling er magen, fordi det gir mest forutsigbar absorpsjon. Hos en svært avmagret pasient kan magen ha lite underhudsfett, og helsepersonell kan måtte vurdere andre områder med tilstrekkelig fettvev. Overarmen kan brukes ved enkelte subkutane injeksjoner, men er ikke det vanlige anbefalte stedet for Lovenox. Hvis sprøyten derimot havnet <strong>for dypt</strong>, altså i muskelen eller skadet et blodkar, kan det gi en større lokal blødning eller et hematom. Det er en kjent komplikasjon ved blodfortynnende behandling. Blødningen hos John ser ekstraordinært omfattende ut. Den er langt større enn det man vanligvis forventer etter en rutinemessig subkutan injeksjon.</p>



<figure class="wp-block-image size-full is-resized"><img decoding="async" width="468" height="624" src="https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/image.jpeg" alt="" class="wp-image-23071" style="width:253px;height:auto" srcset="https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/image.jpeg 468w, https://lovoghelse.no/wp-content/uploads/2026/07/image-225x300.jpeg 225w" sizes="(max-width: 468px) 100vw, 468px" /></figure>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Dilutid:</strong> John ble lagt i kunstig koma og gitt Diludid (hydromorfon 5 -7 ganger sterkere enn morfin). Dette er et kraftig opioid som brukes mot sterke smerter og alvorlig åndenød. Legemidlet kan også inngå i sedasjon av intensivpasienter og i lindrende behandling ved livets slutt. At en pasient får hydromorfon, betyr ikke i seg selv at behandlingen er palliativ eller at døden er nært forestående; dette avhenger av den kliniske situasjonen og hvilke øvrige legemidler som gis. Det som gjør denne delen av Brennens fortelling bemerkelsesverdig, er at John ifølge familien ble lagt i kunstig koma og fikk hydromorfon bare to dager etter at legen hadde uttrykt optimisme og sagt at utskrivelse kunne være aktuell om én til to uker.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I følge Brennen tok sykepleierens skrekkelig tankeløse utsagn alt håp i fra faren hans. Og hva var det som skjedde de to dagene etter doktorens positive beskjed, og som førte til at John ble holdt i dyp sedasjon frem til han døde? Brennen beskriver et forløp der komplikasjonene av behandlingen under sykehusoppholdet langt overskygget den opprinnelige covid-infeksjonen. Ifølge Brennen var covid-infeksjonen over etter under én uke. Det som fulgte var en lang rekke komplikasjoner etter behandlinger under sykehusoppholdet. Familien opplevde at disse komplikasjonene ble det dominerende sykdomsforløpet, og forårsaket farens død.</p>



<p class="wp-block-paragraph">John døde på langfredag i påsken, på sin kones 69-årsdag.</p>



<p class="wp-block-paragraph"></p>



<p class="wp-block-paragraph"></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/07/08/sykehuset-drepte-faren-min/">«Sykehuset drepte faren min»</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://lovoghelse.no/2026/07/08/sykehuset-drepte-faren-min/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>9</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Fra fimbulvinter til Ragnarok</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/02/24/fra-fimbulvinter-til-ragnarok/</link>
					<comments>https://lovoghelse.no/2026/02/24/fra-fimbulvinter-til-ragnarok/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Hege Nordén]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 24 Feb 2026 22:13:25 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=21644</guid>

