I en interessant post på X utbroderes svaret på dette spørsmålet. Nedenfor følger den oversatt i sin helhet:

Psykologien til motstandsfolkene

Hvert eneste lydighetseksperiment i historien har hatt de samme funnene som i stor grad har blitt oversett:

Ikke alle samtykket!

I Milgrams laboratorium nektet 35% å levere det siste elektrosjokket. I Aschs linjeeksperimenter var det 25% som aldri tilpasset seg, ikke én gang, gjennom alle forsøkene. I Zimbardos fengsel nektet minst en vakt å dehumanisere. En fange krevde en advokat i stedet for en lege og brøt den psykologiske rammen fullstendig.

Vi brukte flere tiår på å studere de som underkastet seg.

Man spurte knapt hva som gjorde de andre forskjellige.

Dette spørsmålet betyr mer nå enn det noen gang har gjort.

Motstandsfolkene i COVID-tiden var ikke vanskelig å finne. Leger som utstedte unntak for påleggene og mistet lisensene sine. Sykepleiere som forlot sine karrierer i stedet for å belemre pasienter med beslutninger de genuint ikke hadde valgt. Forskere som publiserte kontrære data som visste hva dette ville koste dem. Foreldre som sto alene i skolestyrets møter. Vanlige mennesker som ganske enkelt sa, stille, uten drama, nei.

Hva gjorde disse annerledes?

Forskning identifiserer konsekvent en gruppe av faktorer. Ikke personlighetstrekk du enten har eller ikke har. Situasjons- og kognitive mønstre som kan dyrkes.

For det første: forutgående refleksjon over autoritetene og myndighetene. Motstanderne hadde vanligvis allerede før krisen tenkt på begrensningene vedrørende tillitten til institusjonene. De var ikke kynikere. De var mennesker som allerede hadde stilt spørsmålet “under hvilke forhold vil jeg nekte?” før noen ba dem underkaste seg.

For det andre: et konkret referansepunkt utenfor konsensus. En verdi, et prinsipp, en ed, en forbindelse som eksisterte uavhengig av den institusjonelle strukturen som krevde overholdelse og underkastelse. Noe systemet ikke kunne nå frem til (og ta kontroll på. Mitt tillegg).

For det tredje: minst én annen person. Milgram fant at én enkelt forbundsfelle i motstanden resulterte i dramatisk redusert underkastelse. Motstandspersonen sto sjelden helt alene. De fant hverandre. Opprettholdt hverandre. Ga hverandre bifall.

For det fjerde: villigheten til å tolerere sosialt ubehag og smerte. Ikke immunitet mot det. Men toleranse for det. De merket presset. De følte ekskluderingen. De valgte ubehaget som følger av integritet over komforten ved tilhørighet. Ingenting av dette er medfødt. Alt dette er lærbart.

Det viktigste Milgram, Asch og Zimbardo lærte oss er ikke hvor skjør samvittighet er. Men at samvittigheten kan holde, hvis du har trent den, definert grensene og til og med funnet en annen person som er villig til å stå fast ved sin egen samvittighet ved siden av deg.

Bygg opp dette nå. Fordi eksperimentet stopper aldri.

(slutt på innlegget fra X)

Kommentar:

Norge har den mest konforme og lydige befolkningen i verden, og derfor har maktstrukturene også lyktes i å skape et av verdens mest totalitære samfunn. Hvis jeg skal trekke ut selve essensen i det gode innlegget over, vil jeg velge dette:

Dette kan, og må, trenes på FØR krisen oppstår! Alt dette er lærbart!

Hvordan kan man trene på noe slikt, tenker du kanskje da? En silk trening foregår rett og slett ved den rene og frie tenkning, og fri og uredd diskurs. Fri og uredd diskurs kan bare skje under reell og full (altså i praksis!) ytringsfrihet. Og da blir det ikke vanskelig å forstå hvorfor norske myndigheter er desperate i sin kamp mot alle disse tre faktorene (den frie tenkning, fri og uredd diskurs, reell ytringsfrihet). Utdanningssystemet og akademia i Norge er helt avgjørende i dette, og kampen foregår i stor grad om de unge og våre barns sinn.

Apropos trening og at den moralske og individuelle ryggraden er trenbar/lærbar: De unge i Norge trenes faktisk, men de trenes til det motsatte – nemlig til å underkaste seg autoritetene og avvikle den frie tenkningen gjennom et langt utdanningsløp.

Sistnevnte samt det overnevnte oversatte innlegget bør sees i tett sammenheng med dette:

Total informasjonskontroll og kontrollen over de unge – del 1

Total informasjonskontroll og kontrollen over de unge – del 2

Innlegget Psykologien bak dissidenter og motstandsfolk dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Man har altså fra start av erklært at vaksinen ikke er årsaken, at den ikke en gang kan være årsaken, til plagene til Aage. I begrunnelsen for den erklæringen, har man blant annet fremlagt det jeg må kalle en rekke løgner, det er ikke noe mer dekkende ord for det. Da Aage ba om begrunnelse for hva plagene hans i så fall faktisk skyldes hvis det ikke er vaksinen, erklærer de lekende lett at begrunnelse for dette trenger de enkelt og greit ikke å komme med. Så lenge de har vedtatt at den ikke kan skyldes vaksinen, kan man la årsaken til plagene hans stå som et enigma. Han fikk plagene noen få dager etter stikket, hva det skyldes er uvesentlig, det holder å si at det ikke kan være vaksinen.

Dette er sjokkerende iskaldt, arrogant og helt åpenbart korrupt, og det er lett å bli en smule forbannet av å lese det. I lys av slike saker vil jeg si at en av den norske befolkningens viktigste oppgaver for fremtiden blir å finne sunne, og adekvate men like fullt kraftfulle måter å ansvarliggjøre folk inne i systemet som gjør overgrep som dette.

Den massive tildekking

Det foregår en systematisk og systemisk tildekking av vaksineskandalen som er så omfattende at man nesten ikke klarer å begripe det. I min gjennomgang Mørketall, tildekking av vaksineskader og NPE viser jeg til 5 metoder for tildekking av skandalen:

1. Folk melder ikke inn sine vaksineskader av diverse årsaker.
2. De «vaksinereligiøse» legene, de som ikke i sin villeste fantasi kan begripe at vaksinen kan føre til skader og som derfor stopper saken allerede i startfasen.
3. Hvis en lege faktisk egentlig er villig til å melde inn, er det svært tungvint praktisk sett for legene å melde inn bivirkninger.
4. Vaksineskader har blitt «rebrandet» som «long-covid».
5. «Systemet», eller klageorganane – de som skal være «check and balances» – tildekker og saboterer frenetisk med alle tenkelige midler.

I «Long Vax» og mer om tildekking av vaksineskader hvor jeg viser til flere sider av saken med Aage, kommer en 6. grunn/metode fram. Legen til Aage var helt enig med Aage i at skadene hans måtte skyldes vaksinen, men:

• 6. …når legen skulle krysse av for årsak til sykemeldingen, finnes ikke vaksineskade en gang som alternativ!

Og jeg vil legge til en syvende som stadig går igjen, både i denne saken med Aage, men vi så den også i saken med FHI og spørsmålene sendt fra lærer Arvid/forelderen:

7. Det gjøres stadig fagfellevurderte studier og forskning ute i verden som viser alarmerende funn med vaksiner – enten det gjelder andre vaksiner eller vaksinene mot Covid-19 – og som også gir medisinske forklaringsmodeller. Alt dette later FHI og resten av det medisinske korrupsjonskomplekset i Norge som ikke finnes, skylappene er tredd fullstendig på. Når man da får en konkret sak slik som med Aage kan man da friskt melde at «det ikke er kjent at vaksinen kan føre til dette..» eller «…det mangler medisinsk begrunnelse og tidligere funn som viser at vaksinen kan føre til dette…» osv.

