I skrivende stund 7 april 2026 er følgende klart:

1. Smitte finnes ikke.
2. Virus finnes ikke.
3. Pandemier finnes ikke jfr 1.
4. Vaksiner beskytter ikke mot sykdom jfr 2.
5. De såkalte vaksinene, brukt under covid, ble utviklet på uregulerte forsvarskontrakter i militærprosjektet Warp Speed.
6. De såkalte vaksinene, brukt under covid har så langt tatt livet av ca 20.000 nordmenn og tar fortsatt liv.
7. Sjefen for Warp Speed, Donald Trump, truer akkurat nå med å bruke atomvåpen etter å ha startet en uprovosert krig.
8. De fleste sentrale aktørene i tilretteleggingen av COVID, «globalhelsevennene» til Mette Marit og Epstein, er kompromitert av «Epstein filene».
9. Covid var en fabrikert krise. jfr 1,2,3,7,8

Smittevernloven må forkastes i sin helhet.

Pkt 1 er tilstrekkelig med 2-9 som tilleggsbegrunnelser.

Fristen for å svare på høringen er 23.59 8 april.
Du kan svare her(1)

(1) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-ny-lov-om-vern-mot-smittsomme-sykdommer-mv.-smittevernloven/id3122004/

Innlegget Høring ny smittevernlov dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Lovverket for disse erklæringene er fra 2005. Det er en pussig lovtittel «DOD krisebevilgninger for å adressere orkaner i Mexico gulfen og influensa». Det skyldes at influensadelen ble «smuglet» inn sist i orkanloven (etter Katrina. La aldri en krise gå til spille!) og vedtatt julen 2005.

Loven gir HHS sekretæren vide fullmakter. Etter en PREP Act erklæring bestemmer han:
Hvilke mottiltak (“countermeasures”) som omfattes. Foreksempel vaksiner (Pfizer, Moderna.., medisiner(remdesevir), diagnosetester (PCR osv.), medisinsk utstyr (masker, ventilatorer.. ), produksjons- og distribusjonsaktiviteter. Viruserklæringen er kilde til bølger av pengebevilgninger til det medisinske kartell. Pengene til DOD-Pfizer utviklingskontrakten ble bevilget innenfor PREP Act.

Hvilke personer/aktører som får immunitet. Sekretæren kan definere: farmasøytiske selskaper, distributører, apoteker, leger og sykepleiere, frivillige, militært personell.. Dette betyr at dersom en person mener å ha blitt skadet av et mottiltak (f.eks. en vaksine, antiviral behandling, diagnostisk test osv.), ikke kan saksøke aktørene — med unntak av ekstremt snevre tilfeller av «willful misconduct», som er nesten umulige å bevise juridisk. I stedet for søksmål finnes et eget kompensasjonsprogram (CICP — Countermeasures Injury Compensation Program), som er svært begrenset og ikke fungerer som et vanlig erstatningssystem.

Loven er tydelig på at HHS sektretærens beslutninger ikke kan prøves av domstolene:
“42 USC 247d-6d(b)(7) – Judicial Review.
No court of the United States, or of any State, shall have subject matter jurisdiction to review, whether by mandamus or otherwise, any action by the Secretary under this subsection.”

Ingen domstol i USA, verken føderal eller delstatlig, skal ha myndighet (jurisdiksjon) til å behandle eller overprøve – enten ved pålegg eller på annen måte – noen handling utført av helseministeren (HHS Secretary) i medhold av denne paragrafen.”

Det betyr at så snart sekretæren utsteder en PREP Act-erklæring, kan domstoler ikke gripe inn, uansett hva beslutningen gjelder. Og siden PREP Act nå gjelder frem til 31/12 2029 er institusjoner, personer, produkter mv rettslig fortsatt immune og det bevilgis fortsatt penger. Dette har betydning også for oss i Norge både fordi Norge\EU\USA er vevd sammen av en rekke avtaler og traktakter, fordi mange av aktørene opererer fra USA og fordi Norge er en vasall i USA’s imperium. Det siste betyr at dersom norske myndigheter gjør noe som rammer de beskyttede aktørene kommer det en ubehagelig amerikansk reaksjon.

Hva kommer til å skje 31/12 2029? Kriseærklæringen blir forlenget. Det er modus operandi. Eksempler er Ebola og Marburg der krisen av 3/12 2014 den 27/11 2023 ble forlenget til 31/12 2028. Forlengelsen sikrer fortsatt strie pengestrømmer og rettslig immunitet for de involverte.

På samme måte blir 9/11 kriseerklæringen forlenget årlig for å gi myndighetene fullmakter til sikkerhetskontroller, overvåking m.v. Husk: La aldri en krise gå til spille!

HHS sekretæren kan altså, etter å ha blitt forelagt bilder av skuespillere som faller på gaten i Kina, erklære helsekrise. Han kan beslutte at bingomaskiner kan diagnostiserer sykdommen og at kostbare og farlige motmidler han beslutter utviklet er hensiktsmessige. Ingen kan prøve hans beslutninger. Ingen kan holdes ansvarlige for sine handlinger så lenge de er omfattet av hans erklæringer om mottiltak.

Etter utvikling er siste steg steg før markedsføring av produktene krisegodkjenning (EUA). Det gjøres av FDA etter samme type ikke etterprøvbare, synse i vei, ikkekrav «rimelig å tro at produktet kan være effektivt.«Vi ser nærmere på denne prosessen i en kommende artikkel.

Den formelle veien ut av dette uføret at at HHS sektretær Robert F. Kennedy jr erklærer COVID krisen over. Det kunne han gjort 13 februar når han startet tjenesten. Men det ser det ikke ut til at han vil gjøre. Så mye for håpet om at han ville gjøre noen forskjell. Kongresssen kan også oppheve loven. Det gjør de ikke. Så mye for MAHA. Så mye for demokrati som hensiktsmessig måte å organisere samfunnet.

Dette er en av flere artikler som setter fokus på biosikkerhet, militarisering helsevesenet og militærets rolle under COVID-19.

Vi oppfordrer leserne til å se lenkene i artiklene og gjøre seg opp sin egen mening.

Temaet er omfattende. Vi tar gjerne imot tips som kan kaste lys over dette. Særlig interessant er informasjon om norske forhold.

Andre artikler i serien:

https://lovoghelse.no/2025/11/17/varsleren-brook-jackson/
https://lovoghelse.no/2025/11/14/dod-pfizer-og-bioteknologiloven/
https://lovoghelse.no/2025/10/31/the-covid-dossier/
https://lovoghelse.no/2025/10/29/ovelse-dark-winter-og-ovelse-covid19/
https://lovoghelse.no/2025/10/24/covid-var-en-dod-militaerrespons/

Les gjerne Katerine Watts gjennomgang av PREP Act.

Innlegget COVID-19 og PREP Act dukket først opp på Foreningen lov og helse.

I januar opprettet hun sak under «False Claims act». The Federal False Claims Act (FCA) er, i korthet, en amerikansk føderal lov som skal beskytte staten mot svindel. Brook Jackson hevdet altså at Pfizer svindlet forsvarsdepartementet og FDA.

Tilsvarene i saken fra DOD og Pfizer er klargjørende for situasjonen:

Hæren:
«Hæren styrte ikke gjennomføringen av den kliniske studien, som ligger utenfor rammen av kjøpsavtalen mellom Hæren og Pfizer.»

Pfizer:
«På grunn av pandemirelaterte nødvendighetshensyn var avtalen ikke en standard føderal anskaffelseskontrakt, men en «prototypeavtale» inngått i henhold til 10 U.S.C. § 2371b. […]

Kontraktens ‘Statement of Work’ beskriver en ‘storskala demonstrasjon av vaksineproduksjon’, som ikke pålegger noen krav knyttet til Good Clinical Practices (‘GCP’) eller tilhørende FDA-reguleringer.»

Så hæren bekrefter i klartekst at kliniske studier var utenfor rammen av avtalen med Pfizer. Pfizer bekrefter også at dette var en ustandard avtale uten avtale om hverken god praksis, reguleringer eller FDA krav. DOD og FDA ble ikke lurt: Sikkerhet, regler og prosedyrer var ikke en del av prosjektet.

Om man skal oppsummere er det klart at DOD, Pfizer og FDA utviklet COVID vaksinene uten at de synes det hadde hverken moralsk eller rettslig forliktelse til å sørge for at de var trygge. Det samme gjelder «nedstrøms» til EMA, legemiddeltilsynet, det norske helsebyråkratiet, de redaktørstyrte media og norske helsearbeidere:

Ingen syntes de hadde ansvar for at dette produktet var utviklet utenenfor alle standarder og prosedyrer.

COVID-19 fikk massiv omtale i norsk media. Varsleren Brook Jackson fikk ingen. Det ville vært på sin plass å ettergått påstandene og stilt kritiske spørsmål, men nei. Saken står som et monument over medias svik mot befolkingen.

Brook Jackson kunne ikke leve med at disse produktene ble administrert og valgte å ofre mye. Varsling er en utakknemmlig oppgave. Man mister jobben og får en usikker yrkesfremtid, blir karakterdrept og sjikanert i media og går gjennom måneder med stress og ubehageligheter. Hun «traff» ikke med saken. Hun trodde staten hadde gode intensjoner og DOD og FDA ble lurt av Pfizer. Realiteten var DOD, FDA &Pfizer, med DOD i førersetet, kollaborerte mot folket. Saksdokumentene kaster lys over dette.

Brook Jackson innsats og offer er et stort lys mot alt det mørke.

Mer om varslingen på hennes side her

Les Katerine Watts kommentar her

Innlegget Varsleren Brook Jackson dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Helse- og omsorgsdepartementet ga følgende begrunnelse for dette i Prop. 34 L (2019–2020).

«Vaksiner er en type legemiddel som skal oppfylle alle krav i legemiddellovgivningen for å kunne plasseres på markedet. Dette innebærer at vaksinen godkjennes basert på dokumentasjon om kvalitet, sikkerhet og effekt, og at nytten ved bruk er større enn risikoen. Departementets forslag innebærer at det ikke vil kreves godkjenning av eller skriftlig samtykke til bruken av disse vaksinene etter bioteknologiloven.»

DODs/Pfizers vaksineutviklingskontrakt 3 uker senere 21/7 2020 unntok vaksinen fra alle krav i legemiddellovgivningen ved å lage en OTA (Other transaction authority) «prototype&demonstrasjonskontrakt».

OTA er en klasse kontrakter brukt til «militære utfordringer». Reguleringsbestemmelser (som testing, produksjonskvalitet, oppbevaring m.v.) kan bremse eller hindre utviklingen. Militæret inngår derfor uregulerte kontrakter.

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i proposisjonen at
«Begrunnelsen for å begrense bruken (av genterapi) til alvorlig sykdom er hensynet til pasientenes sikkerhet.»

I utviklingskontrakten er aktiviteter for pasientenes sikkerhet eksplisitt unntatt:

Preklinisk, klinisk kjemisk og produksjonskontroll er beskrevet i bakgrunnsmaterialet, men er ikke med i kontrakten.