					<description><![CDATA[<p>I norrøn mytologi betegner fimbulvinter den treårige vinteren uten sommer imellom. Intens kulde, bitende snø og voldsomme stormer river ned samfunnets orden. Fimbulvinter markerer begynnelsen på Ragnarok – verdens undergang. Mytens språk er dramatisk, men kjernen er egentlig sosial: Menneskene slutter å gjenkjenne hverandre som slekt. Bror står mot bror – bånd brytes. Fellesskapet oppløses ... <a title="Fra fimbulvinter til Ragnarok" class="read-more" href="https://lovoghelse.no/2026/02/24/fra-fimbulvinter-til-ragnarok/" aria-label="Mer på Fra fimbulvinter til Ragnarok">Les mer</a></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/02/24/fra-fimbulvinter-til-ragnarok/">Fra fimbulvinter til Ragnarok</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[
<p class="wp-block-paragraph">I norrøn mytologi betegner fimbulvinter den treårige vinteren uten sommer imellom. Intens kulde, bitende snø og voldsomme stormer river ned samfunnets orden. Fimbulvinter markerer begynnelsen på Ragnarok – verdens undergang.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Mytens språk er dramatisk, men kjernen er egentlig sosial: Menneskene slutter å gjenkjenne hverandre som slekt. Bror står mot bror – bånd brytes. Fellesskapet oppløses som et forvarsel om at verden er i ferd med å gå under.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Parallellene til vår egen tid er slående.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men vi har ikke bare hatt tre vintre, vi har hatt fem år preget av økende polarisering, maktasymmetri og sosial kulde.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Samfunnstonen har blitt hardere. Avstanden mellom stat og borger større.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Tilliten – selve limet i den nordiske modellen – har begynt å slå sprekker.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Fimbulvinteren startet med pandemien. </strong>Det var ikke selve viruset, den eventuelle trussel det representerte, som endret samfunnet, men måten krisen ble håndtert på – og spesielt kommunisert på.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Frykt ble det dominerende styringsverktøyet. Daglige smittetall, grafikk i rødt og svart, og et stadig eskalerende språk om ansvar og skyld preget offentligheten.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Retorikken var sterkt moraliserende. Spørsmål ble raskt tolket som illojalitet. Kritikk ble koblet til fare. Frihet ble gjort betinget – knyttet til etterlevelse – mens «trygghet» ble presentert som et absolutt gode som kunne rettferdiggjøre inngripende tiltak. For oss som ikke opplevde trygghet som det ultimate målet, var denne prisen altfor høy. For de trygghetssøkende– ikke høy nok.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette skapte et nytt skille: ikke bare det mellom syke og friske, men mellom de flinke, lydige og de dårlige, avvikerne.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I myten handler fimbulvinter om at mennesker mister evnen til å gjenkjenne hverandre som slekt. I vår tid så vi naboer anklage naboer, familiemedlemmer slutte å snakke sammen og offentlig debatt reduseres til et spørsmål om rett eller galt, god eller farlig.</p>