Hele helsesystemet er i dag rigget slik at de store pengeinteressene hos «Big Pharma» skal melke ut enorme profitter. Hele helsesystemet er også rigget slik at når det medisinske korrupsjonskomplekset skader folk, og det gjør de ustanselig, fungerer alle ledd med en effektiv tildekking. Det gjelder også med andre medisiner enn vaksiner, men når det gjelder vaksiner er jo dette blitt en religion og kultus, og her gjelder tildekkingen 100 %, uten sprekker. Spiller du på lag med dette korrupsjonskomplekset får du, om ikke nødvendigvis penger rett i hånda, i hvert fall generell anerkjennelse, anerkjente stillinger, stigende karrierevei og tilgang til anerkjente fagpublikasjonene eller deltakelse i TV-sendinger. Og klippekort i konsernpressen o.l. Og i mellomtiden er legene og «ekspertene» komplett «overrasket» over all sykdom og død som slavisk følger Covid19-vaksinebruken/-utrullingen.

Til tross for alle disse nevnte tildekkingsmekanismene viser tallene for skader og bivirkninger etter vaksineringen mot Covid-19 et omfang vi aldri har sett maken til i historien.

Men tenk hvordan disse tallene ville sett ut uten disse 7 tildekkingsmekanismer i full sving som jeg har listet opp over?

Innlegget Saken til Aage og det gjennomkorrupte norske medisinske komplekset – del 3 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

I saken Putins hær av kosevalper, veggdyr, drapsblekkspruter og regn av dildoer viste jeg til hvor åpenbart latterlige vestlig konsernpresse nå har blitt i all sin propaganda. Først en dose alvor: selv om det er latterlig er denne propagandaen samtidig svært samfunnsødeleggende og fungerer egentlig som en sakte forgiftning av hodene til befolkningen. Det er jo denne forgiftningen som gjør at Norges befolkning godtar, og faktisk ønsker, at vi er helt i fremsete med å provosere eller konstruere frem en varm Tredje Verdenskrig mot Russland. Som trolig vil bli hele Norges undergang. Bare ren forgiftning av befolkningens sinn kan forklare en slik kollektiv galskap, men nok om det for nå.

NRK har for lengst mistet alle hemninger med propaganda, og har blitt en av de mest elleville propagandaaktørene i Norge. Nå skal vi se både NRK og andre vestlige publikasjoner i aksjon relatert til et annet tema: denne gang er det ikke Putins bruk av dildoer mot Vesten, men om klima og at vi brenner opp alle i hop:

«Vitenskapen» viser altså at Europa av en eller annen grunn «varmes opp dobbelt så fort som verden». Dette er jo ille, men konsensus og den sikre vitenskapen har vel talt sin konsistente tale må vi anta.

Ørlite vingling her altså, men dette lille støttesteget rokker vel ikke ved det tydelige bildet vi alle må forholde oss til (blant annet ved å stoppe kuene fra å rape og fise).

Puh, der var vi heldigvis tilbake i Europa og Vest-Europa, og vi kom heldigvis tilbake på stien igjen. Jeg var et øyeblikk redd for at det konsistente budskapet sprakk opp. Men Finland er jo i Europa, så NRK er vel på trygg grunn når de kan meddele det konsistente budskapet om at Europa koker. Til tross for noen avstikker av stien da vi også måtte en snartur innom Midt-Østen, Israel og Canada – og Australia da. Narrativet henger uansett på greip og det er ingen grunn til å ikke «trust the science» og «trust the consensus». Og «trust the media».

Det er altså Vest-Europa (og Øst- og Sentral-Europa) som varmes opp raskere enn alt, det er vi enige om?

Så langt: bildet er altså tydelig og konsistent (til tross for mye vingling) – det er noen helt spesifikke steder i verden hvor vitenskapen og konsernmedia kan fortelle oss at det koker, og der går det raskere enn resten av verden. Dette stedet er Europa, og de verste stedene i Europa er Vest-Europa. Og Sentral-Europa. Og Sør-Europa. Og Øst-Europa. Men i hvert fall ikke Afrika og Asia, så mye er i hvert fall sikkert.

Pokker, der kom Afrika og Asia også. Det må da finnes noen steder som ikke varmes opp raskere enn alt annet?

Nå er det snart ikke en flekk på kloden som ikke varmes opp raskere enn alt. Canada varmes opp raskere enn alt, men USA slipper kanskje unna?

Men vet litt – da er det bare Russland som ikke varmes opp raskere enn resten av verden! Tenkte man det ikke, ikke bare bruker Putin dildoene sine mot Vesten, han står selvfølgelig bak den dramatiske oppvarmingen alle andre steder enn Russland.

Nei, det var som forbasket, han har alibi:

Absolutt alle steder varmes opp raskere enn absolutt alle steder. Hva gjør man da?

Når kan vi forvente oppslag om at loftet er det raskest oppvarmede rommet i huset?

Jeg savner tiden for 40-50 år siden hvor pressen ikke var ren propaganda og faktisk fortalte oss viktige sannheter:

Egentlig litt rart med alt dette hysteriet i dag, det var jo over og ut med oss alle allerede i 1982.

Innlegget Alt varmes opp raskere enn alt dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Han sendte inn en kommentar, som her følger i sin helhet:

Kommentar til avslag – fra Aage Stangeland

Innledning:

Jeg viser til deres avslag på min klage med saksnummer N2024/8702. Jeg tok koronavaksinen 9. juni 2021 og fikk deretter betydelige helseplager. Jeg mener selv at disse plagene skyldes vaksinen, men i deres vedtak står det at «vaksinen ikke er årsaken til plagene». Etter flere år med helseutfordringer hadde jeg forventet en mer grundig og etterprøvbar begrunnelse. Dere burde som et minimum gjort rede for hvilke alternative årsaker som er vurdert, og hvorfor disse anses som mer sannsynlige. Slik begrunnelse foreligger ikke. I vedtaket skriver dere at «vaksinen ikke er årsaken til at du ble utmattet, fikk kognitive vansker, redusert konsentrasjon og hukommelse, muskel- og skjelettplager, søvnproblemer og astma».
Men hva var da årsaken til disse plagene?

ANFØRSLER:

Mangelfull utredning (forvaltningsloven § 17)

Før vedtak treffes, skal saken være så godt opplyst som mulig. Når dere konkluderer med at vaksinen ikke er årsaken, må det fremgå hvilke alternative forklaringer som er vurdert, og på hvilket medisinsk grunnlag disse er ansett som mer sannsynlige. Dette fremgår ikke av vedtaket som virker å være tatt på generelt grunnlag uten å vurdere spesifikt hva som har skjedd i mitt
tilfelle.

Uriktig bevisbyrdetilnærming

Dere skriver at en årsakssammenheng må kunne forklares medisinsk og være forankret i
forskning og markører. Dette er forståelig. Men når dere selv fastslår at vaksinen ikke er
årsaken, kan dere ikke samtidig unnlate å redegjøre for hvilke forhold som taler for alternative
årsaker. Denne asymmetrien i bevisvurderingen er ikke forenlig med forvaltningslovens krav til
utredning og begrunnelse.

