I 1993–94 bodde jeg hos en halvt norsk familie på Long Island i New York. Joyce, kusinen til en av min mors beste venninner, ønsket meg velkommen inn i hjemmet sitt. Hun og ektemannen John tok imot meg som om jeg var deres egen datter.

Da jeg og familien min flyttet til New York i 2009, ble kontakten tatt opp igjen. Vi tilbrakte mye tid sammen, og jeg opplevde dem som min nærmeste familie i USA. Den følelsen var gjensidig. Da vi flyttet tilbake til Norge i 2012, fortsatte jeg å holde kontakten, særlig med sønnen, Brennen og med Joyce.

Under covid-19-pandemien fulgte vi utviklingen fra hver vår side av Atlanteren. Det tok ikke lang tid før vi la merke til hvor like de norske og amerikanske retningslinjene var. Ble du syk, skulle du teste deg. Testet du positivt for covid-19, skulle du holde deg hjemme. Først dersom pusten ble så dårlig at du fryktet for livet, skulle du oppsøke sykehus.

John testet positivt for covid-19 i februar 2021. John var 71 år gammel da han ble innlagt på sykehus på Long Island i februar 2021. Han døde fem uker senere, to uker før sin 72-årsdag. I ukene mellom innleggelsen og dødsfallet hadde jeg jevnlig kontakt med familien, særlig med Joyce og sønnen Brennen. Etter farens død skrev han ned hele forløpet slik familien opplevde det. Dette er hans historie, slik han fortalte den til meg. Kommentarene som følger etter vitnemålet er mine egne og har som formål å forklare medisinske begreper og behandlingsmetoder som omtales.

Historien om John R. C fortalt av sønnen Brennen
12. februar 2021 – 3. april 2021

Flere måneder før pappa ble syk, fikk han diagnosen tidlig stadium av emfysem. Han hadde ingen tegn eller symptomer på sykdommen.

I midten av februar 2021 testet han positivt for covid. Etter fem dager med sykdommen, mens han fulgte med på oksygenmetningen i blodet, begynte han å få problemer med å puste, og oksygenmetningen falt til rundt 62 %. Han ba moren min, redd fordi han hadde vanskeligheter med å puste, om å kjøre ham til sykehuset – noe han egentlig var sterkt imot, fordi han mente at sykehusene tok livet av mennesker.

På under én uke på sykehuset var han helt kvitt covid og testet negativt. Mens kroppen hans i starten kjempet mot covid, var immunforsvaret kraftig svekket. Han pådro seg lungebetennelse mens han var innlagt.

Han ble behandlet med remdesivir, sammen med andre behandlinger, blant annet oksygen gjennom nesen, og i noen tilfeller både gjennom nese og munn.

Omtrent to uker senere var han fortsatt på sykehuset. Han fikk da en inhalator som han skulle ta flere inhalasjoner fra for å lette pusten når han ikke brukte oksygen. Han utviklet trøske (soppinfeksjon i munnen) som følge av medisinen i inhalatoren.

Verken legene eller sykepleierne informerte ham om hvor viktig det var å skylle munnen etter hver bruk av inhalatoren for å fjerne medisinrestene. Trøsken førte til sår på størrelse med tikroner over hele innsiden av munnen, nedover i halsen og langs leppene.

Kroppen hans begynte å samle væske, og på grunn av remdesivir begynte nyrene å svikte. De kunne ikke gi ham væske intravenøst fordi kroppen allerede holdt tilbake væske.

Han var ved bevissthet, og på grunn av de store sårene på leppene, i munnhulen og halsen, kunne de ikke legge inn en ernæringssonde. Han begynte derfor å sulte.

Etter tre uker fikk han en sprøyte med Lovenox (blodfortynnende) i venstre overarm, samtidig som blodtrykksmansjetten satt på armen. Injeksjonen skulle egentlig vært gitt i magen. Dette førte til en blodpropp, som resulterte i en stor indre blødning. Legene skal ha forsøkt å skjule dette, men søsteren min oppdaget det og tok bilder.

Dagen etter at han fikk Lovenox, ga de ham en fjerde kur med remdesivir. Det var på dette tidspunktet de oppdaget at han hadde fått en ny lungebetennelse.

I løpet av den fjerde uken begynte han å vise tegn til bedring. Legen sa at de sannsynligvis kunne begynne å forberede ham på hjemreise om omtrent én til to uker.

Dette ga ham håp.

Omtrent to dager senere kom en autorisert sykepleier inn, åpnet journalen hans og sa:

«Herregud. Jeg håper du har alt i orden. Jeg kan ikke tro at du fortsatt er i live.»

Hun ga ham i praksis beskjed om å sørge for at testamentet og de siste papirene var i orden, fordi hun mente han kom til å dø.

Selv om faren min ikke kunne snakke på grunn av trøsken, så moren min at lyset forsvant fra øynene hans. Han mistet alt håp.

Samme dag la de ham i kunstig koma og ga ham legemiddelet Diludid.

Han levde én uke til, etter totalt fem uker på sykehuset. Da veide han bare rundt 41 kilo.

Faren min døde av nyresvikt, sult, dehydrering, dårlig medisinsk behandling, inkompetanse, feilbehandling og en indre blødning som ble forårsaket av at sykepleieren satte Lovenox på feil sted.

På grunn av trøsken i munnen kunne han ikke snakke de siste to våkne ukene av livet.

Den dagen sykepleieren kom inn og ga ham denne fryktelige – og etter familiens oppfatning feilaktige – beskjeden, skrev faren min på en lapp til moren min:

«Mordere. Ikke dra dette ut. Vær så snill, la meg få dø fort.»

«Sykehuset drepte faren min.«

Medisinen ga John trøske, han klarte ikke spise, drikke eller snakke de siste ukene av sitt liv.

Kommentarer og medisinsk kontekst

Remdesivir. Remdesivir er et antiviralt legemiddel som ble brukt mot covid-19 hos innlagte pasienter. I Norge ble remdesivir også brukt (kaldt Veklury). Behandlingen var omstridt i 2021. WHO anbefalte i november 2020 mot rutinemessig bruk hos innlagte covid-pasienter, mens amerikanske sykehus fortsatt brukte det hos utvalgte pasienter. Vanlig behandlingslengde var 5 dager, med mulig forlengelse til totalt 10 dager ved manglende bedring. I Brennens fortelling er det sentrale spørsmålet hvorfor faren fikk flere behandlinger etter at han hadde testet negativt for covid-19 etter kun en uke på sykehuset.

