Riksforsamlingens 112 representanter startet forhandlingene 12 April 1814. Etter uker med forhandlinger blir grunnloven vedtatt 17 mai 1814. Loven regulerer beslutningsprosessene i suverenen Norge som er herskeren alle må adlyde.

Grunnloven blir årlig feiret som nasjonal helligdag 17 mai med bred folkelig deltakelse og mediedekning.

Kongens lovfestede oppgaver

Kongen er en del av Norges forfatning. Hans oppgaver er angitt i Grunnloven som forsvarssjef (§25) og deltaker i statsråd:

Grl § 30.(Om statsråd) Kongen har plikt til å høyre meininga, men kan ta avgjerd etter eige omdømme.
Grl § 31 Alle avgjerder kongen ferdar ut, må kontrasignerast for å bli gyldige.

Grunnloven §30 sier at kongen skal treffe beslutninger i statsråd etter egen vurdering. Grl 31 sier at alle beslutninger i statsråd skal ha to signaturer. Kongen OG regjeringen.
Kongen avla ed på å leve i overensstemmelse med konstitusjonen 21 januar 1991 etter grl §9.

«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.»

Vi pekte i artikkel 29 august på at Kong Harald som Konge signerte samtlige saker han ble forelagt i statsråd. Kan ett menneske gjennomgå mer enn 10.000 saker av svært forskjellig karakter uten én eneste gang å finne grunn til å reservere seg mot et forslag, be om en endring eller mene at en beslutning ikke burde treffes slik regjeringen foreslo? Dersom ikke – regjerte da Kong Harald kongeriket Norge i overensstemmelse med konstitusjonen slik han sverget 21 januar 1991?

Medias dekning av hans regjeringstid

Jeg fikk ChatGPT til å gjøre en gjennomgang av de mange tusen artiklene som ble skrevet fra Kongen døde til han ble begravet. ChatGPT ‘s oppsummering av dekningen fra de redaktørstyrte mediene. De fleste artiklene etter Kong Haralds død vurderte ham ut fra:

Kommunebesøk
Taler
22 juli
Minoriteter
Humor og varme
«folkekongen»

Men de to funksjonene som kanskje står aller klarest i selve Grunnloven – statsrådet og den øverste militære kommandomyndigheten – ble i overraskende liten grad evaluert kritisk. Det er delvis fordi Harald gjorde dem så konstitusjonelt tilbakeholdent at det nesten ikke finnes en selvstendig Harald-politikk å evaluere. Haralds særlige prestasjon var at han hadde formelt svært betydelige grunnlovsfunksjoner, men gjennom 35 år nesten konsekvent avsto fra å bruke dem til personlig politisk makt. Det synes jeg er et ganske viktig aspekt ved ettermælet hans som nesten forsvant i minnedekningen.

De alternative medienes dekning:
De alternative medier er langt mer kritiske enn de redaktørstyrte mediene til Norges kriger i Haralds regjeringstid. Men jeg finner svært lite av det logiske neste spørsmålet. «Hvor var Harald?»

De alternative mediene er villige til å stille langt mer grunnleggende spørsmål om monarki, NATO, Libya, Afghanistan, Grunnloven og politiske eliter. Likevel ser de i stor grad ut til å godta den samme konstitusjonelle premissen som de redaktørstyrte mediene: Harald var ikke personlig ansvarlig for beslutningene som ble tatt i statsrådet eller for hvordan Forsvaret ble brukt.

Mine egne kommentarer til dekningen:
Statsrådet er Norges øverste og viktigste forvaltningsorgan og kjernen i «demokratiet».

Kongen hadde i 35 år en viktig rolle i dette organet. Kongen var også øverste leder for Forsvaret som deltok i flere angrepskriger mens han regjerte. Hvordan er det mulig at media, både det etablerte og såkalt alternative, i tusenvis av artikler om han liv og gjerning kan unngå å kommentere hans innsats overhodet?

«Demokratiet» har en høy stjerne hos det norske folk. Interessen for substansen i demokratiet er nærmest fraværende og står ikke i forhold til begeistringen.

Innlegget Medias dekning av Kong Haralds regjeringstid dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Kongens rolle i statsråd

Statsråd er det øverste forvaltningsorganet i Norge og avholder statsrådmøte på slottet fredager kl 11 omkring 40 ganger i året. Siden Kong Harald V ble innsatt som Norges konge i januar 1991, har han samlet ledet omkring 1500 statsrådmøter og behandet et femsifret antall enkeltsaker.