Det er klart at forutsetningen for å unnta (de genterapibaserte) COVID vaksinene fra bioteknologiloven (at de følger legemiddellovgivningen) ikke er oppfyllt. Dette fremgår av tekstanalyse ved å lese kontrakten og proposisjonen sammen.

Øvrige kommentarer til denne dokumentasjon:

Det fremgår av bioteknologiloven og forarbeidene at genterapi er farlig. Det er derfor det tidligere kun ble gitt til alvorlig syke. Det er et stort sprang å nå gi dette ikke bare til småsyke men til helt friske som er tilfellet ved vaksinering.

Det er klart at hvem det nå var som presset gjennom denne lovendringen gjorde det for å fjerne et rettslig hinder for mRNA vaksiner. Tidspunktet, rett før opersjon WARP speed gir grunnlag for å spekulere om dette var en av forberedelsene for «øvelse COVID» i Norge.

«Kongressen vedtok OTA-kontraktene for NASAs romfartsprogram i 1959. I 1989 ble ordningen utvidet til Forsvarsdepartementet (DoD) for forskning og utvikling av prototyper. Konsekvensene av slike ‘snarveier’ i utviklingen av våpensystemer er imidlertid helt andre enn konsekvensene av å bruke tilsvarende snarveier i utviklingen av substanser som skal injiseres i befolkningens blodårer. OTA-kontraktene er et eksempel på lovgivning som blir utnyttet på en annen måte enn det som var forutsatt. Det samme gjelder bioteknologiloven, som i praksis ble omgått i strid med intensjonen om at medisinsk lovgivning skulle følges ved utvikling av vaksiner.»

Rettslig er COVID vaksinen biologiske våpen.

Prosessene rundt medisinsk utvikling er selvsagt viktige. Dosering, effekt, sikkerhet og bivirkninger må undersøkes grundig. Produksjon i stor skala er noe helt annet en utvikling av små doser på en LAB. Transport og oppbevaring gir nye utfordringer. Produksjon og administrasjon av legemidler har likheter med flyindustrien. En liten feil kan få store konsekvenser. Prosesser og prosedyrer må rigid følges ellers går det galt. WARP speed satt, med overlegg alle spilleregler til side.

COVID-vaksinene er uregulerte biologiske substanser. Ingen vet hva som er i dem eller hvordan de virker på pasientene. Institusjoner og helsepersonell som administrerer disse militære prototypene og demonstrasjons­mottiltakene kompromitterer seg. De har sviktet pasientene ved å ikke sette seg inn i behandlingen de gir.»

Dette er en av flere artikler som setter fokus på militærets rolle under COVID.

Les gjerne Sasha Latypovas gjennomgang av kontrakten her

Innlegget DOD-Pfizer og bioteknologiloven dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Det er mange som har opplevd norsk rettsvesen, og gjerne i langt mer alvorlige saker enn den som kommer nedenfor. Men akkurat denne saken viser frem noen relevante og interessante poenger ved norsk rettssystem og rettssikkerhet. Saken handler om det som i gamle dager het «parkeringsbot», men som etter hvert fikk det litt mer Orwelliske navnet «kontrollsanksjon», kanskje fordi det eldre navnet parkeringsbot var noe man fikk for å ikke ha betalt parkering der slikt var påkrevet, mens ordet kontrollsanksjon er innført for å kunne gi bot også til dem som har betalt for parkering.

Visste du forresten at norsk (eller vestlig) rettssystem er en kommersiell virksomhet hvor du er nødt til å ha en del penger for å få prøvd saken din og i det hele tatt ha mulighet til å få rettferdig behandling?

Orwells støvel

Å gå imot systemet i en sak, kan sammenlignes med å spille stige-spill, ispedd litt poker. Man tar saken inn til en ny vurdering, føler at man har en god sak og går opp én stige i spillet. For så å bli spent ben på ved neste steg, man faller dermed ned en enda lengre stige, og befinner seg igjen nesten tilbake ved start.

Bakgrunn for saken

Vi bet oss merke i en sak som verserte for litt siden, og vil trekke fram noen typiske fellestrekk ved denne type saker. En parkeringssak hvor klager og etter hvert saksøker hadde betalt, lagt lappen under frontruten. Hvor parkeringslappen med uklart blekk hadde snudd seg og lå opp ned, med det samme nummeret på begge sider av lappen. Den ble vurdert i gjennom hele saken til å ikke ha ligget «godt synlig» for kontroll under frontruten. Parkeringsklagenemnda kom i sin avgjørelse den 5. desember 2023 med saksnummer 28855 til at «fører ikke har opptrådt tilstrekkelig aktsomt ved parkeringen, jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd». Det var bare at § 31 er en straffebestemmelse i vegtrafikkloven, og vedkommende anførte at straffebestemmelsen ikke gjaldt for vilkårsparkeringen, ut fra det som fulgte av bestemmelsens syvende ledd. Det var også i klagen til parkeringsselskapet dokumentert med bankutskrift at parkeringen var betalt.

Tingretten

I tingretten (i sak 23 – 1 92965TVI -T B U SÆ D RA) gliste administratoren (dommeren) til motparten, feide raskt over saken, konkluderte med at lappen ikke hadde vært godt synlig og opprettholdt kontrollsanksjonen. Bruk av straffebestemmelser forutsetter strengere krav til bevis enn ved ordinære sivile saker, ved at eventuell tvil skulle kommet den som parkerte til gode. I dette tilfelle kunne det være at det uklare blekket på parkeringslappen gjorde at det ikke var mulig å se om lappen var snudd, noe administratoren var uenig i. Spørsmålet om bruken av straffebestemmelsen i vegtrafikkloven § 31 løste administratoren ganske enkelt med å unnlate å vise til (!) hjemmel for uaktsomheten, noe som nå synes å ha blitt fast praksis i saker i Parkeringsklagenemnda. Selv om pådømte saksomkostninger i saken var begrenset til kr 2500 som følge av at saken ble regnet som en småkravprosess, måtte saksøkeren betale kr 4350 til tingretten for å få prøvet saken videre fra Parkeringsklagenemnden. Betalingen av rettsgebyret resulterte ikke i at saksøkeren fikk svar på spørsmålet om bruken av straffebestemmelsen. Saksøker anket derfor avgjørelsen, og ble møtt med et rettsgebyr på kr 29832 for en anke til lagmannsretten. Saksøkeren ba deretter om utsettelse med fakturaen til den 15. juni 2024.

Domstolen svarte at henvendelsen ble sendt videre til økonomiavdelingen.

Departementet

Siden saksøkeren mente at straffebestemmelsen i vegtrafikkloven § 31 ikke kunne brukes i saken sendte saksøkeren i tillegg en henvendelse til Lovavdelingen i Justisdepartementet som ble videresendt til Samferdselsdepartementet som ansvarlig tolkningsmyndighet, og henviste til det i forespørselen om fristforlengelse.

Henvendelsen til departementet gjaldt tolkningen og anvendelsen av vegtrafikkloven § 31. Saksøker mente at det var feil å bruke straffebestemmelsen i vegtrafikkloven §31, og at det fremgikk tydelig av syvende ledd at vilkårsparkering falt utenfor bestemmelsen. Vegtrafikkloven § 31 syvende ledd sier at:

(…) parkeringsovertredelser som ikke omfattes av bestemmelser gitt i medhold av § 8, og overtredelser av forbud mot stans straffes bare dersom parkeringen har voldt eller kunne ha voldt alvorlig trafikkhindring eller fare for person eller gods. (vår utheving)

Det er altså overtredelser av forbud i vegtrafikkloven som ikke straffes dersom det ikke har voldt alvorlig trafikkhindring eller fare.

Departementet svarte først generelt om saksbehandling ved kontrollsanksjoner i brev den 7. juni 2024.

Etter en ny purring svarte departementet i brev av 5. juli 2024 at vegtrafikkloven § 31 sa i syvende ledd at vilkårsparkering ikke ble straffeforfulgt, og kunne ilegges kontrollsanksjon etter vegtrafikkloven § 8. De mente at straffebestemmelsen gjaldt, uten at man kunne straffe.  

Departementet viste til en lovkommentar i sitt svar [lovkommentaren har som en liten kuriositet også en skrivefeil, ‘får’ i stedet for ‘for’]. I lovkommentaren vises det til en dom hvor det ble parkert ulovlig på et fortau, altså en ulovlig parkering og ikke en vilkårsparkering. I det tilfellet fant retten enstemmig at den som parkerte ikke hadde opptrådt uaktsomt, fordi vedkommende var i villfarelse om at det var en oppmerket parkering. Da det kunne se ut som om det var en oppmerking av parkeringen. Det ble altså vist til en dom om en ulovlig parkering som var omfattet av straffebestemmelsen. Merknaden med dommen viste dermed på ingen måte at vilkårsparkering skal omfattes av skyldvurderingen til straffebestemmelsen.

Henvisningen til forarbeidene i Prop. 93 L (2014-2015) – regjeringen.no side 31 i brevet fra departementet synes også å bekrefte saksøkerens anførsel om at vilkårsparkering faller utenfor straffebestemmelsen i vegtrafikkloven § 31, og at det derfor var feil å bruke straffebestemmelsen;

Forarbeidene sier at det er hensiktsmessig at regulering av vilkårsparkering i størst mulig grad samles i § 8, da det ikke er aktuelt med straffesanksjonering.

Hvis det var riktig bruke bestemmelsen, kan det stilles spørsmål ved hvorfor administratoren i tingretten ikke viste til den. Hva er eventuelt riktig hjemmel?

I fravær av en gyldig hjemmel for uaktsomhet, kan det ut fra avslutningen i brevet fra departementet fremstå som om kontrollsanksjonen var ulovlig ilagt.

Hvordan kunne da et så avgjørende punkt i saken stå uhjemlet i tingretten?

Avslag på fristutsettelse

I brev fra tingretten datert den 14. mai 2024, som ble mottatt den 24. mai etter en utenlandsreise, svarte dommeren eller den såkalte «administratoren» fra tingretten at de kunne ikke utsette fristen «på ubestemt tid». Fristen var derfor satt til den 23. mai. Den egentlige grunnen til forespørselen om utsettelse var også i påvente av feriepenger. Saksøkeren valgte på det tidspunktet å la være gjøre noe mer med saken.

Anken til Lagmannsretten ble avvist i kjennelse den 11. juni 2024, som følge av manglende betaling.

Tanken om å sjekke registreringen til parkeringen hadde kanskje streifet saksøkeren forut for tingrettssaken, selv om det var selve urimeligheten med betaling av parkeringen og bruken av straffebestemmelsen som ble det dominerende i saksøkingen. At kommunen fulgte regelverket, ble tatt som en selvfølge.

Statens vegvesen

Så kom følgende pressemelding ut fra Statens vegvesen den 15. juli 2024, om å påse at parkeringen hadde gyldig registrering. Hvis ikke kunne en kontrollaksjon være ulovlig; Sjekk om parkeringsbota er ulovlig | Statens vegvesen. Ved nærmere ettersyn i Parkeringsregisteret, så saksøkeren at parkeringsplassen var registrert med en geografisk plassering på en eneboligtomt på den andre siden av veien for selve parkeringsplassen.

