korona Arkiver - Foreningen lov og helse

Er du kun prisgitt helsemyndighetenes svar på helse?

Hege Nordén — Wed, 23 Nov 2022 18:52:30 +0000

Eller har du et immunforsvar som virker?

Nå har FHi`s Camilla Stoltenberg og vår alles Espen Nakstad spådd en høst full av covid, influensa og til og med kikhoste. Det er ifølge dem bare å spenne seg fast og booke tid på nærmeste legekontor, slik at du kan få 4. eller 5. dose med covid-vaksine og de anbefalte shots av influensa-vaksinen i samme slengen.

Tradisjonelt tok man en vaksine for å slippe å bli syk, man fikk for eksempel ikke hepatitt etter å ha tatt vaksine mot det. Det var også en frivillig sak mellom deg og legen din, og ikke gjenstand for ytre sosialt press fra venner og myndigheter. I dag tar man vaksine som en borgerplikt for landet sitt, eller for mormor, til tross for at mormor allikevel blir syk og smitter videre (ref).

Denne nye generasjonen vaksiners hensikt (såkalte mRNA -vaksiner), er altså ikke å hindre sykdom eller smitte, men å gi deg et «mildere forløp». Hva et mildere forløp innebærer kan jeg ikke si, påstanden er så vidt jeg kan forstå rent anekdotisk, tatt i betraktning alle de covid-syke som nå ligger på sykehus, og som har tatt de anbefalte dosene sine (Ukerapport uke 45). Men om vi skal tro på helsemyndighetene er du uansett prisgitt disse vaksinene. For ditt eget immunforsvar er ifølge dem ikke godt nok.

PÅ 70 tallet forklarte den nåværende «Hvitehus-legen» Anthony Fauci oss at dersom du har hatt influensa eller en annen sykdom, så trengte du IKKE ta vaksine. Da var du faktisk å anse som immunisert, og med en varighet som sjelden gikk ut på dato (Rumble). I dag har Fauci tydeligvis endret syn på dette, og resten av verdens ledere med ham. Nå er det kun vaksiner som kan redde folkehelsa, til tross for at bortimot alle nå har gått igjennom sykdommen.

Gjennom pandemien har dette blitt det etablerte syn, og dermed får du ingen informasjon fra helsemyndighetene om hvordan du selv kan styrke helsen din og på den måten øke sjansene for å holde deg frisk. Tvert imot blir vi som forsøker å fremme et godt kosthold og en sunn livsstil kalt for «skamløse opportunister» (ref Ingeborg Senneseth i kommentarfeltet på Facebook) akkurat som om det er mye penger å tjene på å anbefale folk å spise et råvarebasert kosthold. I motsetning til vaksiner, som tydeligvis er et rent tapsprosjekt (Tall for andre kvartal, Pfizer).

Dagens krisemaksimerende medier forteller deg gang på gang at du er prisgitt de kommende vaksinene, og gjør til og med narr av de som våger å ymte frempå om fordelen med sunn mat og vitamintilskudd. De har ikke kunnskap nok til å forstå sammenhengen mellom et friskt menneske og dets iboende IMMUNFORSVAR.

Vet du hvordan immunforsvaret ditt fungerer, hvordan det kontinuerlig jobber for å holde deg frisk og rask, satt sammen av utallige smarte celler i et intelligent system?

Ordet immun betyr «fri for». Et menneske som er immun mot et smittestoff vil ikke bli påvirket eller syk av det. Det vil si at fremmede organismer som bakterier og virus som stadig prøver å trenge inn i kroppen, blir avvist av et sinnrikt forsvarssystem, nemlig kroppens immunforsvar. Immunforsvaret hindrer at disse organismene får mulighet til å etablere seg og dermed skape sykdom.

For at immunforsvaret ditt skal kunne fungere trenger kroppen å få i seg den rette næringen. Proteiner, antioksidanter, vitaminer, mineraler og sporstoff jobber sammen om å gi ditt immunforsvar den rette sammensetningen for å kunne forsvare nettopp deg fra ting i den ytre verden, som ikke bør få tilgang til din indre verden.

Gjennom kontakt med jord, luft, dyr og andre mennesker blir kroppen til stadighet utsatt for mulige inntrengere. Immunforsvarets oppgave er å bekjempe alt det det oppfatter som fremmed og potensielt farlig. Dette gjelder både mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og protozer (encellede dyr) og parasitter. For menneskehetens overlevelse er det viktig at immunforsvaret er godt tilpasset slik at det kan forsvare kroppen mot å utvikle sykdommer som disse uønskede mikroorganismene fører med seg.

Immunsystemet består av to hoveddeler som samarbeider om kroppens forsvar.

Det medfødte immunforsvaret og det ervervede immunforsvaret

Det medfødte immunforsvaret reagerer raskt, selv om kroppen ikke tidligere har blitt utsatt for den aktuelle mikroben. Det betyr at denne delen av immunforsvaret alltid står klar til å hindre nye mikro-organismer i å trenge inn i kroppen og uskadeliggjøre dem som greier å komme seg inn gjennom kroppens ytre forsvarsbarriere. Dette forsvaret er vi født med, det vil si at det ikke har blitt utviklet i møte med nye mikrober. Dette er den viktigste delen av immunforsvaret ditt, og det spiller for eksempel en stor rolle i forsvaret mot kreftceller.

I motsetning til det medfødte immunforsvaret vil det ervervede immunforsvaret aktiveres når nye mikrober og parasitter invaderer kroppens vev. Dette immunforsvaret består av lymfocytter (hvite blodceller) og lymfocyttprodukter som blant annet antistoffer.

Denne delen av immunforsvaret gjenkjenner tidligere virus og sykdommer og kaster dem ut før det får sjansen til å gjøre kroppen syk.

Disse to delene av immunsystemet ditt samarbeider og utfyller hverandre. Du er avhengig av at både det medfødte og det ervervede immunforsvaret fungerer som det skal for å holde deg frisk.

Hvilken rolle spiller mikro-organismer for ditt immunforsvar?

Der det finnes liv finnes det store mengder ulike organismer, men det er bare noen få som har evnen til å fremkalle sykdom, såkalte patogene mikro-organismer. Disse inkluderer bakterier, sopp, virus og encellede dyr.

Organismene har et vidt spekter av metoder for å komme inn i vertskroppen, noen kan feste seg på intakt hud, mens andre trenger åpne sår eller en annen form for nedsatt forsvarsevne for å kunne etablere seg, og noen kommer inn i kroppen med mat eller drikke.

Virus er DNA eller RNA (nukleinsyre) pakket inn i en proteinkappe. Virus har ikke cellemembran og mangler enzymer som er nødvendige for stoffomsetning, vekst og reproduksjon. Virus må derfor invadere levende vertsceller og ta kontroll over cellens enzymapparat for å reprodusere seg. Virus blir derfor ofte referert til som dødt. Bakterier derimot er levende celler som kan reprodusere seg uten hjelp fra andre celler. Det er derfor antibiotika (imot liv) virker på bakterieinfeksjoner, men ikke på virussykdommer.

Som regel vil immunforsvaret gjøre jobben sin og fjerne inntrengerne uten at kroppen får skader.

Hva er microbiome, og hvordan kan det holde deg frisk?

Microbiome betyr “små livsformer” og kan beskrives som den normalflora av bakterier som kroppen din består av. Den viktigste funksjonen til microbiomet er å stoppe andre skadelige mikroorganismer i å slå seg ned på og i kroppen din. Det vil si at normalfloraen er kroppens første forsvar mot infeksjoner. Om du har forstyrrelser i normalfloraen så kan det lede til sykdom. Et mangfold av tilstander, fra overvekt, angst og auto-immunsykdommer har sammenheng med microbiomet. Når microbiome består av nyttige bakterier så holder du deg frisk. De programmerer blant annet ditt immunsystem og gir næring til cellene.