I møtene behandles:

– Meldinger til Stortinget

-Ikraftsetting av lover og forskrifter

-Internasjonale avtaler

-Utnevnelse av embetsmenn

-Oppnevning av offentlige utvalg

-Andre saker av stor betydning

Etter Grunnlovens § 30 tar kongen «avgjerd etter eget omdømme» – altså etter eget skjønn. Alle beslutninger skal kontrasigneres ifølge Grl. §31. Det vil si at kongen samt et regjeringsmedlem må signere en beslutning for at den skal være gyldig.

Gjennom sine 35 år som Konge i behandlingen av 10.000+ saker og lover, signerte og sanksjonerte han samtlige. Ingenting ble avvist. Kongens navn står på alle beslutningene.

Han hadde ikke forslagsrett. Så om noen skulle finne noe godt i de 10.000+ sakene, tjener det ham ingen ære. Men de dårlige sakene hefter på ham: Er beslutningen lovlig? Er beslutningen hensiksmessig? Er saken godt forberedt? Er tjenestemannen skikket? Er kommisjonen riktig sammensatt? Hvis svaret var nei var det hans oppgave å ikke signere.

Sentralbankloven? Smittevernsloven? EØS avtalen (i følge Brundtland var han viktig i å få vedtatt denne). Krigene? Under koronaen besluttet Kongen så mange forskrifter at Stortinget ba om at oversikt over forskriftene ble vedlagt statsrådsprotokollene.

Hans rolle som øverstledene for forsvaret.

Afganistan

Krigen i Afganistan, 6000 km fra Norge, er den lengste krigen Norge i nyere tid har deltatt i, den varte fra 2001 til 2021. 9.200 tjenestegjorde og 10 ble drept. Mange sliter med psykiske senskader. Krigen ble først og fremst kjempet for en oljerørledning fra Turkmenistan til Pakistan. Det samme konglomeratet av interesser som nå står bak folkemordet i Gaza og krigen mot Iran.

Serbia og Libya

Norge bombet Serbia i 1999 og Libya i 2011.

Den norske krigen mot Libya ble besluttet med SMS utveksling mellom enkelte regjeringsmedlemmer 18-19 mars 2011, kunngjort og befalt av statsminister Stoltenberg i Paris 19 mars. Kongens javel kom 4 dager senere 23 mars.

Irak og Syria

Norske styrker har også vært i Irak og Syria. Nytt under Kong Harald er at innsatsen gradvis har blitt dreiet fra klassisk fredsarbeid under FN til aktive kampoperasjoner under NATO.

Russland

Siden 2022 har Norge blitt en stadig mer aktiv deltaker i USA’s proxykrig mot Russland.

Oppsummering

Noen forklarer Kongens servilitet med at Kongens rolle er sermoniell. På samme måte er Stortinget etter partienes siling av hvem som står på valg og hva de skal stemme er sermonielt. Om handlingene er sermonielle er prosessene teater med grunnloven som manuskript.

Teateret spilles for å tildekke interessentene, «Epstein klientene», som sitter i kulissene og treffer beslutningene, for folket.

Dersom Kongen i bare en av de 10.000+ sakene han signerte, hadde stått opp for folket og sagt nei! kunne jeg hatt respekt for ham. En av krigene, sentralbankloven, ett eller annet. Men han stod 100% ved systemet han var en del av. Han stod på til siste slutt. Det skal han ha. Men for hvem?

Han bidro med å holde folket for narr. Å gi hesligheten et mennesklig ansikt. Nå er han borte. Jeg tror ikke han var ond. Han ble født inn i et ondt system. Han ble hele sitt liv tilnærmet og formet av mektige onde mennesker. Å motstå dette krevde sterk karakter og han sviktet.

Jeg er sikker på at hans sønn, WEF young global leader, Magnus kommer til å fylle hans sko.

Innlegget Kongen er død dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Av Morten Walløe Tvedt, forfatter av boken Norsk statsrett, Universitet Innlandet.

Jeg drister meg til å reise en problemstilling på ny: Hvordan kan Norge innføre regler som bedre kan stille de med makt til ansvar? Jeg skrev om det i Subjekt 10. februar i år. Ingen politikere plukket opp ballen.

Tirsdag 10. februar behandler Kontroll- og konstitusjonskomiteen forslaget om å sette i gang en uavhengig granskning. Hver sten skal snus i Utenriksdepartementet. Den siste ukens avsløringer, som følge av offentliggjøring av deler av Epstein-arkivene, har avstedkommet krav om granskninger og undersøkelser av blant annet om UDs rutiner er gode nok. Hva kan en granskning lede til? I min bok Norsk statsrett fra 2024 er en viktig konklusjon at den norske Grunnloven mangler gode nok regler som kan stille de med makt til ansvar.