Ikke bare var det vist til uaktsomhet ut fra en straffebestemmelse for deretter uhjemlet å konstatere uaktsomhet som grunnlag for å ilegge kontrollsanksjonen da hjemmelen ble bestridt.

I følge avslutningen i brevet fra Samferdselsdepartementet den 7. juli 2024, måtte en bilfører videre ha vært ansett for å ha opptrådt uaktsomt for at en kontrollsanksjon skulle kunne anses rettmessig ilagt.

I samtale med den ansvarlige for pressemeldingen i Statens vegvesen, spurte vedkommende om at det var sånn at parkeringen var registrert på en annen adresse enn selve parkeringen. Vedkommende viste til at en tilsynssak mot parkeringsvirksomheten ikke ville kunne ordne opp i saker tilbake i tid (da måtte man selv gå til sak). Saksøker oppfattet ut fra samtalen av det ville bli åpnet en tilsynssak overfor parkeringsvirksomheten, med pålegg om å rette på adresseregistreringen.

Begjæring om gjenåpning

Saksøkeren bestemte seg derfor for å begjære gjenåpning av saken, etter å ha stolt på at parkeringsselskapet som var eid av en kommune fulgte regelverket. Noe det nå fremsto som at de ikke gjorde og at kontrollsanksjonen derfor var ulovlig ilagt. Rettsgebyret til tingretten var på kr. 7662, først kr. 4469 og så kr 3193. Kommunen som eier av parkeringsaksjeselskapet anførte at den registrerte adressen var av praktiske hensyn, siden parkeringsplassen ikke hadde noen adresse, og «for å få opp den blå markøren [på kartet] i nærheten av parkeringsplassen». Saksøkeren snublet derfor rett ut i en ny sak, som ble tatt ut av kategorien «smakravsprosess», og ble ilagt å betale kr 13600 i saksomkostninger, for å ha brydd kommunen ved å ha anlagt sak «åpenbart uten grunn» etter tvisteloven § 10-5 tredje ledd. Da anførslene ble anført å skulle vært fremsatt i den opprinnelige behandlingen av saken.

Tilsvarende pålagte saksomkostninger på kr 13600 for ‘grunnløse saker’ synes også å være brukt i saker hvor strømkunder har protestert mot installering av en ny strømmåler, av samme art bare et annet merke og fra en annen leverandør enn de hadde tidligere, fordi EU har bestemt det.

I senere samtale med den ansvarlige for pressemeldingen i Statens vegvesen, nektet vedkommende for å ha sagt at det kunne være aktuelt med en tilsynssak mot parkeringsvirksomheten, ved å si; «Nei, det har jeg aldri sagt». Videre ble det opplyst at det var også en annen som satt i rommet sammen med vedkommende i Statens vegvesen og lyttet til samtalen, som saksøker ikke fikk vite navnet på. Samtalen var foranlediget av at saksøkeren spurte om det var mulig å få innsyn i en tilsynssak mot parkeringsvirksomheten.

Verken domstolene eller myndighetene hadde noen egeninteresse i at kommunen og parkeringsvirksomheten skulle korrigeres på å ha ilagt en kontrollsanksjon registrert på en annen adresse enn på selve parkeringen. Inntekten til kommunens parkeringsselskap var i 2024 på kr 47 087 404 Nøkkeltall Dpark AS | Drammen kommune. Samtidig med kutt i kommunens kollektivtilbud; – Uakseptable forslag til kutt i kollektivtilbudet | Drammen kommune og med bygging av et nytt sykehus uten nok parkeringsplasser til de ansatte Kamp om parkering på nytt sykehus – NRK Buskerud – Lokale nyheter, TV og radio.

Alternativet til å betale saksomkostningen på kr 13600 etter kjennelsen om gjenopptagelse fra tingretten, sånn rett oppunder jul, var å betale et ankegebyr på kr 7662 med frist på julaften. Saksøkeren hadde da funnet en kjennelse, som vedrørte nettopp bevisvurderingen ved bruk av straffebestemmelsen i vegtrafikkloven, og var et øyeblikk optimistisk med tanke på det.

Anke til lagmannsretten

Saksøker var fortsatt misfornøyd med å ha blitt avspist med mangelfulle vurderinger og helt konkrete anførsler som ikke var blitt svart ut, og fortsatte saken, i den tro at spørsmålene nå skulle bli besvart. Det ble derfor anket på grunnlag av feil ved avgjørelsen jf. tvisteloven § 31-4 første ledd bokstav a);

Det ble blant annet vist til følgende:

«Ut fra forarbeidene til bestemmelsen i NOU 2001:32 B Rett på sak side 802 fremgår det at; Bokstav (a) gjelder opplysninger om faktiske forhold som forelå som en realitet da saken ble avgjort, men var ukjent for retten. Bokstav (a) er i tillegg ment å favne noe videre og også dekke spesialregelen om rettskraft som man i dag har i tvistemålsloven § 407 første ledd nr. 5. I henhold til denne bestemmelsen kan gjenopptakelse kreves når det skaffes frem en eldre dom som rettskraftig har avgjort saken. Eksistensen av en dom må etter utvalgets oppfatning på samme måte som et rettsforlik anses som et faktisk forhold, selv om det er rettsvirkningene som er det sentrale. Tvistemålsloven § 407 første ledd nr. 4 gjelder tilfeller hvor en tidligere dom er tillagt positiv rettskraft for et krav eller rettsforhold av prejudisiell betydning i saken.»

Det sistnevnte var altså helt sentralt fordi det viste at en eldre dom tidligere hadde vurdert spørsmålet.

I vedlagt kjennelse fra Ofoten tingrett i TOFOT-2019-62539 til påkjæringen av kjennelsen om gjenopptagelse ble det anført at:

«Det vises i den anledning til en kjennelse fra Ofoten tingrett i TOFOT-2019-62539. Kjennelsen gjelder en tilsvarende vurdering av vegtrafikkloven § 31, som skulle ha vært gjort i Parkeringsklagenemnda, og som er fraværende grunnet blant annet manglende hjemmelshenvisning i Buskerud tingretts dom. Det fremgår av kjennelsen at:

De sterke strafferettslige beviskrav gjelder, selv om gebyret ikke er en straffereaksjon, slik at rimelig og fornuftig tvil skal komme klageren til gode.»

I en enstemmig kjennelse fra tre dommere i Lagmannsretten (med saksnummer 25-008099ASK-BORG/04) valgte domstolen å gjengi den ovennevnte anførselen som følgende:

«Vilkårene for gjenåpning er på dette grunnlaget oppfylt etter tvisteloven § 31-4 første ledd bokstav a, fordi det eksisterer en avgjørelse fra Ofoten tingrett som gjelder en tilsvarende vurdering etter vegtrafikkloven § 3, jf. § 31.»

Videre uttalte lagmannsretten om uttalelsen; «Den nye opplysningen det vises til i anken, er eksistensen av en dom fra Ofoten tingrett som gjelder et annet saksforhold og som etter … mening underbygger hva som ville vært riktig rettsanvendelse i … sak. Dette er ikke en opplysning om et faktisk forhold som tilsier at Buskerud tingrett ville kommet til et annet resultat. Eventuelle feil i Buskerud tingretts rettsanvendelse gir ikke grunnlag for gjenåpning, jf. Rt-2009-625 avsnitt 11.»

I høyesterettsdommen lagmannsretten viste til fra Rt-2009-625, fremgår blant annet i punkt (9) at; «Gjenåpning etter tvisteloven § 31-3 første ledd bokstav c kan ikke finne sted dersom det er en rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling av saken ikke vil lede til en endring av betydning for parten, jf. tvisteloven § 31-5 tredje ledd, se Schei m.fl., Tvisteloven, kommentarutgave bind II, side 1409-1410.»

Altså ble henvisningen til avgjørelsen og dermed også vurderingen av strafferettslige beviskrav utelatt. Samtidig ble øvrige og litt mindre sentrale betraktninger i anken om at politiet nok var bedre til å vurdere den strafferettslige vurderingen (enn kommunen) og betraktninger om registrering av adressen til parkeringen gjengitt nærmest i sin helhet. Domstolen nøyde seg med å vise til at parkeringsregisteret burde vært undersøkt i den opprinnelige saken, og at saksomkostningene til kommunen var nødvendige og rimelige.

Så en domstol har ikke nødvendigvis noen egeninteresse i at saken blir riktig. Selv om kommunen i saksøkers sak kanskje ikke hadde fulgt regelverket, så var det viktigst at de fikk gjøre seg ferdig med saken og bli kompensert for bryderiet.

Høyesterett

Saken ble anket til Høyesterett, med påstand om at det bør kunne forventes og burde være unødvendig å kontrollere at en offentlig myndighet som en kommune følger regelverket og at det derfor ikke burde være et krav om å sjekke dette ovenfor en offentlig myndighet i den opprinnelige saken. Da mente Høyesterett at det ikke var noe å vurdere, og returnerte i det minste tilbake kr 5256 av rettsgebyret på kr 7884, så det ble på til sammen kr 2628.

I tillegg til saksomkostninger i den nye saken på kr 17000, krevde kommunen forsinkelsesrente fra tidspunktet for kjennelsene, på til sammen 1143,71.

Samlet kostnad i saken ble derfor kr 43625,71, inkludert kr 660 i kontrollsanksjon og kr 20 i betaling for selve parkeringen.

Hva skulle denne saken fortelle oss?

Hvis man går inn i en sak mot systemet, så vil alle offentlige etater trekke i samme retning for å motarbeide det. Det vil ikke være noen vilje til å rette opp i eventuelle feil eller mangelfull etterlevelse av regelverket fra det offentlige, noe kommunen var uenige i vedrørende at de ikke fulgte regelverket. De mente det var tilstrekkelig å skilte området, selv om det var registrert på en annen adresse. I det hele tatt så fremstår det som ikke så nøye at kommunen skulle følge regelverket. Fordi systemet viste ganske tydelig at de vil gå i sammen om å beskytte seg selv, og knuse motstand. Kanskje «som et insekt», som i denne slettede teksten fra bankIndex Webarchive; 

https://web.archive.org/web/20020712004551/http:/www.bankindex.com/read.asp?ID=861, hvor det blant annet står at «When they shall rise up against us we will crush them like insects, for they are less than that.»

Innlegget Å gå imot systemet dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Datteren til en kjær venninne har de siste årene gjennomgått en juridisk og medisinsk kjønnsendring. Hun ble født jente, men identifiserer seg i dag som mann, har endret navn og går nå på testosteronbehandling. Dette til tross for en kompleks og sårbar bakgrunn preget av psykiske utfordringer, et turbulent forhold til faren, og mange år med følelse av utenforskap.

I dag står moren igjen – utslitt, uforstått og alene med spørsmålene systemet aldri tok på alvor.