Ifølge Brennen hadde faren utviklet nyresvikt før den siste behandlingsrunden med remdesivir. Han hadde også to episoder med lungebetennelse mens han var innlagt. Dersom lungebetennelsen var bakteriell, ville antibiotika normalt være aktuell behandling. Remdesivir er et antiviralt legemiddel og virker ikke mot bakterielle infeksjoner. Familien har i ettertid stilt spørsmål ved hvorfor behandlingen ble videreført, ettersom både covid-infeksjonen var over og nyrefunksjonen var betydelig svekket.

Lovenox: John fikk Lovenox (enoksaparin), som er et blodfortynnende legemiddel som normalt brukes for å forebygge og behandle blodpropp. Standard administrasjon er som regel en sprøyte under huden i mageområdet eller låret, men legemidlet kan i enkelte situasjoner også gis andre steder dersom det finnes tilstrekkelig underhudsfett. Lovenox skal gis subkutant (i underhudsfettet), ikke intramuskulært. Standard anbefaling er magen, fordi det gir mest forutsigbar absorpsjon. Hos en svært avmagret pasient kan magen ha lite underhudsfett, og helsepersonell kan måtte vurdere andre områder med tilstrekkelig fettvev. Overarmen kan brukes ved enkelte subkutane injeksjoner, men er ikke det vanlige anbefalte stedet for Lovenox. Hvis sprøyten derimot havnet for dypt, altså i muskelen eller skadet et blodkar, kan det gi en større lokal blødning eller et hematom. Det er en kjent komplikasjon ved blodfortynnende behandling. Blødningen hos John ser ekstraordinært omfattende ut. Den er langt større enn det man vanligvis forventer etter en rutinemessig subkutan injeksjon.

Dilutid: John ble lagt i kunstig koma og gitt Diludid (hydromorfon 5 -7 ganger sterkere enn morfin). Dette er et kraftig opioid som brukes mot sterke smerter og alvorlig åndenød. Legemidlet kan også inngå i sedasjon av intensivpasienter og i lindrende behandling ved livets slutt. At en pasient får hydromorfon, betyr ikke i seg selv at behandlingen er palliativ eller at døden er nært forestående; dette avhenger av den kliniske situasjonen og hvilke øvrige legemidler som gis. Det som gjør denne delen av Brennens fortelling bemerkelsesverdig, er at John ifølge familien ble lagt i kunstig koma og fikk hydromorfon bare to dager etter at legen hadde uttrykt optimisme og sagt at utskrivelse kunne være aktuell om én til to uker.

I følge Brennen tok sykepleierens skrekkelig tankeløse utsagn alt håp i fra faren hans. Og hva var det som skjedde de to dagene etter doktorens positive beskjed, og som førte til at John ble holdt i dyp sedasjon frem til han døde? Brennen beskriver et forløp der komplikasjonene av behandlingen under sykehusoppholdet langt overskygget den opprinnelige covid-infeksjonen. Ifølge Brennen var covid-infeksjonen over etter under én uke. Det som fulgte var en lang rekke komplikasjoner etter behandlinger under sykehusoppholdet. Familien opplevde at disse komplikasjonene ble det dominerende sykdomsforløpet, og forårsaket farens død.

John døde på langfredag i påsken, på sin kones 69-årsdag.

Innlegget «Sykehuset drepte faren min» dukket først opp på Foreningen lov og helse.

(Vårt forsidebilde: COVID-pasient i Ukraina med dykkemaske i mangel av tilgjengelig ventilator)

Her er del 2. Dette er tredje og siste del.

Legal immunitet til å drepe deg

Det medisinske systemet hadde full legal immunitet for tiltakene og behandlingene som drepte folk.

The PREP Act ga fullstendig immunitet mot erstatningsansvar for dødsfall forårsaket av «behandlingstiltak” mot COVID, inkludert “ethvert antiviralt preparat, ethvert annet medikament, ethvert biologisk, diagnostisk eller annet type utstyr.» Remdesivir er klassifisert som et antiviralt medikament. Paralytikum som brukes før intubasjon er en medisin. Mekaniske ventilatorer er utstyr. Hver eneste komponent i disse sykehusprotokollene var et tiltak med legal dekning.

Immuniteten dekket alle involverte: legemiddelfirmaet som produserte remdesivir, selskapet som leverte ventilatoren, sykehuset der protokollene ble implementert, legen som skrev ordrene og sykepleieren som utførte dem. Alle som var involvert i COVID-protokollene ble legalt beskyttet.

Det eneste unntaket som var definert i PREP Act var “forsettlig utilbørlig opptreden”— men da ifølge av en signert tilståelse fra noen som sier “Jeg drepte COVID-pasienter med vilje”, altså i praksis eksisterte ikke unntaket.

De visste hva de gjorde

Unnskyldningen om at “ingen visste, ” eller at sykehus ganske enkelt fulgte de beste tilgjengelige og mest dokumenterte medisinskfaglige tiltakene er absurd. Advarsler eksisterte før COVID-protokollene ble implementert og fortsatte etterpå. Sykehus ignorerte dem uansett.

Bevisene for at protokollene var skadelige, eksisterte før de ble systematisk implementert. Problemer med remdesivir var kjent før FDA-autorisasjonen, og ICU-leger visste allerede at høytrykksventilasjon kunne drepe pasienter — likevel vraket COVID-protokollene det som før dette var etablert praksis ved å presse på for tidlig, aggressiv intubasjon. I mars 2020 advarte Dr. Cameron Kyle-Sidell, en ICU-lege i New York City, om at ventilasjonsprotokollene ville forårsake “en enorm mengde skade på et stort antall mennesker på veldig kort tid”.

Etter at protokollene ble implementert, fortsatte bevis på skadene det forårsaket å dukke opp, men sykehus opprettholdt like fullt protokollene. I mai 2020 vitnet Dr. Pierre Kory, som drev en COVID-ICU i New York den gang, for en senatkomité og advarte om at sykehusprotokollene drepte pasienter. Kory og Dr. Paul Marik grunnla Front Line COVID-19 Critical Care Alliance, en gruppe leger som advarte mot remdesivir og tidlig mekanisk ventilasjon mens de dokumenterer protokolldrevet dødelighet. Mange leger rundt om i landet, inkludert Dr. Peter McCullough og Dr. Mary Talley Bowden, alarmerte omverden. Den 20. november 2020 ga Verdens helseorganisasjon en formell anbefaling i mot remdesivir, men amerikanske sykehus fortsatte å administrere det. Sykepleiere snakket med lokale medier, la ut videoer og sendte inn interne klager som beskrev pasienter som ble dårligere etter remdesivir, ble intubert mot deres vilje, og døde alene uten familiene deres. Disse sykepleierne ble sagt opp, eller bragt til taushet på andre måter mens protokollene fortsatte.