Før en granskning settes i gang bør vi spørre stortingsrepresentantene i Kontroll- og konstitusjonskomiteen hva de ser som mulige utfall av en slik granskning. For hva kan resultatet av en granskning bli? La oss lage et tenkt eksempel: si at granskingen leder til en konklusjon om at Utenriksdepartementet burde hatt bedre rutiner for å følge opp bevilgningene til tenketanken International Peace Institute (IPI) spesielt og andre tankesmier generelt. Jeg konkluderer ikke på forhånd her. Idéen er å diskutere hva en granskning kan lede til.

Granskningskommisjonen vil ikke kunne pålegge noen reaksjoner i seg selv, etter Stortingets forretningsorden § 19.

Grunnloven § 15 har regler om at Stortinget kan reise mistillit mot ministrene eller mot hele regjeringen. Siden diskusjonen om rutiner for å følge opp bevilgninger ligger tilbake i tid, er det mindre trolig at den sittende utenriksministeren vil være den som en eventuell mistillit retter seg mot. Hvis de manglende rutinene skriver seg til en tid da den sittende statsministeren var utenriksminister, så er det en teoretisk mulighet at det kan bli reist mistillitsforslag i Stortinget mot ham. Slik mistillit vil da måtte begrunnes med at siden det ikke var gode nok rutiner i hans tid som utenriksminister, har partiene ikke tillit til ham nå som statsminister. Mistillit er et politisk virkemiddel. Det krever politisk flertall for å vedta mistillit. Med dagens flertall på Stortinget vil hvert parti vurdere om det tjener deres politiske sak å stemme for slik mistillit med den konsekvens at regjeringen går av.

Teknisk sett kunne det være mulig å stille den eller de utenriksministerne som granskerne mener at burde ha innført bedre rutiner for riksrett. Riksretten kan dømme statsråder til å minste stillingen som statsråd, eller til bøter eller fengsel. Et mulig straffebud er ansvarlighetsloven § 10, som lyder som følger: «Med bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes det medlem av Statsrådet som bevirker eller medvirker til at statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvarlig anvendt, eller bestyrt, eller som på annen måte viser uforstand eller forsømmelighet i sin virksomhet». Spørsmålet blir da hva som er sjansen for at de aktuelle utenriksministerne skal kunne dømmes til bøter eller fengsel etter denne bestemmelsen.

Stortingsflertallet avgjør om en statsråd eller stortingsrepresentant skal stilles til ansvar for Riksretten. Stortinget avgjør om det skal tas ut tiltale for Riksretten. Stortingsflertallet, som altså støtter regjeringen, skal avgjøre om det skal åpnes riksrettssak. Det blir dermed et politisk spørsmål om Riksretten skal kunne vurdere om resultatet fra en granskning for å idømme straff.

Påtalespørsmålet i Riksretten avgjøres politisk av stortingsflertallet. Det gjør at i dette tenkte eksempelet, er det vanskelig å se for seg at den eller de utenriksministerne som granskningen eventuelt finner at burde ha kontrollert bevilgningene bedre, skal kunne stilles til rettslig ansvar for unnlatelsen av kontroll.

Dagens styresett i Norge er basert på at regjeringen utgår fra et flertall i Stortinget. De fleste av kontrollordningene ligger til det samme stortingsflertallet. Et flertall i Stortinget skal således kontrollere sine partikollegaer i regjeringen. Grunnlovens kontrollordninger har i liten grad blitt endret og tilpasset vår samtid og det parlamentariske systemet. Det er på tide å forbedre de rettslige mekanismene for å kunne stille de med makt i Norge til rettslig ansvar. Hva tenker Kontroll- og konstitusjonskomiteen at skal komme ut av en granskning?

Innlegget Makt uten ansvar i Norge dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Riksforsamlingen etablerte suverenen Norge 17 mai 1814.

Norges legitime eiendomsmasse er ubetydelig

Et vanlig forsvar for suverens legitimitet er at landet er å sammenlikne med et borettslag der beboerne må innrette seg etter husordensreglene.

Implisitt i dette er at suverenen eier landet. Samme tankegods ligger bak standpunkter som at «Vi» eier naturressursene i Norge (gjennom suverenen).

Eiendomsrett er et større tema, men innebærer i essens råderett. Eiere kan helt eller delvis miste muligheten til å råde over sin eiendom. Dersom noen stjeler en bil råder tyven. Men den tilhører fortsatt eieren som har råderett. Suverenen Norge har begrenset nordmenns rådemulighet over sine eiendeler i tusenvis av forskrifter. Noen ganger eksproprierer suverenen eiendeler.