Men det kan også komme patogenere (sykdomsfremkallere) inn i ditt microbiome. Om de dårlige bakteriene får vokse seg store og overtar så kan du bli syk. Siden industrialiseringen av jordbruket har flere og flere dårlige/patogene bakterier blandet seg med og overtatt microbiome. Veldig mange lider i dag av et eller annet problem med fordøyelsen. Dette er et tegn på at microbiome er ute av balanse og at patogenere har overtatt. Maten vi spiser er nærmest næringsløs, og både vi og husdyrene våre er utsatt for store mengder antibiotika, som ikke bare dreper de dårlige bakteriene, men også de gode.

Er virus livsfarlig for alle?

Mangfoldet av virus på jorden kalles viromet. Virus er ikke bare avgjørende for økosystemet på kloden, det regulerer også bakteriefloraen din og beskytter deg mot sykdom! Virus er altså ikke bare utelukkende farlig for deg.

Microbiome ditt kommuniserer med viromet. Viromet kan beskrives som en enorm genetisk database som dekker jordkloden, og som har vært her siden tidenes begynnelse. Vi kommer faktisk i fra viromet, og viromet er her for å støtte vår tilpasning til jordkloden. Viromet består av genetisk materiale, men ikke i fra levende organismer. Liv stråler faktisk ut fra denne genetiske informasjonen. For å overleve ser menneskekroppen alltid etter tilpasninger til utvikling i miljøet, og viromet er en stor del av denne utviklingen.

Det betyr at virus ikke er imot menneskeheten, men er her for å sørge for at menneskeheten utvikler seg og tilpasser seg endringer i miljøet.

Viruset fungerer som et dataoppgraderingsprogram som tilpasser mennesket til endringer i miljøet det lever i. Det vil si at ditt immunforsvar utvikler seg og blir «bredere» etter at det har blitt utsatt for et virus. Du blir på en måte oppgradert.

Om du ikke blir syk, eller får svake symptomer når du får et virus i kroppen, så kan det være fordi du allerede er «oppgradert». Immunforsvaret ditt har allerede sett dette viruset og gjort de nødvendige tilpasninger. Når vi ser mennesker som blir veldig syke så er det noe galt i deres immunforsvar som tillater at sykdom får oppstå. Dette kan være svakheter i kroppens systemer som andre bakenforliggende sykdommer, men alvorlig sykdom kan også oppstå fordi immunforsvaret allerede er skadet av medisiner og giftstoffer fra vann, mat og drikke. Vi får i oss utallige giftstoffer gjennom luften og miljøet vi omgir oss med.

Vi må spille på parti med naturen!

I kjølvannet av vår rovdrift på planeten har vi kommet helt ut av balanse. Vi tar resursene rundt oss for gitt og lever i frykt for sykdom som kan skade oss.

Mennesket tar for stor plass i naturen, vår måte å leve på gir ikke rom for mangfold av dyr og planter med et friskt og sunt økosystem. Vi må forstå at vi ikke kan fraskrive oss det ansvar vi som mennesker har for egen helse og for vårt miljø.

Det betyr ikke at vaksiner ikke kan ha sin plass, men at vaksiner ikke ALLTID er løsningen eller den ENESTE løsningen. Vaksiner kan fungere i et kortsiktig perspektiv, men før vi gjør noe med det egentlige problemet, er kjemisk fremstilte vaksiner i beste fall et plaster på såret. Forutsatt at de faktisk hindrer sykdom og smitte. Og ikke fører til forverring av helsen i etterkant.

Det er ikke slik at man er imot vitenskap fordi man er for natur. Vitenskapens iboende natur er at det ikke er to streker under svaret, men at det ALLTID oppfordres til spørsmål. Når det ikke er lov til å stille spørsmål, da er vitenskapen død.

For at vi som art skal overleve er vi nødt til å spille på parti med naturen!

Det er altså ikke sikkert at du er kun prisgitt helsemyndighetenes anbefalinger.

Du kan ta grep selv og i alle fall gjøre det beste du kan for deg selv og din helse. Du kan ta forså vidt enkle grep som ikke koster all verden og som også ganger miljøet:

Bli en bevisst forbruker. Forbrukermakt er fortsatt en av de viktigste drivere i markedsøkonomien. Industrien produserer det du etterspør, fordi dens enste mål er å tjene penger på deg.
Kortreist og økologisk mat øker dyrevelferd og reduserer bruk av antibiotika og plantevernmidler. Dessuten gir det DEG sunnere og mer næringsrik mat.
Du trenger gode kilder til proteiner, fett og karbohydrater (fiberrike grønnsaker) Spis ferskt kjøtt fra friske dyr, gjerne økologiske og norske, velg økologiske grønnsaker for minst mulig miljøgifter. Det kan også være lurt å tenke sesong for størst mulig næringsinnhold.
I tillegg kan du hjelpe immunforsvaret ditt med å spise mat med mye vitamin. C. Dette er en antioksidant (hindrer at frie radikaler fester seg på celler og skaper sykdom) som spiller en stor rolle i ditt immunforsvar, spesielt mot virus. Spis økologiske bær som blåbær, svartsurbær (acai), eller lag en smoothie med disse!
Solen er din viktigste kilde til vitamin D om sommeren. Sol deg gjerne en halvtime om dagen, pass bare på at du ikke blir brent. På vinteren bør du vurdere å ta et tilskudd av vitamin D i måneder som inneholder R. Om du ikke får noe sol på kroppen bør du ta tilskudd hele året. Vitamin D er en av de viktigste vitaminer for ditt immunforsvar.
Sink er et sporstoff som har mange viktige funksjoner i kroppen din, blant annet immunforsvarets normale funksjon. Vi trenger ganske små mengder sporstoff. Mat som inneholder sink er blant annet kjøtt, ost, innmat, belgfrukter, og grønnsaker. Om du spiser disse matvarene bør du få i deg nok. Men ta gjerne et tilskudd.
Magnesium er ansvarlig for over 300 prosesser i kroppen, deriblant immunforsvaret ditt. Jordsmonnet i dag er nesten tappet for dette livsviktige mineralet, det betyr at grønnsakene som vokser i jorden har veldig lite magnesium. Du bør få magnesium fra mange forskjellige kilder. Å bade i epsomsalt er helt fantastisk for såre muskler, og magnesium trenger lett inn i kroppen. Du kan også ta tilskudd av magnesium-dråper eller piller.
Frisk luft og trening er begge meget viktig for et godt fungerende immunforsvar, kombiner med å ta deg en lang tur i skogen eller i nærområdet. Du bør få rask puls og hjerterytme og gjerne svette litt.
God søvn er meget viktig for helsen, om du sover dårlig to netter på rad er du allerede mye mer utsatt for infeksjoner og sykdom. Om du ikke sover ordentlig er det viktig at du tar tak i dette og prøver å få til gode rutiner for søvn.
Drikk rent vann. Gjerne med sitron eller lime i. Forsøk å få renset vannet (det finnes mange muligheter i dag) og velg ikke vann i fra plastflaske.
Stress påvirker kroppens immunforsvar i meget negativ forstand. Stress påvirker det sympatiske nervesystemet (gasspedalen) og sender kontinuerlig signaler om fare til kroppens systemer. Hjernen og kroppen klarer ikke å skille på om du er i ferd med å bli spist av en bjørn, eller om du stresser mentalt. Det er derfor meget viktig å få stress under kontroll. Meditasjon, yoga, turgåing eller en hyggelig samtale kan være nok til å redusere stress i hverdagen. Pusteøvelser kan du ta fem minutter om morgenen og kvelden, eller om du sitter i kø i bilen og uansett ikke kommer deg noe sted.
Fokuser på det som gjør deg glad og er bra for deg. Å stadig uroe seg å stresse seg opp er usunt og unødvendig. Gå deg en tur i frisk luft, pust dypt og langt ned i magen, spis sunt, engasjer deg i aktiviteter som gjør deg glad og ta deg et glass vin i ny og ne!

