+++000+++

I USA pågår en temmelig intens debatt om hvorvidt myndighetene skal tillate en såkalt heving av gjeldstaket i landet. I realiteten innebærer det etter min mening ikke noe annet enn at seddelpressen spyr ut flere i seg selv verdiløse dollarsedler – noe de i virkeligheten faktisk IKKE gjør, det bare trykkes på datamaskintastaturknapper og andre innretninger, og vips så er det skapt nye såkalte «fiatpenger».

Det er det flere fordeler og ulemper som kan diskuteres. Her er noen av dem:

1. Fordeler ved å heve gjeldstaket:

1.1. Unngå mislighold av gjeld: Gjeldstaket begrenser den totale mengden gjeld som den føderale regjeringen kan pådra seg. Ved å heve taket unngår man risikoen for mislighold på eksisterende gjeld, som kan ha alvorlige konsekvenser for økonomien både i USA og globalt.

1.2. Opprettholde kredittverdighet: En heving av gjeldstaket bidrar til å opprettholde USA sin kredittverdighet i internasjonale finansmarkeder. Hvis gjeldstaket ikke blir hevet, og USA misligholder sin gjeld, kan det føre til en nedgradering av landets kredittvurdering, noe som kan øke kostnadene ved å låne penger og skape økonomisk usikkerhet.

1.3. Sikre kontinuitet i offentlige tjenester: Gjeldstaket kan påvirke regjeringens evne til å betale for offentlige tjenester, inkludert trygder, lønninger til ansatte og kontraktsforpliktelser. Ved å heve gjeldstaket sikrer man kontinuiteten i disse tjenestene og unngår potensielle forstyrrelser.

2. Ulemper ved å heve gjeldstaket:

2.1. Økt gjeldsnivå og langsiktige økonomiske konsekvenser: Hevingen av gjeldstaket tillater regjeringen å pådra seg mer gjeld, noe som kan føre til en økning i den totale nasjonalgjelden. Dette kan ha langsiktige økonomiske konsekvenser, inkludert høyere renter, redusert økonomisk vekst og begrensninger i offentlige budsjetter.

2.2. Risiko for økonomisk misbruk: En heving av gjeldstaket uten tilstrekkelige budsjettdisiplinære tiltak kan føre til økt risiko for økonomisk misbruk og overforbruk. Uten kontrollerte utgifter kan en høyere gjeldsgrense føre til økende budsjettunderskudd og langsiktig finansiell ustabilitet.

2.3. Politisk og partisjonert strid: Hevingen av gjeldstaket er ofte gjenstand for politisk strid og partisjonskamp i USA. Denne striden kan føre til usikkerhet og forstyrrelser i markedene, samt redusert tillit til regjeringens evne til å håndtere økonomien på en ansvarlig måte.

Så tilføyer «Chat GPT» klokt:

Det er viktig å merke seg at vurderingen av fordeler og ulemper ved en heving av gjeldstaket kan variere avhengig av ulike politiske, økonomiske og sosiale faktorer. Diskusjonen rundt dette temaet er ofte kompleks og kontroversiell.

+++000+++

Terje Sørensen

Pensjonert advokat

Innlegget NOEN TANKER OM USAs EVENTUELLE HEVNING AV DET SÅKALTE «GJELDSTAKET» dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Til nå har det ikke vært all verdens støtte å finne fra allmennheten. Det er forståelig. Folk er skitleie hele corona/covid19 og vil helst komme tilbake til en normal hverdag, og straffe- og/eller erstatningsrettssaker er vanskelige, især i den grad de rettes mot ressurssterke enheter og personer som politikere, byråkrater og hovedstrømsmedier.

Jeg har offisielt for en tid siden signalisert at jeg «tar en pust i bakken» når det gjelder mitt engasjement for saken, men når jeg ser opplysninger om at andre begynner å ivre for det samme, må jeg en tur i stallen for å ta en ridetur på én av kjepphestene – den som symboliserer en artikkel hos nettavisen «steigan.no» med overskrift «Er sunn skepsis vaksinemotstand?» av Jarle Aarstad (https://steigan.no/2023/02/er-sunn-skepsis-vaksinemotstand/#_ftn13). Han avslutter slik

I et oppfølgingsintervju forteller vaksineforsker … [TS: Jeg har utelatt vedkommendes navn] at hun har fått eposter om at hun skal stilles for en Nürnberg-domstol.[13] Jeg støtter ikke slike handlemåter, men utelukker samtidig ikke at håndteringen av korona, inkludert vaksinen, kan få et rettslig etterspill slik vi nå ser er på trappene i Sveits[14] og Japan.[15] Hvem som evt. skal tiltales og for hvilke forhold er det opp til andre å vurdere, men spesielt finner jeg grunnlovsbrudd mot barn begått av lovgivende og utøvende statsmakt graverende.[16] Dette mener jeg særlig bør få et rettslig etterspill, men selvsagt er ingen skyldig før en evt. rettskraftig dom foreligger.

Tallene i klammer er referanser til mer informasjon.

Jeg har sett litt i den sveitsiskrelaterte informasjonen det vises til, og det virker juridisk svært overbevisende. Kjepphesten er for tiden litt utrent og vil tilbake til stallen, men vrinsker håpefullt på mange flere turer med det første. Det ønsket skal jeg mer enn gjerne oppfylle.

Terje Sørensen,

pensjonert advokat.

Innlegget Er vi endelig på vei mot sanksjonering mot de «pandemi-ansvarlige»? dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Jeg begynner med en rask, mer eller mindre summarisk oppsummering av hva som har hendt, en oppsummering som til dels inneholder gjentakelser av det samme som jeg har publisert tidligere.

Som kjent for de fleste, fantes det en tidligere «Koronakommisjon«. Den ble opprettet av myndighetene i april 2020, hadde to forskjellige ledere og to delvis forskjellige medlemssammensetninger til ulike tider, og den avga to rapporter, hhv. 14. april, 2021 og 26. april, 2022. Deretter avsluttet den sitt arbeid og ble nedlagt.

For den kommisjonen gjaldt det en lov som ble iverksatt 4. desember, 2020, og som het «Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19pandemien i Norge (Koronakommisjonen)». Korttittelen var «Koronakommisjonsloven» (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-12-04-136 ). Loven hadde sju paragrafer. Jeg repeterer litt om paragraf 5 som lød:

«§ 5. Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak eller sivil sak. Opplysninger som Koronakommisjonen har mottatt i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak.»

https://lovdata.no/lov/2020-12-04-136/§5

Under høringsrunden for loven kom det ingen høringsmerknader om denne paragrafen.

Da Koronakommisjonen ikke lenger fantes etter at den var blitt nedlagt i april 2022, fantes det heller ikke noe virkningsområde for «Koronakommisjonsloven», og den gjaldt ikke lenger, og selvsagt heller ikke dens paragraf 5. Med andre ord er rettstilstanden i dag (13.11.2022): Opplysninger som det nå eksisterende Koronautvalget (som ikke lenger betegnes som «kommisjon», men som «utvalg») mottar, KAN brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, for eksempel mot dem – herunder især regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet – som tredde alle de drakoniske og for mange økonomisk ruinerende og/eller medisinsk svært skadelige tiltakene nedover hodene på befolkningen i Norge.

Jeg er tilbøyelig til å tro at myndighetene har oversett denne faren – at de rett og slett ikke hadde sørget for å få på plass en tilsvarende lov som Koronakommisjonsloven til vern for Koronautvalget. Et sterkt indisium for min oppfatning om dette er at JD, som nevnt, den 11. oktober, 2022 la frem et høringsutkast med den helt utilbørlig korte svarfristen på kun tre dager. Myndighetene fikk «hetta» da de oppdaget fadesen og utarbeidet i hui og hast et nytt lovutkast for å rette opp forholdet. Jeg har gransket forarbeidene til den nå altså ikke gjeldende «Koronakommisjonsloven», og i Prop. 139 L for 2019-2020 (nedlastbar her https://www.regjeringen.no/contentassets/c31e3c03e2bd40228426cd3070c266ee/no/pdfs/prp201920200139000dddpdfs.pdf) som gjaldt «Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien i Norge (Koronakommisjonen)», når det gjelder den nevnte paragraf 5, informeres det der om følgende: «9.2 Høringsinstansenes syn (Side 33). Det har ikke kommet inn merknader under høringen som spesifikt gjelder dette forslaget i høringsnotatet». Jeg har mistenkt myndighetene for under forberedelsen av den nå foreslåtte loven som skal gjelde for det nå aktive ‘Koronautvalget’, har hatt et lønnlig håp om at heller ingen skulle reagere på den foreslåtte, nye paragraf 5, og som altså er helt likelydende den som gjaldt etter «Koronakommisjonsloven». En helt utilbørlig og i mange henseender trolig ulovlig kort høringsfrist var derfor nødvendig.

Det foreligger nå et forslag til lovvedtak fra JD, offisielt betegnet som

Prop. 12 L (2022–2023)
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Lov om informasjonstilgang m.m. for det uavhengige utvalget som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget), og endringer i voldserstatningsloven (ny forskriftshjemmel)»

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/

Den kan lastes ned her https://www.regjeringen.no/contentassets/e5e62803edfe4cd4bf7004d566b84d5c/no/pdfs/prp202220230012000dddpdfs.pdf.

Forslaget har ti paragrafer. Paragraf 5 er den samme som paragraf 5 i «Koronakommisjonsloven», som nå altså ikke lenger gjelder.

I proposisjonen omhandler JD nevnte paragraf i et hovedkapittel med overskrift «9 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere saker» (Side 34).

I motsetning til under forberedelsen til den daværende «Koronakommisjonsloven» har det kommet mange høringsuttalelser.

Jeg hitsetter fra første avsnitt i underkapittel «9.2 Høringsinstansenes syn» (Side 34) :

En rekke privatpersoner og anonyme er kritiske til forslaget om at opplysninger som utvalget har mottatt i medhold av § 2, ikke kan brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak. Flere av disse mener tvert imot at slike opplysninger må kunne brukes for å rettsforfølge myndighetspersoner og andre.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-2

TV 2 AS har ifølge proposisjonen disse merknadene om emnet:

TV 2 AS bemerker at berørte personer ikke kan straffes om de ikke gir opplysningene, men at offentlig ansatte, slik TV 2 AS forstår det, risikerer arbeidsrettslige sanksjoner dersom de ikke medvirker. Dette bør tydeliggjøres av hensyn til de som er aktuelle. Konsekvensene av en regulering som gjør det straffritt å bryte en ellers velbegrunnet og lovfestet profesjonsbegrunnet taushetsplikt, synes ikke å være særlig drøftet. Selv om ingen som faller utenfor instruksen fra 6. mai 2022, øyensynlig kan oppleve straff eller annen reaksjon dersom man nekter å forklare seg for utvalget, er dette et viktig tema som kaller på nærmere klargjøring. TV 2 AS mener også at et forbud mot at opplysninger utvalget mottar, kan brukes som bevis i senere rettssaker, framstår som ubegrunnet ut fra mandat og formål, og mener det er vanskelig å se at reguleringen i særlig grad vil medføre at personer med relevant informasjon i større grad vil gi opplysninger uten frykt for at opplysningene senere kan bli brukt i rettssaker mot vedkommende selv eller noen som står vedkommende nær. Bestemmelsen medfører ikke noe generelt bevisforbud. En person som gir informasjon til utvalget, må forklare seg om de samme forholdene etter de alminnelige reglene om bevistilgang. For TV 2 AS framstår det derimot i strid med den alminnelige rettsfølelsen at et offentlig oppnevnt og av allmennheten finansiert, granskingsutvalg – uansett mandat – ikke skal kunne gi informasjon og utløse forfølgning av åpenbart straffbare forhold som man blir klar over. Temaet for undersøkelsene her avviker jo også vesentlig fra f.eks. Partnerdrapsutvalget, som det vises til i høringsnotatet.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-2

Morten Walløe Tvedt, jurist,  førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, sine meninger ifølge proposisjonen hitsettes: 

[Han] mener at forslaget til § 5 reiser problemstillinger som burde vært klarere begrunnet og stiller spørsmålet om forslaget innebærer at Koronautvalget, for det tilfelle den avdekker straffbare forhold eller forhold som er erstatningsbetingende, så skal Koronautvalget ikke ta en slik sak videre? Det er en lite tilfredsstillende situasjon om det skulle være slik. Hvis Koronautvalget skulle finne forhold som enten gir grunnlag for straffeforfølgning eller andre sivilrettslige krav, bør slike brudd bringes vildere [sic; feilskrift for ‘videre’, Terje Sørensens merknad] til rette myndighet for videre oppfølgning. Et praktisk eksempel på dette kan være at hvis en beslutning ble fattet på så mangelfullt grunnlag at det er ugyldig, men at den påførte private selskaper eller personer økonomisk tap. Høringsnotatet svarer ikke på hva som skal skje i denne situasjonen. Dette bør avklares før en slik lov vedtas. Han stiller også spørsmål om noen melder inn opplysninger til Koronautvalget slik at disse opplysningene senere blir unntatt fra å være beviser for enten en straffesak eller en sivil sak? Kan noen dermed avskjære visse typer av beviser for straffbare eller erstatningsbetingende forhold ved å melde dem inn til Koronautvalget?

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-2

JDs egne betraktninger kommer under underkapittelet « 9.3 Departementets vurderinger» (Side 35). Jeg hitsetter:

Departementet opprettholder forslaget om at opplysninger som Koronautvalget mottar i medhold av § 3, ikke skal kunne brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak. Departementet viser til begrunnelsen i høringsnotatet gjengitt i punkt 9.1 ovenfor. Bruk av opplysningene som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot personen som gav opplysningene, kan stride mot forbudet mot pålagt selvinkriminering, som inngår i retten til en rettferdig rettergang, og retten kan normalt ikke ta imot bevis som er underlagt lovbestemt eller profesjonsbestemt taushetsplikt, jf. tvisteloven §§ 22-3, 22-3 a og 22-5 og straffeprosessloven §§ 118, 118 b og 119. En person som gir informasjon til utvalget, kan likevel måtte forklare seg om de samme forholdene etter de alminnelige reglene om bevistilgang, slik TV 2 AS bemerker. Dette må eventuelt skje etter en konkret vurdering. Tilsvarende kan det tenkes at dokumenter som blir oversendt Koronautvalget, også kan måtte legges fram av andre som bevis i en senere rettssak. Slike dokumenter kan også blir oversendt politiet og dermed bli en del av en straffesak, jf. nedenfor. Dette vil da skje helt uavhengig av oversendelsen til utvalget.

TV 2 AS mener det av hensyn til de aktuelle bør tydeliggjøres at berørte personer ikke kan straffes om de ikke gir opplysninger til utvalget, men at offentlig ansatte risikerer arbeidsrettslige sanksjoner dersom de ikke medvirker. Departementet bemerker at dette ikke er regulert i lovforslaget, men må vurderes ut fra et eventuelt brudd på den aktuelle instruksen. Eventuelle sanksjoner for slike brudd finnes i statsansatteloven, arbeidsmiljøloven og straffeloven. Når det gjelder påstanden fra TV 2 om at konsekvensene av en regulering som gjør det straffritt å bryte taushetsplikten, ikke er særlig drøftet, viser departementet til at det ikke er snakk om brudd på taushetsplikt når det foreligger et lovfestet unntak. Om begrunnelsen for unntaket viser departementet til punkt 6.3.

I tillegg til at opplysningene ikke kan brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, foreslås det å presisere i loven at slike opplysninger heller ikke skal kunne brukes som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner. Departementet legger videre vekt på at bevisforbudet er et av flere tiltak som bidrar til at inngrep i privatlivet ikke blir mer omfattende enn nødvendig, og som bidrar til å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser når det gjelder behandling av personopplysninger.