Det som opprører meg er ikke denne jentas indre kamp, alle ungdommer går igjennom identitetskriser og et slags hatforhold til sin egen kropp, det som opprører meg og skremmer meg er systemets passivitet. Ingen har forsøkt å forstå hvorfor hun føler som hun gjør. Ingen har stilt spørsmål ved årsakene. I stedet har man tilbudt enkle, irreversible løsninger – og gitt kroppen skylden for en følelse som kommer fra sinnet. 

Biologi er ikke en tildeling

I dagens samfunn blir unge lært at kjønn er flytende, subjektivt og konstruert. Det kalles gjerne “kjønnstilhørighet”, og man får høre at kjønn blir tildelt ved fødselen – som om det er en administrativ formalitet.

Men dette er helt absurd og vitterlig ikke sant.

Alle vet at kjønn ikke oppstår ved fødsel. Det bestemmes ved befruktning – i DNA-et, i hver eneste celle i kroppen. Å ignorere denne biologiske virkeligheten for å støtte opp under subjektiv opplevelse, er ikke inkludering – det er fornektelse av virkeligheten.

Og resultatet er at disse ungdommene får feil behandling.

Traumene som ble forbigått

Denne unge kvinnen hadde en fraværende og ifølge moren manipulerende og emosjonelt utilgjengelig far. Foreldrene skilte lag da hun var svært liten, og farens tilstedeværelse har siden vært minimal – og utrygg. Storesøsteren har et annet forhold til far. Lillesøster, derimot, sliter tungt med farsrelasjonen og bruker ham aktivt i konflikter med mor.

I ungdomsårene var hun sosialt isolert. Rundt 14-årsalderen fortalte hun at hun var lesbisk. Det ble møtt med støtte og forståelse. Kort tid etter begynte hun å si at hun var gutt. Hun fikk diagnosen “kjønnsdysfori” og ble etter noen år satt på testosteron av det offentlige helsevesenet.

Men hvorfor undersøkte ikke helsevesenet hva som egentlig lå bak denne identitetsreisen?

Hvorfor så de ikke sammenheng mellom barndommens brudd, psykisk smerte, følelsen av å være uønsket og dette behovet for å bli “noe annet”?

I stedet for å utforske denne utviklingen i lys av hennes relasjonstraumer og psykiske sår, ble hun møtt med et system som tilbød enkle svar: Du lider av kjønnsdysfori – her er en resept på testosteron.

Er dette virkelig helsevesenets oppgave? Å sementere en identitet før man har utforsket hva som ligger bak den?

Hva slags behandling er dette?

At en ungdom med dyp psykisk smerte – muligens som følge av utrygg oppvekst og emosjonell forsømmelse av sin far– blir satt på irreversible hormonbehandlinger, uten at man i det hele tatt stiller spørsmål ved traumenes rolle i selvopplevd identitet, er en medisinsk og etisk skandale.

Det er også viktig å huske at slike behandlinger ikke er uten risiko. Testosteron endrer kroppen permanent. Fertiliteten svekkes, og bivirkningene er både fysiske og psykiske. Samtidig viser nyere forskning at mange unge som identifiserer seg som trans i ungdomstiden, i voksen alder viser seg å ha andre underliggende utfordringer – eller angrer.

Keira Bell – det er for sent å angre

Mønsteret er ikke unikt. I Storbritannia vant Keira Bell frem i retten etter å ha saksøkt den kjente Tavistock-klinikken. Hun ble satt på pubertetsblokkere som tenåring, og senere testosteron, uten at klinikken utforsket årsakene til hennes kjønnsforvirring.

I dag sier hun:

«Jeg ble ikke hjulpet – jeg ble bekreftet. De undersøkte aldri hvorfor jeg hadde det så vondt inni meg.»

Hun angrer dypt, og hennes sak har fått konsekvenser for britisk helsevesen. I Norge har vi ennå ikke tatt denne debatten på alvor.

Eksplosiv vekst – hvorfor?

Tall fra England viser at antallet jenter som henvises til kjønnsidentitetsklinikker har økt med over 4 000 % på ti år. Det er ikke en jevn økning på tvers av kjønn – det er en eksplosjon av jenter i tenårene. Hva skyldes dette?

Hva skjer med jenter som vokser opp i et stadig mer pornofisert, presset, prestasjonsorientert samfunn, samtidig som de sliter med traumer og relasjonsbrudd? Er det mulig at “trans”-identitet i mange tilfeller tilbyr et slags utløp – en flukt fra en smertefull virkelighet? At man blir tilbudt et miljø der man endelig føler en slags tilhørighet? 

Morens fortelling

Moren til jenta er i dag et nervevrak. Hun har gjort alt hun kan for å støtte barnet sitt. Slitt seg selv ut fysisk og mentalt med en underliggende frykt for å miste barnet sitt totalt. Til tross for all kjærlighet og støtte har relasjonen blitt snudd på hodet. Det opprinnelige navnet – gitt i kjærlighet – er forkastet. Det nye guttenavnet må brukes, sammen med “han”, og enhver tvil, undring eller motstand blir møtt med beskyldninger om manglende respekt.

Hun sier:

«Jeg har akseptert og elsket ham gjennom alt. Men nå føler jeg meg psykisk mishandlet. Jeg må gå på nåler i mitt eget hjem. Hvis jeg sier én feil ting, snur alt.»

Det er faren – som aldri er til stede – som trekkes inn i alle diskusjoner. Moren blir gjort til syndebukk for alt. Og helsevesenet? De støtter en irreversibel medisinsk behandling av en frisk kropp, uten å stille ett eneste spørsmål ved psykologien bak.

Et system som svikter

En tenåringsjente med depresjon og traumer ville aldri fått kosmetisk kirurgi eller steroider som løsning. Men med kjønnsdysfori er reseptblokken raskere enn vurderingene.

Dette representerer en ny type overgrep – et institusjonalisert svik forkledd som aksept.

Vi burde hjelpe unge til å akseptere sin kropp, forstå sin historie og hele sine sår. I stedet tilbyr vi dem hormoner og identitetsmarkører – som et plaster på traumer vi ikke tør snakke om.

Hvor går vi herfra?

Vi må våge å stille de vanskelige spørsmålene. 

Hvem har ansvar for å undersøke årsaken til en ungdoms selvforståelse når den kolliderer med biologisk realitet? Hvem beskytter foreldrene? Og hvem våger å si imot et stadig mer rigid system som har gjort kjønnsidentitet til et hellig tabu?

• Er det virkelig mulig å være “født i feil kropp”?
• Hvorfor ser vi denne eksplosive veksten, særlig blant unge jenter med psykisk sårbarhet?
• Hvem har ansvaret for å utrede, støtte og beskytte – før irreversible skritt tas?
• Vet vi at man faktisk blir lykkeligere om man «skifter kjønn»? Løser det problemet?

Dette handler ikke om hat mot de som er annerledes og opplever seg selv som noe annet enn det de er. Det handler om kjærlighet. Om ansvar. Og om et dypere spørsmål: Hva gjør vi når samfunnet har gjort følelser til sannhet og kroppen til en fiende?

Kjærlighet er ikke å bekrefte alt et menneske føler. Kjærlighet er å tørre å stå i sannheten – selv når den er ubehagelig. Og ekte støtte er å hjelpe noen å helbrede, ikke å kutte, endre og fornekte den de er.

Innlegget «Jeg ønsker bare at du skal være lykkelig – men er du det, nå som du er gutt?» dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Det siste krumspringet behandles i dag på Stortinget, og jeg lar professor Morten Walløe Tvedt forklare, sakset fra hans Facebook:

På tirsdag skal Stortinget behandle en lovendring i Plan- og bygningsloven som gir departementene myndighet til å sette kommunenes planer for bebyggelse og hele loven, til side, forslaget paragraf 20-11 første ledd:

«Ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid kan Kongen for inntil 1 år av gangen bemyndige departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av foreliggende planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Beslutning gis bare etter anmodning fra annen statlig eller kommunal myndighet.»

Hva betyr «krise»? Dette er et ord som brukes hele tiden, og som ikke har et fast rettslig innhold.

I lovforslaget ville Stortinget ha gitt regjeringen og dermed et departement fri mulighet til å sette plan- og bygningsloven, forskrifter til loven OG alle planer i kommunene tilside. Lovforslaget ville være midlertidig: «Loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2026.» Det er ikke så lett å se en krise det neste halvannet året der plan- og bygningsloven skulle trenges å settes ut av spill. Men det kommer altså stadig forslag om lover som vil gi regjeringen myndighet til å sette lovene tilsides.

Komiteens flertall foreslår å IKKE vedta dette lovforslaget. Lovforslaget er fremmet av fire stortingsrepresentanter: Erna Solberg, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Trond Helleland.

Kommentar

Jeg skal komme med et par kommentarer. Først, merk deg navnene, noe jeg tror vi alle må begynne å gjøre i større grad i disse tider vi er inne i:

• Erna Solberg (som vanlig),
• Mudassar Kapur,
• Mari Holm Lønseth,
• Trond Helleland.

Dernest vil jeg si at Tvedt retter et betimelig spørsmål: lovendringen var altså ment å tre direkte i kraft og så utløpe 31. desember 2026 (!)? Hva er det disse personene vet skal skje innen utgangen av neste år?!

Jeg skrev for litt siden om hvordan «kriser» er den nye styrings-modellen i Norge og Vesten, og det er jo naturligvis et av poengene i denne saken også. Man bruker også her ordet krise, uten at det finnes noen edruelig definisjon, som beveggrunnlag for alle mulige krumspring.

Myndighetenes makt skal økes, våre rettigheter skal reduseres, fordi atte krise!

Og, hva i all verden for en krise er det som krever endring i plan- og bygnignsloven?! Jeg fikk for noen dager siden et motforestilling i mine synspunkter, fra en person som sa at det var naturlig at man måtte forberede seg på at det kunne bli krig, og at vi for eks. ikke var forberedt i 1940. Jeg lot være å innvende at faren for krig nå i dag er noe vi selv skaper helt på egenhånd, og faktisk med en frenetisk iver som trolig kommer til å bli snakket om om 1000 år, da denne iveren er et av de rareste (og sykeste) fenomener man har opplevd gjennom historien. Jeg valgte heller å være lettere ironisk da jeg sa:

«Ja hadde vi bare hadde en finpusset plan- og bygningslov i 1940 hadde Nazi-Tyskland vært sjanseløse da de prøvde seg på Norge…»

I fare for å gjenta meg selv – det er nok på høy tid å begynne å se myndighetene for hva de er per i dag.

Innlegget Ny lovendring foreslått: plan- og bygningsloven denne gang dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Mandag 14. april skrev juristen Benedikte Moltumyr Høgberg en lengre gjennomgang på sin Facebookside. Hennes utlegning viser hvordan norske myndigheter nå virkelig skal sette jernkloen i oss, og ikke minst skal kunne holde det jerngrepet, og hun forklarer på en presis måte den ekstraordinære alvorlige situasjonen vi borgere befinner oss i.

Jeg har nedenfor kopiert hennes viktige innlegg.

Om demokrati og rettsstat i Norge

Av Benedikte Moltumyr Høgberg, postet 14.04.25 på hennes Facebookside.