Innlegget Er du kun prisgitt helsemyndighetenes svar på helse? dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Forslag til lov som forbyr bruk av corona/covid19 som bevis i senere rettssaker

Terje Sørensen — Tue, 15 Nov 2022 13:17:43 +0000

DENNE GANGEN GÅR DET KANSKJE IKKE FULLT SÅ LETT FOR JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET (JD) – TUNGTVEIENDE KRITISKE HØRINGSUTTALELSER FRA MANGE

Jeg begynner med en rask, mer eller mindre summarisk oppsummering av hva som har hendt, en oppsummering som til dels inneholder gjentakelser av det samme som jeg har publisert tidligere.

Som kjent for de fleste, fantes det en tidligere «Koronakommisjon«. Den ble opprettet av myndighetene i april 2020, hadde to forskjellige ledere og to delvis forskjellige medlemssammensetninger til ulike tider, og den avga to rapporter, hhv. 14. april, 2021 og 26. april, 2022. Deretter avsluttet den sitt arbeid og ble nedlagt.

For den kommisjonen gjaldt det en lov som ble iverksatt 4. desember, 2020, og som het «Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19pandemien i Norge (Koronakommisjonen)». Korttittelen var «Koronakommisjonsloven» (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-12-04-136 ). Loven hadde sju paragrafer. Jeg repeterer litt om paragraf 5 som lød:

«§ 5. Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak eller sivil sak. Opplysninger som Koronakommisjonen har mottatt i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak.»
https://lovdata.no/lov/2020-12-04-136/§5

Under høringsrunden for loven kom det ingen høringsmerknader om denne paragrafen.

Da Koronakommisjonen ikke lenger fantes etter at den var blitt nedlagt i april 2022, fantes det heller ikke noe virkningsområde for «Koronakommisjonsloven», og den gjaldt ikke lenger, og selvsagt heller ikke dens paragraf 5. Med andre ord er rettstilstanden i dag (13.11.2022): Opplysninger som det nå eksisterende Koronautvalget (som ikke lenger betegnes som «kommisjon», men som «utvalg») mottar, KAN brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, for eksempel mot dem – herunder især regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet – som tredde alle de drakoniske og for mange økonomisk ruinerende og/eller medisinsk svært skadelige tiltakene nedover hodene på befolkningen i Norge.

Jeg er tilbøyelig til å tro at myndighetene har oversett denne faren – at de rett og slett ikke hadde sørget for å få på plass en tilsvarende lov som Koronakommisjonsloven til vern for Koronautvalget. Et sterkt indisium for min oppfatning om dette er at JD, som nevnt, den 11. oktober, 2022 la frem et høringsutkast med den helt utilbørlig korte svarfristen på kun tre dager. Myndighetene fikk «hetta» da de oppdaget fadesen og utarbeidet i hui og hast et nytt lovutkast for å rette opp forholdet. Jeg har gransket forarbeidene til den nå altså ikke gjeldende «Koronakommisjonsloven», og i Prop. 139 L for 2019-2020 (nedlastbar her https://www.regjeringen.no/contentassets/c31e3c03e2bd40228426cd3070c266ee/no/pdfs/prp201920200139000dddpdfs.pdf) som gjaldt «Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien i Norge (Koronakommisjonen)», når det gjelder den nevnte paragraf 5, informeres det der om følgende: «9.2 Høringsinstansenes syn (Side 33). Det har ikke kommet inn merknader under høringen som spesifikt gjelder dette forslaget i høringsnotatet». Jeg har mistenkt myndighetene for under forberedelsen av den nå foreslåtte loven som skal gjelde for det nå aktive ‘Koronautvalget’, har hatt et lønnlig håp om at heller ingen skulle reagere på den foreslåtte, nye paragraf 5, og som altså er helt likelydende den som gjaldt etter «Koronakommisjonsloven». En helt utilbørlig og i mange henseender trolig ulovlig kort høringsfrist var derfor nødvendig.

Det foreligger nå et forslag til lovvedtak fra JD, offisielt betegnet som

Prop. 12 L (2022–2023)
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Lov om informasjonstilgang m.m. for det uavhengige utvalget som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget), og endringer i voldserstatningsloven (ny forskriftshjemmel)»
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/

Den kan lastes ned her https://www.regjeringen.no/contentassets/e5e62803edfe4cd4bf7004d566b84d5c/no/pdfs/prp202220230012000dddpdfs.pdf.

Forslaget har ti paragrafer. Paragraf 5 er den samme som paragraf 5 i «Koronakommisjonsloven», som nå altså ikke lenger gjelder.

I proposisjonen omhandler JD nevnte paragraf i et hovedkapittel med overskrift «9 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere saker» (Side 34).

I motsetning til under forberedelsen til den daværende «Koronakommisjonsloven» har det kommet mange høringsuttalelser.

Jeg hitsetter fra første avsnitt i underkapittel «9.2 Høringsinstansenes syn» (Side 34) :

En rekke privatpersoner og anonyme er kritiske til forslaget om at opplysninger som utvalget har mottatt i medhold av § 2, ikke kan brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak. Flere av disse mener tvert imot at slike opplysninger må kunne brukes for å rettsforfølge myndighetspersoner og andre.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-2

TV 2 AS har ifølge proposisjonen disse merknadene om emnet:

TV 2 AS bemerker at berørte personer ikke kan straffes om de ikke gir opplysningene, men at offentlig ansatte, slik TV 2 AS forstår det, risikerer arbeidsrettslige sanksjoner dersom de ikke medvirker. Dette bør tydeliggjøres av hensyn til de som er aktuelle. Konsekvensene av en regulering som gjør det straffritt å bryte en ellers velbegrunnet og lovfestet profesjonsbegrunnet taushetsplikt, synes ikke å være særlig drøftet. Selv om ingen som faller utenfor instruksen fra 6. mai 2022, øyensynlig kan oppleve straff eller annen reaksjon dersom man nekter å forklare seg for utvalget, er dette et viktig tema som kaller på nærmere klargjøring. TV 2 AS mener også at et forbud mot at opplysninger utvalget mottar, kan brukes som bevis i senere rettssaker, framstår som ubegrunnet ut fra mandat og formål, og mener det er vanskelig å se at reguleringen i særlig grad vil medføre at personer med relevant informasjon i større grad vil gi opplysninger uten frykt for at opplysningene senere kan bli brukt i rettssaker mot vedkommende selv eller noen som står vedkommende nær. Bestemmelsen medfører ikke noe generelt bevisforbud. En person som gir informasjon til utvalget, må forklare seg om de samme forholdene etter de alminnelige reglene om bevistilgang. For TV 2 AS framstår det derimot i strid med den alminnelige rettsfølelsen at et offentlig oppnevnt og av allmennheten finansiert, granskingsutvalg – uansett mandat – ikke skal kunne gi informasjon og utløse forfølgning av åpenbart straffbare forhold som man blir klar over. Temaet for undersøkelsene her avviker jo også vesentlig fra f.eks. Partnerdrapsutvalget, som det vises til i høringsnotatet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-2

Morten Walløe Tvedt, jurist, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, sine meninger ifølge proposisjonen hitsettes:

[Han] mener at forslaget til § 5 reiser problemstillinger som burde vært klarere begrunnet og stiller spørsmålet om forslaget innebærer at Koronautvalget, for det tilfelle den avdekker straffbare forhold eller forhold som er erstatningsbetingende, så skal Koronautvalget ikke ta en slik sak videre? Det er en lite tilfredsstillende situasjon om det skulle være slik. Hvis Koronautvalget skulle finne forhold som enten gir grunnlag for straffeforfølgning eller andre sivilrettslige krav, bør slike brudd bringes vildere [sic; feilskrift for ‘videre’, Terje Sørensens merknad] til rette myndighet for videre oppfølgning. Et praktisk eksempel på dette kan være at hvis en beslutning ble fattet på så mangelfullt grunnlag at det er ugyldig, men at den påførte private selskaper eller personer økonomisk tap. Høringsnotatet svarer ikke på hva som skal skje i denne situasjonen. Dette bør avklares før en slik lov vedtas. Han stiller også spørsmål om noen melder inn opplysninger til Koronautvalget slik at disse opplysningene senere blir unntatt fra å være beviser for enten en straffesak eller en sivil sak? Kan noen dermed avskjære visse typer av beviser for straffbare eller erstatningsbetingende forhold ved å melde dem inn til Koronautvalget?
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-2