Den norske suverenen har stor makt og kan tvinge gjennom beslutninger om eiendeler og ressurser i Norge. Tilsynelatende eier Norge alt. Blendet av realitetene blir vi forledet til at tro at dette også er moralske eller juridiske kjennsgjerninger. Men det er forskjell på hvem som råder (de facto) og hvem som har råderett (de jure).

Den forrige suverenen ble avviklet 19/2 1814. Det er klart at suverenen som ble etablert 17 mai 1814 var uten eiendeler.
Suverenen har siden, hovedsaklig, blitt finansiert med pengeutpressing(skatt) og pengefalsk(inflasjon) og ellers selvtekt og mafialiknende forretningsmetoder som å presse vekk konkurrenter.

Noen har opp gjennom årene har gitt staten frivillige donasjoner. Kanskje har noen tilgodesett suverenen i sitt testamente. Jeg formoder få av disse var testasjonsfør. Samlet er dette neppe mye.

Samlet sett er det klart at den del av statens eiendomsmasse som er skaffet på redelig vis, er forsvinnende liten. Mot dette må påstander om at suverenen er en eiendombesitter alle må innrette seg etter avvises.

Eiendom kan ikke brukes som fengsel

En annen skranke mot dette synet er at eiendom ikke kan brukes som et fengsel. Når du stiger ombord på et tog eller fly, går på restaurant eller besøker noen hjemme, er du inneforstått med at du må innrette deg etter eierens regler og denne har stor frihet i å vise deg bort eller liknende. Dette er dog begrenset i sted og tid. Du gir deg ikke, hud og hår på livstid, når du setter deg på bussen hjem etter jobben. Sjåføren kan nekte deg å snakke i telefonen, spise iskrem eller liknende mens du sitter på bussen, men når du går av er du fri.

Eiendom er ikke noe Hotel California.

Innlegget Er suverenen Norge legitim III dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Den norske suveren «Norge», øverste herre som alle må adlyde, ble etablert 17 mai 1814.

Det ble gjort betydelige anstrengelser med eder, valg og fullmakter landet rundt for å sikre at etableringen skjedde med folkelig samtykke. Tilsvarende ville ikke blitt gjort om man etablerte andre organisasjoner som sagbruk eller rederi. Man var klar over at etableringen av en suveren er noe særskilt.

Alt tatt i betraktning er det min vurdering at organisasjonen som ble etablert 17 mai 1814 var selvbestaltet. Eidsvoldsmennene manglet mandat. Slikt mandat er umulig all den tid ingen kan livsvarig underkaste seg selv og følgelig heller ikke andre.

Er prosessen for etableringen av suverenen viktig?
Enten mener man at prosessen er likegyldig. I tilfelle underkaster man seg for eksempel om en gruppe offiserer møtes og etablerer en militær junta, en gruppe forretningsfolk møtes og etablerer et oligarki eller en gruppe kriminelle møtes og etablerer en mafia.

Eller så mener man prosessen er viktig. I så fall må man også, ærlig, vurdere om prosessen var tilfredsstillende og forkaste resultatet dersom ikke.

Frivillig opptreden. Og opptreden under press.

Mange adlyder autoriteter på refleks. Den som ikke er rettskaffen er likeglad om andre handler frivillig eller under tvang så lenge de får viljen sin. For disse gruppene er prosessen likegyldig.

Men andre vil adlyde motvillig og generelt være mer vrangvillige og mindre samarbeidsvillige overfor mafiaer, juntaer o.l. Noen få vil, åpent eller skjult motarbeide og undergrave illegitime autoriteter. Dess flere som anser suverenen å være en mafia og ikke Gud, dess svakere blir den. Det er derfor PST forfølger de som stiller spørsmål ved suverenens legitimitet.

Det er et valg å la seg begeistre av suverenen, forsvare den, bejuble den og gå rundt seg for å oppfylle dens minste vink til punkt og prikke, eller om man movillig gjør det man må for å unngå problemer og signaliserer at man handler under press.

Forståelse av verden

Beslektet med dette er folks forståelse av begivenhetene og samfunnet. For noen er skatt pengeutpressing, bank pengefalsk og krig bandeoppgjør. Noen mener det finnes to sett lov, rett og moral andre ett. Identiske handlinger tolkes ulikt.

Den som finner suverenen legitim bortfeier suverenens feil med sviktende karakter hos enkeltindivider. Den som finner suverenen illegitim mener suverenes manglende moral og rettskaffenhet ligger i suverenens natur.