Den mest alvorlige saken for vårt demokrati og vår rettsstat er regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven. For at man skal forstå alvoret og systemet vil det være illustrerende å trekke enkelte paralleller til blant annet Trump. Akkurat denne FB-posten blir derfor dessverre lang, men kommer du gjennom, vil du til gjengjeld ha lært svært mye om rikets tilstand. Men i godt humør blir du ikke. Så ikke les om du vil bevare ditt gode påskehumør.

I disse dager er Stortinget i ferd med å vedta en lov som gir regjeringen omfattende lovgivningsmyndighet til beordring av alle sivile mellom 18 og 72 år. Loven har vært gjennom første gangs behandling i Stortinget, med den stemmegivning som bildet nedenfor viser. Etter påske kommer annen gangs behandling, og da blir fullmaktene til regjeringen umiddelbart virksomme.

Loven inneholder flere såkalte «ekstraordinære fullmakter» til regjeringen. Disse gis ikke bare til regjeringen Støre, men til en hvilken som helst fremtidig regjering (!). At fullmaktene til regjeringen er «ekstraordinære» betyr blant annet at regjeringen får fullmakt til å bryte med andre lover som Stortinget har gitt – og som de kommer til å gi. Regjeringen får altså en lovgivningsmyndighet som står over Stortingets egne lover i spørsmål som gjelder den voksne sivilbefolkningen – altså for deg og meg.

Om Stortinget overhodet har lov til å fraskrive seg sin egen lovgivningsmyndighet over sivilbefolkningen? Og hvordan vi kunne ende opp der? Det kommer jeg tilbake til. Men først noen ord om de fem prinsippene som den norske Grunnloven verner om og som vårt samfunn er bygget på:

De fem prinsippene som Grunnloven skal sikre, er norsk suverenitet, maktfordeling, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Disse prinsippene utgjør et slags pentagram, der alle deler av myndighetenes aktivitet skal søke å optimalisere disse fem prinsippene, hver for seg og i sammenheng.

Maktfordelingen legger fundamentet for det amerikanerne kaller «checks and balances». For norske forhold innebærer dette at Stortinget, som er demokratisk valgt av folket, gir de lovene som folket må innrette seg etter, men lovene kan bare gis innenfor de rammer som Grunnloven og menneskerettighetene setter. Stortinget er med andre ord ikke suverent, men har overordnede rettslige rammer å forholde seg til. Dette er blant annet av hensyn til mindretallsrettigheter, som et forsøk på å forhindre flertallsdiktatur, og for at Stortinget ikke skal kunne abdisere til fordel for autoritære krefter. Situasjonen er tilsvarende for USA.

Regjeringen er den utøvende makt. Det innebærer at den bruker makt overfor folket og i samfunnet. Dette er makt – eller oppgaver – som regjeringen har fått direkte gjennom Grunnloven eller som den har fått fra Stortingets lover. De oppgavene og fullmaktene regjeringen får fra Stortinget, kan imidlertid ikke brukes i strid med Stortingets lover. Den utøvende makt må altså holde seg innenfor ikke bare Grunnloven og menneskerettighetene, men også innenfor de rammene som Stortingets lover setter. Dette gjelder med mindre regjeringen får en såkalt «ekstraordinær» fullmakt fra Stortinget… Jeg kommer til det, men først, om rettsstaten.

Rettsstaten er den stat som er styrt av lover (ikke bare beslutninger og påfunn fra den som har utøvende makt), der innbyggerne kan få sakene sine prøvet for uavhengige domstoler (som er den tredje statsmakt), som igjen skal løse sakene på grunnlag av lovene og en rettferdig rettergang. I gårsdagens post om regjeringsadvokatens opptreden i straffesaker, kan det reises spørsmålstegn ved retten til rettferdig rettergang, som for norske forhold innebærer at anklageren i straffesaker ikke skal være underlagt politisk styring. Men for dagens tema, er det rettsstatens og demokratiets krav til at landet skal styres på grunnlag av lover gitt av folket selv som er av interesse.

Forstår man «rettsstat» svært snevert oppstilles det ingen krav til hvem som er lovgiver. Det er det demokratiprinsippet som gjør. Det er derfor koblingen mellom prinsippene i Grunnloven vår innebærer at landet skal styres av lover som folket har gitt seg selv og som ikke bryter med menneskerettighetene, der lovene og deres forhold til menneskerettighetene skal kunne håndheves av politisk uavhengige domstoler. Slik gjenspeiles maktfordelingen, demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene som de prinsipielle bærebjelkene i vårt samfunn, og som all makt må hvile på for at makten skal være legitim (gyldig).

Slik er det også i USA. Våre grunnlovsfedre i 1814 hadde lest den amerikanske grunnloven og brukte den blant annet som et forbilde for 17. mai grunnloven. Så hvordan er det da mulig for Trump å herje så mye med USA på så kort tid?

Jo, ved å lamme eller kontrollere de folkevalgte gjennom det som tilsvarer våre fullmakter.

I motsetning til hva Stortinget legger opp til over påske, med «ekstraordinære» fullmakter til regjeringen, opererer Trump knapt nok bare på det som kan sammenlignes med våre ordinære fullmakter, eller det de i USA kaller «presidentordrer» (executive orders). Dette er beslutninger som presidenten kan treffe for å utfylle lover gitt av Kongressen, de kan ikke gis i strid med lovene eller med Grunnloven. Presidentordrene er dermed ikke «ekstraordinære», som ville innebære at de kunne bryte med lovene. Problemet er at mange av Trumps presidentordrer kanskje likevel bryter med lovene, selv om han ikke har adgang til dette. Så hvorfor stoppes han ikke?

Kongressen kan – i teorien – gi en lov som opphever én og én av Trumps presidentordre. Trump har imidlertid et knapt flertall i Kongressen, men det er ikke hovedproblemet. Man kunne nok fått en og annen republikaner til å skifte side. Om så skjer, så har presidenten likevel vetorett mot lover gitt av Kongressen, og om han benytter seg av vetoretten, heves kravet til Kongressen til 2/3 flertall for å overstyre presidenten. Og det selv om presidentordrene er ulovlige fordi de er i strid med Grunnloven eller andre av landets lover.

Hva er da siste utvei? Domstolene. Når den utøvende makt lammer den lovgivende, er det den dømmende makt som må redde landet. Men når Høyesterett og straffesaker blir politisert, svekkes også den tredje statsmakt. Legg på at Trump forfølger advokatfirmaer og universitetene med rettslige midler – for de kan bli siste skanse mot et autokrati. For hvem skal ellers kunne stå i mot hvis Kongressen er lammet og domstolene politisert? Angrep på akademisk ytringsfrihet og mistenkeliggjøring eller latterliggjøring av universitetsansatte fra myndighetshold blir således et alvorlig sykdomstegn som indikerer at et samfunn er på vei ned.

Så hva er det egentlig Stortinget er i ferd med å vedta? Hva skjer her hjemme? Det har haglet med advarsler fra fagforeninger som Juristforbundet og LO, og fra arbeidsgiverorganisasjoner som KS, Virke og NHO – i tillegg til oss som jobber med krisefullmakter i akademia.

Lovforslaget kommer fra regjeringen selv og innebærer at regjeringen skal få ekstraordinære fullmakter til å beordre sivilbefolkningen til arbeid i tilfelle av «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Det høres tilforlatelig ut og kanskje også helt betimelig i en tid hvor krigsfrykten herjer i Europa. Og det er nettopp det som blir den retoriske brekkstangen for å få dette gjennom. But the devil is in the details – og her er det mange av dem.

En digresjon til historiebøkene er på sin plass, særlig for å forstå hvorfor ryggmargsrefleksen på noen av oss rykker så hardt: Hitler er ikke bare et forslitt eksempel, han er evig relevant. Han kom til makten gjennom lovlige valg, men den diktatoriske makten fikk han gjennom – ja, nettopp, ekstraordinære fullmakter fra riksdagen. Og begrunnelsen – ja, nettopp, fordi tysk økonomi var i krise. Og det var den. Keiser Augustus er et annet herlig historisk eksempel; etter drapet på Cæsar, utstedte Senatet, ja nettopp, ekstraordinære fullmakter til han som senere er kjent som keiser Augustus for at han skulle få en slutt på «borgerkrigene». Da Augustus hadde skaffet seg fullstendig kontroll over Romerriket fikk han beholde de ekstraordinære fullmaktene i år 27 f.Kr. – og demokratiet i Europa begynte ikke å se dagens lys igjen før i England mot slutten av 1600-tallet. Så er det selvsagt mulig å bruke tid på eksempler fra dagens Ungarn og Tyrkia, etterkrigstidens DDR osv. Men jeg lar det ligge.

Poenget er enkelt nok, også for folkevalgte: Europa har gode og langvarige tradisjoner for å avlive demokratiet nettopp ved hjelp av ekstraordinære fullmakter utstedt i krisetider. Ved hjelp av små juridisk knep, godt hjulpet av kriseretorikk. Og vi er ikke ved historiens slutt, vi er midt i den.

Så hva er galt med disse fullmaktene, som gjør det mulig å avlive et demokrati? For de fullmaktene Stortinget nå er i ferd med å gi regjeringen er det tre alvorlige svakheter med det som kan kalles «utløsningsmekanismen». Det ene er at det er regjeringen selv – ikke Stortinget – som får myndigheten til å beslutte når landet er i krise. Trykker regjeringen på denne utløsningsmekanismen får de ytterligere fullmakter – til seg selv. Vi får altså en slags dominoeffekt av fullmakter hvor regjeringen får fullmakt til å innvilge seg selv flere fullmakter. Snedig lovgivning, som bare dyktige jurister kan finne på.

Det andre er at den nedre terskelen for når regjeringen kan utløse denne dominoeffekten, er uklar og utelukkende bundet opp til formuleringen om at rikets sikkerhet må være truet. Men hva skal til? LO har stilt spørsmålet om kabelbrudd i Østersjøen er tilstrekkelig, men ikke fått svar. Våre hemmelige tjenester, med støtte av Høyesterett, mente mullah Krekar utgjorde en trussel mot rikets sikkerhet. Så en potensiell terrorist på norsk territorium er tilstrekkelig til å utløse fullmaktene? Justiskomiteens flertall uttalte i innstillingen at terskelen skulle være høy og at norsk suverenitet måtte være truet, javel, men det er ikke det som står. Ordlyden slår fast at nedre terskel for anvendelse er når rikets sikkerhet er truet.