JDs egne betraktninger kommer under underkapittelet « 9.3 Departementets vurderinger» (Side 35). Jeg hitsetter:

Departementet opprettholder forslaget om at opplysninger som Koronautvalget mottar i medhold av § 3, ikke skal kunne brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak. Departementet viser til begrunnelsen i høringsnotatet gjengitt i punkt 9.1 ovenfor. Bruk av opplysningene som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot personen som gav opplysningene, kan stride mot forbudet mot pålagt selvinkriminering, som inngår i retten til en rettferdig rettergang, og retten kan normalt ikke ta imot bevis som er underlagt lovbestemt eller profesjonsbestemt taushetsplikt, jf. tvisteloven §§ 22-3, 22-3 a og 22-5 og straffeprosessloven §§ 118, 118 b og 119. En person som gir informasjon til utvalget, kan likevel måtte forklare seg om de samme forholdene etter de alminnelige reglene om bevistilgang, slik TV 2 AS bemerker. Dette må eventuelt skje etter en konkret vurdering. Tilsvarende kan det tenkes at dokumenter som blir oversendt Koronautvalget, også kan måtte legges fram av andre som bevis i en senere rettssak. Slike dokumenter kan også blir oversendt politiet og dermed bli en del av en straffesak, jf. nedenfor. Dette vil da skje helt uavhengig av oversendelsen til utvalget.
TV 2 AS mener det av hensyn til de aktuelle bør tydeliggjøres at berørte personer ikke kan straffes om de ikke gir opplysninger til utvalget, men at offentlig ansatte risikerer arbeidsrettslige sanksjoner dersom de ikke medvirker. Departementet bemerker at dette ikke er regulert i lovforslaget, men må vurderes ut fra et eventuelt brudd på den aktuelle instruksen. Eventuelle sanksjoner for slike brudd finnes i statsansatteloven, arbeidsmiljøloven og straffeloven. Når det gjelder påstanden fra TV 2 om at konsekvensene av en regulering som gjør det straffritt å bryte taushetsplikten, ikke er særlig drøftet, viser departementet til at det ikke er snakk om brudd på taushetsplikt når det foreligger et lovfestet unntak. Om begrunnelsen for unntaket viser departementet til punkt 6.3.
I tillegg til at opplysningene ikke kan brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, foreslås det å presisere i loven at slike opplysninger heller ikke skal kunne brukes som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner. Departementet legger videre vekt på at bevisforbudet er et av flere tiltak som bidrar til at inngrep i privatlivet ikke blir mer omfattende enn nødvendig, og som bidrar til å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser når det gjelder behandling av personopplysninger.
Til Morten Walløe Tvedts spørsmål, bl.a. om opplysninger som gis til Koronautvalget, kan medføre at opplysningene senere blir unntatt fra å være beviser for enten en straffesak eller en sivil sak, bemerker departementet at utvalget og de som gjør tjeneste eller arbeid for utvalget, ikke selv kan legge fram eller vitne om opplysningene for retten. Men dersom opplysningene tilkommer politiet eller en annen part i en annen sammenheng, må opplysningene kunne brukes på vanlig måte. Departementet legger for øvrig til grunn at enhver vil kunne benytte opplysninger i utvalgets rapport og andre offentlig tilgjengelige dokumenter til å vurdere om det kan være grunnlag for søksmål, f.eks. som følge av beslutninger som er fattet på ugyldig eller mangelfullt grunnlag.
Når det gjelder vurderingene helsepersonell og andre gjør av om de skal utlevere opplysninger til utvalget, vil dette ikke reguleres av lovforslaget § 5. Et eventuelt brudd på taushetsplikten fordi koronautvalget ikke hadde behov for opplysningene, vil i prinsippet kunne føre til en tilsynssak eller straffesak, men dette er neppe særlig aktuelt her, jf. drøftelsene i punkt 6.3.2 om dette spørsmålet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-3

Til tross for de mange innsigelsene og kritikkene mot forslagets paragraf 5, opprettholder JD sitt forslag. Det betyr at det nå er overlatt til stortingsrepresentantene å vedta eller forkaste forlagets paragraf 5. Personlig tror jeg ikke at det i dag finnes et tilstrekkelig flertall for å avvise forslaget, og jeg frykter at de færreste av representantene i det hele tatt bryr seg med å lese proposisjonen eller deler av dem. Men kanskje for oss som ønsker forslaget til paragraf 5 avvist, er det oppfordring til å gjøre alt vi kan for å lykkes! Én mulighet kan være å aktivt jobbe for å påvirke stortingsrepresentantene, f.eks. gjennom lobbypåvirkning direkte og/eller ved å publisere våre meninger og oppfatninger.

+++000+++

Innlegget Forslag til lov som forbyr bruk av corona/covid19 som bevis i senere rettssaker dukket først opp på Foreningen lov og helse.

WHO gir seg ikke – Sier at Covid-19 fortsatt er en global helsekrise

Terje Sørensen — Tue, 01 Nov 2022 19:40:48 +0000

Verdens helseorganisasjon sa forleden at COVID-19 fortsatt er en global nødsituasjon, nesten tre år etter at den først ble erklært som sådan. – se bl.a. https://www.who.int/publications/m/item/who-press-conference-on-global-health-issues—19-october-2022

WHOs beredskapskomité kom første gang med erklæringen om covid-19 den 30. januar 2020. En slik bestemmelse er som manna fra himmelen for mange, og den bidrar, og har til gangs bidratt, til å sette opp farten på forskning, finansiering og internasjonale folkehelsetiltak for å begrense en sykdom og derigjennom øke de allerede astronomiske inntektene til Big Pharma, Big Tech og Big+++++++++++++ og sist, men ikke minst til oligarkiet bak disse.

Komiteen har de siste månedene sagt at mens registrerte covid-19-tilfeller reduseres i deler av verden, må land fortsatt opprettholde sin årvåkenhet og presse på for å få sine mest sårbare befolkninger vaksinert.

«Selv om den offentlige oppfatningen er at pandemien er over i noen deler av verden, er det blitt ved å være en folkehelsehendelse som fortsetter å påvirke helsen til verdens befolkning negativt og sterkt,» sa WHOs komité.

Den bemerket at selv om antallet ukentlige dødsfall er det laveste siden pandemien begynte, ligger de fortsatt høyt sammenlignet med andre virus.

«Denne pandemien har overrasket oss før, og kan godt igjen», uttalte WHOs generaldirektør, Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Innlegget WHO gir seg ikke – Sier at Covid-19 fortsatt er en global helsekrise dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Bivirkningstallene for Covid-vaksinene

Terje Hansen — Tue, 02 Nov 2021 19:19:50 +0000

Foreningen Lov og Helse har fått tilsendt denne artikkelen av en fagperson som har jobbet aktivt og vitenskapelig med pandemi-relaterte temaer helt siden pandemiens start. Lov og Helse kjenner til personens identitet og arbeid. Dette er en lang og ganske «tung» artikkel, men den er ekstremt viktig. Forfatteren ønsker å være anonym siden omkostningene kan være store ved å presentere viktig og riktig informasjon om dette temaet (covid-vaksinene) – informasjon som det i stor grad ikke er akseptert å snakke om i dagens Norge.
Foreningen Lov og Helse.

«Skadene av Pandemrix var en katastrofe» – Hva skal vi da si om skadene av Covid-vaksinene?