Rettslige konsekvenser

Endelig har suverenens manglende legitimitet en rettslig side. Dersom suverenen som ble etablert 17 mai 1814 er uten legitimitet, er alle handlinger utført siden, uten autorisasjon. Alle lover, forskrifter, traktater, allianser, utnevnelser og avtaler er ugyldige. Eiendeler skal avhendes og fortrinnsvis leveres tilbake.

Innlegget Er suverenen Norge legitim II dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Om å adlyde

Den 17 mai 1814 ble suverenen «Norge» etablert av riksforsamlingen på Eidsvoll(1). En suveren er en person eller et organ man skal adlyde.

Som individ er vi ofte i situasjoner der vi er forpliktet å adlyde: Om vi befinner oss på andres eiendom må vi følge eierens instruksjoner om akseptabel oppførsel. I et arbeidsforhold må vi følge ledelsens instruksjoner. Vi må etterleve forpliktelsene i en inngått kontrakt m.v.
Felles for disse eksemplene er at det foreligger et direkte eller indirekte samtykke.

Er noen forpliktet til å adlyde direktiver fra suverenen Norge? Foreligger det noe samtykke?

Prosessen før riksforsamlingen:
I gudstjenester fredag 25/2 1814 ble det valgt valgmenn(2). Valgmennene fra prestegjeldene i amtene møttes senere og valgte representanter til Riksforsamlingen. Representantene fikk fullmakter til riksforsamlingen av valgmennene.

Det er flere problemer med denne prosessen:

Alle er døde

Ut i fra dette alene kan vi konstatere at ingen født etter 25/2 1814 var involvert.
Ingen som lever i dag er forpliktet av denne prosessen.

Man kan ikke avtale livsvarig underkastelse

Retten til å inngå avtaler følger av selvbestemmelsen. Det er en selvmotsigelse å bruke selvbestemmelsen til å oppheve selvbestemmelsen. Avtalen opphever seg selv. En ordinær avtale binder bestemte handlinger. Man kan ikke gyldig overlate all fremtidig vilje til en annen. Gyldige avtaler må også være rettferdige og rimelige.

Eidsvoldsrepresentantene kunne derfor ikke, ikke engang på egne vegne, etablere en suveren.

Indirekte fullmakter

Eidsvollmennene handlet med fullmakter fra valgmennene. De som stemte på valgmennene, folket, deltok ikke i utformingen av fullmaktene.

Begrenset stemmerett

Det var begrenset stemmerett i kirkevalgene 25/2. Kun menn over 25 år som var embetsmenn, brukseiere, jordeiere eller gårdbrukere hadde stemmerett og kunne være valgmenn. Yngre menn, kvinner, fattige og jordløse var avskåret fra prosessen.

Ingen nord for Steinkjer

Det var ingen representanter nord for Steinkjer. Beskjeden om valget kom for sent. Ingen i Nord-Norge ga fullmakt til Eidsvoldsmennene.

Mange inhabile

Av de få som hadde stemmerett og kunne være valgmenn og delta på riksforsamlingen var mange militære, embetsmenn og sivile med privilegier.
Disse mistet sine posisjoner når Prins Christian Frederik friga Norge 19/2 1814. Disse hadde personlig interesse av å opprette en ny suveren og var inhabile.

Naturretten gjaldt

Avslutningsvis må det bemerkes at Prins Christian Frederik 19/2 1814 gjorde Norge(3) til «terra nullius«(4) område uten suveren. Argumenter om at nordmenn hadde en nedarvet forpliktelse til underkastelse, tilbake til Harald Hårfagre, som riksforsamlingen kunne falle tilbake på må derfor avvises. Eidsvollsmennene var likeverdige borgere uten prerogativer. De hadde ikke annet å falle tilbake på enn avtaleprinsippene i naturretten.

Ut i fra ovenforstående er min konklusjon at etableringen av suverenen «Norge» ikke var legitim.

(0)https://www.pst.no/kunnskapsbank/hvem-truer-norge/ekstremister/antistatlige-ekstremister/

1)https://lovoghelse.no/2026/05/15/min-17-mai-tale/
(2)https://www.regjeringen.no/contentassets/4d2e36f676e44d2ba75758afda1a53d9/1814-regjering-og-departementer-blir-til.pdf
(3)https://1814iborg.wordpress.com/wp-content/uploads/2013/11/historiske-brev-og-dokumenter-fra-1814.pdf
(4)https://en.wikipedia.org/wiki/Terra_nullius

Innlegget Er suverenen «Norge» legitim? dukket først opp på Foreningen lov og helse.