<p class="wp-block-paragraph">De av oss som nektet å godta denne generaliseringen, opplevde å bli truet med ekskludering fra samfunnet. Vi skulle straffes med sosiale sanksjoner. Våre handlinger og tanker ble belagt med skam.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dugnadsånden ble løftet opp som vår felles moralske kapital. V skulle alle bidra sammen. Men den sosiale temperaturen sank kraftig. Tilliten mellom mennesker slo sprekker. Samtidig opprettholdt en stor del av befolkningen en grunnleggende tillit til staten. Av dem ble ikke systemet oppfattet som en del i konflikten, men som garantisten for orden.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I den andre delen av befolkningen hadde tilliten fått seg et stort slag –&nbsp;kuldeslag. &nbsp;</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Kulden tiltok og ledet til den andre fimbulvinter: </strong>Vaksinedebatten, om man kan kalle det en debatt, var preget av den samme ensidige retorikken. Nyansene i myndighetenes tilnærming til folkehelse forsvant. Individualitet ble et banneord. Autonom bestemmelsesrett over egen kropp en eksistensiell krise.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Vi så ikke lenger hverandre som naboer, men som risikopunkter i en kamp som bare kunne vinnes med offervilje og høy moral.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Nå, godt inne i den tredje fimbulvinter </strong>har den systemiske avstanden mellom mennesket og makten bare blitt større<strong>.</strong> Vi ser det i geo-politikk og krigsretorikk. Vi ser det i barnevernssaker der enkelte saker gir inntrykk av at systemets behov veier tyngre enn den individuelle vurderingen av barnets beste.  Opplevelsen av lukkede systemer med svak eller ingen selvkorrigerende evne forsterkes dag etter dag. Når institusjoner fremstår mer opptatt av egen legitimitet enn av åpenhet og selvkorreksjon, oppstår en opplevelse av avhumanisering.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Den asymmetriske tilliten har nå overveldet systemet. Det forventes at folket har uforbeholden tillit til staten, mens staten til gjengjeld overhodet ikke har tillit til folket. Tillit skal altså gå oppover – kontroll nedover.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Makt har alltid søkt å bevare seg selv.</strong> Det nye i vår tid er at informasjonsflyten ikke lenger lar seg kontrollere. Den går direkte til folket, som selv må analysere, tolke og forstå, uten det tradisjonelle mellomleddet som tidligere fungerte som et filter informasjonen ble fortolket gjennom. Det gjør det mye vanskeligere for makten å navigere systemet og kontrollere fortellingen. Narrativkontroll ser ut til å stå øverst på ønskelisten i de fleste sammenhenger.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Kampen om definisjonsmakten har dermed blitt tydeligere. Når sannheten defineres ovenfra, blir fortolkninger som avviker raskt kategorisert som feil, mis- eller desinformasjon. Og innenfor disse kategoriene opererer hovedstrømsopinionen nesten uten motstand.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men i lys av de siste årenes påkjenning på folket –&nbsp;tapte arbeidsplasser, dyr energi, en mistillit til eget folk som minner om forakt –&nbsp;ser det ut til at flere har begynt å våkne. Stille spørsmål.                                                Den glansen norske autoriteter har solt seg i, ser endelig ut til å falme.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>De siste fem årene har ikke bare vært preget av krise</strong>, men av en gradvis forskyvning i maktbalansen mellom stat og borger.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Den balansen folk siden andre verdenskrig har hatt tillit til og klippetro på. Fortjent eller ufortjent.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Økonomisk press kombinert med moraliserende retorikk og opplevd ulikhet i ansvar og byrdefordeling har skapt en legitimitetskrise.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når økonomisk utrygghet øker samtidig som politisk språk blir mer normativt og mindre dialogisk, uten å åpne for reell meningsbrytning, oppstår det en spenning i samfunnskontrakten. Tillit kan ikke kreves – man må gjøre seg fortjent til den. Det skjer gjennom symmetri mellom ansvar og konsekvens. &nbsp;</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dersom denne symmetrien oppleves brutt over tid, er det ikke dramatikken i enkeltkriser som skaper uro og avmakt, men den langsomme erosjonen av gjensidig forpliktelse. Når følelsen av å måtte oppfylle uforholdsmessige krav, uten å oppleve at man får rettferdighet tilbake, forsvinner siste rest av tillit. Den erstattes av mistillit, mistro og avmakt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er denne krisen som utgjør vår tids Ragnarok.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når fimbulvinteren i mytene går mot sin ende, slukes solen og månen. Stjernene faller fra himmelen. Det som tidligere ga retning og rytme, forsvinner. I noen versjoner er det ulvene Skoll og Hate som jager og sluker lyset. I andre er det Fenrisulven som river solen ned.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Bildet er brutalt, men symbolikken er klar: Orienteringspunktene bryter sammen. Samfunnet oppløses.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Jorden skjelver. Fjell styrter. Bånd og lenker brister. Også de lenkene som holdt destruktive krefter i sjakk.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Slik beskriver Snorre begynnelsen på Ragnarok.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men Ragnarok er ikke bare undergang. Det er også et oppgjør. En renselse. Etter infernoet stiger en ny verden frem, og noen få overlevende bærer livet videre.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålet er om vi  fortsatt står midt i en fimbulvinter – eller om vi nærmer oss et nødvendig oppgjør?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ragnarok behøver ikke bety undergang. Det kan bety at det som har mistet sin bærekraft, må falle for at noe nytt skal kunne vokse frem.</p>



<p class="wp-block-paragraph"></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/02/24/fra-fimbulvinter-til-ragnarok/">Fra fimbulvinter til Ragnarok</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://lovoghelse.no/2026/02/24/fra-fimbulvinter-til-ragnarok/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>«Putin forstår ikke at han har tapt krigen»</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/02/03/putin-forstar-ikke-at-han-har-tapt-krigen/</link>
					<comments>https://lovoghelse.no/2026/02/03/putin-forstar-ikke-at-han-har-tapt-krigen/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Hege Nordén]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 03 Feb 2026 21:25:44 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Annet]]></category>
		<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=21332</guid>