De mest lønnsomme årene noensinne

For store sykehus var Covid-perioden den mest lønnsomme tiden i deres historie.

Ifølge en analyse fra Mathematica, som omfatter mer enn 35 000 kostnadsrapporter for Medicare fra perioden 2011–2021, nådde medianverdien for netto fortjenestemarginer ved amerikanske sykehus sitt høyeste nivå noensinne i 2020 og 2021. En egen studie fra JAMA Health Forum, som omfattet 4 423 sykehus, viste at medianverdien for driftsmarginer steg til et rekordnivå på 6,5 % i 2020/2021 – mer enn en dobling av medianverdien på 2,8 % fra tiden før covid-pandemien. En analyse fra Kaiser Family Foundation viste at de tre største kommersielle helseforetakene opprettholdt driftsmarginer over nivåene fra før pandemien i ni av de elleve første kvartalene under covid-perioden. HCA Healthcare – den største kommersielle sykehuskjeden i USA – rapporterte et overskudd på 3,75 milliarder dollar i 2020, en økning fra 3,5 milliarder dollar året før. Selskapets administrerende direktør hanket selv inn mer enn 30 millioner dollar.

Konklusjon

Sykehusprotokollene som maksimerte refusjonene, var også de som maksimerte dødeligheten. Ved å kombinere føderalt subsidierte protokoller med juridisk immunitet for alle involverte, skapte systemet en selvforsterkende spiral der dødsfallene som protokollene medførte, ble brukt til å rettferdiggjøre videreføringen av dem.

Hvis dødsfall knyttet til COVID hadde bitt registrert korrekt, ville helsevesenet blitt avslørt – ikke som en redning, men som en av de primære drivere for dødeligheten.

Før vi erkjenner at helsevesenet er en av de primære driveren for dødelighet, vil vi fortsette å lete etter svar hos nettopp de institusjonene som tjener på vår nedgang.

Videre relatert lesning:

Insiders Admit What Your Doctor Never Will: Modern Medicine Is a Fraud

Innlegget Var «Covid-19-pandemien» et systemisk legalt massemord? – del 3 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

(Vårt forsidebilde: COVID-pasient i Ukraina med dykkemaske i mangel av tilgjengelig ventilator)

Her er del 1.

4 – Mekaniske ventilatorer ($50,000+ for å ødelegge lungene dine)

Etter å ha ødelagt pasientens nyrer og lever med remdesivir, var neste trinn i COVID-protokollen den mest lukrative og dødelige av alle: mekanisk ventilasjon. Gjennomsnittlig kostnad for å behandle en COVID-pasient som ikke var på ventilator var $ 12 700, men ved å plassere pasienten på en ventilator, skyrocket gjennomsnittlig kostnad til over $ 65 500.

Mekanisk ventilasjon var en dødsdom. Til tross for den velkjente risikoen for ventilatorindusert lungeskade, ignorerte sykehus flere tiår med beste praksis — som favoriserte ikke-invasiv oksygenstøtte — og tydde til tidlig, aggressiv intubasjon. Pasientene ble beroliget, lammet og holdt i et kjemisk indusert koma mens ventilatorer tvang høyt trykkluft i lungene.

Resultatene var katastrofale. På mange sykehus var dødsraten for pasienter som ble plassert på ventilatorer over 80%. I New York var dødsraten for mennesker over 65 år 97%.

5 – Død ($100,000+ for å ha drept deg)

Etter å ha ødelagt nyrene og leveren din med remdesivir, og deretter avsluttet deg med en ventilator, kunne sykehuset innkassere sekssifret beløp for å ha drept deg — og i noen tilfeller innkasserte sykehus mer enn $ 400 000. Men dødsattesten sa “COVID”.

Dette er et annet eksempel på hvordan det medisinske systemet hvitvasker dødsfallene det forårsaker — med villedende ICD-koder og dødsattester som sletter sykehusets straffskyld. Det var en selvforsterkende tilbakemeldingsloop: sykehusforårsaket dødsfall oppblåste det offisielle COVID-dødstallet, som deretter ble brukt til å rettferdiggjøre selve protokollene som forårsaket disse dødsfallene.

De økonomiske insentivene krevde ikke at menneskene som jobber på sykehus bevisst skulle tenke “la oss drepe denne pasienten for mer penger ”— men de belønnet lekende lett sekvensen av intervensjoner som sannsynligvis ville drepe deg. Protokollen som maksimerte refusjon var også protokollen som maksimerte dødeligheten.

Minst 500 000 drept

Rundt en halv million mennesker i USA ble drept av COVID-behandlingsprotokoller på sykehus — men lignende protokoller ble tatt i bruk rundt om i verden, noe som gjorde de globale dødstallene mye høyere.

I følge en analyse av data for dødelighet av alle årsaker gjort av Denis Rancourt og kolleger, var det 653 463 overflødige dødsfall i USA i løpet av de første 50 ukene av COVID-perioden, før COVID-vaksinen var allment tilgjengelig. Dette tallet representerer dødsfall høyere enn basislinjen pre-COVID i perioden da COVID sykehusprotokoller — inkludert remdesivir og mekanisk ventilasjon — ble benyttet. Mens Rancourt tilskriver disse overdødelighetstallene til den bredere håndteringen og medisinske responsen, var sykehusprotokollene de mest direkte virkemidlene som mange av disse dødsfallene var resultat av.

Toppen i overflødige dødsfall i løpet av COVID-perioden før vaksinen var synkron med protokollutrullingen, og jurisdiksjonene som ble rammet hardest var de som brukte protokollene mest aggressivt, mens steder med forskjellige tilnærminger stort sett ble skånet. Det samme mønsteret av synkrone, responsinduserte dødelighetshotspots ble observert over hele verden, ikke bare i USA.

John Beaudoin anslår også at omtrent en halv million mennesker i USA ble drept av COVID-behandlingsprotokoller på sykehus. Han fikk tak i 1,6 millioner dødsattester gjennom FOIA-forespørsler og gjennomgikk tusenvis av dem linje for linje, inkludert legenotater og årsak til dødsårsaksnarrativer. Beaudoin sammenlignet hva sertifiserende leger skrev med hva CDC genererte av info og fant massive avvik.

Beaudoin dokumenterte store økninger i dødsfall fra nyresvikt og respirasjonssvikt i 2020 — tilstander i samsvar med skaden forårsaket av remdesivir og mekaniske ventilatorer. Disse dødsfallene sank i antall da sykehusprotokoller ble mindre aggressive og ventilatorer ble brukt mindre vilkårlig.