«I tiden som kommer vil mange brukere få beskjed i BankID-appen om å bekrefte identiteten sin ved å skanne pass eller nasjonalt ID-kort og eget ansikt. Dette er en del av skjerpede sikkerhetskrav og vil gjøre BankID enda tryggere på at du er du.» (1)
..
Bakgrunnen er krav fra EU og innebærer at BankID-appen kun kan brukes av personer som har gjennomført en gyldig og dokumentert ID-kontroll
..
Det er likevel ikke slik at noen mister sin BankID om de ikke gjennomfører ID-kontrollen, av hensyn til digital inkludering.

BankID utstedes av Stø AS som eies av banker i Norge. I avtalen står det at opplysningene de innhenter behandles i henhold til personopplysningsloven (3). Dette betyr at opplysningene ikke skal komme på avveie.

Avtalen sier også at avtalen med to ukers varsel etter endringer som følge av lov. Hvis Epstein-klientene beslutter at EU skal beslutte at de skal utlevere dine biometriske data så får de dem. Eller kanskje PST, etterretningen, NATO eller liknende presser Stø til å gi dem dataene. Hva gjør du med det i så fall?

Biometriske opplysninger er kategorisert som «særlige kategorier av personopplysninger» i personopplysningsloven(2). Behandling er forbudt, med en rekke unntaksbestemmelser som sikkert er benyttet. Ingen bestrider at biometriske data er sensitive personopplysninger.

Hvorfor kommer disse EU reglene?

Stø forholder seg til nye regler fra EU. Hva er motivet bak reglene? Er det et europeisk folkekrav å gjøre noe med det problemet at folk bruker elektroniske ID’er for å utgi seg for noen de ikke er? Nei, ingen på gata snakker om dette problemet.

Er det kanskje tjenestetilbyderne som har reist kravet? Neppe. Dette er et ikke-problem. Identitetstyveri i ID apper er dessuten en type problem markedet og eventuelt også rettsvesenet løser uten regler.

Så hvor kommer dette fra og hva er motivet? Når det ikke finnes gode grunner så er det kanskje noen dårlige?

Et motiv kan være å alminneliggjøre å få ansiktet skannet, på lik linje som vi aksepterer å bli kontrollert i sikkerhetskontroller på flyplasser. Et annet motiv kan være å etablere infrastrukturer, som programvare og databaser, for innsamling av biometriske data.

Epstein klientene pusher åpenlyst digital-ID som et middel for å få kontroll på massene (4).

For eksempel individer som ikke synes om at Tony Blair var førende i å starte den grunnløse krigen mot Irak.

Ihre papiere bitte (5)
Med dine biometriske data på avveie kan du når som helst, med eller mot din vilje identifiseres og linkes til mappa di.

Mappa di
Snowden påpekte allerede i 2013 at Epstein klientene spionerer på folk og samler alle mail, sms, chat mv.

Dette har siden blitt mye værre. Spionasjen er satt ut til private, som Palantir, som opererer med offentlig finansiering uten innsyn. Du kan være sikker på at de har en virtuell AI produsert mappe av deg basert på en mengde opplysninger du ikke visste de hadde. Denne mappen kan umiddelbart gjøres tilgjengelig ved å skanne ansiktet ditt, om de har tilgang til dine biometriske data.

Bruk minid kodebrikke (6)

BankID kunne enkelt laget en løsning for å verifisere brukere fysisk, som før. Det har de foreløpig valgt å ikke gjøre.

En alternativ løsning er minid kodebrikke. Gjør en liten anstrengelse. Vær litt vrang. Ikke gi fra deg disse dataene!

(1) https://bankid.no/hjelp/bekrefte-identitet
(2) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-2#gdpr/a9
(3) https://bankid.no/personvern-og-regler/avtale-om-bankid
(4) https://www.thetimes.com/uk/politics/article/tony-blair-use-tech-tough-populism-crime-justice-commission-v58gsvndl
(5) https://www.youtube.com/watch?v=s6NPpO4gbeU

(6) https://minid.no

Innlegget BankID og biometriske data dukket først opp på Foreningen lov og helse.

I skrivende stund 7 april 2026 er følgende klart:

1. Smitte finnes ikke.
2. Virus finnes ikke.
3. Pandemier finnes ikke jfr 1.
4. Vaksiner beskytter ikke mot sykdom jfr 2.
5. De såkalte vaksinene, brukt under covid, ble utviklet på uregulerte forsvarskontrakter i militærprosjektet Warp Speed.
6. De såkalte vaksinene, brukt under covid har så langt tatt livet av ca 20.000 nordmenn og tar fortsatt liv.
7. Sjefen for Warp Speed, Donald Trump, truer akkurat nå med å bruke atomvåpen etter å ha startet en uprovosert krig.
8. De fleste sentrale aktørene i tilretteleggingen av COVID, «globalhelsevennene» til Mette Marit og Epstein, er kompromitert av «Epstein filene».
9. Covid var en fabrikert krise. jfr 1,2,3,7,8

Smittevernloven må forkastes i sin helhet.