Hva jeg ønsker å påpeke:

Historier fra media viser at mange sliter med langvarig utmattelse, uansett om årsaken er
vaksine, long covid eller andre forhold. Både samfunnet og den enkelte ville hatt stor nytte av
mer kunnskap om hvordan alle disse som er syke kan hjelpes tilbake til bedre helse og funksjon.
For samfunnet kan dette gi betydelige besparelser ved redusert sykefravær. Jeg selv var syk i fire år, men har nå blitt betydelig friskere. Rådene jeg fikk av det offentlige helsevesenet besto i hovedsak av å hvile og håpe på bedring. Jeg prøvde dette i starten, men det var utilstrekkelig og gjorde meg bare sykere. Jeg fant andre løsninger gjennom egen innsats, blant annet:

• Omlegging av kosthold: mindre karbohydrater, mer råvarer, mindre ultraprosessert mat,
  ingen alkohol og periodisk faste.
• Stressmestring og mental trening, inkludert meditasjon og yoga.
• Tilpasset aktivitetsnivå, med gradvis økning i tråd med kroppens tåleevne.
• Bruk av nevroplastiske øvelser som har hatt god effekt.

Mitt tilfelle viser at det er mulig å bli bedre av langvarig utmattelse, men at rådene fra det
offentlige helsevesenet ikke alltid er tilstrekkelige. Ved å ta ansvar for egen helse har jeg også
spart samfunnet for betydelige kostnader gjennom reduserte sykemeldinger.

Jeg mener derfor at utmattelser etter koronavaksinen bør undersøkes med et mer åpent og
nysgjerrig blikk. I stedet for å avvise muligheten for bivirkninger burde helsevesenet systematisk
samle inn erfaringer og kunnskap fra tidligere pasienter. Dette kunne hjulpet både meg og
mange andre.

Jeg har blitt mye friskere, men er fortsatt ikke helt bra. Hodepinen jeg hadde i flere år etter
koronavaksinen ble gradvis erstattet av tinnitus, som enkelte dager kan være svært plagsom. Jeg
fikk også økt søvnbehov etter koronavaksinen, som senere ga søvnproblemer, og nå sliter jeg
med insomni.

Jeg skulle gjerne kommet i kontakt med andre som har opplevd lignende plager etter
koronavaksinen, slik at vi kan lære av hverandre. Slik erfaringsutveksling er imidlertid vanskelig
når helsevesenet ikke ønsker å åpne for en bredere diskusjon om slike helseplager etter
koronavaksine.

Hilsen Aage Stangeland

*** (slutt på brev fra Aage)

Innlegget Saken til Aage og det gjennomkorrupte norske medisinske komplekset – del 2 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Aage ga seg ikke

Man skal jo normalt sett ikke slenge ut beskyldninger om at noen er korrupte i øst og vest, men her blir det umulig. Etter pandemien har vi sett hele apparaturet innen det medisinske komplekset i full sving med å dekke over vaksineskandalen, og alle aktører er med på dette. I og med at hele systemet er gjennomkorrupt, som vist her, skjønte Aage (og vi som fulgte ham litt i saken) at det på mange måter er nytteløst å få saken reelt vurdert. Men Aage ga seg ikke helt, og klagde saken inn for nemda i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, og han fikk etter lang tid svar. Dette med lang tid er for øvrig helt etter boka, for dette er et av «systemets» mange metoder for å knekke folk; bruk så lang tid at folk ikke orker å forfølge saken mer!

I sitt svar innleder de med blant annet dette:

Staten har plikt til å erstatte skader som kan være en følge av vaksiner helsemyndighetene har anbefalt, med mindre det er andre mer sannsynlige årsaker til skaden. (mine uthevelser)

Så erklærer de rett og slett dette:

Intet mindre, og enkelt og gret. Ikke et fnugg av tvil. Isende kaldt, arrogant, og skråsikkert: her vedtas «sannheten». Få dager etter vaksinestikket fikk han voldsomme plager, som aldri har gått helt bort, og vaksinen er 100 % sikkert ikke årsaken.

Deretter:

De vedtar at det er ren teori at vaksinen kan ha noe med saken å gjøre, det finnes altså ingen mulige medisinske forklaringsmodeller (!). Man injiserer altså de giftige lipidnanopartiklene inn i kroppen, hvor man så gjør kroppen om til en produksjonsfabrikk for de giftige «spike-proteinene», som har viste seg å både kunne samle seg i organene hos folk, men også klumpe seg i blodårene. Likevel er det utfra «fagekspertisen» ikke tenkelig en gang, rent hypotetisk, at dette kan gi langvarige plager og skader (selv om det faktisk er dokumentert at det har gjort det).

Men det blir enda bedre:

Det er satt flere milliarder vaksiner mot covid-19 i verden, uten at de siste tilgjengelige systematiske gjennomgangene viser noen økning i CFS/ME eller lignende langvarige plager. Det er i tillegg flere studier som viser at vaksinasjon reduserer risikoen for «lang-covid» etter infeksjon med covid-19 (min utheving)

Til og med «systemet» selv, med deres lakeier i konsernpressen, har gjentatte ganger tatt opp økningen i sykefravær generelt og også økningen med utmattelsestilstander. Dette har kommet ut både fra NAV og fra SSB m. fl. Både vi som er Covid19-vaksinekritiske og etablissementslakeiene og deres tildekkingsaktører er altså enige om at det er skjedd en alvorlig økning i dette. Striden er bare om hva som er årsaken. Økningen kom ikke i 2020, men da vi massevaksinerte i 2021. De sistnevnte hevder likevel at det må være Covid-19 som har skylden. Jeg har blant annet i Antivitenskapelighetens tid: «omikronbølgen» og økt sykefravær – del 6 vist hvordan økningene i sykefravær for utmattelse perfekt følger de forskjellige vaksineringsbølgene.

Iskaldt vedtar likevel saksbehandlerne til Aage; Gunhild Brubakken og Sabrina Johannessen, en oppdiktet virkelighet: det har rett og slett ikke skjedd noen økning i utmattelsestilstander i samfunnet! Det er vanskelig å lese deres svar til Aage uten å bli en god dose forbannet.

Aage ga seg ikke helt enda, som vi får se i del 2.

De tidligere artiklene om Aages sak:

I sistnevnte beskrives litt om tildekkingen:

Det andre vi ser i denne saken er enda et element av «The Grand Cover Up», som jeg vil kalle det. Blant annet i denne artikkelen lister jeg opp 5 elementer i den systematiske og massive tildekkingen av vaksineskandalen. I denne saken med Aage kommer altså en 6. grunn; når legen skal krysse av for årsak til sykemeldingen, finnes ikke vaksineskade som alternativ.

Siste artikkel om Aage:

Hvordan det tildekkes, her med Tom som eksempel:

Her mer nøye gjennomgang av tildekkingen:

Innlegget Saken til Aage- det gjennomkorrupte medisinske komplekset dekker over – del 1 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Det mest interessante her er heller skolen og naturfaglærerens reaksjon. Jeg får av og til «kjeft» for å skrive langt og omstendelig om slike saker, men jeg mener bestemt at psykologien og mekanismene nitidig må dokumenteres, og ikke minst forstås, når det kommer frem konkrete saker. Dette er rett og slett «case-studier».

Hvordan tolke reaksjonene til lærer Einar og skolen

I del 8, del 7 og del 6 ser dere hvordan saken tok en underlig utvikling.

Har lærer Arvid gjort noe galt?