					<description><![CDATA[<p>Denne artikkelen forsøker ikke å mene noe om hvem som har &#171;rett&#187; i Ukraina-krigen, men å påpeke hvordan krigen blir formidlet til det norske publikum. Da Russland angrep Ukraina den 24.2.2022 reagerte den europeiske verden med avsky og sjokk. Selvsagt helt forståelige og fullt ut legitime reaksjoner. Sjokket aktiverte antagelig også minner fra andre kriger ... <a title="«Putin forstår ikke at han har tapt krigen»" class="read-more" href="https://lovoghelse.no/2026/02/03/putin-forstar-ikke-at-han-har-tapt-krigen/" aria-label="Mer på «Putin forstår ikke at han har tapt krigen»">Les mer</a></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/02/03/putin-forstar-ikke-at-han-har-tapt-krigen/">«Putin forstår ikke at han har tapt krigen»</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[
<p class="wp-block-paragraph"><strong>Denne artikkelen forsøker ikke å mene noe om hvem som har &laquo;rett&raquo; i Ukraina-krigen, men å påpeke hvordan krigen blir formidlet til det norske publikum.</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Da Russland </strong>angrep Ukraina den 24.2.2022 reagerte den europeiske verden med avsky og sjokk. Selvsagt helt forståelige og fullt ut legitime reaksjoner. Sjokket aktiverte antagelig også minner fra andre kriger –samt en binær fortelling: aggressor versus offer.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>I vestlige</strong> <strong>hovedstrømsmedier </strong>har konflikten konsekvent blitt presentert gjennom et normativt rammeverk der utfallet allerede er gitt:</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ukraina <strong>må </strong>vinne.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Russland <strong>kan ikke</strong> vinne.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Alt annet er uakseptabelt.</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Denne holdningen er ikke en analyse: den er en forutsetning</strong>. Og når den forutsetningen er etablert så må informasjon filtreres, eksperter velges selektivt og språket må formes deretter. Dette er en slags psykologisk selvorientering som ikke nødvendigvis er ondsinnet. Men den er, eller kan være, ekstremt villedende. Og i siste instans skadelig, og føre til mye mer lidelse enn nødvendig (om lidelse da anses som nødvendig).</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Norge er et lite konsensusland</strong> der gruppepsykologi slår hardt. I tillegg har mange, tro det eller ei, stor tillit til både medier og myndigheter. Selv om de siste dagers hendelser antagelig har forårsaket en liten midlertidig knekk. Nordmenn har også lav toleranse for offentlig konflikt, samtidig som vi har et ekstremt høyt moralsk selvbilde.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Vi er helt enkelt de gode.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Avvik fra dette oppleves ikke som uenighet, men som svik, illojalitet og mistenkeliggjøring.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Mennesker</strong> <strong>som utrykker tvil</strong>, eller våger seg på en realistisk analyse blir derfor nærmest stemplet som landssvikere. De er helt enkelt på feil side av historien.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Innenfor et slikt rammeverk blir språket lukket. Kompleksitet forsvinner. Usikkerhet blir uakseptabel. Alternative utfall kan ikke engang tenkes, langt mindre diskuteres.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>De som</strong> <strong>forsøker å analysere krigen</strong> gjennom kapasitet, utholdenhet og interesser – slik realister som Asle Toje, Borten og Glen Diesen gjør – oppleves derfor ikke bare som uenige, men som trusler.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Diesen sier ikke at Russland har rett. Det han kommuniserer er blant annet at Russland <em>kan </em>oppnå sine mål. For et normativt system er dette uakseptabelt. Ikke fordi det er feil, men fordi det åpner for kompromiss. Bryter med den moralske absolutismen, og det gjør lidelsen meningsløs.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ikke heroisk.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Mottrekket blir derfor at de som kommuniserer denne realistiske analysen må ignoreres, diskrediteres og stemples. Helst beskyldes for å spre russisk propaganda.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Vestlige medier</strong> har aldri vært nøytrale under krig.                                                                                                   Under Vietnamkrigen var Norge patriotiske, det var først etter nederlaget at et kritisk syn fikk komme frem. Under Irakkrigen ble deres besittelse av masseødeleggelsesvåpen kommunisert som en sannhet. Når det viste seg at Irak ikke hadde disse våpnene, satt kritikken løst.                                                                                     Det samme skjedde under krigen i Afghanistan, dette ble sett på som fremskritt, helt til kollapsen var et faktum.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Våre medier er altså kritiske først når et prosjekt har feilet, aldri mens det pågår og krever oppslutning.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Dette gjennomsyrer nyhetsbildet i massemedia.</strong> Russland kan ikke vinne, Ukraina må vinne, og enhver tanke om kompromiss fremstår som moralsk forkastelig. Dette er ikke nøytral analyse, men normativ krigskommunikasjon.