Og den tredje svakheten ved utløsningsmekanismen? Det er at regjeringen kan utløse fullmaktene til seg selv, også når Stortinget er samlet. Dette er helt nytt i norsk lovgivning. I beredskapsloven av 1950 har regjeringen en slags stående «elverumsfullmakt». Den var mye omdiskutert etter krigen, men i motsetning til den loven Stortinget nå er i ferd med å vedta gjelder ikke beredskapsloven av 1950 hvis Stortinget selv kan gi lover, selv om landet er i krig. Og det gir mening; verken krig eller trusler mot rikets sikkerhet fratar Stortinget dets rolle som lovgiver etter Grunnloven. Stortinget er lovgiver også i krig, så lenge Stortinget er i faktisk stand til å fungere. Beredskapsloven av 1950 gir nemlig bare lovgivningsmyndighet til regjeringen dersom «det er fare ved opphold». Denne enkle, fine formuleringen synliggjør at det er Stortinget som etter vår grunnlov er lovgiver, og at regjeringen bare får lovgivningsmyndighet dersom det er «fare ved opphold», som betyr at Stortinget ikke kan samles eller ikke samles tidsnok. Noen tilsvarende formulering finnes ikke i lovforslaget til sivil arbeidskraftberedskap. Det ville imidlertid være svært enkelt å sette dette inn i lovteksten, men Stortinget velger i disse dager altså aktivt å utstede en fullmakt som går lenger enn det vi noen gang har sett i Norge. Nemlig en fullmakt for regjeringen til å fravike Stortingets lover når Stortinget er samlet – og det overfor sivilbefolkningen.

Det er på dette punkt i fortellingen at fullmaktene begynner å bære preg av noe Stortinget ikke har lov til å gjøre etter Grunnloven. I kombinasjon med at regjeringens fullmakter innebærer at regjeringen kan treffe beslutninger som bryter med Stortingets lover og at regjeringen kan gjøre dette selv om Stortinget er samlet og kunne tatt stilling til spørsmålet selv, gjør at Stortinget vanskelig kan sies å oppfylle sin plikt etter Grunnloven til å være lovgiver. Mye av det Stortinget gir fullmakt til, kunne Stortinget enkelt tatt stilling til selv, gjennom gode demokratiske debatter, både nå og senere. En slik abdisering Stortinget nå gjør fremstår derfor som grunnlovsstridig. Som jeg kommer tilbake til senere i påsken, har imidlertid statsmaktene dårlig tradisjon for å ta på seg sitt rettslige ansvar for brudd på Grunnloven. Slike brudd kan føre til riksrett, men Stortinget bestemmer selv om det skal tas ut riksrettstiltale. Bukken til havresekken. Men det finnes en åpning – det er å huske at senere storting kan stille tidligere stortingsrepresentanter ansvarlig for riksrett. Mer om det senere.

Fullmaktene fra Stortinget til regjeringen i denne saken går altså mye lengre enn hva Trump har adgang til gjennom sine presidentordre, nettopp fordi Trump ikke kan bryte med Kongressens lover, bare utfylle dem. Så hva om Stortinget angrer seg den dagen en fremtidig regjering begynner å bruke fullmaktene i strid med Stortingets lover, og Stortinget ikke liker hva regjeringen gjør? Tja, Stortinget kan forsøke å fjerne fullmaktene de en gang ga, men i likhet med Trump har også kongen og statsministeren vetorett mot Stortingets nye lover. Regjeringen kan altså forsøke å bruke kongen i en maktkamp med Stortinget. (Noe som gjør det svært viktig at vi har en monark som ikke er en nikkedukke for regjeringen i krisetider.) Sammenlignet med USA, havner vi altså raskt i samme situasjon, hvor den tredje statsmakt må tre inn for å forsøke å redde dagen. Men den amerikanske rettsstaten vil da stå sterkere enn vår, av flere grunner. Det ene er at statene i USA kan utgjøre en motmakt mot føderasjonen. Det andre er at den føderale Høyesterett har en fabelaktig høy standing i USA og har flere virkemidler enn den norske Høyesterett. Og det tredje er at der hvor den norske regjeringen nå faktisk får lov til å bryte med Stortingets lover og bare må forholde seg lojalt til Grunnloven, kan amerikanske domstoler også slå ned på Trumps brudd med ordinære lover fra Kongressen.

Så, sist men ikke minst: Hva får regjeringen lov til å gjøre dersom de utløser disse fullmaktene? Jo, regjeringen kan gripe inn i ethvert arbeidsforhold i Norge, stanse all arbeidskamp, beordre alle sivile mellom 18 og 72 år til arbeid regjeringen selv definerer. De som skal til Forsvaret, er unntatt, de mobiliseres etter forsvarsloven. Denne loven sikter seg utelukkende inn mot de sivile. Du kan få beskjed om å stå i stilling bak fiendens linjer, dyrke poteter i Østfold, kjøre lastebil til Finnmark, leke krigsseiler i Atlanterhavet. Men det er hvis det er ekte krig, hvis det bare er noe som truer rikets sikkerhet, tja, kanskje de trenger flere til å jobbe i eldreomsorgen, hva vet jeg. Det kunne kanskje være et fint sted å plassere brysomme professorer, kritisk presse og uregjerlige dommere?

Men det stopper ikke med alle de fullmaktene som regjeringen får når de selv har utløst krise. Regjeringen får også ekstraordinære fullmakter i det sekund Stortinget vedtar loven over påske. Da kan regjeringen nemlig starte forhåndsregistrering og utpeking av nettopp deg, ta deg ut av jobb og sende deg på kurs. Regjeringen får også fullmakt til å pålegge din arbeidsgiver eller hvem som helst andre til å føre register over dine personopplysninger, herunder dine helseopplysninger, for overlevering til myndighetene. Etter mønster fra Kina?

Kan du få unntak? Neppe. Så langt er det bare gravide, personer med særskilte (ikke alminnelige) omsorgsoppgaver og ikke arbeidsdyktige personer som er fritatt. Heller ikke stortingsrepresentanter og dommere er unntatt. Ikke journalister eller universitetsansatte, ikke forsvarsadvokater eller barnehageansatte.

Og taushetsplikt? Niks. For registrering kan regjeringen innen måneden er omme kreve opplysninger av alt og alle de mener har «betydning». Det blir (kanskje) slutt på pressens kildevern, på taushetsplikt fra arbeidsgiver, og det er eksplisitt kommet til uttrykk gjennom snirklete henvisninger til paragrafer, at selv ikke psykologen, legen, presten – eller din egen advokat – skal ha taushetsplikt. Tvert imot illegges de plikt til å informere myndighetene om relevante opplysninger. Eller det jeg også bare kaller for DDR-paragrafen. Lykke til folkens! Kanskje får vi en «snill» regjering, kanskje ikke. Fullmaktene er der uansett. Fra nå av er det bare å stole på folk du tenker er villig til å gå i fengsel for deg. Mamma kanskje.

Hva Stortinget har tenkt at deres rolle skal være? Ikke lovgivende myndighet i hvert fall, og knapt nok kontrollmyndighet. De skal nemlig «meddeles» om hva regjeringen finner på. I tilfelle de ikke merker noen ting, slik du og jeg vil merke det. I stortingsdebatten i forrige uke var justisministeren og flere av representantene riktig så fornøyde med det de oppfattet som et godt grunnlag for parlamentarisk kontroll. Om ikke annet, så forklarer i hvert fall slike utsagn hvorfor Stortinget strever med å kontrollere regjeringene i alvorlige saker…

Varighet på fullmaktene til regjeringen? «Seks måneder om gangen». Eller det jurister gjerne kaller en evighetsklausul (i motsetning til en solnedgangsklausul).

Saksbehandling og klage? Vet ikke. For Stortinget gir regjeringen fullmakt til å fravike alle lover vi i dag har for saksbehandling og klage.

Erstatning? Bare «så langt det er mulig»!

Straff hvis du nekter? 3 års fengsel. Det er bare å ta med seg telefon og lader og penn og papir. For når regjeringsadvokaten får legge seg opp i straffesaken din, jf. gårsdagens post, går det dårlig med rettssikkerhet og menneskerettighetene i straffesaken din.

Joda, det finnes begrensninger i regjeringens adgang til å bruke fullmaktene: Regjeringens beslutninger skal være «nødvendige» og «forholdsmessige». Hørt det før under korona-pandemien? Hvordan skal domstolene og din forsvarer kunne etterprøve nødvendigheten av det regjeringen opplever som en trussel mot rikets sikkerhet? Det går ikke opp. Det er en «dead end» for Høyesterett. Snedig juridisk fotarbeid…

Om jeg tror regjeringen vil bruke disse fullmaktene? Ja. Om jeg tror de vil kontakte nettopp deg på et tidspunkt? Ja. Om jeg tror de vil gjøre det selv om Norge ikke er i krig? Ja. Om jeg er bekymret for at våre folkevalgte ikke forstår seg på demokratisk og rettsstatlig beredskap? Ja. For hva er vår beredskap mot slike farlige påfunn? Åpenbart ingen.

I morgen fortsetter jeg med en mye kortere sak, om hvordan sluttrapporten til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra mars i år står i direkte opposisjon til Stortingets ansvarsløse fullmakts-bonanza over den norske sivilbefolkningen. Er intet lært? Mer om det i morgen.

Innlegget Norske myndigheter fester et jerngrep dukket først opp på Foreningen lov og helse.

I Norge var det noen veldig få som tok opp kampen med overgrepsstaten i den såkalte pandemien, og endelig dom har nå kommet. Blant de mest sinnssyke tingene myndighetene foretok seg var å tvinge folk inne på karantenehotellene, og i tillegg faktisk anmelde dem som var hadde guts nok til å ikke godta dette overgrepet. Det var ikke ett eneste lite fragment av konseptet med disse karantenehotellene som dreide seg om reelt såkalt smittevern eller beskyttelse av folket, dette var ganske åpenbart en test for noe annet.

Nå er sluttoppgjøret i dette trolig gjort opp, og Den Autoritære Totalitære Staten har vunnet på alle fronter. Dette langvarige nådestøtet kan sies å ha gått gjennom flere faser.

Fase 1 startet egentlig med den famøse Koronakommisjonen som slik alle visste på forhånd ville frikjenne myndighetene på det meste. Det eneste av kritikk derfra var at de påpekte en rekke Grunnlovsbrudd, noe som er en bagatell i Norge iom. at Grunnloven er avviklet i praksis.

Fase 2 i nådestøtet var når landets befolkning, konsernmedia samt den politiske klassen (med flere) faktisk glatt aksepterte de ovennevnte Grunnlovsbruddene uten å mukke (med noen veldig få unntak).

3. og siste fase kan sies å være denne saken med de skandaløse og ulovlige karantenehotellene.

Det er dette som er det norske rettsvesenets jobb til syvende og sist; å sette nakkeskuddet i den siste krampetrekning og antydning til motstand i befolkningen mot en stat som gjør overtramp og overgrep. Det er også konsernmedias rolle; å unnlate å komme med enhver antydning til kritisk journalistikk rettet mot en slik forbrytersk stat. Det er også de totalitære og autoritære juristers jobb; å gi de juridiske alibiene for overtrampene og overgrepene.

Politiadvokaten Ole Vallestad Emmerhoff var fornøyd med den knusende seieren medfølgende de groteske implikasjonene vil ha for oss i fremtiden:

Jussprofessor Erik Holmøyvik var overbærende kritisk mot de som tok opp kampen, da det smarteste jo ville vært å godtatt overgrepene fra første stund, i stedet for å ta kampen:

Implikasjonene av dette er naturligvis at nå har staten fullstendig grønt lys og blankofullmakt for å gjøre slike overtramp og overgrep og mye verre ting neste gang.