Hele denne serien har jeg kalt Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? Svaret på det spørsmålet er: nei, det er jo ikke lov. Spørsmålet om lærer Arvid har gjort noe galt vil derfor gi følgende svar: ja det har han definitivt, men helt nøyaktig hva og hvorfor?

Skolen, og eventuelt lærere slik som naturfaglærer Einar, står overfor et dilemma: Arvid bør, eller egentlig må staffes, eller i hvert fall korrigeres for dette på en eller annen måte. Men hvordan?

For logisk, intellektuelt og vitenskapelig sett har forelderen sammen med Arvid gjort noe meget prisverdig og verdifullt for samfunnet. Det er rett og slett ingenting å ta dem på rasjonelt og intellektuelt sett. De har stilt noen veldig saklige spørsmål, om et viktig tema, og de har gjort det på en fullstendig ryddig måte. De har lagt frem påstander, og faktisk bedt om at det skal bli tilbakevist. Ekte vitenskapelig innstilling, og komplett redelig og ryddig også.

Intellektuelt og rasjonelt sett er dette uklanderlig, men i det øyeblikk man forstår at vaksine er blitt en eksternt indusert trosretning i befolkningen, da blir forelderen og Arvids henvendelse plutselig svært klanderlig; den blir faktisk det vi kan kalle kjetteri. Fordi med en trosretning eller en (falsk) religion er det umoralsk å stille spørsmål, selv om spørsmålene er aldri så saklige, gode og underbygget. Dilemmaet blir da slik: grunnlaget for skolens/lærer Einars reaksjon ligger i følelseslivet og knyttet til trosretningen som vaksine er blitt, en trosretning noen pirker borti, men en slik begrunnelse kan man jo ikke si rett ut. Derfor er de avhengig av å «finne» et grunnlag i den intellektuelle/rasjonelle sfæren. «Finne» noe som ikke finnes betyr jo gjerne å dikte opp.

Klandringen og korrigeringen av Arvid må altså ikles det «rasjonelles klesdrakt». Men da måtte det diktes:

1. at det var konspirasjonsteori (dette er diktning, det var ikke en eneste konspirasjonsteor i eposten),
2. at det er regelbrudd og ugreit som offentlig ansatt og sende henvendelser til offentlige organer (ren diktning, et prinsipp/regel som ikke eksisterer),
3. at man må be om samtykke først for å sette noen i kopifelt, eller nevne i selve eposten at noen er satt i kopifeltet (regelen finnes ikke, og den finnes heller ikke på den aktuelle skolen med 99.999 % sikkerhet)

Symptomene på at noe har blitt en eksternt indusert trosretning

Nederst i del 4 nevnte jeg to kjennetegn eller på hva du bør legge merke til som symptomer/kjennetegn på at en person har inntatt en religiøs tilnærming til noe som ikke bør eller kan ha religiøs tilnærming. Jeg nevnte det der ifm. at leder for Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås har en utrolig pinlig trosbekjennelse til vaksine.

Symptom 1: Det er mangelen på konsistens i argumentasjonsrekkene, og hvordan religiøs tilnærming gjør at de «rasjonelle» forsøkene på argumentasjonsrekker kollapser fullstendig i inkonsistens, slik som med Åmås. For det religiøst begrunnede standpunkt på felter som aldri bør være religiøst, har ikke iboende mulighet til å begrunnes med rasjonelle argumenter/argumentasjonsrekker. Dette er altså grunnen til at slikt alltid blir svært underlig og nesten sprøtt, og hvor satiren skriver seg selv!

Slik som med Åmås ser man dette i saken med skolen og eposten sendt til FHI.

Symptom 2: Det andre symptomet er dette med følelser. En trosretning som er plantet inn via kognitiv manipulering vil utløse kraftige følelser hvis noen stiller spørsmål ved dem. For eks. følelser som raseri, angst, eller bare forakt eller «moralsk» indignasjon. Selv om henvendelsen fra forelderen via Arvid til FHI var glimrende og helt saklig, var bare det at Einar fikk oppleve at noen i det hele tatt stilte spørsmål ved den norske nasjons hovedtrosretning trolig sterkt ubehagelig. Opplevelsen hans av dette fikk skje ved at han «ble blandet inn» via kopifeltet, derfor måtte kopifelt-elementet angripes på en eller annen måte, og det ble også gjort ved å dikte opp en regel som ikke finnes.

Oppsummert: rasjonelt og intellektuelt sett er jo det å stille spørsmål glimrende, men ikke følelsesmessig; for spørsmål har dessverre en iboende mulighet for at de kan generere ubehagelige svar.

NB: jeg er egentlig helt sikker på at reaksjonen til lærer Einar og kanskje skolen var følelsesdrevet, det lyser ut av hele saken, men som sagt før så er det et element av spekulasjon i dette.

Et konsensussamfunn er angstskapende

For 50 år siden ville man sett veldig lite av de ovenfornevnte Symptom 1 og Symptom 2, fordi mennesker som hadde en hang til å la seg fange i et slike spindelvev ville hatt en samfunn rundt seg som ville begrenset dem i dette. Det har vi ikke lenger, i det postmoderne wokistiske marerittet vi lever i nå, som utspiller seg spesielt i skole og akademia. Nå er det helt fritt fram for å dikte opp «virkeligheten», snu den helt opp-ned, og i tillegg fritt la seg styre av følelser. Det er også viktig å være klar over at et sterkt konsensus-samfunn skaper fundamental angst hos mennesker. Konsensus virker trygt på overflaten, men fungerer helt motsatt – det skaper faktisk angst, fordi konsensus-samfunnet visker ut individualiteten og ryggraden, og til slutt moralen hos folk over tid. Konsensus er altså en falsk trygghet, og det kan være svært angstskapende når noen pirker borti det.

Skolen for 50 år siden: For 50 år siden ville skolen korrigert lærer Einar og sagt noe sånt som: «det kan være litt problematisk at du som er naturfaglærer og skal lære elvene å ha åpent sinn til verden, stille spørsmål til alt og ikke minst lære dem om vitenskapelig metode så til de grader ikke etterlever dette personlig. Det er lov å være uenig i saker, men du må i det minste takle, eller evne, å forholde deg til et tema med argumenter. Nå skal vi bruke denne saken til læring, og lage en debatt mellom deg og Arvid, som alle elevene skal få analysere i en skolestil. Det blir spennende og lærerikt! Vi har formidlet til Arvid at dette var et utrolig spennende initiativ han gjorde!»

Skolen i 2026: skolen i dag derimot korrigerer Arvid og sier: «vi må minne deg på den ikke-eksisterende regelen om å innhente samtykke før man setter noen i epostens kopifelt».

Det å stille de vanskelige spørsmålene er noe utrolig verdifullt, men dessverre en verdi som er i ferd med å bli helt avviklet i det norske samfunnet. Det er for lengst gått så langt at det til og med er definert som en umoralsk handling, slik som vist i denne saken. Det aller aller viktigste for å snu trenden med at det går rett utfor bakke med Norge er å få de unge, slik som for eks. elevene på skolen i denne aktuelle saken, til å ta tilbake evnen, viljen og motet til å stille spørsmål, om alt. Det er nok ikke mange Arvid’er igjen i norsk skole til å bidra med dette, men én har vi i hvert fall.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – oppsummering dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Utfra mine undersøkelser, og jeg har etter hvert spurt mange personer, vet jeg på nåværende tidspunkt ikke om en eneste person som noen gang, på noe tidspunkt, en gang har hørt om regelen/praksisen om at man før man setter noen i kopifeltet på en epost må innhente samtykke/tillatelse fra kopifelt-personen.