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Det er dette som er det egentlige problemet:</strong><br>Når medier i et demokrati slutter å beskrive virkeligheten slik den er, og i stedet kommuniserer slik de mener den <em>bør</em> være, flyttes oppmerksomheten fra krigens faktiske kostnader til dens moralske begrunnelse. Lidelsene forstås, men tolereres, så lenge utfallet anses som moralsk riktig.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Nyhetssendingen jeg her skal ta utgangspunkt i, illustrerer dette mønsteret i konsentrert form. Den viser hvordan språk, utvalg av stemmer og mangelen på analytisk distanse ikke først og fremst opplyser, men former publikums forståelse. Ikke ved å lyve direkte, men ved å gjenta ett normativt narrativ så konsekvent at andre perspektiver blir utenkelige.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er flere år siden jeg så på NRK, men jeg stakk allikevel innom søndag morgen. Av ren nysgjerrighet ville jeg se hvordan de dekket Mette-Marit og Epstein-filene.<br>Dessverre ble jeg sittende lenge nok til også å få med meg deres dekning av den siste utviklingen i Ukraina-krigen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Innholdet i denne sendingen var så gjennomsyret av politisk narrativ og normativ krigskommunikasjon at det knapt kunne vært verre – i alle fall ikke i et land som fortsatt kaller seg et demokrati.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Riktignok hadde jeg ikke høye forventninger til NRK i utgangspunktet. Men at det var så ensidig, så skråsikkert og så fullstendig blottet for analytisk rom, satte meg helt ut.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Programlederen introduserer reporteren i Kyiv ved å vise til ødelagt energiinfrastruktur og russisk bombing, samtidig som det nevnes at bombingen har vært stanset frem til denne dagen. Dette skaper et uklart bilde av årsak og tidslinje.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Reporteren beskriver deretter en reell og alvorlig situasjon: tjue minusgrader, manglende varme og mennesker som forlater byen. I denne sammenhengen omtales også omfattende angrep på energisystemet. Først senere fremkommer det at det konkrete strømbruddet i dette tilfellet skyldtes teknisk svikt i kraftnettet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">For seeren blir skillet mellom krigshandling og teknisk sammenbrudd uklart. Ikke fordi det blir sagt direkte, men fordi språk, rekkefølge og kontekst gjør russisk bombing til den implisitte forklaringen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Videre hevder reporteren at alle han snakker med ønsker slutt på krigen, at nesten ingen tror den kan ta slutt, og at ingen er villige til å gi fra seg territorium. Dette fremstilles uten forbehold eller nyanser.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Resultatet er et selvmotsigende, men normativt konsistent narrativ: full krigstretthet kombinert med total kompromissløshet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">I militær og strategisk kontekst beskrives dette som <em>stalemate</em> – en fastlåst slitasjekrig der kostnadene øker, men ingen vei ut artikuleres. At et slikt utgangspunkt brukes som ramme for videre eskalering, snarere enn refleksjon og diplomati, er i seg selv oppsiktsvekkende.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Videre forteller reporteren at, til tross for kulden, har mange valgt å bli igjen i Kyiv, som en måte å holde byen i gang, og dermed gjøre sin egen innsats for krigen. Slik blir lidelse og mangel på handlingsrom omformet til moralsk heroisme.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det som fulgte i studio, var nok en forsterkning av det samme budskapet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Først slapp NRK til en representant for den ukrainske forening i Tromsø. Budskapet var entydig: Ingen ukrainere er villige til å gi fra seg territorium, men alle ønsker at krigen skal ta slutt. Eventuelle forhandlinger kan ikke innebære at Ukraina taper territorium. Zelenskyj bekrefter dette budskapet.                    Altså en ny åpenbar selvmotsigelse.<br>Å ønske slutt på krig, men samtidig avvise enhver form for kompromiss, er selve definisjonen på en fastlåst situasjon.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Deretter kommer Knut Hauge, pensjonert diplomat og Russland-ekspert. Det han leverte, var ikke analyse eller diplomati, men absolutte påstander.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ifølge Hauge har Russland allerede tapt krigen. Problemet er bare at Vladimir Putin ikke har forstått det. Neste steg for å «vinne» krigen er derfor – implisitt – å få Putin til å innse sitt nederlag.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette er ikke strategi. Det er ønsketenkning formulert som psykologisk innsikt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hauge hevder videre at Russland har tapt enorme mengder soldater (1,2 millioner). Dette tallet er selvsagt umulig å verifisere. Han forteller at Putin nå er presset opp i et hjørne, og at Russland i realiteten står på randen av økonomisk sammenbrudd. Samtidig avviser han fullstendig muligheten for at forhandlinger kan føre frem, mulighet for kompromisser eller alternative utfall.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette er moralsk mobilisering. Han hjelper ikke seerne til å forstå mekanismene i krig – hva som faktisk driver den. Han formidler i stedet at krigen fortsetter fordi fienden er dum, gal eller ute av stand til å forstå sitt eget nederlag.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Narrativet er så tett knyttet til identitet og moral at det ikke lenger finnes mentalt rom for tvil, nyanser eller motargumenter.</p>