(Fortsetter i del 3)

Innlegget Var «Covid-19-pandemien» et systemisk legalt massemord? – del 2 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Det korrekte svaret på dette voldsomme spørsmålet i overskriften er et rungende ja mener mange, inkludert meg, og dette gjelder faktisk også hvis man ser bort fra vaksineringen som ble rullet ut fra 2021. Jeg har dessverre ikke klart å finne ut hvem «Dr. Wojak» er og hans bakgrunn, men gjennomgangen som følger nedenfor er uansett verdt å gjennomgå fordi den er svært grundig, og med kilder.

Sykehus tok bestikkelser for å drepe deg og legge skylden på Covid

Og de fikk legal immunitet til å gjøre det.

Av Dr. Wojak M.D. Substack, 09. juni 2026

Det medisinske systemet er den ledende årsaken til død i USA, og dreper godt over en halv million mennesker hvert år. Men COVID-19-tiden som begynte i 2020 markerte et distinkt kapittel i historien: COVID-protokoller på sykehus drepte et enormt antall mennesker på toppen av det medisinske systemets vanlige dødstall. Ytterligere en halv million amerikanere ble sannsynligvis drept på denne måten.

For å være tydelig, COVID-protokollene som er diskutert her er atskilt fra COVID-vaksinen som ble allment tilgjengelig i 2021. Jeg viser til behandlingsprotokollene — testing, medisiner og mekaniske ventilatorer for folks lunger — som definerte folks møte med sykehusene i 2020.

Denne artikkelen undersøker de økonomiske insentivene det medisinske systemet hadde for å drepe pasienter og skylde dødsfallene på “COVID. ” Det som følger er en analyse av pengene, sykehusprotokollene og dødsfallet — uavhengig av ens syn på selve COVID.

Sykehusene fikk 100 000 dollar for å drepe deg

Hvis en person med influensalignende symptomer ble anbefalt å reise hjem, hvile og få i seg nok væske, var refusjonen begrenset til et minimalt konsulteringsgebyr. Men hvis den samme personen ble innlagt under en COVID-diagnose, tildels remdesivir, og plassert på en ventilator, kunne sykehuset hent inn godt over $ 100 000 — og noen ganger mer enn $ 400 000.

Sykehusprotokollene mot COVID fungerte som en meget lukrativ føderal betalingssluse, der behandlingene som genererte mest inntekter var de som sannsynligvis ville drepe deg.

1 – Testing (opp til $1,419 per COVID-test)

Et positiv COVID-test var den utløsende hendelsen som initierte den føderale COVID-betalingsstrømmen — som tillot sykehus å overføre pasienter til et ekstremt lukrativ klinisk behandlingsspor. Mens Medicare betalte sykehusene en lavere rate for tester, var det private markedet i effekt «fritt for alle«. I henhold til CARES Act la leverandører ut en kontantpris for testing, som forsikringsselskapene ble pålagt å betale for «out-of-network claims». Laboratorier belastet så mye som $ 1.419 per test, og sykehus testet gjentatte ganger pasienter for å skape en tilbakevendende inntektsstrøm. Ved å behandle testing som både et selvstendig profittsenter og i tillegg den nødvendige nøkkelen for å låse opp påfølgende faktureringskoder med høy verdi, brukte sykehus COVID-testing som en sentral inntektskilde.

2 – Innleggelse (20% premie for COVID-diagnose)

Et positivt testresultat forsynte pasienter inn på sykehuset under ICD-10-kode U07.1 — den universelle betegnelsen for COVID. Den føderale regjeringen betalte en premie på 20% på toppen av standard Medicare-betaling for COVID-relaterte sykehusopphold. Fordi denne premien utelukkende var bundet til COVID-diagnosen, hadde sykehus et enormt insentiv til å prioritere COVID-betegnelsen over andre forhold og gjenta testing til et positivt resultat ble oppnådd.

3. – Remdesivir (65% premie for å ødelegge nyrene og leveren din

Sykehusprotokoller prioriterte utlevering av remdesivir, et svært giftig medikament som koster $ 3200 per behandling. CMS incentiverte dette valget gjennom de nye COVID-19-behandlingene Add-On Payment (NCTAP), som ga sykehus en annen massiv bonusbetaling — beregnet som 65% av kostnadene som overstiger standard faktureringsrate.

Remdesivir — som fikk økenavnet “Løp, døden er nær!” av legene og sykepleierne som så pasienter forverring etter å ha mottatt det — er et svært giftig stoff som forårsaker organsvikt. Det var et mislykket ebola-medisin som ble omdisponert som behandling for COVID, til tross for at det var assosiert med en svimlende dødelighet på 53% i det opprinnelige ebola-forsøket.

I en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie av remdesivir publisert i The Lancet, fikk pasienter enten remdesivir eller en saltvannsplacebo. Remdesivir er så giftig at pasienter i remdesivir-gruppen ble tvunget til å stoppe behandlingen tidlig på grunn av frekvensen av bivirkninger som var 2,4 ganger høyere enn kontrollgruppen.

Legemiddelets toksisitet er ikke en hemmelighet. Det er dokumentert i FDAs egen forskrivningsinformasjon, som pålegger overvåking for leverskade fordi stoffet er kjent for å føre til leversvikt. Og det er ikke bare leveren. I en studie publisert i Frontiers in Pharmacology, var det nesten fire ganger mer sannsynlig at pasienter som fikk remdesivir fikk akutt nyreskade enn de som fikk andre behandlinger. Og når nyrene kollapset, var dødelighetsraten for disse pasientene over 36%.

Verdens helseorganisasjon fant at remdesivir ikke ga noen overlevelsesgevinst og anbefalte å ikke bruke det — like fullt fortsatte amerikanske sykehus å benytte det i årevis.

(Forsetter i en del 2)

Innlegget Var «Covid-19-pandemien» et systemisk legalt massemord? – del 1 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Her kan du lese en presentasjon av John Robb og hans karriere som veterinær og senere kamp mot etablissementet. Dr. Robb har kommet med sterke advarsler om hvordan man skader eller dreper kjæledyrene våre med dyrevaksinene. Her er en drøye 2 minutters video av en høring hvor han fremlegger sine advarsler:

Her er en lengre utgave av vitnemålet hans.

Her kan du lese en ytterligere redegjørelse for hans funn og advarsler.

Kommentar: dyrevaksiner er et nytt kapittel for meg og jeg har ikke til å hensikt å konkludere med at hans budskap må være korrekt. Men jeg kan ikke se en eneste grunn i verden til at det ikke skulle være korrekt. Og jeg har også hørt de samme advarslene flere ganger fra norske veterinærer opp gjennom årene.