*Antall døde i EU/EEA er basert på tallene i EMA safety reports fra 06.10.2021.
** Antall alvorlige bivirkninger i USA er summen av meldte tilfeller i kategoriene «severe allergic reaction», «permanently disabled», «life-threatening», «myocarditis/pericarditis», «Bell’s palsy», «heart attack», «anaphylaxis», «hospitalization» and «urgent care» gitt i OpenVAERS [7].

NRK Dagsnytt18 – 07. september 2021. Klikk for å se programmet.

«Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid» sa Preben Aavitsland i januar 2013 [1] da Legemiddelverket offentliggjorde nye tall om antall personer som hadde fått alvorlige bivirkninger av Pandemrix-vaksinen. I dag er det tyst. Vi hører ingenting fra hverken European Medical Agency (EMA), Legemiddelverket, FHI eller media om en «vaksinekatastrofe» til tross for at det per 30. oktober er meldt inn 3445 alvorlige tilfeller av vaksinebivirkninger og 217 dødsfall. Legemiddelverket skriver om dødsfallene: «i nær tidsmessig tilknytning til vaksinasjon trenger ikke å bety at det er en årsakssammenheng» [2]. Det store antallet bivirkningsrapporter Legemiddelverket har fått inn har fått forklaringen at de skyldes at «så mange som aldri før vaksineres på kort tid». Det er riktig. Nesten. For under svineinfluensa-pandemien ble i løpet av 6 måneder (oktober 2009 til mars 2010) 45 % av den norske befolkning (2,2 millioner) vaksinert med «pandemivaksinen» Pandemrix. Svineinfluensavaksinen viste seg å ha en del bivirkninger. «I Norge ble antall rapporterte bivirkninger tredoblet på ett døgn» [6] – et tidlig tegn man skulle tatt mer alvorlig? Man tenkte trolig det samme som i dag – at det skyldes at så mange ble vaksinert på kort tid.

Om økningen av rapporterte meldinger er reell eller bare oppfattes som en økning lar seg lett vise ved å se på antallet meldte bivirkninger per antall vaksinerte. Eller med Legemiddelverket sine ord: “Antall bivirkninger må tolkes i lys av antall vaksinerte” [2]. Akkurat som med Covid-tallene: en reell økning i antall positiv-testede kan kun komme til syne når man ser på antallet positive per totalantall testede. Vi snakker altså om prosentregning. Øker den prosentuelle verdien, så skyldes økningen ikke at flere ble vaksinert. Dette fordi antall vaksinerte er i nevneren og har altså “blitt tatt vare på” i et slikt regnestykke.

Verdens Gang 16.02.12

I etterkant av massevaksinasjonen 2009/2010 ble det tydelig at vaksinen hadde ført til stor skade. Da Preven Aavitsland uttalte at det var den største vaksinekatastrofen i moderne tid til NRK den 21. januar 2013 hadde Lemiddelverket fått 1449 meldinger om bivirkninger av Pandemrix-vaksinen, derav 548 alvorlige tilfeller, og derav 146 alvorlige tilfeller som gjaldt barn (42 % av 385 meldinger) [1]. Bivirkningsårsrapporten fra 2009 [3] gir tall som gjør det mulig å se at dette var langt utover det normale helt fra starten. I bivirkningsårsrapporten fra 2009 nevnes at totalt 1349 bivirkninger hadde blitt meldt til Legemiddelverket i 2009, hvorav 801 (59 %) gjaldt pandemivaksinen Pandemrix (dvs. 801 meldinger i løpet av kun 3 måneder der rundt 2 millioner hadde blitt vaksinert, i følge et estimat fra Legemiddelverket), derav 201 (25 %) alvorlige tilfeller. Det var altså i starten en melderate på 0.04 % (801 / 2 Mio) og en melderate av alvorlige tilfeller for 1 av 10,000 vaksinerte (201 / 2 Mio = 0.01 %).

“Til sammenligning ble det i hele 2009 utlevert om lag 1,9 millioner doser av alle andre vaksiner (hovedsakelig til barnevaksinasjon) til sammen”, leses videre i årsrapporten. Dermed vet vi at 1349 – 801 = 548 bivirkningsmeldinger ble meldt i sammenheng med alle andre vaksiner (ikke Pandemrix), som så er en melderate på 0.029 % (548/ 1.9 Mio doser) før den store vaksinekatastrofen i 2009/2010. Melderaten på bivirkninger for Pandemrix var altså nesten 40 % (1.4 ganger) høyere enn forventet; og melderaten for alvorlige bivirkninger som ut fra tall for 2008 var omtrent 60 per 1.9 Mio doser (= 0.003 %) hadde mer enn tredoblet seg.

Hva skal vi da si i dag, når melderaten for mistenkte bivirkninger i sammenheng med koronavaksinene allerede i første bivirkningsrapport fra 21. januar 2021 lå på 0.13 % (104 meldinger per 77,131 vaksinerte per 21. januar i følge SYSVAK) – sammenliknet med 0.04 % i starten av “svineinfluensa-katastrofen”? Og i mars og nesten hele april lå den på over 1 %, med en topp på 1.66 % (uken etter AstraZeneca-vaksinen ble stanset)? Nå per 30.10.2021 ligger melderaten for koronavaksinebivirkninger på nesten 1% – på 0.90 % (37,859 meldinger / 4,200,591 vaksinerte). Dette er faktor 13 ganger mer enn melderaten for bivirkninger for Pandemrix (1485 / 2.2 Mio vaksinerte = 0.068 %) med de endelige tallene fra 9. april 2013 [i]. Og la meg understreke nok en gang – Pandemrix er referanse til “den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid”.

Dette er faktor 13 ganger mer enn bivirkningsmelderaten for Pandemrix.

Men, kanskje skyldes det at befolkningen i dag har et økt bevissthetsnivå om bivirkninger sammenlignet med tidligere? Folk har kanskje blitt 13 ganger flinkere til å melde inn alle mulige symptomer som vondt i armen, hodepine, svimmelhet og litt feber etter vaksinasjon? Dette kan jo forfalske hele bildet når mange flere enn før rapporterer inn. Ser vi på tall fra EudraVigilance-databasen, ser vi en økning i melderaten for bivirkninger totalt med faktor 5.2 der bivirkningen fra Covid-vaksinene sammenliknes med referanse til Pandemrix-melderaten (0.049 %). Ingen lands myndigheten har så langt reagert på dette, selv om Pandemrix-vaksinen jo ble begrenset for bruk i EU [4] og stanset i Norge nettopp fordi det hadde kommet så mange bivirkningsrapporter.

Skyldes den økte melderaten at mange flere enn før melder inn også lite alvorlige symptomer? Vi kommer aldri til å vite, for da må vi spørre hver eneste som har sendt inn hvorfor de har sendt inn. Legemiddelverket benekter ikke at de nye vaksinene har mye høyre reaktogenitet enn vanlige vaksiner, men logikken er litt svak når de skriver “Koronavaksinene gir kraftige reaksjoner hos flere enn det vi er vant med fra andre vaksiner. Flere opplever derfor vanlige bivirkninger.” Fordi komparativen “kraftigere” kan ikke brukes semantisk ved å samtidig bruke ordet “vanlige” som indikerer en likestilling. Enten så gir de nye vaksinene “like kraftige bivirkninger” som andre vaksiner, slik at bivirkningene eller deres antall er “vanlig” eller så gir de kraftigere bivirkninger slik at bivirkningene eller antall bivirkningene er “uvanlig”.

Det som tyder på at en høyere motivasjon/bevissthet for å sende inn kan være en del av forklaringen for den økningen vi ser i Norge (faktor 13), er at andelen av tilfeller klassifisert som “ikke-alvorlig” av alle behandlete meldinger (kun 54 % har så langt blitt behandlet) er 84 % [2], mens den var omtrent 60 % for Pandemrix med de endelige tallene [1]. Det vil si at for Pandemrix-vaksinen gjaldt en større andel bivirkningsmeldinger alvorlige hendelser. Samtidig gjelder den samme logikken motsatt vei: kanskje var det en høy andel alvorlige bivirkninger etter Pandemrix-vaksinen, fordi totalt sett kan et mindre antall ha meldt inn ikke-alvorlige symptomer den gang? Når folk melder inn kun når det er virkelig alvorlig, er det nesten selvsagt at prosentandelen alvorlige meldinger kan være opp mot 80 %. Dette har faktisk vært tilfellet tidligere [8] da kun alvorlige hendelser ble videresendt til Legemiddelverket.