<p class="wp-block-paragraph">For å styrke sin egen autoritet legger han til at han snakker russisk og følger russiske medier, hvor det angivelig nå kommuniseres full krise.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette er et klassisk autoritetsgrep: epistemisk overlegenhet uten transparens. Det han ikke reflekterer over, høyt i alle fall, er at russiske medier – akkurat som vestlige – er gjennomsyret av krigskommunikasjon og propaganda. Å lytte til dem gir ikke automatisk analytisk innsikt. Som tidligere toppdiplomat i Russland vet han selvsagt dette. Men han unnlater å nevne det.</p>



<p class="wp-block-paragraph">NRK – en kanal som mange fortsatt oppfatter som nøytral, balansert og etterrettelig, serverer altså nyheter gjennom et helt fastlåst normativt rammeverk til sine seere.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når statlige medier kommuniserer krig som et moralsk drama uten utgang, der kompromiss fremstilles som umoralsk og alternative utfall som utenkelige, låses både opinion og politikk. Hvor lenge kan en krig uten mentalt rom for avslutning vare?  Svaret er altfor lenge – mye lenger enn &laquo;nødvendig&raquo;.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Og mens kommentatorer allerede har avgjort hvem som «vinner», forsvinner ett faktum fullstendig fra samtalen:</p>



<p class="wp-block-paragraph">Taperne er menneskene.<br>Ukrainske og russiske.<br>Sivile og soldater.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Jo lenger krigen varer, desto flere dør – uten at utfallet kan garanteres.</p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/02/03/putin-forstar-ikke-at-han-har-tapt-krigen/">«Putin forstår ikke at han har tapt krigen»</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://lovoghelse.no/2026/02/03/putin-forstar-ikke-at-han-har-tapt-krigen/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Den nye statsreligionen</title>
		<link>https://lovoghelse.no/2026/01/26/den-nye-statsreligionen/</link>
					<comments>https://lovoghelse.no/2026/01/26/den-nye-statsreligionen/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Hege Nordén]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 26 Jan 2026 10:55:28 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://lovoghelse.no/?p=21278</guid>

					<description><![CDATA[<p>I dag blir du ikke kalt ignorant fordi du mangler kunnskap – men fordi du stiller spørsmål. Du er ikke umoralsk fordi du skader andre – men fordi du tviler. Og du er ikke farlig fordi du tar feil – men fordi du nekter å underkaste deg fortellingen. Dette er ikke vitenskap. Det er religion. ... <a title="Den nye statsreligionen" class="read-more" href="https://lovoghelse.no/2026/01/26/den-nye-statsreligionen/" aria-label="Mer på Den nye statsreligionen">Les mer</a></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/01/26/den-nye-statsreligionen/">Den nye statsreligionen</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[
<p class="wp-block-paragraph"><strong>I </strong>dag blir du ikke kalt ignorant fordi du mangler kunnskap – men fordi du stiller spørsmål. Du er ikke umoralsk fordi du skader andre – men fordi du tviler. Og du er ikke farlig fordi du tar feil – men fordi du nekter å underkaste deg fortellingen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Dette er ikke vitenskap. Det er religion. Et system av dogmer, ritualer og autoriteter – forkledd som fornuft.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Dette er et utdrag fra boken jeg skriver.</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Jeg kan ikke bare tro på det jeg blir fortalt. Jeg må undersøke. Lese. Teste og prøve. Hovedstrømsinformasjon er ensidig. Føles styrt. Den følger narrativet.<br>Trigger ikke nysgjerrighet – kun avmakt og irritasjon.</p>



<p class="wp-block-paragraph">De samme trynene som sier eksakt det samme som de andre trynene.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Derfor finner jeg frem til alternative medier, uavhengige kilder og selvstendige stemmer.                                         Er det der forskjellen ligger?</p>