Innlegget Veterinær Dr. John Robb: vaksineprogrammet for dyr dreper og skader dyrene dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Historien om AIDS
AIDS er, i korthet, et kompleks av sykdommer og symptomer man hevder først ble sett på den amerikanske vestkysten tidlig på 1980 tallet.

23. april 1984 kunngjorde USAs helseminister Margaret Heckler, på en presskonferanse(5), at den «sannsynlige årsaken til AIDS» var funnet. Hun sto sammen med virologen Robert Gallo fra National Cancer Institute, som hevdet å ha identifisert et retrovirus kalt HTLV-III som årsaken til sykdommen.
Artikkelen(6) som lå til grunn for påstanden ble publisert ett par uker senere, 4. mai 1984. Grunnlaget for artikkelen var prøver fra 72 AIDS pasienter som gjennomgikk de vanlige virologiske hekseprosessene(14) med celledyrking og celledød. I 26 (36%) av prøvene fant man partikler som man konkluderte var virus som var årsaken til sykdommen.

Det ble naturligvis vanskelig å kritisere artikkelen etter at faktum var slått fast av helseministeren. Et spørsmål er for eksempel hvorfor 64% av prøvene var uten HIV.

Rebecca Culshaw
Hennes livsløp er interessant. Hun studerte matematikk, var interessert i AIDS og ble involvert i matematisk modellering knyttet til HIV og AIDS på slutten av 90 tallet. Ettersom hun arbeidet med dette konkluderte hun gradvis med at historien om AIDS ikke hang på greip. 3. mars 2006 publiserte hun en artikkel på lewrockwell.com (3) der hun forklarer hvorfor hun tar avstand fra fortellingen om AIDS.

Som matematiker var hun vant til stringente bevis for kausalitet som betød at årsaken må være både tilstrekkelig og nødvendig. Innenfor virologien hevdes HIV å være årsaken til AIDS, samtidig som man godt kan ha HIV uten å få AIDS eller man kan få AIDS uten å ha HIV. Hun peker på at definisjonen hadde endret seg og utvidet seg til noe annet, enn fra starten tidlig på 80 tallet frem til dags dato. Den viktigste dødsårsaken til HIV positive de siste årene var leversvikt som også er en bivirkning av AIDS medisinene.

Alt dette og sikkert mer ved siden av at hun i flere år jobbet særlig med matematikken i virologien og fant at den var av av lav kvalitet.

Hun fikk betale dyrt for denne artikkelen som ble livsendrende. Når hun skrev artikkelen var hun tilsatt som «assisterende professor» ved et universitet i Texas. Etter publiseringen ble hun utsatt for en kampanje der flere henvendte seg til universitet med med påstander om at hun spredde farlig AIDS fornektelse. Resultatet av kampanjen var at hun mistet sin stilling ved universitetet. Ved siden av det økonomiske er det en traumatisk påkjenning å bli utsatt for slike prosesser. Men det er slik medisinsk vitenskap drives. Hun skrev siden boken «The Real AIDS Epidemic» (7)

Hennes skjebne er ikke ulik Celia Farber som var journalist og fikk karrieren ødelagt for sin kritikk av AIDS industrien. Celia har skrevet boken «Serious Adverse Events: An Uncensored History of AIDS» (8) og driver substacken The Truth Barrier(9). Også Peter Duesberg (16) fikk karrieren ødelagt for å motsi påstanden om at HIV var årsaken til AIDS (15).

Hovedpunkter fra intervjuet.
Rebecca peker i intervjuet på at halve boken «The Real Anthony Fauci» av Robert F. Kennedy Jr. (10). Omhandler hvordan Fauci bygget opp sitt imperium på AIDS. Det er råttent tvers igjennom basert på en sykdom som ikke var, medisiner som var gift, lydighetsbasert vitenskap og betalte AIDS aktivister.
Monsteret han bygde har korrumpert det medisinskeindistrielle kompleks. Det var dette som traff oss i 2020.

Mange har fått sine liv ødelagt basert på løgner om smitte, liv i frykt og giftige medisiner som Truvada (11). Et av kjerneproblemene er feildiagnostisering med påfølgende behandling. Det samme opplevde vi under COVID der man etter å ha fått en pinne i nesen risikerte å bli sedert til døde om man var på pleiehjem (12) eller drept med remdesivir og ventilator på sykehus.

Rebecca forteller, interessant om en nær bekjent som fikk 3 barn. Alle ble diagnostisert med downs syndrome og alle ble født og utviklet seg frisk og normale. Dette er eksempel på et bredere problem med feildiagnostisering av sykdommer med påfølgende behandling. down kan resultere i abort. Kreft kan resultere i strålebehandling og cellegift.

Jeg støtter hennes skepsis til diagnoser som er stilt med prøver uten kliniske symptomer. I særdeleshet kan det bære galt av sted når den ikke observerbare sykdommen behandles med giftige medisiner. Man kan rett og slett være frisk som en fisk og bli syk eller dø av medisinene. Det ser ut til å ha vært sjebnen til Freddie Mercury(13)

(1)https://substack.com/@rebeccaculshawsmith/p-200973304
(2)https://substack.com/@rebeccaculshawsmith
(3)https://archive.lewrockwell.com/orig7/culshaw1.html
(4)https://no.wikipedia.org/wiki/Aids
(5)https://www.youtube.com/watch?v=k6zd3gdDKG8
(6)https://europepmc.org/article/MED/6200935
(7)https://www.amazon.com/Real-AIDS-Epidemic-Mistake-Threatens/dp/1510776710/ref=sr_1_3
(8)https://www.amazon.com/Serious-Adverse-Events-Uncensored-History/dp/1645022072/ref=pd_bxgy_d_sccl_1/139-5592563-2574639
(9)https://substack.com/@celiaifarber
(10)https://www.amazon.com/Real-Anthony-Fauci-Pharma-Democracy/dp/B09LVYYTJJ/ref=sr_1_1
(11)https://www.lawsuit-information-center.com/truvada-lawsuit.html
(12)https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/spesial/norsk-forening-for-palliativ-medisin/aktuelt/2020/kronikk-fra-nfpm-styret/

(13)https://en.wikipedia.org/wiki/Freddie_Mercury

(14)https://lovoghelse.no/2026/03/11/sars-cov-2-var-gronnapenyreboss/

(15)https://www.youtube.com/watch?v=W_ps3zYY6E8

(16)https://www.duesberg.com/

Innlegget AIDS var opptakten til COVID dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Man har altså fra start av erklært at vaksinen ikke er årsaken, at den ikke en gang kan være årsaken, til plagene til Aage. I begrunnelsen for den erklæringen, har man blant annet fremlagt det jeg må kalle en rekke løgner, det er ikke noe mer dekkende ord for det. Da Aage ba om begrunnelse for hva plagene hans i så fall faktisk skyldes hvis det ikke er vaksinen, erklærer de lekende lett at begrunnelse for dette trenger de enkelt og greit ikke å komme med. Så lenge de har vedtatt at den ikke kan skyldes vaksinen, kan man la årsaken til plagene hans stå som et enigma. Han fikk plagene noen få dager etter stikket, hva det skyldes er uvesentlig, det holder å si at det ikke kan være vaksinen.