I bivirkningsrapporten nevnes blant annet det nye elektroniske meldesystemet som forklaring for et økt antall meldte bivirkninger [2]: “Det er blitt enkelt å melde mistenkte bivirkninger elektronisk. Tidligere måtte helsepersonell fylle ut et papirskjema.” At meldinger nå blir levert elektronisk minsker behandlingstiden og gjør at flere meldinger blir synlige tidligere i rapportene. Men i prinsippet har et elektronisk system vs papirbasert meldeskjema ingen innflytelse på antallet rapporterte alvorlige bivirkninger, som helsepersonell er forpliktet å melde – enten på papir eller elektronisk. Meldeplikt av alvorlige hendelser har vært på plass før, og kan ikke brukes som argument for å bortforklare økt innrapportering av alvorlige hendelser.

Legemiddelverket har siden 6. juli 2021 begynt å gi tall i bivirkningsrapportene fordelt på kjønn for alvorlige bivirkninger. Tallene satt i forhold til antall vaksinerte gir oss så et bilde som viser at andelen av alvorlige bivirkninger hos menn er omtrent 28 % av alle bivirkningsrapporter innrapportert av menn. Andelen alvorlige bivirkninger hos kvinner er mindre enn halvparten av den for menn – omtrent 13 % av alle bivirkningsrapporter innrapportert av kvinner. Her kan vi kun spekulere: en mulig årsak kan være at menn har tendens til å kun melde inn når det virkelig er alvorlig. Muligens hadde andelen for alvorlige bivirkninger blant menn av alle innrapporterte meldinger fra menn også ligget ved 13 %, hadde menn vært flinkere å melde også ikke-alvorlige bivirkninger? Eller er det reelt at menn oftere opplever alvorlige enn ikke-alvorlige bivirkninger etter covid-19 vaksinasjon? Vi kan ikke vite det, fordi det er helt avhengig av hvor mange som melder inn både alvorlige og ikke-alvorlige hendelser, både menn og kvinner.

Det vi vet helt sikkert er at ifølge bivirkningsrapportene blir kvinner omtrent dobbelt så ofte rammet av alvorlige bivirkninger som menn.

Fordi her er referansen (nevneren) ikke antall bivirkningsmeldinger rapportert til Legemiddelverket, men antall vaksinerte (SYSVAK [9]). Mer enn 1 av 1000 vaksinerte kvinner har så langt opplevd alvorlige bivirkninger (2252 / 2,116,836 = 0.106 % per 26.10.2021), mens kun 0.57 av 1000 (5.7 av 10,000) vaksinerte menn (1185 / 2,084,047 = 0,057 %)[2]. Andelen alvorlige bivirkninger blant vaksinerte er svakt økende fra uke til uke, mens forholdet mellom alvorlige bivirkninger blant kvinner vs menn er ganske konstant, nemlig 2:1. Se diagrammene nedenfor. Dette kan neppe skyldes at kvinner er flinkere å rapportere eller er mer sensitive og derfor melder raskere enn menn. Tallene gjelder alvorlige bivirkninger, og da er det fordi bivirkningene var alvorlig nok for å kreve sykehusinnleggelse i 48 % av tilfellene. Antall av disse bivirkningsrapportene er da neppe frivillig eller påvirket av motivasjonen å melde inn.

Ser man på kjønnsfordelingen i antallet og andelen ikke-alvorlige bivirkningene, ser man samme trend: bivirkninger blant kvinner har blitt observert 4 ganger oftere enn hos menn (16,585 / 2,116,836 (0,783 %) vs 4013 / 2,084,047 (0,193 %) – tall fra [2] og SYSVAK). Det er viktig å sette tallene i forhold til antall vaksinerte fordi det er kun siden august 2021 at det blir vaksinert omtrent like mange menn som kvinner. Det er altså viktig her at man sammenlikner %-andelen bivirkninger hos kvinner med %-andelen bivirkninger hos menn, med antall vaksinerte i nevneren (henholdsvis kvinner og menn). Konklusjonen her er uten tvil at kvinner rammes oftere av bivirkningene enn menn og i en grad (faktor 2 og 4 for henholdsvis alvorlige og ikke-alvorlige bivirkninger) at det overstiger tydelig det man ville ha forventet av et medisinsk produkt som skal påvirke kun immunsystemet, dvs. som i utgangspunktet ikke burde påvirker kvinner veldig mye mer enn menn. Her må spørres: hva er årsaken til det? Påvirker disse medisinproduktene eventuelt hormonsystemet? Hypotesen kan være feil, men det burde i det minste undersøkes nærmere, særlig da Legemiddelverket også har mottatt en rekke meldinger om menstruasjonsforstyrrelser og underlivsblødninger [10].

Prosentandelen av alvorlige tilfeller av alle meldte tilfeller forteller altså ikke så mye, fordi den er helt avhengig av hvor mange som melder inn totalt. Hadde alle med hvilke som helst bivirkninger meldt inn både i 2009 og i dag, kunne vi ha dratt en konklusjon om andelen alvorlige bivirkninger av totalt meldte bivirkninger. Men vi kommer aldri til å vite, fordi et i stor grad passivt meldesystem hvor kun helsepersonell har meldeplikt ved mistanke om alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon aldri kommer til å vise den reelle forekomsten av vaksinebivirkninger. Ofte har jo helsepersonell ikke mistanke om at symptomer kan være vaksinebivirkninger. Men: en økning med faktor 13 i forhold til en vaksine som ble tatt fra markedet (!), og en økning med faktor 31 når man sammenlikner med “vanlige” vaksinebivirkninger observert før Pandemrix (0.901 % i dag vs. 0.029 % av alle vaksinebivirkniner per dose gitt i 2009 før Pandemrix), burde alle få til å tenke at her skjer det noe som vi ikke har sett før.

Hva er et meldesystem verdt hvis den bare samler inn tall uten at man drar noen som helst konklusjon ut fra det – altså hvis tallene ikke har konkrete konsekvenser?

Men la oss se på melderaten av alvorlige bivirkninger. For her er det ikke lenger et spørsmål om økt bevissthet – det som blir kalt “stimulated reporting”. Her er det alvor og de som har fått skade fikk ikke bare vondt i armen, men omtrent halvparten ble sykehusinnlagt. Legemiddelverket skriver [2] “De fleste av de alvorlige mistenkte bivirkningene som er meldt gjelder sykdommer eller symptomer som opptrer ganske ofte i befolkningen. Hendelsene kan derfor være tilfeldig sammenfall i tid med vaksinering.” Men hvor ofte skjer de alvorlige bivirkningene, som Legemiddelverket mener opptrer “ganske ofte i befolkningen”? På IME-listen er det også en del sjeldne sykdommer, så som Bell’s palsy (lammelse i ene halvdelen av ansiktet) og myokarditt/perikarditt, som er for sjeldent til å inntreffe i tilfeldig “tidsmessig sammenheng med vaksinasjon”.