Har skolen i denne saken, som eneste organisasjon i verden, en slik regel? Og hvis de faktisk ikke har en slik regel, hvorfor reagerte da Einar som om det finnes en slik regel?

Svaret fra skolen

Skolen svarte oss først ikke, og gikk langt over den lovpålagte fristen de har etter forvaltningsloven. Vi purret, og først når vi purret for endte gang med påminnelse om at de dessverre måtte følge regelverket i forvaltningsloven fikk vi svar hvor rektor beklaget at det var skjedd en forglemmelse. Uansett, når vi først fikk svar var det et ryddig svar, hvor vi fikk innsyn i det meste av informasjonen vi til da hadde bedt om. Men vi hadde også bedt om en kommentar på saken fra skolens synspunkt, men det fikk vi ikke. Begrunnelsen for å slippe å gi kommentar hadde de funnet i det følgende: at henvendelsen fra Arvid til FHI var en helt privat henvendelse fra hans side, og at saken ikke hadde noe med skolen å gjøre (selv om han var kalt inn på teppet på den samme skolen som da angivelig ikke hadde noe med saken å gjøre).

Dette var eneste kommentar skolen ga:

«Henvendelsen medførte en påminnelse til den ansatte om at man må rådføre seg, og innhente samtykke, hos sine kolleger før man sender e-poster, eller andre henvendelser på vegne av de eller der de blir nevnt» (mine uthevelser)

I del 1, hvor du kan lese hele henvendelsen til forelderen som gikk via lærer Arvid til FHI ser du at Arvid ikke bare satte de andre lærerne i kopifeltet, men inne i eposten skrev han den lille tilforlatelige setningen «jeg legger ved de andre naturfaglærerene ved skolen». Så regelbruddet som Einar reagerte slik på – å sette noen i kopifeltet uten å ha bedt om samtykke – blir her utvidet et lite hakk av rektor. For ikke bare satt Arvid inn de andre i kopifeltet, men han skrev i selve epost-teksten at han gjorde nettopp dette, og da har han kommet i skade for å også «nevne» de andre lærerne. Og ifølge «regelen» må man innhente samtykke «(…) der de blir nevnt».

Igjen stiller jeg spørsmålet; har skolen slike regler? Og hvis de faktisk ikke har det, hvorfor reagerer skolen som om de har det hvis det ikke er tilfellet? Jeg skal gi det jeg tror er svaret i neste og siste del.

Jeg har spurt Arvid om det finnes noen slik regel, hvor han kort svarte at en slik regel er helt ukjent for ham.

En påminnelse som ikke finnes

Jeg måtte jo også spørre Arvid om hvordan han opplevde å bli «påminnet» om denne regelen fra skolens side, hvis regelen ikke fantes, og jeg hadde ikke forventet svaret som kom, for det hele ble enda mere pussig. For «påminnelsen» fantes heller ikke. I hvert fall hadde ikke Arvid registrert å ha fått noen slik påminnelse på noe tidspunkt.

Hva skjedde da i møtet hvor han ble kalt inn på teppet tenker du kanskje? Det møtet skjedde heller aldri. Selv om jeg ironiserer litt over skolen i noen aspekter her, skal de i hvert fall ha ros for å ha skjønt i tide at det vel blir helt galt å kalle ham inn på teppet for å ha videresendt faglige spørsmål til et fagorgan, så dette møtet ble ikke noe av til syvende og sist. Jeg spekulerer litt i om tanken så har vært at det er bedre å gi inntrykk utad av at man har gitt ham en «påminnelse» om korrekt opptreden, selv om påminnelsen kanskje egentlig ikke har funnet sted. Man har da oppnådd følgende: siden det ikke finnes noe reelt å korrigere Arvid for har man måttet la være å korrigere ham, men samtidig er omverdenen beroliget med at Arvid har blitt korrigert. Den gyldne middelvei, altså.

Spørsmål til skolen om den hemmelige kopifelt-regelen

Vi måtte sende en siste henvendelse til skolen, hvor blant annet den ikke-eksisterende «kopifelt-regelen» ble spurt om, men tema 2 nedenfor er det klart mest sentrale i saken:

«Hei igjen. Bare noen siste ting.

TEMA 1:
Det ene gjelder dette med å innhente samtykke fra folk som settes i kopifelt i epost, noe som til nå har vært en ukjent regel for oss. Vi har nå brukt litt tid på å undersøke i andre skoler og andre instanser av forskjellig art, både offentlige og private, om dette er en utbredt regel. Til nå har ingen vi har spurt sagt at de anvender en slik regel, og faktisk har ingen vi har spurt noensinne hørt om en slik regel.

Det er unison forenlighet i de svarene vi har fått i våre undersøkelser om at konseptet om å sette noen i kopifelt er som følger: at disse som settes i kopifelt bare blir informert om noe som helt sikkert eller muligens kan være av interesse for dem. Kopifelt er på en måte en funksjon som kan kalles «til orientering». Den som er i kopifeltet kan da ta notis av innholdet i mailen, eller kanskje svare til og med, eller eventuelt bare overse hele mailen hvis det ikke skulle være av interesse. Innholdet i mailen er det naturligvis uansett avsender som har ansvaret for. Det er avsender av eposten som gjør en helt selvstendig vurdering av hvem som skal settes i kopifeltet eller ikke, og det innhentes ikke samtykker fra disse som er kopifelt-kandidater. Sistnevnte har årsak i at det naturligvis ikke er gjennomførbart i praksis å hele tiden kontakte de som er kandidater for kopifelt for å innhente deres samtykke, enten det er muntlig eller skriftlig samtykke det er snakk om.

Dette ville jo også avstedkomme videre problemer, for eks: må man også kontakte folk først for å få samtykke til å sende de en mail direkte, altså hvor de står som mottaker av mailen og ikke bare i kopifeltet?

Det er jo mer forpliktende å motta en mail enn å bare stå i kopifeltet, og har således kanskje enda mer potensiale for å avstedkomme frykt/avsky/ubehag eller fordre ansvarlighet hos vedkommende enn bare ved det å bli satt i kopifeltet. Og videre problem – for å sende en slik mail hvor man spør om samtykke måtte man jo i så fall først har spurt om samtykke til å sende samtykke-henvendelsen osv. En evig (nedadgående) spiral i så fall.

Spørsmål 1: Har dere på XXX skole faktisk en slik regel om kopifelt eller var det noe som ble anvendt bare i akkurat denne saken?

TEMA 2:
Mailen som Arvid sende til FHI var «kjemisk fri» for konspirasjonsteori (dette ikke-eksisterende og helt meningsløse begrepet), men hadde helt saklig og relevant innhold. Naturfaglærer Einar hadde en reaksjon hvor han vel egentlig dikter opp at Arvid hadde «send konspirasjonsteori til en offentlig myndighet» når sannheten vel heller var at Arvid hadde sendt medisinsk spørsmål til fagorganet for akkurat disse medisinske temaene. Einar viste slik vi ser det sinne/frykt over å stå i kopifeltet. Siden kopifelt betyr «til orientering» som vist over, spekulerer vi i om at bare det at det ble stilt spørsmål om vaksiner, om så spørsmålene var helt saklige, ikke var tolererbart og at grunnen til naturfaglærer Einar reaksjon rett og slett var ubehag over å «bli orientert» om at noen i det hele tatt stilte spørsmål ved slike medisiner.

Vi har for øvrig spurt ham, men han har sagt at han ikke er interessert i å kommunisere med oss.

Når vi i befolkningen i Norge sender barn på skolen har vi/noen av oss en viss forventning om at samfunnsspørsmål, medisinske spørsmål og naturvitenskapelig spørsmål m.m. ikke blir behandlet som religiøse trosspørsmål av skole/lærere men at vitenskapelighet alltid ligger til grunn; vitenskapelighet er som dere sikkert vet at man har åpent sinn, at man bør stille spørsmål ved vedtatte sannheter og at det bare er argumenter for og imot en hypoteser som er gjeldende vitenskapelig prinsipp. Vitenskapelighet er for eks. ikke at siden noen sier noe er det vitenskapelig sant. Konkret eksempel er for eks hvis FHI sier at en vaksine er helt trygg, men fakta og argumenter skulle vise det motsatte, er ikke FHI’s påstand vitenskapelig. Hvis professor X sier at jorden er flat, så er ikke dette en vitenskapelig sannhet bare av at han sier det, så lenge han ikke kan dokumentere eller argumentere osv.

Spørsmål 2: Har skolen ledelse problematisert noe vedrørende at en naturfaglærer på skolen representerer en innstillig om at det ikke skal stilles spørsmål ved medisinske påstander? Gjelder i så fall samme innstilling om naturfaglige spørsmål også? Og er i så fall dette potensielt problematisk relatert til hva slags holdning elevene skal lære/påvirkes til å ha til verden?

TEMA 3:
Spørsmål 3: fant skolen det for øvrig interessant at i svaret til FHI kom det frem at vaksiner ikke gjennomgår den vitenskapelig beste formen for sikkerhetstester?

Dette fikk vi ikke noe svar på. I neste og siste del skal jeg oppsummere hva jeg mener vi har sett i denne saken.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 8 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

1. det var sendt konspirasjonsteori,
2. offentlig ansatt hadde sendt noe til offentlig kontor,
3. folk hadde blitt satt i kopifelt uten at samtykke var innhentet først,
4. ingen ønske om videre diskusjon.

Punkt 1-3 er de tre utålelige tingene Arvid hadde gjort, mens punkt 4. er Einars innstillig til hele saken. Dette må vi se litt mer på, og skal begynne med slutten.

Punkt 4: Einar lager altså en «sak» mot Arvid, for å så erklære at han begraver all diskusjon om saken. Se for deg: du går bort til din ektefelle, og kommer med en beskyldning, hvor du for eks. sier «Jeg tror du har vært utro og hatt en affære med din sjef! Og nå ønsker jeg ikke å ha noe diskusjon om saken!». Punkt 4 er for øvrig forbundet med punkt 1, som jeg kommer tilbake til.

Punkt 2: her diktes det opp et prinsipp/regel/sedvane/praksis som ikke eksisterer i virkeligheten. Hvis du er offentlig ansatt er det ikke forbudt, eller en gang problematisk, å sende henvendelser til andre offentlige kontorer. Det er ikke bare privatpersoner som har anledning til sende henvendelser til offentlige kontorer. Faktisk er det omvendt, offentlig kontorer (som FHI) synes det er «masete» med for mye henvendelser fra private, og leverer tjenester og svar i hovedsak til andre offentlige instanser.

Punkt 3: denne kommer jeg tilbake til i del 8.

Punkt 1: Konspirasjonsteori som ikke finnes

Punkt 1 må jeg skrive litt lengre om. Flere har redegjort for hvordan ordet konspirasjonsteoretiker og konspirasjonsteori er forbundet med intellektuelt havari og en form for kognitiv krigføring; for eks. jeg her, Kaj Ronny Nilsen her og Pål Steigan her. Men det er viktig å forstå at disse ordene er forbundet like sterkt med moralsk havari. De to begrepene er faktisk et mektig kognitivt krigføringsvåpen egnet for å stoppe enhver mulighet til en interessant, saklig, viktig eller kognitiv konsistent diskusjon. Bruk dette ordet, og du har torpedert alle muligheter til disse sistnevnte tingene. Dette er i Norge i dag faktisk en helt etablert praksis, helt opp på toppnivå (for eks. statsministernivå), hvor man kan sverte kritikk og motstemmer med å stemple noe som konspirasjonsteori for å slippe å forholde seg til det.

Dette har mange, inkludert Einar forstått, og de har grepet muligheten begjærlig. Vil du slippe saklig, redelig, interessant og lærerik diskusjon om hva det enn måtte være, så har du altså verktøyet for det lett tilgjengelig (ordet konspirasjonsteori, kast det ut, og det kognitive røykteppet brer seg ut i rommet).

For ordens skyld: en konspirasjon er når to eller flere personer samarbeider (konspirerer) i hemmelighet med noe de prøver å holde skjult for andre og som har en bestemt målsetning. En konspirasjonsteori er en teori om en slik konspirasjon, altså fasen der hvor en slik konspirasjon enda ikke er helt avslørt (selv om Kaj Ronny Nilsen problematiserer begrepet teori bra i denne sammenhengen).

Henvendelsen til Arvid til FHI er derimot helt kjemisk fri for konspirasjonsteori; ikke et fnugg av det å se i henvendelsen. Så, hvorfor dikter Einar likevel opp at Arvid hadde sent konspirasjonsteori selv om henvendelsen tvert imot var utelukkende saklig og faglig innrettet?

Et mektig kognitivt våpen tas i bruk

Selv om vi ikke kan være inne i hodet til Einar, og dermed må bygge på et element av spekulasjon her, mener jeg det er ganske klart hva som er mekanismene i dette, bevisst eller innprogrammert (mer ubevisst). Einar har nok absolutt ingen lyst på noe saklig og interessant diskusjon om saken, og da har han tatt i bruk verktøyet for å slippe akkurat det; stemple det som konspirasjonsteori. Dette er den praktiske siden av saken.

Men det er ikke bare et praktisk element her, det er en moralsk komponent også. Det har vært jobbet knallhardt i mange tiår for å stemple konspirasjonsteori som noe mindreverdig. Men det har gått enda lenger, det har blitt plantet et (falsk) moralitetsparameter inn i (det falske) begrepet! Det er programmert dypt inn i det norske samfunn og det norske folk at konspirasjonsteori er noe umoralsk. Og det er farlig for demokratiet, til og med! Seriøse konspirasjonsteorier er jo i hovedsak maktkritikk, så man har da oppnådd det glimrende sluttresultatet (for maktstrukturene) at maktkritikk er umoralsk (!). Tenk det.

Men denne falske moraliten som er programmert inn i hele det falske begrepet, er ikke anvendelig bare for makteliten som vil beskytte seg selv mot at borgerne kikker dem etter i kortene, men også for menigmann på «bakkeplan».

Og det er her du kan se på sammenhengen mellom Punkt 1 og Punkt 4 i listen lenger opp. Ved punkt 1, å dikte opp konspirasjonsteori, har Einar implisitt oppnådd at Arvid har opptrådt umoralsk (eller kjettersk, som vi skal komme tilbake til). Dermed har Arvid med ett mistet retten til å få være involvert i saklig og redelig diskusjon om saken. Eller sagt omvendt: Einar har med ett fått moralsk rett til punkt 4: altså retten til å begrave enhver diskusjon om saken, uten øvrig begrunnelse. Dette er vanligvis «dritt-oppførsel», men ikke i dette tilfellet; her er det godkjent av det etablerte samfunnet og etablissementet. Man kan i slike saker med moralsk indignasjon og forurettet mine i ansiktet erklære «du har jo sendt en konspirasjonsteori…» osv., og deretter strene ut av det «intellektuelle rommet» og låse døren.

Henvendelse til Einar

Vi sendte en henvendelse til Einar. Vi skrev rett ut at vi tolket at reaksjonen hans var følelsesdrevet/fryktdrevet:

(…) slik vi har forstått det, og korriger oss gjerne om vi har oppfattet saken feil, så utløste spørsmålene sendt til FHI en fryktdrevet reaksjon hos lærerne, blant annet deg. Som et utgangspunkt kunne man, i hvert fall generelt, tenke seg at faglige spørsmål til det tilhørende fagorgan (i dette tilfelle FHI) ville være gangbart i et skolemiljø.

Noen vil si at det er freidig å direkte kalle det fryktdrevet, men tanken var at det var mer ryddig å røpe vår tolkning av saken med en gang slik at han eventuelt kunne imøtegå det på direkten. I henvendelsen var det også to spørsmål:

Spørsmål 1:
Vi vil gjerne be deg si noe om hva denne frykten eller sterke reaksjonen skyldes? Er det for eks. et sterkt trykk fra myndighetene mot skolene og dere lærere om at det ikke er lov å diskutere fritt eller stille
spørsmål ved en del temaer i skolen, eller er det andre årsaker?

Spørsmål 2:
Det andre spørsmålet er: ifølge deg innehold mailen fra Arvid konspirasjonsteorier – hvilken konspirasjonsteori sikter du til da?

Svaret hans var kort og godt bare at han lurte på hvem som var kilden vår til at han var involvert i saken. Hvem var altså «tysteren»?

Vi forklarte det, og gjentok spørsmålene. Han svarte da kort at han var overrasket over at vi trodde «at han kunne eller ville gi informasjon om interne forhold», og sa videre at han ikke hadde noe interesse av ytterligere henvendelse fra oss. Vi svarte:

Ja vi forventet kanskje et sånt svar, men din arbeidsplass er ikke en privat anliggende men derimot en del av den offentlige skole så vidt vi vet. Derfor er deler av denne saken ikke «interne forhold» som du benevner det. Jeg forstår for så vidt at du som enkeltperson ikke har interesse av våre henvendelser, men det er ikke nødvendigvis hva som er dine interesser som er det altoverstyrende her så lenge dette er offentlig skole. Vi har jo interesse av denne saken, og det har nok en del andre også.

Vi fikk aldri noe mer svar fra Einar, selv etter noen purringer.

I neste del skal jeg se på hva skolens rektor har svart, og litt på punkt 3 i listen over.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 7 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Det Arvid også gjorde var at han satt de andre naturfaglærerne i kopifeltet da han sendte eposten til FHI, beveggrunnen for dette skal jeg sitere meg selv på fra del 1:

I en innstilling man kanskje kan kalle litt naiv har nok læreren tenkt at her ville skolen og naturfagmiljøet finne det interessant med en faglig diskusjon over et utrolig tidsaktuelt tema, hvor spørsmål og påstander fra en forelder regelrett ber om å bli faglig konfrontert, med argumenter. 

En mer ryddig tilnærming til en sak (og verden for den saks skyld) enn det forelderen og Arvid har her skal du lete lenge etter. Man legger altså frem 3 saklige påstander, og ber rett og slett om få dem tilbakevist, med argumenter, hvis påstandene er feil. Dette er vitenskapelighet i ren form. Vekket så slik ryddighet og vitenskapelighet og mulighetene for interessante diskusjoner og lærdom begeistring hos lærere som skal undervise i naturfag/naturvitenskap for våre unge og håpefulle? Det skal vi straks se på.

Saken ble mer og mer pussig

I de neste delene skal jeg vise hvordan saken ble mer og mer underlig.

Forelderen som tipset oss om saken hadde fått inntrykk av at skolen hadde reagert «litt pussig» overfor læreren Arvid, inkludert en av de andre naturfaglærerene, heretter kalt Einar. Etter hvert kontaktet vi derfor Arvid direkte.

For det første sa Arvid at han hadde blitt litt overrasket over at Påstand 1 til forelderen, om sikkerhetsstudiene på vaksinene, faktisk i stor grad var sann, hvor FHI faktisk bekreftet dette. Dernest forstod vi det slik at Arvid fortsatt ikke hadde fått helt tak på hva skolens reaksjon mot ham dreide seg om, uten at vi da fikk en redegjørelse for hva reaksjonen hadde vært.

Det er ingenting av denne saken som er taushetsbelagt, og vi kunne fått innsyn i alt ved å be om det. Saken kan etter vår mening ha offentlig interesse (det er jo derfor vi skriver om den), og ingenting i saken kan holdes tilbake etter unntaket for innsyn i offentlighetsloven. Arvid ønsket likevel at vi skulle anonymisere personer og skolen hvis vi skrev om saken, noe vi naturligvis gikk med på. Å identifisere de involverte er jo overhodet ikke poenget her, men hva saken viser.

Arvid syntes også det var mest ryddig at vi kontaktet skolen og Einar direkte, slik at vi kunne få informasjonen vi trengte fra dem. Det ville også være mest ryddig at de fikk anledning til å svare direkte på problemstillingene og vinklingene våre siden vi skulle skrive om saken.

En rekke brudd på hemmelige regler

Etter en del kommunikasjon med skolen og lærer Einar ble det klart at det som hadde skjedd var at da Arvid hadde sendt eposten til FHI, med sine lærerkollegaer i kopifeltet, fikk han først beskjed om at han måte «inn på teppet» til rektor. Begrunnelsen var eposten han hadde sendt, men hva som var selve problemet i/med eposten var ikke kommunisert til Arvid. Det som så skal ha skjedd var at Arvid da spurte i en felles-chatt med de andre naturfaglærerne om hva det var for galt han hadde gjort ifm. eposten til FHI. Det hadde naturfaglærerer Einar et tydelig svar på:

«Du har jo sendt en mail med konspirasjonsteori til et offentlig kontor som offentlig ansatt. Du har blandet inn kollegaene dine ved å sette oss på kopi uten å ta det opp med oss først. Utover dette har jeg ingen kommentar eller ønske om videre diskusjon.» (mine uthevinger)

Det var altså en solid rekke gale ting Arvid hadde gjort. La oss dele det tematisk opp slik jeg har gjort i mine uthevinger i sitatet over:

1. det var sendt konspirasjonsteori,
2. en offentlig ansatt hadde sendt noe til et offentlig kontor,
3. det var blitt satt folk i kopifelt uten å be om samtykke først,
4. ingen ønske om videre diskusjon.

Punkt 1-3 er de tre utålelige tingene, eller regelbruddene, Arvid hadde begått, mens punkt 4. er naturfaglærer Einars innstilling til hele saken.

Jeg skal ta for meg de fire punktene i neste del.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 6 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Helsen til uvaksinerte vs. vaksinerte

Påstand 2 var: «Alle studier hvor man sammenligner helsen til vaksinerte og uvaksinerte, viser at uvaksinerte har bedre helse.

Som allerede nevnt i del 3 gjør altså FHI her et psykologisk triks for å manipulere leseren, fordi forelderen/lærer Arvid overhodet ikke snakker om den såkalte Ford-studien i sitt spørsmål, men FHI knytter likevel altså hele spørsmålet til bare denne ene studien. FHI svarer således nærmest ikke på spørsmålet i det hele tatt.

Ford-studien:

Men hvis man først skal snakke om Ford-studien, skal det sies at en del av det FHI faktisk bemerker om studien og dets reelle eller potensielle svakheter virker å være korrekt, for eks. at de gruppene var altfor forskjellige, noe som utgjør en reell svakhet. Spesielt virker overvåkingsbiaset FHI påpeker å faktisk være en stor reell svakhet med studien. Men FHI sier også:

I tillegg besøkte vaksinerte barn lege oftere (ca. 7 ganger i året mot 2 for uvaksinerte) enn ikke vaksinerte barn. Jo flere ganger man oppsøker lege jo større mulighet er det til å oppdage sykdommer. Dette kalles deteksjonsbias.

Her koker man kanskje suppe på spiker? Foreldre tar av og til og kanskje årlig barnet sitt med til legen for såkalt rutinesjekk, men ingen tar barnet til legen 7 ganger (!) i året for morro skyld. Har du barnet 7 ganger i året hos lege er det jo fordi barnet har sykdom/lidelser av noe slag! Dette blir altså en tautologi, og blir nesten som å si at Ford-studien er svak fordi den faktisk viste at de vaksinerte barna var mye sykere enn uvaksinerte.

Og man kan nesten ane desperasjonen litt når FHI trekker inn luftforurensing:

Det var forskjeller i fordeling av kjønn, fødselsvekt, mors helse og sosiale forhold, som bosted (by eller land stikkord her er luftforurensning)

Hvordan får de det til at de uvaksinerte barna er mindre utsatt for luftforurensing?

Når man gransker studien finner man altså ikke at det er skjevhet i eksponering for luftforurensing mellom de gruppene, for denne faktoren (confounder/konfundering/bakenforliggende faktor) er ikke med i studien. Så man vet altså ikke om det er forskjell i eksponering for forurensning, men det lanseres bare hypotetisk. Det er riktignok en liten og reell svakhet at denne konfunderingen ikke er tatt med, men er det ikke naturlig å anta at fordelingen mellom de to gruppene med barn i studien sprer seg ganske likt utover by/land? Og hvis det likevel er noe forskjell, vil forskjellen være stor nok til å bortforklare funnene i studien?

Forskjell i gruppenes størrelse:

At to grupper man sammenligner i en studie er veldig forskjellige er et problem, og selve størrelsen på gruppene (antall deltakere) er en av de viktigste faktorene i så måte. Den ene gruppen i Ford-studien var bare 2000 barn, mens den andre var ca 16 500 barn, og det er helt korrekt at dette er en betydelig svakhet, for dette er ingen liten størrelsesforskjell!

Dette fremheves da også ivrig av mange som en design-feil i studien, men de glemmer en liten detalj. Og det er at det var den vaksinerte gruppen som var 16 500 stk., altså den store gruppen! Poenget med det er at når man øker nevneren i en brøk vil forekomsten (telleren) tendere til å ikke øke like mye. Oversatt; hvis du undersøker forekomsten av noe i en gruppe på 100 personer (nevneren er 100), vil forekomsten av dette noe tendere til å være mye større (relativt sett) enn hvis du undersøker forekomsten av det samme noe i en gruppe på for eks. 10 000 personer (nevneren er 10 000). Samme problemstillinger var for øvrig til stede under den såkalte pandemien, både ifm. PCR-testingene og når man snakket om innlagte på sykehus med Covid-19, og hvor man så sammenlignet den lille gruppen uvaksinerte mot den enorme gruppen vaksinerte. I den sistnevnte saken fra «pandemien» var for øvrig FHI overhodet ikke opptatt av slike svakheter.

Oppsummert om gruppenes størrelse i Ford-studien: dermed er det grunn til å tro, hvis gruppen på uvaksinerte også hadde vært i størrelsesorden ca. 16 000 stk. og ikke bare 2000, at de vaksinerte barna hadde kommet enda dårligere ut i studien.

Men hvorfor har ikke FHI heller kikket litt på denne?

Denne boken går nøye gjennom over 100 studier som sammenligner vaksinerte vs. uvaksinerte. Har ikke disse studiene svakheter? Det kan jo hende, men studiene i den er i hvert fall fagfellevurderte og ikke «manuskripter». Og kanskje er dette materialet ganske solid, tross alt, siden FHI og andre later som disse studiene ikke finnes?

Så siste påstand, Påstand 3.

Norge er et fantastisk, rosenrødt, transparent og åpent demokrati

Påstand 3 var: «Forskere, leger, politikere og helsepersonell er redde for å kritisere eller publisere data som setter vaksiner i et dårlig lys. Fordi de er redde for å få karrieren ødelagt, eller verre ting

FHI skrev som svar på dette følgende i innledningen:

I land som Norge hvor det er høy grad av transparens, åpenhet og demokrati, er det liten grunn til å tro at dette er tilfelle.

Det er mye som kunne vært sagt om hele svaret til FHI på Påstand 3, men jeg skal være ganske kort. Dette er jo strengt talt ikke et faglig spørsmål, og svaret er ikke, og kan heller ikke, være faglig. Dette er privatpersonen Gro Evensen hos FHI som fremlegger det som er hennes betraktninger om tilstanden i Norge, noe som naturligvis er hennes fulle rett. Dog synes jeg det er litt fascinerende, for hennes beskrivelse betrakter jeg for min del som nærmest en ren fantasiverden.

Men jeg tror hun helt og holdent tror på disse illusjonene, for det gjør faktisk veldig mange nordmenn. Det er også derfor det går rett utfor bakke nå.

Hvis du er godt plassert innenfor etablissementet og lydig har adoptert de meningene og «tankene» samfunnet og systemet krever at du skal ha, eller indoktrinert deg til å ha, vil du kunne gå gjennom hele livet nesten uten å merke friksjon. Du vil aldri oppleve rettsløshet og du vil aldri oppleve sensur, fordi du alltid følger konsensus. Akademia, algoritmene eller «faktasjekkerne» i media eller på Facebook eller andre sensuraktører har jo ikke behov for å respondere mot deg, du er jo lydig og perfekt tilpasset (programmert).

Gro Evensen tror sannsynligvis på det hun selv skriver når hun sier «I land som Norge hvor det er høy grad av transparens, åpenhet (…)», selv om Norge er et land med særdeles høy grad av hemmelighold.

For denne delen av befolkningen, og det er en stor gruppe, vil for eks. mine påstander om det norske samfunnet virke helt uvirkelig. Som eks, flertallet i den norske befolkningen har ikke lagt merke til ved et eneste tilfelle at det ble innført voldsom sensur i den såkalte pandemien. Lykkelig uvitende, kan kanskje passe her. De har jo aldri sagt eller skrevet en eneste setning, eller tenkt en eneste tanke, som etablissementet har behov for å sensurere, så de merker rett og slett aldri den omfattende sensuren som råder. Disse vil oppfatte at det er jeg som lever i en fantasiverden.

Men det er de som taler systemet imot (dissidenter av forskjellig slag), de som ikke følger vedtatte sannheter i de store spørsmålene, som merker den reelle tilstanden. Det er disse menneskene som faktisk har merket det totalitære, rettsløse, antidemokratiske og tidvise onde Norge på kroppen.

Og en lege eller helsepersonell som bare så vidt ymter frempå noe kritisk om vaksiner vil forsøkes knust eller frosset ut nesten umiddelbart, og vi i Lov og Helse vet konkret om en milelang liste over slike hendelser.

Men i Gro Evensens fantasiverden, der finnes ikke disse konkrete historiene.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 5 dukket først opp på Foreningen lov og helse.