Dette er sjokkerende iskaldt, arrogant og helt åpenbart korrupt, og det er lett å bli en smule forbannet av å lese det. I lys av slike saker vil jeg si at en av den norske befolkningens viktigste oppgaver for fremtiden blir å finne sunne, og adekvate men like fullt kraftfulle måter å ansvarliggjøre folk inne i systemet som gjør overgrep som dette.

Den massive tildekking

Det foregår en systematisk og systemisk tildekking av vaksineskandalen som er så omfattende at man nesten ikke klarer å begripe det. I min gjennomgang Mørketall, tildekking av vaksineskader og NPE viser jeg til 5 metoder for tildekking av skandalen:

1. Folk melder ikke inn sine vaksineskader av diverse årsaker.
2. De «vaksinereligiøse» legene, de som ikke i sin villeste fantasi kan begripe at vaksinen kan føre til skader og som derfor stopper saken allerede i startfasen.
3. Hvis en lege faktisk egentlig er villig til å melde inn, er det svært tungvint praktisk sett for legene å melde inn bivirkninger.
4. Vaksineskader har blitt «rebrandet» som «long-covid».
5. «Systemet», eller klageorganane – de som skal være «check and balances» – tildekker og saboterer frenetisk med alle tenkelige midler.

I «Long Vax» og mer om tildekking av vaksineskader hvor jeg viser til flere sider av saken med Aage, kommer en 6. grunn/metode fram. Legen til Aage var helt enig med Aage i at skadene hans måtte skyldes vaksinen, men:

• 6. …når legen skulle krysse av for årsak til sykemeldingen, finnes ikke vaksineskade en gang som alternativ!

Og jeg vil legge til en syvende som stadig går igjen, både i denne saken med Aage, men vi så den også i saken med FHI og spørsmålene sendt fra lærer Arvid/forelderen:

7. Det gjøres stadig fagfellevurderte studier og forskning ute i verden som viser alarmerende funn med vaksiner – enten det gjelder andre vaksiner eller vaksinene mot Covid-19 – og som også gir medisinske forklaringsmodeller. Alt dette later FHI og resten av det medisinske korrupsjonskomplekset i Norge som ikke finnes, skylappene er tredd fullstendig på. Når man da får en konkret sak slik som med Aage kan man da friskt melde at «det ikke er kjent at vaksinen kan føre til dette..» eller «…det mangler medisinsk begrunnelse og tidligere funn som viser at vaksinen kan føre til dette…» osv.

Hele helsesystemet er i dag rigget slik at de store pengeinteressene hos «Big Pharma» skal melke ut enorme profitter. Hele helsesystemet er også rigget slik at når det medisinske korrupsjonskomplekset skader folk, og det gjør de ustanselig, fungerer alle ledd med en effektiv tildekking. Det gjelder også med andre medisiner enn vaksiner, men når det gjelder vaksiner er jo dette blitt en religion og kultus, og her gjelder tildekkingen 100 %, uten sprekker. Spiller du på lag med dette korrupsjonskomplekset får du, om ikke nødvendigvis penger rett i hånda, i hvert fall generell anerkjennelse, anerkjente stillinger, stigende karrierevei og tilgang til anerkjente fagpublikasjonene eller deltakelse i TV-sendinger. Og klippekort i konsernpressen o.l. Og i mellomtiden er legene og «ekspertene» komplett «overrasket» over all sykdom og død som slavisk følger Covid19-vaksinebruken/-utrullingen.

Til tross for alle disse nevnte tildekkingsmekanismene viser tallene for skader og bivirkninger etter vaksineringen mot Covid-19 et omfang vi aldri har sett maken til i historien.

Men tenk hvordan disse tallene ville sett ut uten disse 7 tildekkingsmekanismer i full sving som jeg har listet opp over?

Innlegget Saken til Aage og det gjennomkorrupte norske medisinske komplekset – del 3 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Han sendte inn en kommentar, som her følger i sin helhet:

Kommentar til avslag – fra Aage Stangeland

Innledning:

Jeg viser til deres avslag på min klage med saksnummer N2024/8702. Jeg tok koronavaksinen 9. juni 2021 og fikk deretter betydelige helseplager. Jeg mener selv at disse plagene skyldes vaksinen, men i deres vedtak står det at «vaksinen ikke er årsaken til plagene». Etter flere år med helseutfordringer hadde jeg forventet en mer grundig og etterprøvbar begrunnelse. Dere burde som et minimum gjort rede for hvilke alternative årsaker som er vurdert, og hvorfor disse anses som mer sannsynlige. Slik begrunnelse foreligger ikke. I vedtaket skriver dere at «vaksinen ikke er årsaken til at du ble utmattet, fikk kognitive vansker, redusert konsentrasjon og hukommelse, muskel- og skjelettplager, søvnproblemer og astma».
Men hva var da årsaken til disse plagene?

ANFØRSLER:

Mangelfull utredning (forvaltningsloven § 17)

Før vedtak treffes, skal saken være så godt opplyst som mulig. Når dere konkluderer med at vaksinen ikke er årsaken, må det fremgå hvilke alternative forklaringer som er vurdert, og på hvilket medisinsk grunnlag disse er ansett som mer sannsynlige. Dette fremgår ikke av vedtaket som virker å være tatt på generelt grunnlag uten å vurdere spesifikt hva som har skjedd i mitt
tilfelle.

Uriktig bevisbyrdetilnærming

Dere skriver at en årsakssammenheng må kunne forklares medisinsk og være forankret i
forskning og markører. Dette er forståelig. Men når dere selv fastslår at vaksinen ikke er
årsaken, kan dere ikke samtidig unnlate å redegjøre for hvilke forhold som taler for alternative
årsaker. Denne asymmetrien i bevisvurderingen er ikke forenlig med forvaltningslovens krav til
utredning og begrunnelse.