<p class="wp-block-paragraph">At jeg tar meg tid.<br>Går under overflaten.<br>Bryter tabuer.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Jeg reagerer på ensidigheten i formidlingen.<br>At det kun finnes én løsning.<br>Den alle må tro på – ta til seg – som sin egen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ikke tenk selv. Det er livsfarlig.                                                                                                                                             Da dør bestemor.                                                                                                                                                                                 På at slike påstander får stå uimotsagt.                                                                                                                                     De samme ordene – alltid de samme ordene:</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Stol på vitenskapen.</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Stoler du ikke på vitenskapen er du dum. Antivitenskapelig. Konspirasjonsteoretiker.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Ikke gjør din egen forskning!</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Det hersker en slags hedensk tilbedelse – helt fri for den gamle Gud.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En ny trosbekjennelse der gullkalven er byttet ut med «forskning».<br>Ikke forskning som metode. Men forskning som dogme.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Vitenskapen har blitt en hellig ku. </p>



<p class="wp-block-paragraph">Uomtvistelig.<br>Utilnærmelig.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Noe vi ikke har rett til å si imot, tvile på eller stille spørsmål ved.                                                                           Men det er ikke vitenskap.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er religion. Gud er gjenfødt som vitenskap. </p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Hva definerer en religion?</strong><br>Religion er mer enn troen på Gud – det er et rammeverk for å forstå tilværelsen.<br>Først må det finnes en forklaring, en fortelling som gjør verden begripelig – en kosmologi.<br>Deretter en autoritet som fastsetter sannheten.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Tidligere brukte staten Gud for å fremme egen autoritet og makt – Gud hadde gitt dem mandat.                      Nå kommer mandatet fra den hellige Vitenskapen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Så kommer fellesskapet. De rettroende – og de vantro.<br>Ritualene følger: handlingene som markerer lydighet og tilhørighet.<br>Og tabuene. Spørsmålene du ikke får stille.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Til slutt må det finnes et løfte. Et mål. En form for frelse.                                                                                Vaksiner.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Vaksiner er vitenskapens gave til jorden.</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Det hellige sakrament</p>



<p class="wp-block-paragraph">Gitt oss for å redde menneskeheten.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Staten deler ut syndsforlatelsen og det er vår plikt å underkaste oss ritualet.<br>Frelsen ligger i dose fem. Seks. Sju.<br>Det finnes ingen religionsfrihet her.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Sier du nei, går du rett til helvete.<br>Sier du nei, sender du alle andre til helvete.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er noe feil i skriften. Spørsmål som ikke blir stilt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">De lover oss frelse–&nbsp;men gir oss bot.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvorfor i all verden tviler jeg? Vaksiner har jo reddet menneskeheten – frelst oss fra det onde.</p>



<p class="wp-block-paragraph">De gamle religionene har alltid blitt brukt til å kontrollere: korstog, heksebrenning og inkvisisjon. Sharia.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når åndelighet blir makt, blir mennesker brent, jaget og kneblet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Men dagens samfunn er bare en ny versjon av det samme.</p>



<p class="wp-block-paragraph">En moderne inkvisisjon, men med digital sensur i stedet for bål.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Helvete er klimaødeleggelse, dødsvirus og sosial ekskludering.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Paradis er vaksinepass, netto null utslipp, trygghet fra sykdom og følelsen av moralsk renhet.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Valgfrihet en illusjon. &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Klimanarrativet  &#8211; Dommedagsprofetien</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Regjeringer og millionærer kjøper seg avlat med CO₂-kvoter.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Klimakrisen er allerede etablert. Den er <em>vitenskapelig bevist</em>.<br>Vi diskuterer den ikke.<br>For hvis vi åpner for spørsmål, blir hele menneskeheten satt i fare. Jordkloden vil dø.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>Klimaskeptiker.</em><br><em>Klimafornekter.</em><br>Samme sak. Samme stempel. Kjetter.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Spørsmålene mine blir møtt på nøyaktig samme måte:</p>



<p class="wp-block-paragraph">– Men skal vi ikke først rydde opp i havet? Fjerne plasten? Snakke om kjernekraft? Ser du ikke at vindkraft raserer norsk natur – ødelegger havet, sprer plast, kapper hodet av fugler og får hvaler til å strande?</p>