“Sykehusinnleggelse er den vanligste årsaken til at en hendelse klassifiseres som alvorlig, og dette gjelder 48 % av de alvorlige meldingene. Sykehusinnleggelsene omfatter både pasienter som legges inn til observasjon og raskt blir friske igjen og pasienter med livstruende symptomer og sykdommer som gir varig skade.” [2] Men “alvorlig” betyr også at hendelsen:

har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne
har medført livstruende sykdom eller død
har medført fosterskade/medfødte misdannelser
har medført sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold
står på EMAs liste over viktige medisinske hendelser (IME-listen)

Videre heter det i bivirkningsrapporten [2]:

«Under har vi angitt hvilke av disse hendelsene som er hyppigst meldt i Norge etter covid-19 vaksinering (i synkende rekkefølge).

hjerteposebetennelse (perikarditt)
blodpropp i lungene
besvimelse (synkope)
hjertemuskelbetennelse (myokarditt)
anafylaktisk reaksjon
dyp venetrombose
underlivsblødninger etter overgangsalder
blodpropp (trombose)
hjerterytmeforstyrrelser (arytmi)
blodpropp eller blødning i hjernen

Det er vel ikke alle hendelser på denne listen som opptrer «ganske ofte i befolkningen», og helst ikke i unge friske mennesker, slik vi ser det med perikarditt, som står helt øverst på listen av «hendelsene som er hyppigst meldt i Norge etter covid-19 vaksinering». Mens lungeemboli og tromboser, inkludert dyp venetrombose ikke er helt uvanlig i befolkningen, særlig blant unge kvinner [12] med en insidens rundt 7 per 100,000 er derimot myokarditt og perikarditt svært sjeldne sykdommer og har derfor fått mye oppmerksomhet [15]. Anafylaktiske reaksjoner er svært sjeldne. I 2009-årsrapporten fra Legemiddelverket heter det angående anafylaktiske reaksjoner:

«For vaksiner som benyttes i vaksinasjonsprogrammer rapporteres det vanligvis mindre enn ett tilfelle av anafylaktisk reaksjon per 100 000 vaksinerte. Slike reaksjoner kommer kort tid etter vaksinasjon. De er alvorlige, omfatter flere organsystemer og krever øyeblikkelig behandling.»

I bivirkningsrapporten fra 2. februar 2021 [13] anslår Legemiddelverket at anafylaktiske reaksjoner opptrer enda sjeldnere:

«Alvorlige allergiske reaksjoner er uhyre sjeldne og forekommer blant cirka 1–2 per 1.000.000 etter vaksinasjon med andre vaksiner.»

Brukes disse tallene som referanse – 1 per 1 million eller 1 per 100,000 (0.001 %) – opptrer anafylaktiske reaksjoner i dag med faktor 300 oftere enn det som ville ha vært vanlig: blant mer enn 2600 vaksinerte i MoBa og NorFlu kohort-studien [14] som ble vaksinert med Pfitzer-vaksinen i perioden 12.-22. mars 2021 var det 0,3 % allergiske reaksjoner (inkludert anafylaksi) etter første dosen, og 0.6 % etter andre dosen. Denne kohortstudien er svært interessant, for her ble alle deltagere spurt om de opplevde uønskede hendelser eller bivirkninger etter vaksinasjon. I motsetning til tallene som blir fanget opp gjennom frivillig og meldepliktig innrapportering til Legemiddelverket. Tallene fra denne kohortstudien gir indikasjon i hvilken grad mistenkte bivirkninger rapportert til Legemiddelverket etter covid-19 vaksinasjon muligens underrapporteres.

Brukes disse tallene som referanse – 1 per 1 million eller 1 per 100 000 (0,001 %) – opptrer anafylaktiske reaksjoner i dag med faktor 300 ganger oftere enn det som ville ha vært vanlig

Legemiddelverket varslet allerede den 11. Januar 2021 om at alvorlige reaksjoner oppstår oftere enn forventet [16]:

«For de to nye mRNA-vaksinene ser det ut til at forekomsten [av alvorlige allergiske reaksjoner] kan være noe høyere. Vaksinene skal ikke gis til personer som har kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinene.»

Problemet er at noen av de innholdsstoffene er helt nye substanser som aldri har blitt brukt før i et medisinprodukt i EU. En toksikologisk risikovurdering ble ikke gjort og dokumentasjon av produksjonsprosessen og kvaliteten/renheten av disse substansene var ikke tilstrekkelig ifølge EMA. EMA oppfordret produsentene med «specific obligations» om videre dokumentasjon av syntese og produktkontroll av disse nye ingrediensene [20], men unnlot å kreve en toksikologisk risikovurdering fra produsentene slik EU-regulativet krever det [22].

I bivirkningsrapporten fra 2. februar 2021 var det meldt 4 tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksinasjon med Corminaty. På dette tidspunkt hadde 108,787 personer fått minst én dose av Corminaty (SYSVAK). Prevalens av en anafylaktisk reaksjon var altså 3.7 per 100,000 – omtrent faktor 4 over det «vanlige». Dette er tall fra februar 2021 – prevalens av alvorlige allergiske reaksjoner kan være høyere eller lavere enn dette i dag. Men med dette som grunnlag ser vi en forskjell mellom hva som blir fanget opp gjennom full overvåkning (kohortstudien) og gjennom passiv overvåkning (bivirkningsrapporter sendt til Legemiddelverket) med nesten faktor 100 (0.0037 % rapporterte alvorlige allergiske reaksjoner til Legemiddelverket vs 0.3 % i kohortstudien). Kritikerne vil nok argumentere at man trenger en kontrollgruppe for å kunne være sikker på at anafylaktiske reaksjoner ikke skyldtes en tilfeldig sammenfall i tid grunnet andre årsaker (f. eks. matallergi). Men gitt at prevalens av anafylaktiske reaksjoner er svært lavt til vanlig, 1 per 1 million eller maks 1 per 100,000 ville man ha oppdaget maksimalt ett tilfelle i den korte perioden frem til 2. februar da litt mer enn 100,000 hadde blitt vaksinert, og ingen i kohortstudien med totalt mer en 7000 vaksinerte. Men det var 4 tilfeller etter kun 6 uker da vaksinekampanjen hadde startet, og det var henholdsvis 8 (0.3 % x 2799) og 16 (0.6 % x 2662) tilfeller etter første og andre dose i kohortstudien blant deltakere som fikk Pfitzer-vaksinen (omtrent 2600 vaksinerte) og i tillegg 66 (1.5 % x 4437) av de studiedeltakere som fikk AstraZeneca-vaksinen.

OpenVAERS [7], en webside som fremstiller vaksinebivirkninger fra den amerikanske VAERS data-basen grafisk, listet per 22. oktober 32,305 alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksinering mot covid-19 og 7706 tilfeller av anafylaksis. Til sammen utgjør det 0.018 % (knapt 2 av 10,000 vaksinerte) alvorlige allergiske reaksjoner blant alle som har fått minst én vaksinedose i USA (221,348,530 per 30.10.2021), og ligger altså faktor 18 gange over en vanlig prevalens av 1 per 100,000 vaksinerte.

Lipider i vaksinene

Begge produkter, Corminaty og Spikevax, inneholder PEG-lipider og tromethamol, som er kjente allergener og kan utlyse anafylaktisk sjokk [17,18]. De syntetiske kationiske lipidene (SM-102, ALC-0315, ALC-0159 og PEG2000-DMG) har aldri blitt brukt i medisinprodukter før. EMA skriver følgende i vurderingsrapporten for Spikevax [19] som er grunnlaget til nødgodkjenning:

«As indicated above, the finished product contains two novel excipients, namely SM-102 and PEG2000-DMG. Lipid SM-102 is a novel excipient, not previously used in an approved finished product within EU. 1,2-distearoyl-sn-glycero-3-phosphocholine (DSPC) is a non-compendial excipient sufficiently controlled by an in-house specification.»

DSPC, en av de fire lipidene brukt i Moderna vaksinen, er deklarert «non-compendial», som betyr at den har blitt brukt før, men at det ikke finnes en beskrivelse eller innlegg (monograf) om substansen/formuleringen i katalogen over alle farmasøytiske substansspesifikasjoner. Akkurat lik situasjonen for SM-102 og PEG2000-DMG, har 2 av de 4 lipidene som brukes i Pfitzer-vaksinen aldri blitt brukt i et medisinsk produkt i EU før [20]:

«ALC-0315 and ALC-0159 are novel excipients, not previously used in an approved finished product within EU.»