Hva jeg ønsker å påpeke:

Historier fra media viser at mange sliter med langvarig utmattelse, uansett om årsaken er
vaksine, long covid eller andre forhold. Både samfunnet og den enkelte ville hatt stor nytte av
mer kunnskap om hvordan alle disse som er syke kan hjelpes tilbake til bedre helse og funksjon.
For samfunnet kan dette gi betydelige besparelser ved redusert sykefravær. Jeg selv var syk i fire år, men har nå blitt betydelig friskere. Rådene jeg fikk av det offentlige helsevesenet besto i hovedsak av å hvile og håpe på bedring. Jeg prøvde dette i starten, men det var utilstrekkelig og gjorde meg bare sykere. Jeg fant andre løsninger gjennom egen innsats, blant annet:

• Omlegging av kosthold: mindre karbohydrater, mer råvarer, mindre ultraprosessert mat,
  ingen alkohol og periodisk faste.
• Stressmestring og mental trening, inkludert meditasjon og yoga.
• Tilpasset aktivitetsnivå, med gradvis økning i tråd med kroppens tåleevne.
• Bruk av nevroplastiske øvelser som har hatt god effekt.

Mitt tilfelle viser at det er mulig å bli bedre av langvarig utmattelse, men at rådene fra det
offentlige helsevesenet ikke alltid er tilstrekkelige. Ved å ta ansvar for egen helse har jeg også
spart samfunnet for betydelige kostnader gjennom reduserte sykemeldinger.

Jeg mener derfor at utmattelser etter koronavaksinen bør undersøkes med et mer åpent og
nysgjerrig blikk. I stedet for å avvise muligheten for bivirkninger burde helsevesenet systematisk
samle inn erfaringer og kunnskap fra tidligere pasienter. Dette kunne hjulpet både meg og
mange andre.

Jeg har blitt mye friskere, men er fortsatt ikke helt bra. Hodepinen jeg hadde i flere år etter
koronavaksinen ble gradvis erstattet av tinnitus, som enkelte dager kan være svært plagsom. Jeg
fikk også økt søvnbehov etter koronavaksinen, som senere ga søvnproblemer, og nå sliter jeg
med insomni.

Jeg skulle gjerne kommet i kontakt med andre som har opplevd lignende plager etter
koronavaksinen, slik at vi kan lære av hverandre. Slik erfaringsutveksling er imidlertid vanskelig
når helsevesenet ikke ønsker å åpne for en bredere diskusjon om slike helseplager etter
koronavaksine.

Hilsen Aage Stangeland

*** (slutt på brev fra Aage)

Innlegget Saken til Aage og det gjennomkorrupte norske medisinske komplekset – del 2 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Aage ga seg ikke

Man skal jo normalt sett ikke slenge ut beskyldninger om at noen er korrupte i øst og vest, men her blir det umulig. Etter pandemien har vi sett hele apparaturet innen det medisinske komplekset i full sving med å dekke over vaksineskandalen, og alle aktører er med på dette. I og med at hele systemet er gjennomkorrupt, som vist her, skjønte Aage (og vi som fulgte ham litt i saken) at det på mange måter er nytteløst å få saken reelt vurdert. Men Aage ga seg ikke helt, og klagde saken inn for nemda i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, og han fikk etter lang tid svar. Dette med lang tid er for øvrig helt etter boka, for dette er et av «systemets» mange metoder for å knekke folk; bruk så lang tid at folk ikke orker å forfølge saken mer!

I sitt svar innleder de med blant annet dette:

Staten har plikt til å erstatte skader som kan være en følge av vaksiner helsemyndighetene har anbefalt, med mindre det er andre mer sannsynlige årsaker til skaden. (mine uthevelser)

Så erklærer de rett og slett dette:

Intet mindre, og enkelt og gret. Ikke et fnugg av tvil. Isende kaldt, arrogant, og skråsikkert: her vedtas «sannheten». Få dager etter vaksinestikket fikk han voldsomme plager, som aldri har gått helt bort, og vaksinen er 100 % sikkert ikke årsaken.

Deretter:

De vedtar at det er ren teori at vaksinen kan ha noe med saken å gjøre, det finnes altså ingen mulige medisinske forklaringsmodeller (!). Man injiserer altså de giftige lipidnanopartiklene inn i kroppen, hvor man så gjør kroppen om til en produksjonsfabrikk for de giftige «spike-proteinene», som har viste seg å både kunne samle seg i organene hos folk, men også klumpe seg i blodårene. Likevel er det utfra «fagekspertisen» ikke tenkelig en gang, rent hypotetisk, at dette kan gi langvarige plager og skader (selv om det faktisk er dokumentert at det har gjort det).

Men det blir enda bedre:

Det er satt flere milliarder vaksiner mot covid-19 i verden, uten at de siste tilgjengelige systematiske gjennomgangene viser noen økning i CFS/ME eller lignende langvarige plager. Det er i tillegg flere studier som viser at vaksinasjon reduserer risikoen for «lang-covid» etter infeksjon med covid-19 (min utheving)

Til og med «systemet» selv, med deres lakeier i konsernpressen, har gjentatte ganger tatt opp økningen i sykefravær generelt og også økningen med utmattelsestilstander. Dette har kommet ut både fra NAV og fra SSB m. fl. Både vi som er Covid19-vaksinekritiske og etablissementslakeiene og deres tildekkingsaktører er altså enige om at det er skjedd en alvorlig økning i dette. Striden er bare om hva som er årsaken. Økningen kom ikke i 2020, men da vi massevaksinerte i 2021. De sistnevnte hevder likevel at det må være Covid-19 som har skylden. Jeg har blant annet i Antivitenskapelighetens tid: «omikronbølgen» og økt sykefravær – del 6 vist hvordan økningene i sykefravær for utmattelse perfekt følger de forskjellige vaksineringsbølgene.

Iskaldt vedtar likevel saksbehandlerne til Aage; Gunhild Brubakken og Sabrina Johannessen, en oppdiktet virkelighet: det har rett og slett ikke skjedd noen økning i utmattelsestilstander i samfunnet! Det er vanskelig å lese deres svar til Aage uten å bli en god dose forbannet.

Aage ga seg ikke helt enda, som vi får se i del 2.

De tidligere artiklene om Aages sak:

I sistnevnte beskrives litt om tildekkingen:

Det andre vi ser i denne saken er enda et element av «The Grand Cover Up», som jeg vil kalle det. Blant annet i denne artikkelen lister jeg opp 5 elementer i den systematiske og massive tildekkingen av vaksineskandalen. I denne saken med Aage kommer altså en 6. grunn; når legen skal krysse av for årsak til sykemeldingen, finnes ikke vaksineskade som alternativ.