<p class="wp-block-paragraph">– Jo, men CO₂ og karbon forgifter planeten. Vet du ikke at den koker? Vi må slutte å fly. Slutte å kjøre bil. Ikke eie noe. Slutte å spise kjøtt! Vet du ikke at kuene promper metan!</p>



<p class="wp-block-paragraph">– Men hvorfor tar de ikke med den norske skogen i klimaregnskapet? Hvorfor betaler vi enorme summer til regnskogen –&nbsp;penger som aldri kommer frem? Visste du at deler av Svalbard var uten is for tusenvis av år siden? Grønland har faktisk vært grønt!</p>



<p class="wp-block-paragraph">– Det er <em>konsensus</em>. Du kan ikke tvile på dette. Forskere i FN-panelet har stemt og kommet frem til det samme. Jorden koker. Alle er enige!</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det hadde jo vært «konsensus» før også.<br>På 70-tallet fryktet man en ny istid. Avisene var fulle av dommedagsscenarier.<br>Men det var aldri egentlig enighet blant forskerne – bare et medieskapt narrativ.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Mennesker tror ikke på sannhet fordi den er bevist.<br>De tror fordi noe gjentas ofte nok til å føles sant</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Konsensus – vår tids trosbekjennelse</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Alle er enige.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Diskusjonen er over.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Eksperten har talt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ikke hvem som helst kvalifiserer som ekspert selvsagt.                                                                                         Bakgrunn er viktig –&nbsp;selvutnevnt eller medieutnevnt.                                                                                                    Men man trenger ikke noen formell utdannelse.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er bare å være enig i narrativet, lydig følge manuskriptet.                                                                                            Det er den eneste kvalifikasjonen man trenger. &nbsp;</p>



<p class="wp-block-paragraph">Konsensus blir brukt som et slags kvalitetsstempel – for å kvele motstand. </p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>Men vitenskap handler ikke om å stemme fram sannhet.</strong></p>



<p class="wp-block-paragraph">Vitenskap er ikke demokrati.<br>Det er konflikt, uenighet, brytning.<br>En teori må tåle angrep for å overleve.<br>Konsensus hører hjemme i religion og politikk.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det har blitt et politisk virkemiddel – for å påvirke, for å få meg til å holde kjeft.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Når forskere sier <em>«det er konsensus»</em>, betyr det at spørsmålene skal settes på pause?                                  Sannheten er nå opplest og vedtatt?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Følg de ti bud.</p>



<p class="wp-block-paragraph">At mange hevder å være enige skaper ikke sannhet<br>Det gir makt.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvem vet egentlig noe om sannhet?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvem har rett til å definere den?</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ikke jeg.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Ikke du.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvem?</p>



<p class="wp-block-paragraph"><strong>De tidligere religioners Gud er erklært død. </strong>Staten og vitenskapen har tatt over.<br>Det er ikke stillheten som følger Guds død – men støyen fra nye dogmer, nye prester og nye moralske systemer som ikke tåler motstand.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Samfunnets store spørsmål er omgjort til trosartikler.<br>Demokratisk samtale umulig.<br>Den som stiller spørsmål, blir stigmatisert.<br>Den som adlyder, blir belønnet med virtuelle moralpoeng – og kanskje, om du er flink nok, adgang til samfunnet.</p>



<p class="wp-block-paragraph"><em>«Har du ikke noe å skjule, trenger du ikke være redd.»</em></p>



<p class="wp-block-paragraph">Verdensbildet har endret seg – langsomt og usynlig.                                                                                                         Det har sneket seg inn i mennesket som en sannhet ingen vet at de har akseptert.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Mennesket er ikke et fritt vesen.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Det er en enhet som skal optimeres, kontrolleres og godkjennes.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Hvis vi gjennomskuer strukturen i denne nye religionen – kan vi da vinne friheten tilbake?<br>Friheten til å tenke. Kjenne. Være.</p>



<p class="wp-block-paragraph">Friheten til å tro på noe dypere enn algoritmen, eksperten og staten?</p>



<p class="wp-block-paragraph"></p>
<p>Innlegget <a href="https://lovoghelse.no/2026/01/26/den-nye-statsreligionen/">Den nye statsreligionen</a> dukket først opp på <a href="https://lovoghelse.no">Foreningen lov og helse</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://lovoghelse.no/2026/01/26/den-nye-statsreligionen/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		
			</item>
	</channel>
</rss>