Til Morten Walløe Tvedts spørsmål, bl.a. om opplysninger som gis til Koronautvalget, kan medføre at opplysningene senere blir unntatt fra å være beviser for enten en straffesak eller en sivil sak, bemerker departementet at utvalget og de som gjør tjeneste eller arbeid for utvalget, ikke selv kan legge fram eller vitne om opplysningene for retten. Men dersom opplysningene tilkommer politiet eller en annen part i en annen sammenheng, må opplysningene kunne brukes på vanlig måte. Departementet legger for øvrig til grunn at enhver vil kunne benytte opplysninger i utvalgets rapport og andre offentlig tilgjengelige dokumenter til å vurdere om det kan være grunnlag for søksmål, f.eks. som følge av beslutninger som er fattet på ugyldig eller mangelfullt grunnlag.

Når det gjelder vurderingene helsepersonell og andre gjør av om de skal utlevere opplysninger til utvalget, vil dette ikke reguleres av lovforslaget § 5. Et eventuelt brudd på taushetsplikten fordi koronautvalget ikke hadde behov for opplysningene, vil i prinsippet kunne føre til en tilsynssak eller straffesak, men dette er neppe særlig aktuelt her, jf. drøftelsene i punkt 6.3.2 om dette spørsmålet.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-3

Til tross for de mange innsigelsene og kritikkene mot forslagets paragraf 5, opprettholder JD sitt forslag. Det betyr at det nå er overlatt til stortingsrepresentantene å vedta eller forkaste forlagets paragraf 5. Personlig tror jeg ikke at det i dag finnes et tilstrekkelig flertall for å avvise forslaget, og jeg frykter at de færreste av representantene i det hele tatt bryr seg med å lese proposisjonen eller deler av dem. Men kanskje for oss som ønsker forslaget til paragraf 5 avvist, er det oppfordring til å gjøre alt vi kan for å lykkes! Én mulighet kan være å aktivt jobbe for å påvirke stortingsrepresentantene, f.eks. gjennom lobbypåvirkning direkte og/eller ved å publisere våre meninger og oppfatninger. 

                                                                            +++000+++

Innlegget Forslag til lov som forbyr bruk av corona/covid19 som bevis i senere rettssaker dukket først opp på Foreningen lov og helse.

WHOs beredskapskomité kom første gang med erklæringen om covid-19 den 30. januar 2020. En slik bestemmelse er som manna fra himmelen for mange, og den bidrar, og har til gangs bidratt, til å sette opp farten på forskning, finansiering og internasjonale folkehelsetiltak for å begrense en sykdom og derigjennom øke de allerede astronomiske inntektene til Big Pharma, Big Tech og Big+++++++++++++ og sist, men ikke minst til oligarkiet bak disse.

Komiteen har de siste månedene sagt at mens registrerte covid-19-tilfeller reduseres i deler av verden, må land fortsatt opprettholde sin årvåkenhet og presse på for å få sine mest sårbare befolkninger vaksinert.

«Selv om den offentlige oppfatningen er at pandemien er over i noen deler av verden, er det blitt ved å være en folkehelsehendelse som fortsetter å påvirke helsen til verdens befolkning negativt og sterkt,» sa WHOs komité.

Den bemerket at selv om antallet ukentlige dødsfall er det laveste siden pandemien begynte, ligger de fortsatt høyt sammenlignet med andre virus.

«Denne pandemien har overrasket oss før, og kan godt igjen», uttalte WHOs generaldirektør, Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Innlegget WHO gir seg ikke – Sier at Covid-19 fortsatt er en global helsekrise dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Foreningen Lov og Helse (LoH) og jeg har en tid siden samarbeidet om å utarbeide og oversende til det såkalte «Koronautvalget» to innspill om at utvalget utreder og forbereder slike rettslige skritt. Nærmere detaljer finner du i LoH sin artikkel «Våre henvendelser til Koronakommisjonen», datert 20.10.2022.

Vi støtter fullt og helt Margrethe Salvesens oppfordring til jurister!

Hilsen pensjonert advokat, Terje Sørensen

Innlegget Foreningen Lov og Helse og jeg har allerede brettet opp ermene dukket først opp på Foreningen lov og helse.