Pkt 1 er tilstrekkelig med 2-9 som tilleggsbegrunnelser.

Fristen for å svare på høringen er 23.59 8 april.
Du kan svare her(1)

(1) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-ny-lov-om-vern-mot-smittsomme-sykdommer-mv.-smittevernloven/id3122004/

Innlegget Høring ny smittevernlov dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Lovverket for disse erklæringene er fra 2005. Det er en pussig lovtittel «DOD krisebevilgninger for å adressere orkaner i Mexico gulfen og influensa». Det skyldes at influensadelen ble «smuglet» inn sist i orkanloven (etter Katrina. La aldri en krise gå til spille!) og vedtatt julen 2005.

Loven gir HHS sekretæren vide fullmakter. Etter en PREP Act erklæring bestemmer han:
Hvilke mottiltak (“countermeasures”) som omfattes. Foreksempel vaksiner (Pfizer, Moderna.., medisiner(remdesevir), diagnosetester (PCR osv.), medisinsk utstyr (masker, ventilatorer.. ), produksjons- og distribusjonsaktiviteter. Viruserklæringen er kilde til bølger av pengebevilgninger til det medisinske kartell. Pengene til DOD-Pfizer utviklingskontrakten ble bevilget innenfor PREP Act.

Hvilke personer/aktører som får immunitet. Sekretæren kan definere: farmasøytiske selskaper, distributører, apoteker, leger og sykepleiere, frivillige, militært personell.. Dette betyr at dersom en person mener å ha blitt skadet av et mottiltak (f.eks. en vaksine, antiviral behandling, diagnostisk test osv.), ikke kan saksøke aktørene — med unntak av ekstremt snevre tilfeller av «willful misconduct», som er nesten umulige å bevise juridisk. I stedet for søksmål finnes et eget kompensasjonsprogram (CICP — Countermeasures Injury Compensation Program), som er svært begrenset og ikke fungerer som et vanlig erstatningssystem.

Loven er tydelig på at HHS sektretærens beslutninger ikke kan prøves av domstolene:
“42 USC 247d-6d(b)(7) – Judicial Review.
No court of the United States, or of any State, shall have subject matter jurisdiction to review, whether by mandamus or otherwise, any action by the Secretary under this subsection.”

Ingen domstol i USA, verken føderal eller delstatlig, skal ha myndighet (jurisdiksjon) til å behandle eller overprøve – enten ved pålegg eller på annen måte – noen handling utført av helseministeren (HHS Secretary) i medhold av denne paragrafen.”

Det betyr at så snart sekretæren utsteder en PREP Act-erklæring, kan domstoler ikke gripe inn, uansett hva beslutningen gjelder. Og siden PREP Act nå gjelder frem til 31/12 2029 er institusjoner, personer, produkter mv rettslig fortsatt immune og det bevilgis fortsatt penger. Dette har betydning også for oss i Norge både fordi Norge\EU\USA er vevd sammen av en rekke avtaler og traktakter, fordi mange av aktørene opererer fra USA og fordi Norge er en vasall i USA’s imperium. Det siste betyr at dersom norske myndigheter gjør noe som rammer de beskyttede aktørene kommer det en ubehagelig amerikansk reaksjon.

Hva kommer til å skje 31/12 2029? Kriseærklæringen blir forlenget. Det er modus operandi. Eksempler er Ebola og Marburg der krisen av 3/12 2014 den 27/11 2023 ble forlenget til 31/12 2028. Forlengelsen sikrer fortsatt strie pengestrømmer og rettslig immunitet for de involverte.

På samme måte blir 9/11 kriseerklæringen forlenget årlig for å gi myndighetene fullmakter til sikkerhetskontroller, overvåking m.v. Husk: La aldri en krise gå til spille!

HHS sekretæren kan altså, etter å ha blitt forelagt bilder av skuespillere som faller på gaten i Kina, erklære helsekrise. Han kan beslutte at bingomaskiner kan diagnostiserer sykdommen og at kostbare og farlige motmidler han beslutter utviklet er hensiktsmessige. Ingen kan prøve hans beslutninger. Ingen kan holdes ansvarlige for sine handlinger så lenge de er omfattet av hans erklæringer om mottiltak.