Innlegget Full seier til den autoritære totalitære norske stat dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Høring av forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram mv. (Voksenvaksinasjonsprogram) – regjeringen.no.

Vi i Foreningen Lov og Helse har sendt inn et høringssvar i den forbindelse, som er åpent for kopiering og gjenbruk for dem som skulle ønske det.

Nedenfor følger en utvidet tekst om betraktninger vedørende denne høringen.

Utdypende betraktninger om planene om et voksenvaksinasjonsprogram

Har vi voksne blitt barna og staten foreldrene? En kan lett få assosiasjoner til voksne som kjempestore babyer med bleie, smukk og store rangler, med staten som den store forelderen. Når vi ser forslaget til voksenvaksinasjonsprogram. Et forslag som flere i vaksinebransjen og myndighetsorganer har ivret for og jobbet mot. Et program som delvis umyndiggjør voksne, og gjør dem som ikke adlyder til gjenstand for en potensiell skjennepreken, og erfaringsmessig fra pandemien kanskje det som verre er, ved en sammenkobling av vaksinasjons- og folkeregister.

Moderstaten tror nemlig ikke at voksne folk er voksne nok til å ta initiativ selv, dersom de skulle ønske vaksiner.

Det vises i høringsnotatet til at tidligere var det opp til den enkelte å oppsøke helsetjenesten for å bli vaksinert. Formålene med vaksineprogrammer opplyses å være å forebygge alvorlig sykdom og død, uten å nevne økningen i overdødelighet for hver dose COVID-vaksine. Videoen av en norsk politimann som mener de eksperimentelle vaksinene er folkemord får oppmerksomhet – utenfilter.no

Det nye voksenvaksinasjonsprogrammet er ifølge høringsnotatet nr. 1 på side 3 forespeilet å inneholde egenbetalte vaksiner mot sesonginfluensa, covid-19 og pneumokokksykdom.

Høringen dreier seg i stor grad om priser og hvordan komme seg utenom forbudet i EØS-avtalens artikkel 61 (1) [https://lovdata.no/lov/1992-11-27-109/eøsl/ARTIKKEL_61] mot konkurransevridende statsstøtte. Som foreslås løst blant annet å ta betaling av en egenandel opp til 25 prosent for vaksinene, ellers finansiert av kommuner, og er en del av et offentlig helsetjenestesystem med et sosialt formål som er basert på prinsippene om solidaritet og universalitet. På den måten registrerer vi at departementet ikke anser kravet om foretak og økonomisk virksomhet for å rammes av forbudet gjelder. Selv om det gjøres mot egenandel og deles opp i kommuner hvor det brukes av deres frie inntekter. Så konkurransen foregår innenfor begrensede geografiske områder. Dette sies å få betydelige administrative og økonomiske konsekvenser, med en samlet kostnad på kr 546 181 500, med gjeldende innkjøpspriser.

Det kommer frem av høringssvaret at «Direktoratet for medisinske produkter er delegert ansvar for å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder anskaffelse av vaksine til vaksinasjonsprogram.

FHI gir faglige retningslinjer for gjennomføring av vaksinasjonsprogram og gir råd til kommunene.»

Er ikke også litt av formålet med vaksiner at vaksineforetakene tjener penger da, her også tiltenkt med myndighetene som distributør (i andre sammenhenger også kalt «pusher»)?

Vaksineselskapene tilbys ved myndighetenes hjelp og velsignelse å få sine vaksiner rullet ut på en gullbelagt riksvei fram til hver enkelt innbygger.

Fra Monkeypox til Mpox og m-kopper

Det foreslås videre etter råd fra Språkrådet å endre navnet på vaksinen Mpox til m-kopper, fra det tidligere navnet Monkeypox. Var det Monkeypox Bill og Melinda Gates tenkte på da han sa at the next one “will get attention this time”? The next pandemic will get attention this time – Bill Gates/ Bill Gates Says the Next COVID Wave ‘Will Get Attention This Time’ – YouTube

Rettelse på tittel fra YouTube; Han sier bare «the next one…», og ikke pandemic eller Covid.

Da leder for verdens helseorganisasjon (WHO) og ikke-lege Dr. Tedros erklærte internasjonal helsekrise som følge av Monkeypox, var det i strid med rådet til sin Emergency Committee som er regulert i International Health regulations (IHR). Monkeypox: WHO declares highest alert over outbreak

Monkeypox var anslått til å ramme 99 % menn; What does it mean to declare monkeypox a PHEIC? – The Lancet Infectious Diseases

Det var blitt rapportert om 5-12 døde på verdensbasis. Det ble merkelig stille rundt denne internasjonale helsekrisen, da det etter hvert kom fram at noen barn var blitt smittet av denne sykdommen, som i utgangspunktet rammet homofile, og som smittet gjennom seksuell omgang. Hvordan var de blitt smittet? Monkeypox in children: Update on the current outbreak and need for better reporting – The Lancet Regional Health – Europe

Det er interessant at WHO på sine egne nettsider med tilbakevirkende kraft insisterer på at dette, den 23. juni 2022 var et utbrudd av Mpox, Mpox (monkeypox) outbreak 2022 – Global , selv om navnet ironisk nok ble foreslått endret fra Monkeypox til Mpox rundt den 28. oktober 2022; WHO recommends new name for monkeypox disease.

Dermed kunne WHO ved Tedros på nytt erklære en internasjonal Mpox helsekrise 14. august 2024, da etter råd fra IHR Emergency Comittee; WHO Director-General declares mpox outbreak a public health emergency of international concern. Noe som ble forbigått i stillhet.

Mpox-vaksinen er allerede i ferd med å skifte navn i FHIs oversikt over vaksiner på blå resept; Bestilling og utsending av vaksiner, immunglobuliner og sera – FHI, m-kopper er et navn som i mer ubemerket grad kan legges til voksenvaksinasjonsprogrammet. Da verken Monkeypox eller Mpox synes å ha latt seg selge inn, verken da leder for WHO erklærte internasjonal helsekrise på grunnlag Monkeypox eller Mpox. Det antas derfor å være et overskudd av slike vaksiner. Alt ligger til rette for å legge vaksinene inn i det planlagte vaksineprogram for voksne, og kanskje også i det allerede eksisterende vaksineprogrammet for gravide. Vaksinasjon av gravide og ammende – FHI Selv om Mpox og snart m-kopper vaksinen synes å være rettet mot en liten gruppe, så vil den dersom den tas inn i voksevaksinasjonsprogrammet og kanskje under et nytt navn kunne gis til alle de voksne i målgruppen. I så tilfelle kunne det innebære en dumping av en usolgt og uaktuell vaksine.

Personvern, og vern mot overgrep fra myndighetene

Som samfunn har vi dårlige erfaringer ved å sette mennesker på lister, som når jødene under andre verdenskrig forut for deporteringen regissert av Politimester Rød skulle registreres. En politimester som for øvrig beholdt jobben sin til pensjonsalder etter jøde-deporteringen av registrerte jøder; Knut Rød – Wikipedia. Noe som kan gi hvem som helst frysninger. Vi vil for enhver pris unngå å komme dit igjen, på den ene eller andre måten. Friheten vår er noe av det mest dyrebare vi har.

For det er faktisk sånn at myndighetene eier ingen, det er folket som eier myndighetene. Nå vil derimot myndighetene på nytt registrere en gruppe av folket, de uvaksinerte. I høringsnotatet (side 13) vises det til at personvernet ivaretas ved at man kan reservere seg mot å få påminnelse om vaksinering. Så det betyr at man får ikke være i fred hvis man lar være å foreta seg noe. Det er vel også opplysninger som lagres, i helsenorge, at man har reservert seg. Det er vel ikke helt i samsvar med det juridiske prinsipp at man ikke skal kunne binde seg til noe ved å være passiv. Man må aktivt gjøre noe digitalt og sporbart, for å få være i fred.

Med hvordan uvaksinerte ble behandlet som syndebukker under pandemien, friskt i minne, er det liten grunn til å ha tillit til at ønsket om denne registreringen kommer ut av omtanke. Det er derimot et forsøk på å stigmatisere og ikke minst umyndiggjøre en gruppe, fordi det legges til grunn at de ikke klarer å bestille en time til vaksine hvis de ønsker det, med det som følge at denne gruppen dermed ikke får være i fred. Argumentet om å beskytte befolkningen som en begrunnelse, klinger dårlig sett i lys av økt overdødelighet etter vaksinedosene; Vaccines and sudden infant death: An analysis of the VAERS database 1990–2019 and review of the medical literature – PMC, som vist til tidligere i artikkelen her. Samt manglende oppfølging av de som tok risikoen og deretter mente seg vaksineskadde, og som nesten ikke fikk noen hjelp.

Høringsnotatet viser til smittevernloven § 3-8 (https://lovdata.no/lov/1994-08-05-55/§3-8) med tilhørende forskrift § 3 om hvilke vaksiner som er tenkt tatt inn i et voksenvaksinasjonsprogram. Det høringsnotatet derimot ikke sier, er hva som kan gjøres med de som er uvaksinerte, dersom forslaget får gjennomslag om de uvaksinerte registreres. Da kan smittevernloven § 3-8 fjerde ledd og femte ledd tre i kraft;

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert

må oppholde seg innenfor bestemte områder,

skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler,

må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse.

Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering etter tredje ledd og tiltak etter fjerde ledd.

Den bestemmelsen har det til nå ikke vært så lett å gjennomføre, før de uvaksinerte eventuelt blir registrert.

Hva ligger for eksempel i nødvendig, og hvor langt er norske myndigheter villige til å tøye dette begrepet?

Hvis vaksineringen går galt:

På Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten/Helseklages side er det nevnt tre saker, hvorav én fikk erstatning for vaksineskade etter Pandemrix vaksinen; Vaksinering mot svineinfluensa (Pandemrix) | Helseklage. Det kan forklare NRK’s artikkel om at to av tre ikke får erstatning;

https://www.nrk.no/norge/to-av-tre-far-ikkje-erstatning-etter-koronavaksine_-meiner-sakene-bor-provast-i-domstolen-1.17104258

To kvinner som fikk blødningsforstyrrelser hvorav en av dem i ett år, fikk henholdsvis 8000 og 2500 kroner i erstatning. Hvorav en av dem, noe preget av kognitiv dissonans og/eller Stockholmssyndrom uttalte;

«– De reelle ekstrautgiftene mine er nok minst dobbelt så store, men jeg henger meg ikke så mye opp i beløpet, … og legger til:

– Jeg har valgt å se på erstatningen som en liten seier og et plaster på såret, og ikke minst en anerkjennelse av at blødningsforstyrrelsene var en reell bivirkning av vaksinen.»

Her dreide det seg plutselig om det økonomiske, noe departementet som nevnt innledningsvis her i sitt høringsnotat fremhever at det gjør det ikke;

«Litt under halvparten av søknadene er behandlet så langt. 73 prosent har fått avslag og 27 prosent medhold, opplyser NPE.