Siste artikkel om Aage:

Hvordan det tildekkes, her med Tom som eksempel:

Her mer nøye gjennomgang av tildekkingen:

Innlegget Saken til Aage- det gjennomkorrupte medisinske komplekset dekker over – del 1 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

I 2020 trodde jeg sars-cov-2 var et virus som smittet og gjorde folk syke med «COVID». Jeg trodde COVID kun var farlig for folk som hadde så dårlig helse at de var på pleieinstitusjoner eller sykehus. Jeg mente at de som ville unngå SARS-COV-2 måtte isolere seg selv som et personlig valg på linje med for eksempel å ikke ferdes i trafikken på grunn av risikoen for ulykke. Ingen hadde rett til å kreve at andre skulle «sosialt isolere seg» for seg selv. Jeg trodde det var et virus og jeg trodde det smittet.

Men det var mye som skurret. Basert på utviklingen i «smittetall», sykehusinnleggelser, dødsfall som gikk mot null og smittetallene som steg var det klart at PCR testene var feil. Karanteringen av folk utenfor risikogruppene var meningsløs. Bruk av masker mot partikler som er så små at de kun kan sees i elektronmikroskop var meningsløs. Det var klart at med et reproduksjonstall R på 2 ville alle være smittet på 2-3 måneder, men de fortsatte og fortsatte. Vaksinering etter 12-15 måneder var meningsløs. Hadde man levd så lenge i en pandemi så var man trygg. Alt dette gjorde at tillitten til informasjonen og tiltakene ble negativ. Det var klart at myndighetene løy.

Første steg til tvil om premisset om virus og smitte, var å kjøpe «The Contagion Myth» (1) som ble solgt på en markering tidlig i plandemien. Boken fikk meg ikke umiddelbart til å endre syn, men det var første gangen jeg ble oppmerksom på at dette var et kontroversielt spørsmål. Etter COVID har jeg satt meg grundigere inn i saken og konklurdert at virus og smitte er fleip og ikke fakta. Igjen kjenner jeg meg nokså alene. Jeg tilhører et mindretall i mindretallet som opponerte mot pandemien. Vi er enige om at myndighetenes politikk var feil, men ikke om begrunnelsen.

Myndighetene bruker forestillingene om virus og smitte som våpen mot befolkningen. Dersom smitte er et virkelig fenomen er syke farlige. Farlige mennesker kan man sperre inne av almennhensyn. Man kan anvende forholdsmessighet og si at litt syke mennesker får husarrest, mens veldig syke mennesker skal i fengsel. Det blir en avveining og et debattsspørsmål. Resultatet kan bli at maktmennesker føre var sperrer mennesker inne for å være på den sikre siden. Myndighetene skylder på sykdom «Long Covid» for å dekke over vaksineskader. Dersom det ikke finnes noen Long Covid forsvinner denne begrunnelsen.
Fakta er viktig.

Dersom smitte er en myte derimot, er syke ufarlige og det finnes ingen grunn til reaksjon overhodet. Det blir ingen debatt, ingen avveininger og ingen beslutninger. Svaret er nei. Smittevernloven skal skrotes. Vaksinepåpud skal oppheves og så videre.

Det samme gjelder virus: Dersom vi blir infisert av virus kan man tenke seg at man kan lage vaksiner som beskytter mot dem. Vaksinene har skadevirkninger, men det blir en avveining. Beskyttelsen man får av vaksinen veiet mot muligheten for å bli skadet. Det blir en debatt: Besparelser på helsebudsjettene ved at færre blir syke, nødvendigheten av yrkesforbud og fengsel for de som ikke lar seg vaksinere veies mot retten til å bestemme over egen kropp og helse.

Dersom virus er en fiksjon blir vaksiner som beskytter mot det som ikke finnes, meningsløs. Vaksinene kan da umulig ha nytteverdi. Den eneste virkingen er bivirkningene. Vaksiner er gift. Barnevaksinasjonsprogrammet er forbrytersk barnemishandling.

I propagandaen gjelder «Hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet». Det motsatt gjelder også. Hvis en sannhet blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet». Dine oppfatninger og din stemme er viktig.

Min mentale reise fra tro på virus og smitte til å konkludere med at det er fiksjoner var omtrent slik:

Først ble jeg klar over at noen mente det var slik. Nærmere undersøkelser og refleksjon viste at synet var plausibelt. Det finnes mange sykdommer som ikke skyldes virus/smitte. Egen erfaring som kollektivpendler underbygget også at smitte ihvertfall ikke var nødvendig. Neste steg var å lese bøker om temaet og industrien som «Can you catch a cold»(2), «Turtles all the way down»(3), «The real Anthony Fauci»(4), «Serious adverse events»(5) sammen med Covid situasjonen og opptreden til de som håndterte den, mistet jeg all tillit til «virologikomplekset» akadamia og medisinsk industri.

Neste steg var substacken «The control Studies» (6) som gjentok eksperimentene til virologien.

Siste steg var selv å lese, førstehånds, offisielle virologiske eksperimenter. Som for eksempel testingen av HPV vaksinen og CDC’s isolering av sars-cov-2. Man får bekreftet at virologien er en vitenskap uten kontrolleksperimenter: Man gjør forsøk og får resultat som ønsket. Men man gjør ingen kontroll der man endrer forsøket for å kontrollere om det er andre variabler som er årsak til resultatet enn de man postulerer. Når mangelen på kontroll er systematisk må man anta at de manglende kontrolleksperimentene ville avkrefte snarere en bekreftet virologiens hypoteser: Innenfor virologien skreddersyr man eksperimenter som gir de ønskede resultatene.

Jeg håper våre faste lesere, kanskje med unntak av PST som det neppe er håp for, er åpne for at virus og smitte er fiksjoner.

(1) https://bulloforlag.wordpress.com/the-contagion-myth/

(2) https://www.amazon.com/Can-You-Catch-Cold-Experiments/dp/1763504409/ref=sr_1_1

(3) https://www.amazon.com/Turtles-All-Way-Down-Vaccine/dp/9655981045/ref=sr_1_2

(4) The The Real Anthony Fauci. https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/the-real-anthony-fauci-9781510766808

(5)https://www.amazon.com/Serious-Adverse-Events-Uncensored-History/dp/B0BXB8MK4Y/ref=sr_1_1

(6)https://controlstudies.substack.com/

Dette webinaret gjennomgår en masse og anbefales.

(7)https://rumble.com/v5rg818-the-end-of-virology-once-again-webinar-from-november-20th-2024-dr.tom-cowan.html

Innlegget Virus og smitte, sant eller usant? dukket først opp på Foreningen lov og helse.