Etter utvikling er siste steg steg før markedsføring av produktene krisegodkjenning (EUA). Det gjøres av FDA etter samme type ikke etterprøvbare, synse i vei, ikkekrav «rimelig å tro at produktet kan være effektivt.«Vi ser nærmere på denne prosessen i en kommende artikkel.

Den formelle veien ut av dette uføret at at HHS sektretær Robert F. Kennedy jr erklærer COVID krisen over. Det kunne han gjort 13 februar når han startet tjenesten. Men det ser det ikke ut til at han vil gjøre. Så mye for håpet om at han ville gjøre noen forskjell. Kongresssen kan også oppheve loven. Det gjør de ikke. Så mye for MAHA. Så mye for demokrati som hensiktsmessig måte å organisere samfunnet.

Dette er en av flere artikler som setter fokus på biosikkerhet, militarisering helsevesenet og militærets rolle under COVID-19.

Vi oppfordrer leserne til å se lenkene i artiklene og gjøre seg opp sin egen mening.

Temaet er omfattende. Vi tar gjerne imot tips som kan kaste lys over dette. Særlig interessant er informasjon om norske forhold.

Andre artikler i serien:

https://lovoghelse.no/2025/11/17/varsleren-brook-jackson/
https://lovoghelse.no/2025/11/14/dod-pfizer-og-bioteknologiloven/
https://lovoghelse.no/2025/10/31/the-covid-dossier/
https://lovoghelse.no/2025/10/29/ovelse-dark-winter-og-ovelse-covid19/
https://lovoghelse.no/2025/10/24/covid-var-en-dod-militaerrespons/

Les gjerne Katerine Watts gjennomgang av PREP Act.

Innlegget COVID-19 og PREP Act dukket først opp på Foreningen lov og helse.

I januar opprettet hun sak under «False Claims act». The Federal False Claims Act (FCA) er, i korthet, en amerikansk føderal lov som skal beskytte staten mot svindel. Brook Jackson hevdet altså at Pfizer svindlet forsvarsdepartementet og FDA.

Tilsvarene i saken fra DOD og Pfizer er klargjørende for situasjonen:

Hæren:
«Hæren styrte ikke gjennomføringen av den kliniske studien, som ligger utenfor rammen av kjøpsavtalen mellom Hæren og Pfizer.»

Pfizer:
«På grunn av pandemirelaterte nødvendighetshensyn var avtalen ikke en standard føderal anskaffelseskontrakt, men en «prototypeavtale» inngått i henhold til 10 U.S.C. § 2371b. […]

Kontraktens ‘Statement of Work’ beskriver en ‘storskala demonstrasjon av vaksineproduksjon’, som ikke pålegger noen krav knyttet til Good Clinical Practices (‘GCP’) eller tilhørende FDA-reguleringer.»

Så hæren bekrefter i klartekst at kliniske studier var utenfor rammen av avtalen med Pfizer. Pfizer bekrefter også at dette var en ustandard avtale uten avtale om hverken god praksis, reguleringer eller FDA krav. DOD og FDA ble ikke lurt: Sikkerhet, regler og prosedyrer var ikke en del av prosjektet.

Om man skal oppsummere er det klart at DOD, Pfizer og FDA utviklet COVID vaksinene uten at de synes det hadde hverken moralsk eller rettslig forliktelse til å sørge for at de var trygge. Det samme gjelder «nedstrøms» til EMA, legemiddeltilsynet, det norske helsebyråkratiet, de redaktørstyrte media og norske helsearbeidere:

Ingen syntes de hadde ansvar for at dette produktet var utviklet utenenfor alle standarder og prosedyrer.

COVID-19 fikk massiv omtale i norsk media. Varsleren Brook Jackson fikk ingen. Det ville vært på sin plass å ettergått påstandene og stilt kritiske spørsmål, men nei. Saken står som et monument over medias svik mot befolkingen.

Brook Jackson kunne ikke leve med at disse produktene ble administrert og valgte å ofre mye. Varsling er en utakknemmlig oppgave. Man mister jobben og får en usikker yrkesfremtid, blir karakterdrept og sjikanert i media og går gjennom måneder med stress og ubehageligheter. Hun «traff» ikke med saken. Hun trodde staten hadde gode intensjoner og DOD og FDA ble lurt av Pfizer. Realiteten var DOD, FDA &Pfizer, med DOD i førersetet, kollaborerte mot folket. Saksdokumentene kaster lys over dette.

Brook Jackson innsats og offer er et stort lys mot alt det mørke.

Mer om varslingen på hennes side her

Les Katerine Watts kommentar her

Innlegget Varsleren Brook Jackson dukket først opp på Foreningen lov og helse.