– Vi må skuffe mange som krever erstatning fordi de ikke har tapt noe økonomisk på plagene eller at bivirkningene har vært for kortvarige, sier Anne-Mette Gulaker i NPE i en pressemelding.

Fire erstatningskrav der personer har dødd etter å ha tatt koronavaksine har fått medhold.

Erstatningsutbetalingene varierer fra noen hundrelapper til over en million kroner.» Helse, Koronavaksine | Ida (32) slet med blødninger i nesten ett år etter koronavaksinen. Nå har hun fått erstatning.

Interessant formulering om at noen av de som har søkt erstatning «ikke har tapt noe», da i betydningen økonomisk. Hva med sin egen helse, og for ikke å snakke om selve livet. Et kinesisk ordspråk sa treffende til dette;

I livet kan man ha mange problemer. Har du ikke helse, så har du bare ett problem.

Her er flere eksempler, som kr 1500 i erstatning for hjertebetennelse, omtalt i Helsemagasinet Vitenskap og fornuft;

Her ble det en beklagelse; Astrazeneca beklager etter vaksinebivirkningene Det vises her til at alle protokollene ble fulgt. Spørsmålet er kanskje da om protokollene var riktige? Hvilke protokoller vises det til, de etablerte vi hadde som ble satt til side, eller protokoller som ga utbetalinger ved bruk at diagnoser, ventilator og covid som dødsårsak? Koronapandemien – erfaringer fra et mikrobiologisk laboratorium | Tidsskrift for Den norske legeforening

Astra Zeneka er omtalt som årsak til dødsfall, er det så stor forskjell på den vaksinen og de andre vaksinene (Moderna og Pfizer)? Rikshospitalet-gruppe: AstraZeneca-vaksinen er årsaken til blodpropp og dødsfall hos helsearbeidere

OUS-forsker: Har funnet årsaken til AstraZeneca-bivirkninger – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Etter covid-perioden kunne vi observere at Legemiddelverket stengte ned rapporteringen fra registeret over bivirkninger, grunnet ‘manglende interesse’. Tilsvarende har WHO på sine sider fjernet deler av tekst om vaksiners effektivitet og sikkerhet, som du kan se i tittelfeltet her 404;

Samtidig finnes det utallige faktasjekker på at informasjon om sletting i det amerikanske bivirkningsregisteret Vaccine Adverse Event Reporting system (VAERS) VAERS – Data, ikke stemmer; Fact Check: 6,000 VAERS reports were deleted for being foreign entries, CDC says | Reuters.

Oppsummerte tall for innmeldte bivirkninger av koronavaksinen for perioden 27. desember 2020 til 21. september 2023 finner du her;

20230925-rapport-over-meldte-bivirkninger-av-koronavaksine.pdf

Det kan nevnes at det var mottatt 62 313 meldinger, hvorav 62 087 (99,6%) var behandlet. 8052 som utgjør 13 % av de innmeldte bivirkninger karakteriseres som alvorlige. Antall dødsfall som følge av innmeldte bivirkninger synes å ha stått nesten på stedet hvil gjennom hele perioden, og var til slutt på 278. Dette sett i lys av at kanskje ca. 10 % av mistenkte bivirkninger statistisk sett blir meldt inn. Det har vært en økning i overdødeligheten etter oppstart av koronavaksinering [lenker]. I henhold til rapporten om innmeldte mistenkte bivirkninger synes dette å skyldes andre årsaker enn bivirkning fra koronavaksiner.

Fra rapporten;

I nyhetsbildet litt etter oppstarten av koronavaksineringen kunne vi lese på NRK den 13. august 2021 at Legemiddelverket uttalte; «Flere enn ventet får betennelse i hjertet etter vaksine», og det var forventet flere tilfeller ved vaksinering av 18-åringer; Legemiddelverket: Flere enn ventet får betennelse i hjertet etter vaksine – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Var det ventet at noen i det hele tatt skulle få problemer med hjertet og blodomløpet, og er ikke dette verre enn selve sykdommen vaksinene skulle beskytte mot? I tillegg uttalte FHI at vaksinen ikke beskyttet mot å sykdom eller å smitte videre, den skulle bare gi et mildere sykdomsforløp. Så man ble syk og kunne smitte og bli smittet, og for et mildere sykdomsforløp kunne man pådra seg en hjertebetennelse. Man kunne til og med bli smittet flere ganger. Likevel ble det oppfordret til at flere tok vaksine, så flere kunne få hjerteposebetennelse? Datert 11.11.2023; Helse, Koronavirus | FHI advarer mot ny koronabølge: – Kan bli smittet flere ganger

Nå får vi informasjon om hvordan ta et informert valg; Koronavaksine – Helsenorge

Egenerklæringsskjemaet for koronavaksinering siste gang oppdatert den 8. april 2022, er ikke et informert samtykke og det sier ingenting om risikoen for hjerteposebetennelse eller andre alvorlige bivirkninger; Eigenerklæringsskjema for koronavaksinering – FHI;

Informert samtykke synes å være fraværende.

Det er nå foreslått et dynamisk program for vaksiner, som kan økes i omfang når det gjelder antall vaksiner samt målgruppe og utvikles videre.

I henhold til Helsinkideklarasjonen, som bygger videre på Nürnbergkoden kunne for eksempel ‘nød’-behandling medføre en omgåelse av forskningsetiske regler, selv om det var særlig anbefalt med et informert samtykke ved omgåelse av forskningsetiske regler ved å definere det som behandling i stedet for forskning, Helsinkideklarasjonen | Forskningsetikk;

Helsinkideklarasjonen i fulltekst er tilgjengelig på https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/

Eksempel på slik nødbruk i dag er mpox vaksinen; WHO adds LC16m8 mpox vaccine to Emergency Use Listing.

Siden egenerklæringsskjemaet for koronavaksinering ikke er oppdatert etter 8. april 2022, kan vi fortsatt ikke se at det finnes noen form for informert samtykke forut for vaksinering. Erklæringen som fylles ut, fremstår i større grad som et middel til å forsikre seg om at den som vaksineres får illebefinnende med alvorlig utfall direkte etterfulgt av vaksineringen.

Så med dette utgangspunktet foreslås et voksenvaksineringsprogram, da det ifølge føringsnotatet side 4; Utover vaksinasjon mot influensa og covid-19 for personer i definerte risikogrupper er det ingen organiserte vaksinasjonstilbud for voksne og risikogrupper i befolkningen.

Dette er jo nettopp de gruppene som det foreslås et voksenvaksinasjonsprogram for. I programmet foreslås samtidig ved en meget inngripende sammenkobling av folkeregisteret og SYSVAK vaksineregister en registering av alles vaksinestatus, for å sende ut en påminnelse til de som allerede har et tilbud. Samtidig åpner det for å legge til stadig nye vaksiner i programmet, kanskje også en M-koppe-vaksine og en utvidelse av risikogruppene. Det kan synes som om navnet allerede er endret (fra den 14. februar 2025), i Smittevernhåndboka; M-kopper – FHI.

Ifølge høringsnotatet side 6 andre avsnitt sies det at vaksinene registreres uten samtykke; Vaksinasjoner registreres med personidentifiserende opplysninger og uten samtykke, jf. § 1-2. Selv om utgangspunktet om krav til hjemmel for å yte helsehjelp jf. pasient og brukerrettighetsloven fortsatt gjelder § 4-1; https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/§4-1 .

Dette gir derfor på ingen måte rett til å uten videre registrere de uvaksinerte. Det skal kunne være mulig å få være i fred, uten å måtte gjøre noe aktivt. Det er et juridisk prinsipp at man ikke skal bindes til noe ved å være passiv, og tilsvarende bør ingen presses til å gå inn på Helsenorge for å reservere seg mot en påminnelse. Dette fremstår som et overtramp på personvernhensynet og beskyttelsen i personvernforordringen (86) som departementet viser til;

The controller should communicate to the data subject a personal data breach, without undue delay, where that personal data breach is likely to result in a high risk to the rights and freedoms of the natural person in order to allow him or her to take the necessary precautions. The communication should describe the nature of the personal data breach as well as recommendations for the natural person concerned to mitigate potential adverse effects. Such communications to data subjects should be made as soon as reasonably feasible and in close cooperation with the supervisory authority, respecting guidance provided by it or by other relevant authorities such as law-enforcement authorities. For example, the need to mitigate an immediate risk of damage would call for prompt communication with data subjects whereas the need to implement appropriate measures against continuing or similar personal data breaches may justify more time for communication.

Det kan fremstå som om det foreslåtte voksenvaksinasjonsprogrammet retter seg mot en gruppe som allerede får de vaksinene som nevnes i høringsnotatet. Dermed ser forslaget i høringen ut til å forsøke å fange opp de uvaksinerte til den såkalt frivillige vaksineringen, samt å ha muligheten til å legge til flere vaksiner i programmet som for eksempel M-kopper.

Ut fra folkeregisteret er det teknisk mulig å identifisere for eksempel alle over 65 år, som synes å være en målgruppe for høringen, uten hinder av GDPR forordringingen og jf. folkeregisterloven § 10-1 (1).

For de uvaksinerte derimot, vil det være en vesentlig forskjell om forslaget blir vedtatt. Dette åpner for at myndighetene kan identifisere uvaksinerte, og dermed kunne gjennomføre tiltak som følger av smittevernloven § 3-8 tredje til femte ledd. De kan påby vaksinering, at uvaksinerte må «oppholde seg innenfor bestemte områder» [noe som kan minne om visse leire], nektes deltagelse i organisert samvær med andre eller å måtte ta nærmere forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse. Hvis myndigheten mener at det er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den [for eksempel de uvaksinerte] med en gang, kan det påbys. Som vi husker fra forrige runde, så manglet det ikke på viljen, og noen mente det kunne redde liv og koblet det til Grunnloven § 93 https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§93. Så hva skjer da ved den eventuelt neste og potensielt antatt større krise? Hva om noen ikke skulle overleve en vaksine? Ingen ble oppfordret til å ta en CYP450-test for eksempel forut for rundene med vaksinering mot covid-19; cytokrom P450 – Store medisinske leksikon

Vaccine-Drug Interactions: Cytokines, Cytochromes, and Molecular Mechanisms – PubMed

Cytokrom P-450-systemet | Tidsskrift for Den norske legeforening

Høringen er i samsvar med Støres uttrykk om at «alle skal med» og «nå er det vanlige folks tur». Vi tenker derimot at voksne mennesker bør kunne være frie til å ta sine egne avgjørelser. Dette i samsvar med det som ligger i uttrykket å være myndig, som gjelder for de fleste i målgruppen og for de som ikke er det er det ivaretatt i det helserettslige regelverket å forsøke å etterkomme deres vilje. Ikke minst så handler det om å beskytte folket mot mulig overgrep fra myndigheter, både nå og i framtiden.

Lov og Helse sier derfor nei til forslaget.

Innlegget Høringssvar – voksenvaksinasjonsprogram dukket først opp på Foreningen lov og helse.