EMA godkjente bruk av disse substansene uten å først kreve det som ville ha vært den vanlige prosedyren for «novel excipients» nødgodkjenning – en fullstendig kjemisk og toksikologisk risikokarakterisering slik EU-loven krever det [22]. I stedet ga EMA en nødgodkjenning uten at de sistnevnte krav var oppfylt, og når sant skal sies venter EMA fortsatt på at disse kravene skal bli oppfylt.

Grunnen til at disse lipidene ikke har blitt brukt før (bortsett fra DSPC i Onpattro) er at de forårsaker cellulær toksisitet og programmert celledød (apoptosis) [23,24]. Moghimi et al. [24] som forsker på PEG-lipider gir mulige forklaringer hvorfor anafylaktiske reaksjoner muligens kan stå i sammenheng med særlig de lipidnanopartiklene som brukes i Pfitzer- og Moderna-vaksinen.

Vaksinene inneholder også små mengder av prosess-relaterte forurensinger, så som fremmede DNA og RNA, rester av cellekultur-medium (BSA)[20,22], og organiske løsemidler [20] som eventuelt også kan føre til allergiske reaksjoner.

«A test on benzene, which might be present in e.g. toluene or acetone should be performed on the final excipient or on a suitable intermediate if not otherwise justified.» [20].

Oppsummert: Norge og EU

Melderaten for alvorlige bivirkninger etter koronavaksinasjon ligger per 26. oktober 2021 ved 0.082 % i Norge, altså 8.2 alvorlige tilfeller per 10,000 vaksinerte. For kvinner er det dog 0.106 % og for menn 0.057 %, det vil si at kvinner rammes dobbelt så ofte av alvorlige bivirkninger enn menn – ifølge de innrapporterte tallene og antall vaksinerte. Andelen alvorlige bivirkningsmeldinger blant alle vaksinerte (begge kjønn) nådde en første topp i slutten av mars 2021 (etter AstraZeneca ble lansert og så stanset) med 0.076 % og stabiliserte seg i midt april ved et nivå rundt 0.06 %.

Det nåværende nivået i dag (per 26.10.2021) – 0.082 % – er 3 ganger høyere enn bivirkningsmelderaten for alvorlige hendelser etter svineinfluensavaksinen i Norge (tall fra 9. april 2013) og 28 ganger høyere (0.0820 % / 0.0029 %) enn vaksinebivirkningsmelderaten fra “før Pandemrix”. Legemiddelverkets bivirkningsårsrapport for 2008 [8] gir en indikasjon på 11 % alvorlige bivirkninger blant alle meldte vaksinebivirkninger (dvs. et estimert antall på 60 alvorlige bivirkninger blant 548 vaksinemeldinger, det vil si 0.0029 % alvorlige meldinger per vaksinedoser gitt i 2009) og ikke relatert til Pandemrix. Legemiddelverket gir dessverre ikke tall for alvorlige ikke-Pandemrix relaterte vaksinebivirkninger i 2009-rapporten og mangler tall på antall vaksinerte eller doser i andre årsrapporter).

På EU-basis (EudraVigilance) ligger melderaten for alvorlige bivirkninger etter koronavaksinasjon ved 0.108 %, dvs. at omtrent 1 av 1000 vaksinerte rapporterer alvorlige bivirkninger i EU. I USA er dette tallet 0.134 % – altså litt mer enn 1 av 1000 vaksinerte som er enda høyere enn i Norge (kanskje fordi stans av AstraZeneca-vaksinen førte til at melderaten av bivirkninger gikk ned i Norge?). Sammenliknet med alvorlige Pandemrix-bivirkninger meldt inn i EudraVigilance-databasen i dag (15,001) per 30,8 Mio vaksinerte [5] i hele EU (= 0.027 %), er melderaten av alvorlige bivirkninger relatert til Covid-vaksinene i EU med faktor 3,9 høyere (per i dag).

På EU-nivå overstiger Covid-vaksinebivirkningene langt de meldte Pandemrix-vaksinebivirkningene: med faktor 4 til 7 i alle kategorier, dvs. melderate totalt, melderate for alvorlige bivirkninger og melderate for dødsfall rapportert i tidsmessig sammenheng med vaksinasjon.

For å si det igjen: sammenlikningen er med referanse til Pandemrix-vaksinen, som omtales som “den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid”. Og sammenlikningen baserer seg ikke på de absolutte tallene, men på prosentandelen, og tar dermed hensyn til antall vaksinerte. Dermed forsvinner argumentet: “Jammen, vi ser så mye vaksinebivirkninger siden vi vaksinerer så mange som aldri før”. Det er et faktum at aldri før har Legemiddelverket fått så mange bivirkningsmeldinger.

Antall meldinger som kom inn i løpet av året 2021 så langt er omtrent lik summen av bivirkningsmeldinger for alle medisinprodukter, ikke bare vaksiner, i perioden 2010-2020 i Norge (40,609).

De endelige tallene for 2021 inkludert alle andre medisinprodukters bivirkninger vil først være tilgjengelig i 2022, men det kan gås ut fra at det er rundt 5000 som i årene før, som altså kommer i tillegg til de 38,000 meldinger meldt så langt kun relatert til covid-19-vaksinene. Grafen under viser for året 2021 kun covid-19-vaksine-relaterte bivirkningsmeldinger, og ikke inkludert andre legemidler som er tilfellet for de andre årene i grafen:

Spørsmålet «hvorfor ble ikke vaksinasjonen stanset» vil bli stilt oss

Vi vet fra Pandemrix-vaksinen at bivirkninger meldes også etter at vaksinekampanjen er slutt. Det må derfor forventes at bivirkningstallene vil stige selv når ingen lenger blir vaksinert – akkurat som med Pandemrix-vaksinen eller med AstraZeneca-vaksinen. Konsekvensen, rent matematisk, vil da være at melderaten for bivirkninger (antall bivirkninger / antall vaksinerte) vil da være enda høyere, siden nevneren (antall vaksinerte) vil være stabilt, mens telleren øker. Det skjedde med Pandemrix-vaksinen: da var melderaten av alvorlige bivirkninger på slutten av året 2009 “kun” 0.01 % men den er på omtrent 0.03 % med de endelige tallene fra 2013. Og det betyr at risikoprofilen av Covid-vaksinene ikke bare er faktor 3-5 ganger høyere sammenliknet med Pandemrix (slik tallene indikerer det i dag per 30.10.2021) – men at det trolig vil være minst faktor 12-15 ganger høyere når de endelige tallene vil foreligge om noen år.

Politikerne, myndighetene og hver eneste av oss vil bli stilt det åpenbare spørsmålet fra våre barn og etterkommere: “hvorfor ble ikke vaksinekampanjen stanset?”. Noen vil svare “vi visste ikke”. Det er sikkert nok sant for noen få. Men det er uten tvil at myndighetene våre – på verdensbasis, på EU-nivå og her i Norge – vet om disse tallene, og hvordan de burde tolkes. Og tallene er tilgjengelige for alle. Derfor er det alle oss, ikke bare myndighetene, som har ansvar.

Referanser

Tabell

a) https://usafacts.org/visualizations/covid-vaccine-tracker-states

b) www.openvaers.com

c) https://vaccinetracker.ecdc.europa.eu/public/extensions/COVID-19/vaccine-tracker.html#uptake-tab

d) https://www.ema.europa.eu/en/news/european-medicines-agency-recommends-restricting-use-pandemrix

e) https://www.ema.europa.eu/en/documents/report/twenty-second-pandemic-pharmacovigilance-update_en.pdf

f) https://www.adrreports.eu/de/search_subst.html

g) https://statistikk.fhi.no/sysvak

h) https://legemiddelverket.no/Documents/Bivirkninger%20og%20sikkerhet/Rapporter%20og%20oversikter/Koronavaksiner/20211028%20Rapport%20over%20meldte %20bivirkninger%20av%20koronavaksine.pdf

i) https://legemiddelverket.no/nyheter/bivirkninger-av-pandemrix-oppdaterte-tall-per-9-april-2013

j) Antall døde i EU/EEA: