«FHI anbefaler alle gravide å motta én dose koronavaksine i svangerskapet».

Samtidig har FHI et pågående prosjekt for å undersøke sikkerheten, som er ukjent, av Covid-19 vaksinering av gravide kvinner. Sluttdato er om 2 år så da får vi vite om dette var trygt:

«Vi undersøker svangerskapsutfall, kortidseffekter på kvinnen og fosteret og langtidseffekter hos barn av mødre som ble vaksinerte under graviditeten.»
«Dagens COVID-19 vaksiner er ikke testet eller godkjent for bruk hos gravide. Dermed er sikkerheten og effektiviteten av vaksinering under graviditet ukjent».

Dette konkrete tilfellet reiser spørsmål om det er hensiktsmessig med statlig godkjenning av legemidler: Ordningen gir falsk trygghet og fritak for juridisk ansvar for de involverte.

Det konkrete tilfellet illustrerer at det ville vært bedre om sikkerheten i legemidler ble vurdert av uavhengige institusjoner og at de som produserer og administrerer legemidlene var ansvarlige for sine handlinger.

Vi har skrevet om FHI og vaksinering av gravide før.

Innlegget Sikkerheten av Covid-19 vaksinering av gravide kvinner dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Tallene vi bruker er hentet fra Legemiddelverkets bivirkningsrapporter.

Først en veldig kort oppsummering av 2009-pandemien:

• 4. mai 2009 – WHO endrer definisjonen av «pandemi» (referanse)
• 11. juni 2009 – Svineinfluensa (H1N1) ble erklært som en pandemi av WHO
• 1. oktober 2009 – Pandemrix og Focetria ble godkjent for bruk i Norge. (referanse)
• mars 2010 – Norge avslutter vaksinering med Pandemrix.
• 10. august 2010 – WHO erklærer pandemien som over.
• 2010 – Vaksine mot influensa A (H1N1) ble inkludert i den årlige influensavaksinen. (FHI.no)
• oktober 2015 – Godkjenningen ble ikke fornyet for Pandermix (fhi.no / EMA).

«Vaksinekatastrofe»

Allerede i oktober 2009, den samme måneden som man begynte vaksineringen, ble det rapportert om mange bivirkninger knyttet til vaksinen. I løpet av de neste månedene ble det rapportert om flere dødsfall og det ble fremsatt mistanker om at vaksinen økte risikoen for narkolepsi. Mistankene ble bekreftet i 2017 av norsk studie (FHI.no).

Legemiddelverkets bivirknings-rapport fra 2009 (publisert 2010) begynner med en skremmende advarsel:

Antallet bivirkningsmeldinger i 2009 er rekordhøyt.

https://legemiddelverket.no/nyheter/bivirkningsrapport-for-2009

Det året var det registrert totalt 2914 meldinger om bivirkninger og over halvparten av meldingene var knyttet til vaksiner. 801 av meldingene var som følge av Pandemrix.

Ved utgangen av 2010 var det meldt 1148 bivirkninger av pandemivaksinen Pandemrix: 800 i 2009 og 348 i 2010. Vaksinasjon ble avsluttet i mars 2010.

https://legemiddelverket.no/nyheter/bivirkningsrapport-for-2010

Statsepidemiolog Preben Aavitsland fra FHI omtalte dette som en katastrofe i 2013, og det var da 1449 nordmenn som hadde fått bivirkninger og 548 av disse var alvorlige bivirkninger. En medisinsk katastrofe – NRK Livsstil

– Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid, sier smittevernekspert Preben Aavitsland.

– Pandemrix-vaksinen mot det nye svineinfluensaviruset som smittet verden rundt i 2009 viste seg å bli den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid, sier smittevernekspert og rådgiver Preben Aavitsland til NRK.

View this post on Instagram

A post shared by Fronten.no – Nyheter (@frontenno)

I grafen nedenfor ser vi antall registrerte bivirkninger fra 2009 til 2020. Søylene viser totalt antall bivirkninger hvor rødt viser hvor mye Pandemrix vaksinen utgjør av totalen.

Hvordan ser disse tallene ut sammenlignet med tallene for 2020-pandemien?

Over 5000 % økning

Vi har valgt å sammenligne årene 2009-2010 mot 2021-2022 og se på totalt antall bivirkninger og hvor mye vaksine-bivirkningene utgjør av totalen de årene.

I den nyeste bivirknings-rapporten fra Statens Legemiddelverk (24. nov 2022) skriver de at det er kommet inn totalt 60 924 meldinger om mistenkte bivirkninger av korona vaksinene siden desember 2020. Dette er en økning på 5200 % i forhold til utgangen av 2010 hvor det var registrert 1148 bivirkninger fra Pandemrix!

Grafen nedenfor viser hvor ekstrem denne økningen er. Området i gult viser antall bivirkninger fra covid-19 vaksinene, blått er bivirkninger fra alle andre legemidler (dvs alt bortsett fra Pandemrix vaksinene), og rødt er Pandemrix.

Legemiddelverket har ikke publisert årsrapporten for 2021 enda, så søylen for 2021 blir enda høyere enn hva grafen viser. Hvis man legger de siste årene til grunn, så kan man forvente ca 5100 bivirkninger fra andre legemidler. Totalen for 2021 blir da over 50.000!

I 2021 ble det satt ca 9 854 000 doser av covid-19 vaksinene (totalt frem til 04.01.2022), mens det i 2022 ble satt 2 306 000 doser, ca en fjerdedel av året før.

Vi skal følge opp med ny artikkel så snart Årsrapporten fra Legemiddelverket for 2021 er publisert.

Ettersom 2009 ble beskrevet av Legemiddelverket som et “rekordår”, er vi spent på hvordan de vil omtale 2021 og 2022.

Vil covid-19-vaksinene også bli omtalt som en «katastrofe»?

Innlegget Hvor mange bivirkninger må til før covid-19 vaksinene stoppes? dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Nå har FHi`s Camilla Stoltenberg og vår alles Espen Nakstad spådd en høst full av covid, influensa og til og med kikhoste. Det er ifølge dem bare å spenne seg fast og booke tid på nærmeste legekontor, slik at du kan få 4. eller 5. dose med covid-vaksine og de anbefalte shots av influensa-vaksinen i samme slengen.

Tradisjonelt tok man en vaksine for å slippe å bli syk, man fikk for eksempel ikke hepatitt etter å ha tatt vaksine mot det. Det var også en frivillig sak mellom deg og legen din, og ikke gjenstand for ytre sosialt press fra venner og myndigheter.  I dag tar man vaksine som en borgerplikt for landet sitt, eller for mormor, til tross for at mormor allikevel blir syk og smitter videre (ref). 

Denne nye generasjonen vaksiners hensikt (såkalte mRNA -vaksiner), er altså ikke å hindre sykdom eller smitte, men å gi deg et «mildere forløp». Hva et mildere forløp innebærer kan jeg ikke si, påstanden er så vidt jeg kan forstå rent anekdotisk, tatt i betraktning alle de covid-syke som nå ligger på sykehus, og som har tatt de anbefalte dosene sine (Ukerapport uke 45). Men om vi skal tro på helsemyndighetene er du uansett prisgitt disse vaksinene. For ditt eget immunforsvar er ifølge dem ikke godt nok. 

PÅ 70 tallet forklarte den nåværende «Hvitehus-legen» Anthony Fauci oss at dersom du har hatt influensa eller en annen sykdom, så trengte du IKKE ta vaksine. Da var du faktisk å anse som immunisert, og med en varighet som sjelden gikk ut på dato (Rumble). I dag har Fauci tydeligvis endret syn på dette, og resten av verdens ledere med ham. Nå er det kun vaksiner som kan redde folkehelsa, til tross for at bortimot alle nå har gått igjennom sykdommen. 

Gjennom pandemien har dette blitt det etablerte syn, og dermed får du ingen informasjon fra helsemyndighetene om hvordan du selv kan styrke helsen din og på den måten øke sjansene for å holde deg frisk. Tvert imot blir vi som forsøker å fremme et godt kosthold og en sunn livsstil kalt for «skamløse opportunister» (ref Ingeborg Senneseth i kommentarfeltet på Facebook) akkurat som om det er mye penger å tjene på å anbefale folk å spise et råvarebasert kosthold. I motsetning til vaksiner, som tydeligvis er et rent tapsprosjekt (Tall for andre kvartal, Pfizer).

Dagens krisemaksimerende medier forteller deg gang på gang at du er prisgitt de kommende vaksinene, og gjør til og med narr av de som våger å ymte frempå om fordelen med sunn mat og vitamintilskudd. De har ikke kunnskap nok til å forstå sammenhengen mellom et friskt menneske og dets iboende IMMUNFORSVAR.

Vet du hvordan immunforsvaret ditt fungerer, hvordan det kontinuerlig jobber for å holde deg frisk og rask, satt sammen av utallige smarte celler i et intelligent system?

Ordet immun betyr «fri for». Et menneske som er immun mot et smittestoff vil ikke bli påvirket eller syk av det. Det vil si at fremmede organismer som bakterier og virus som stadig prøver å trenge inn i kroppen, blir avvist av et sinnrikt forsvarssystem, nemlig kroppens immunforsvar. Immunforsvaret hindrer at disse organismene får mulighet til å etablere seg og dermed skape sykdom. 

For at immunforsvaret ditt skal kunne fungere trenger kroppen å få i seg den rette næringen. Proteiner, antioksidanter, vitaminer, mineraler og sporstoff jobber sammen om å gi ditt immunforsvar den rette sammensetningen for å kunne forsvare nettopp deg fra ting i den ytre verden, som ikke bør få tilgang til din indre verden. 

Gjennom kontakt med jord, luft, dyr og andre mennesker blir kroppen til stadighet utsatt for mulige inntrengere. Immunforsvarets oppgave er å bekjempe alt det det oppfatter som fremmed og potensielt farlig. Dette gjelder både mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og protozer (encellede dyr) og parasitter. For menneskehetens overlevelse er det viktig at immunforsvaret er godt tilpasset slik at det kan forsvare kroppen mot å utvikle sykdommer som disse uønskede mikroorganismene fører med seg. 

Immunsystemet består av to hoveddeler som samarbeider om kroppens forsvar. 

Det medfødte immunforsvaret og det ervervede immunforsvaret

Det medfødte immunforsvaret reagerer raskt, selv om kroppen ikke tidligere har blitt utsatt for den aktuelle mikroben. Det betyr at denne delen av immunforsvaret alltid står klar til å hindre nye mikro-organismer i å trenge inn i kroppen og uskadeliggjøre dem som greier å komme seg inn gjennom kroppens ytre forsvarsbarriere. Dette forsvaret er vi født med, det vil si at det ikke har blitt utviklet i møte med nye mikrober. Dette er den viktigste delen av immunforsvaret ditt, og det spiller for eksempel en stor rolle i forsvaret mot kreftceller. 

I motsetning til det medfødte immunforsvaret vil det ervervede immunforsvaret aktiveres når nye mikrober og parasitter invaderer kroppens vev. Dette immunforsvaret består av lymfocytter (hvite blodceller) og lymfocyttprodukter som blant annet antistoffer.

Denne delen av immunforsvaret gjenkjenner tidligere virus og sykdommer og kaster dem ut før det får sjansen til å gjøre kroppen syk. 

Disse to delene av immunsystemet ditt samarbeider og utfyller hverandre. Du er avhengig av at både det medfødte og det ervervede immunforsvaret fungerer som det skal for å holde deg frisk.

Hvilken rolle spiller mikro-organismer for ditt immunforsvar?

Der det finnes liv finnes det store mengder ulike organismer, men det er bare noen få som har evnen til å fremkalle sykdom, såkalte patogene mikro-organismer. Disse inkluderer bakterier, sopp, virus og encellede dyr. 

Organismene har et vidt spekter av metoder for å komme inn i vertskroppen, noen kan feste seg på intakt hud, mens andre trenger åpne sår eller en annen form for nedsatt forsvarsevne for å kunne etablere seg, og noen kommer inn i kroppen med mat eller drikke. 

Virus er DNA eller RNA (nukleinsyre) pakket inn i en proteinkappe. Virus har ikke cellemembran og mangler enzymer som er nødvendige for stoffomsetning, vekst og reproduksjon. Virus må derfor invadere levende vertsceller og ta kontroll over cellens enzymapparat for å reprodusere seg. Virus blir derfor ofte referert til som dødt. Bakterier derimot er levende celler som kan reprodusere seg uten hjelp fra andre celler. Det er derfor antibiotika (imot liv) virker på bakterieinfeksjoner, men ikke på virussykdommer. 

Som regel vil immunforsvaret gjøre jobben sin og fjerne inntrengerne uten at kroppen får skader. 

Hva er microbiome, og hvordan kan det holde deg frisk?

Microbiome betyr “små livsformer” og kan beskrives som den normalflora av bakterier som kroppen din består av. Den viktigste funksjonen til microbiomet er å stoppe andre skadelige mikroorganismer i å slå seg ned på og i kroppen din. Det vil si at normalfloraen er kroppens første forsvar mot infeksjoner. Om du har forstyrrelser i normalfloraen så kan det lede til sykdom. Et mangfold av tilstander, fra overvekt, angst og auto-immunsykdommer har sammenheng med microbiomet. Når microbiome består av nyttige bakterier så holder du deg frisk. De programmerer blant annet ditt immunsystem og gir næring til cellene.

Men det kan også komme patogenere (sykdomsfremkallere) inn i ditt microbiome. Om de dårlige bakteriene får vokse seg store og overtar så kan du bli syk. Siden industrialiseringen av jordbruket har flere og flere dårlige/patogene bakterier blandet seg med og overtatt microbiome. Veldig mange lider i dag av et eller annet problem med fordøyelsen. Dette er et tegn på at microbiome er ute av balanse og at patogenere har overtatt. Maten vi spiser er nærmest næringsløs, og både vi og husdyrene våre er utsatt for store mengder antibiotika, som ikke bare dreper de dårlige bakteriene, men også de gode. 

Er virus livsfarlig for alle?

Mangfoldet av virus på jorden kalles viromet. Virus er ikke bare avgjørende for økosystemet på kloden, det regulerer også bakteriefloraen din og beskytter deg mot sykdom! Virus er altså ikke bare utelukkende farlig for deg. 

Microbiome ditt kommuniserer med viromet. Viromet kan beskrives som en enorm genetisk database som dekker jordkloden, og som har vært her siden tidenes begynnelse. Vi kommer faktisk i fra viromet, og viromet er her for å støtte vår tilpasning til jordkloden.  Viromet består av genetisk materiale, men ikke i fra levende organismer. Liv stråler faktisk ut fra denne genetiske informasjonen.  For å overleve ser menneskekroppen alltid etter tilpasninger til utvikling i miljøet, og viromet er en stor del av denne utviklingen. 

Det betyr at virus ikke er imot menneskeheten, men er her for å sørge for at menneskeheten utvikler seg og tilpasser seg endringer i miljøet. 

Viruset fungerer som et dataoppgraderingsprogram som tilpasser mennesket til endringer i miljøet det lever i. Det vil si at ditt immunforsvar utvikler seg og blir «bredere» etter at det har blitt utsatt for et virus. Du blir på en måte oppgradert. 

Om du ikke blir syk, eller får svake symptomer når du får et virus i kroppen, så kan det være fordi du allerede er «oppgradert».  Immunforsvaret ditt har allerede sett dette viruset og gjort de nødvendige tilpasninger.  Når vi ser mennesker som blir veldig syke så er det noe galt i deres immunforsvar som tillater at sykdom får oppstå. Dette kan være svakheter i kroppens systemer som andre bakenforliggende sykdommer, men alvorlig sykdom kan også oppstå fordi immunforsvaret allerede er skadet av medisiner og giftstoffer fra vann, mat og drikke. Vi får i oss utallige giftstoffer gjennom luften og miljøet vi omgir oss med. 

Vi må spille på parti med naturen!

I kjølvannet av vår rovdrift på planeten har vi kommet helt ut av balanse. Vi tar resursene rundt oss for gitt og lever i frykt for sykdom som kan skade oss. 

Mennesket tar for stor plass i naturen, vår måte å leve på gir ikke rom for mangfold av dyr og planter med et friskt og sunt økosystem. Vi må forstå at vi ikke kan fraskrive oss det ansvar vi som mennesker har for egen helse og for vårt miljø.

Det betyr ikke at vaksiner ikke kan ha sin plass, men at vaksiner ikke ALLTID er løsningen eller den ENESTE løsningen. Vaksiner kan fungere i et kortsiktig perspektiv, men før vi gjør noe med det egentlige problemet, er kjemisk fremstilte vaksiner i beste fall et plaster på såret. Forutsatt at de faktisk hindrer sykdom og smitte. Og ikke fører til forverring av helsen i etterkant. 

Det er ikke slik at man er imot vitenskap fordi man er for natur. Vitenskapens iboende natur er at det ikke er to streker under svaret, men at det ALLTID oppfordres til spørsmål. Når det ikke er lov til å stille spørsmål, da er vitenskapen død. 

For at vi som art skal overleve er vi nødt til å spille på parti med naturen!

Det er altså ikke sikkert at du er kun prisgitt helsemyndighetenes anbefalinger. 

Du kan ta grep selv og i alle fall gjøre det beste du kan for deg selv og din helse. Du kan ta forså vidt enkle grep som ikke koster all verden og som også ganger miljøet:

1. Bli en bevisst forbruker. Forbrukermakt er fortsatt en av de viktigste drivere i markedsøkonomien. Industrien produserer det du etterspør, fordi dens enste mål er å tjene penger på deg.
2. Kortreist og økologisk mat øker dyrevelferd og reduserer bruk av antibiotika og plantevernmidler. Dessuten gir det DEG sunnere og mer næringsrik mat. 
3. Du trenger gode kilder til proteiner, fett og karbohydrater (fiberrike grønnsaker) Spis ferskt kjøtt fra friske dyr, gjerne økologiske og norske, velg økologiske grønnsaker for minst mulig miljøgifter. Det kan også være lurt å tenke sesong for størst mulig næringsinnhold. 
4. I tillegg kan du hjelpe immunforsvaret ditt med å spise mat med mye vitamin. C. Dette er en antioksidant (hindrer at frie radikaler fester seg på celler og skaper sykdom) som spiller en stor rolle i ditt immunforsvar, spesielt mot virus. Spis økologiske bær som blåbær, svartsurbær (acai), eller lag en smoothie med disse! 
5. Solen er din viktigste kilde til vitamin D om sommeren. Sol deg gjerne en halvtime om dagen, pass bare på at du ikke blir brent. På vinteren bør du vurdere å ta et tilskudd av vitamin D i måneder som inneholder R. Om du ikke får noe sol på kroppen bør du ta tilskudd hele året. Vitamin D er en av de viktigste vitaminer for ditt immunforsvar.
6. Sink er et sporstoff som har mange viktige funksjoner i kroppen din, blant annet immunforsvarets normale funksjon.  Vi trenger ganske små mengder sporstoff. Mat som inneholder sink er blant annet kjøtt, ost, innmat, belgfrukter, og grønnsaker.  Om du spiser disse matvarene bør du få i deg nok. Men ta gjerne et tilskudd. 
7. Magnesium er ansvarlig for over 300 prosesser i kroppen, deriblant immunforsvaret ditt. Jordsmonnet i dag er nesten tappet for dette livsviktige mineralet, det betyr at grønnsakene som vokser i jorden har veldig lite magnesium. Du bør få magnesium fra mange forskjellige kilder. Å bade i epsomsalt er helt fantastisk for såre muskler, og magnesium trenger lett inn i kroppen. Du kan også ta tilskudd av magnesium-dråper eller piller. 
8. Frisk luft og trening er begge meget viktig for et godt fungerende immunforsvar, kombiner med å ta deg en lang tur i skogen eller i nærområdet. Du bør få rask puls og hjerterytme og gjerne svette litt. 
9. God søvn er meget viktig for helsen, om du sover dårlig to netter på rad er du allerede mye mer utsatt for infeksjoner og sykdom. Om du ikke sover ordentlig er det viktig at du tar tak i dette og prøver å få til gode rutiner for søvn.  
10. Drikk rent vann. Gjerne med sitron eller lime i. Forsøk å få renset vannet (det finnes mange muligheter i dag) og velg ikke vann i fra plastflaske. 
11. Stress påvirker kroppens immunforsvar i meget negativ forstand. Stress påvirker det sympatiske nervesystemet (gasspedalen) og sender kontinuerlig signaler om fare til kroppens systemer. Hjernen og kroppen klarer ikke å skille på om du er i ferd med å bli spist av en bjørn, eller om du stresser mentalt. Det er derfor meget viktig å få stress under kontroll. Meditasjon, yoga, turgåing eller en hyggelig samtale kan være nok til å redusere stress i hverdagen. Pusteøvelser kan du ta fem minutter om morgenen og kvelden, eller om du sitter i kø i bilen og uansett ikke kommer deg noe sted. 
12. Fokuser på det som gjør deg glad og er bra for deg. Å stadig uroe seg å stresse seg opp er usunt og unødvendig. Gå deg en tur i frisk luft, pust dypt og langt ned i magen, spis sunt, engasjer deg i aktiviteter som gjør deg glad og ta deg et glass vin i ny og ne! 

Innlegget Er du kun prisgitt helsemyndighetenes svar på helse? dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Jeg begynner med en rask, mer eller mindre summarisk oppsummering av hva som har hendt, en oppsummering som til dels inneholder gjentakelser av det samme som jeg har publisert tidligere.

Som kjent for de fleste, fantes det en tidligere «Koronakommisjon«. Den ble opprettet av myndighetene i april 2020, hadde to forskjellige ledere og to delvis forskjellige medlemssammensetninger til ulike tider, og den avga to rapporter, hhv. 14. april, 2021 og 26. april, 2022. Deretter avsluttet den sitt arbeid og ble nedlagt.

For den kommisjonen gjaldt det en lov som ble iverksatt 4. desember, 2020, og som het «Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19pandemien i Norge (Koronakommisjonen)». Korttittelen var «Koronakommisjonsloven» (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-12-04-136 ). Loven hadde sju paragrafer. Jeg repeterer litt om paragraf 5 som lød:

«§ 5. Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak eller sivil sak. Opplysninger som Koronakommisjonen har mottatt i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak.»

https://lovdata.no/lov/2020-12-04-136/§5

Under høringsrunden for loven kom det ingen høringsmerknader om denne paragrafen.

Da Koronakommisjonen ikke lenger fantes etter at den var blitt nedlagt i april 2022, fantes det heller ikke noe virkningsområde for «Koronakommisjonsloven», og den gjaldt ikke lenger, og selvsagt heller ikke dens paragraf 5. Med andre ord er rettstilstanden i dag (13.11.2022): Opplysninger som det nå eksisterende Koronautvalget (som ikke lenger betegnes som «kommisjon», men som «utvalg») mottar, KAN brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, for eksempel mot dem – herunder især regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet – som tredde alle de drakoniske og for mange økonomisk ruinerende og/eller medisinsk svært skadelige tiltakene nedover hodene på befolkningen i Norge.

Jeg er tilbøyelig til å tro at myndighetene har oversett denne faren – at de rett og slett ikke hadde sørget for å få på plass en tilsvarende lov som Koronakommisjonsloven til vern for Koronautvalget. Et sterkt indisium for min oppfatning om dette er at JD, som nevnt, den 11. oktober, 2022 la frem et høringsutkast med den helt utilbørlig korte svarfristen på kun tre dager. Myndighetene fikk «hetta» da de oppdaget fadesen og utarbeidet i hui og hast et nytt lovutkast for å rette opp forholdet. Jeg har gransket forarbeidene til den nå altså ikke gjeldende «Koronakommisjonsloven», og i Prop. 139 L for 2019-2020 (nedlastbar her https://www.regjeringen.no/contentassets/c31e3c03e2bd40228426cd3070c266ee/no/pdfs/prp201920200139000dddpdfs.pdf) som gjaldt «Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien i Norge (Koronakommisjonen)», når det gjelder den nevnte paragraf 5, informeres det der om følgende: «9.2 Høringsinstansenes syn (Side 33). Det har ikke kommet inn merknader under høringen som spesifikt gjelder dette forslaget i høringsnotatet». Jeg har mistenkt myndighetene for under forberedelsen av den nå foreslåtte loven som skal gjelde for det nå aktive ‘Koronautvalget’, har hatt et lønnlig håp om at heller ingen skulle reagere på den foreslåtte, nye paragraf 5, og som altså er helt likelydende den som gjaldt etter «Koronakommisjonsloven». En helt utilbørlig og i mange henseender trolig ulovlig kort høringsfrist var derfor nødvendig.

Det foreligger nå et forslag til lovvedtak fra JD, offisielt betegnet som

Prop. 12 L (2022–2023)
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Lov om informasjonstilgang m.m. for det uavhengige utvalget som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget), og endringer i voldserstatningsloven (ny forskriftshjemmel)»

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/

Den kan lastes ned her https://www.regjeringen.no/contentassets/e5e62803edfe4cd4bf7004d566b84d5c/no/pdfs/prp202220230012000dddpdfs.pdf.

Forslaget har ti paragrafer. Paragraf 5 er den samme som paragraf 5 i «Koronakommisjonsloven», som nå altså ikke lenger gjelder.

I proposisjonen omhandler JD nevnte paragraf i et hovedkapittel med overskrift «9 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere saker» (Side 34).

I motsetning til under forberedelsen til den daværende «Koronakommisjonsloven» har det kommet mange høringsuttalelser.

Jeg hitsetter fra første avsnitt i underkapittel «9.2 Høringsinstansenes syn» (Side 34) :

En rekke privatpersoner og anonyme er kritiske til forslaget om at opplysninger som utvalget har mottatt i medhold av § 2, ikke kan brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak. Flere av disse mener tvert imot at slike opplysninger må kunne brukes for å rettsforfølge myndighetspersoner og andre.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-2

TV 2 AS har ifølge proposisjonen disse merknadene om emnet:

TV 2 AS bemerker at berørte personer ikke kan straffes om de ikke gir opplysningene, men at offentlig ansatte, slik TV 2 AS forstår det, risikerer arbeidsrettslige sanksjoner dersom de ikke medvirker. Dette bør tydeliggjøres av hensyn til de som er aktuelle. Konsekvensene av en regulering som gjør det straffritt å bryte en ellers velbegrunnet og lovfestet profesjonsbegrunnet taushetsplikt, synes ikke å være særlig drøftet. Selv om ingen som faller utenfor instruksen fra 6. mai 2022, øyensynlig kan oppleve straff eller annen reaksjon dersom man nekter å forklare seg for utvalget, er dette et viktig tema som kaller på nærmere klargjøring. TV 2 AS mener også at et forbud mot at opplysninger utvalget mottar, kan brukes som bevis i senere rettssaker, framstår som ubegrunnet ut fra mandat og formål, og mener det er vanskelig å se at reguleringen i særlig grad vil medføre at personer med relevant informasjon i større grad vil gi opplysninger uten frykt for at opplysningene senere kan bli brukt i rettssaker mot vedkommende selv eller noen som står vedkommende nær. Bestemmelsen medfører ikke noe generelt bevisforbud. En person som gir informasjon til utvalget, må forklare seg om de samme forholdene etter de alminnelige reglene om bevistilgang. For TV 2 AS framstår det derimot i strid med den alminnelige rettsfølelsen at et offentlig oppnevnt og av allmennheten finansiert, granskingsutvalg – uansett mandat – ikke skal kunne gi informasjon og utløse forfølgning av åpenbart straffbare forhold som man blir klar over. Temaet for undersøkelsene her avviker jo også vesentlig fra f.eks. Partnerdrapsutvalget, som det vises til i høringsnotatet.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-2

Morten Walløe Tvedt, jurist,  førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, sine meninger ifølge proposisjonen hitsettes: 

[Han] mener at forslaget til § 5 reiser problemstillinger som burde vært klarere begrunnet og stiller spørsmålet om forslaget innebærer at Koronautvalget, for det tilfelle den avdekker straffbare forhold eller forhold som er erstatningsbetingende, så skal Koronautvalget ikke ta en slik sak videre? Det er en lite tilfredsstillende situasjon om det skulle være slik. Hvis Koronautvalget skulle finne forhold som enten gir grunnlag for straffeforfølgning eller andre sivilrettslige krav, bør slike brudd bringes vildere [sic; feilskrift for ‘videre’, Terje Sørensens merknad] til rette myndighet for videre oppfølgning. Et praktisk eksempel på dette kan være at hvis en beslutning ble fattet på så mangelfullt grunnlag at det er ugyldig, men at den påførte private selskaper eller personer økonomisk tap. Høringsnotatet svarer ikke på hva som skal skje i denne situasjonen. Dette bør avklares før en slik lov vedtas. Han stiller også spørsmål om noen melder inn opplysninger til Koronautvalget slik at disse opplysningene senere blir unntatt fra å være beviser for enten en straffesak eller en sivil sak? Kan noen dermed avskjære visse typer av beviser for straffbare eller erstatningsbetingende forhold ved å melde dem inn til Koronautvalget?

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-2

JDs egne betraktninger kommer under underkapittelet « 9.3 Departementets vurderinger» (Side 35). Jeg hitsetter:

Departementet opprettholder forslaget om at opplysninger som Koronautvalget mottar i medhold av § 3, ikke skal kunne brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak. Departementet viser til begrunnelsen i høringsnotatet gjengitt i punkt 9.1 ovenfor. Bruk av opplysningene som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot personen som gav opplysningene, kan stride mot forbudet mot pålagt selvinkriminering, som inngår i retten til en rettferdig rettergang, og retten kan normalt ikke ta imot bevis som er underlagt lovbestemt eller profesjonsbestemt taushetsplikt, jf. tvisteloven §§ 22-3, 22-3 a og 22-5 og straffeprosessloven §§ 118, 118 b og 119. En person som gir informasjon til utvalget, kan likevel måtte forklare seg om de samme forholdene etter de alminnelige reglene om bevistilgang, slik TV 2 AS bemerker. Dette må eventuelt skje etter en konkret vurdering. Tilsvarende kan det tenkes at dokumenter som blir oversendt Koronautvalget, også kan måtte legges fram av andre som bevis i en senere rettssak. Slike dokumenter kan også blir oversendt politiet og dermed bli en del av en straffesak, jf. nedenfor. Dette vil da skje helt uavhengig av oversendelsen til utvalget.

TV 2 AS mener det av hensyn til de aktuelle bør tydeliggjøres at berørte personer ikke kan straffes om de ikke gir opplysninger til utvalget, men at offentlig ansatte risikerer arbeidsrettslige sanksjoner dersom de ikke medvirker. Departementet bemerker at dette ikke er regulert i lovforslaget, men må vurderes ut fra et eventuelt brudd på den aktuelle instruksen. Eventuelle sanksjoner for slike brudd finnes i statsansatteloven, arbeidsmiljøloven og straffeloven. Når det gjelder påstanden fra TV 2 om at konsekvensene av en regulering som gjør det straffritt å bryte taushetsplikten, ikke er særlig drøftet, viser departementet til at det ikke er snakk om brudd på taushetsplikt når det foreligger et lovfestet unntak. Om begrunnelsen for unntaket viser departementet til punkt 6.3.

I tillegg til at opplysningene ikke kan brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, foreslås det å presisere i loven at slike opplysninger heller ikke skal kunne brukes som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner. Departementet legger videre vekt på at bevisforbudet er et av flere tiltak som bidrar til at inngrep i privatlivet ikke blir mer omfattende enn nødvendig, og som bidrar til å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser når det gjelder behandling av personopplysninger.

Til Morten Walløe Tvedts spørsmål, bl.a. om opplysninger som gis til Koronautvalget, kan medføre at opplysningene senere blir unntatt fra å være beviser for enten en straffesak eller en sivil sak, bemerker departementet at utvalget og de som gjør tjeneste eller arbeid for utvalget, ikke selv kan legge fram eller vitne om opplysningene for retten. Men dersom opplysningene tilkommer politiet eller en annen part i en annen sammenheng, må opplysningene kunne brukes på vanlig måte. Departementet legger for øvrig til grunn at enhver vil kunne benytte opplysninger i utvalgets rapport og andre offentlig tilgjengelige dokumenter til å vurdere om det kan være grunnlag for søksmål, f.eks. som følge av beslutninger som er fattet på ugyldig eller mangelfullt grunnlag.

Når det gjelder vurderingene helsepersonell og andre gjør av om de skal utlevere opplysninger til utvalget, vil dette ikke reguleres av lovforslaget § 5. Et eventuelt brudd på taushetsplikten fordi koronautvalget ikke hadde behov for opplysningene, vil i prinsippet kunne føre til en tilsynssak eller straffesak, men dette er neppe særlig aktuelt her, jf. drøftelsene i punkt 6.3.2 om dette spørsmålet.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-l-20222023/id2946696/?ch=9#kap9-3

Til tross for de mange innsigelsene og kritikkene mot forslagets paragraf 5, opprettholder JD sitt forslag. Det betyr at det nå er overlatt til stortingsrepresentantene å vedta eller forkaste forlagets paragraf 5. Personlig tror jeg ikke at det i dag finnes et tilstrekkelig flertall for å avvise forslaget, og jeg frykter at de færreste av representantene i det hele tatt bryr seg med å lese proposisjonen eller deler av dem. Men kanskje for oss som ønsker forslaget til paragraf 5 avvist, er det oppfordring til å gjøre alt vi kan for å lykkes! Én mulighet kan være å aktivt jobbe for å påvirke stortingsrepresentantene, f.eks. gjennom lobbypåvirkning direkte og/eller ved å publisere våre meninger og oppfatninger. 

                                                                            +++000+++

Innlegget Forslag til lov som forbyr bruk av corona/covid19 som bevis i senere rettssaker dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Vaksinen er en oppdatert versjon av den originale vaksinen Comirnaty (Pfizer/BioNTech). Den nye vaksinen retter seg mot det opprinnelige covid-19 viruset i tillegg til omikron-variantene BA.4 og BA.5. Hensikten med å oppdatere vaksinen er å tilpasse den til sirkulerende varianter av koronaviruset.

Legemiddelverket.no

Vaksinen er verre enn Covid

Samtidig som en boostervaksine nå er klar for folk, kommer meldingen om at en ny studie gjort av forskere ved Harvard and Johns Hopkins indikerer at vaksinene er opp mot 98 ganger farligere enn covid melder Global Reserach. Det viser seg at de heller ikke har blitt testet ut på mennesker.

Falsk informasjon

Det viser seg også at CDC (Centers for Disease Control and Prevention) har kommet med feilinformasjon når det gjelder uønskede hendelser med vaksinen, og at det er er en sammenheng mellom mRNA vaksiner og hjertebetennelser.

Du kan lese hele artikkelen fra Global Research her https://www.globalresearch.ca/vaccine-narrative-collapses-as-harvard-study-shows-jab-more-dangerous-than-covid/5793668?fbclid=IwAR2ouSKz_sBNPZpk8iz71TKE3xHZHPnqkqjVhWKJOYe1X6MKUUEiVeHYOhc

Artikkelen er arkivert hos archive.org.

Last ned artikkelen fra GR som PDF.

Innlegget Ny studie fra Global Research viser at vaksinene er farligere enn Covid dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Apekopper er forslått klassifisert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Etter at leder for verdens helseorganisasjon WHO «Director General» Tedros Adhanom Ghebreyesus som ikke er lege, på grunnlag av en mindretallsavgjørelse med 6 mot 9 stemmer bestemte seg for at det skulle erklæres en verdensomspennende helsekrise som følge av apekopper. 

Forslaget om å ta apekopper inn i forskriften som en allmennfarlig smittsom sykdom, fremmes i Norge etter at 57 er antatt syke med apekopper, i samråd med LHBT-miljøet og sexarbeidere

Den eventuelle endringen anføres å skulle gi oss «rettigheter». Det vil si at vi ved en eventuell antagelse om at noen er smittet, vil de etter smittevernloven kapittel 5, §§ 5-1 følgende være forpliktet til å underkaste seg undersøkelse, smittevernveiledning og isolasjon.

Når det gjelder vaksiner argumenteres det i høringsforslaget for at allerede eksisterende vaksiner mot utryddede kopper og medisiner begge utprøvd på dyr kan brukes mot apekopper. Ingen av alternativene er tilgjengelige per nå, og kan gis til oss som en rettighet, om apekopper defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom. Slik vil helsemyndighetene ta i bruk tilstrekkelige virkemidler i en tidlig fase, i stedet for å måtte iverksette mer inngripende tiltak senere. Ifølge departementet haster dette som følge av WHOs kriseerklæring og fordrer derfor en forkortet høringsfrist på to uker (i stedet for det normale som er tre måneder).

Departementet unngår elegant å nevne ‘tvangsvaksinering’ eller ‘vaksineplikt’, som ligger der som et mulig tiltak ved allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven § 3-8. Samt det medfølgende kravet til forholdsmessighet i § 1- 5. Som begge omfattes av høringen.

I stedet fremmes det som en rettighet under rett til nødvendig smittevernhjelp, uten å nevne § 3-8 som hjemler «plikt til å la seg vaksinere». Vi har allerede rett til nødvendig helsehjelp og smittevernhjelp jf. smittevernloven § 6-1 første ledd. Klassifisering som «allmenfarlig» etter andre ledd gir også «rett til» «vaksiner, informasjon» og annen nødvendig smittevernhjelp som «forebyggende hjelp».

I smittevernloven § 1-3 første ledd nr. 3 er en allmennfarlig smittsom sykdom definert som «en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader». Ingen av de fire kriteriene synes å være oppfylt her, med til nå 57 antatt smittede. Etter forarbeidene kreves en forholdsvis høy terskel for å klassifisere en smittsom sykdom som allmennfarlig smittsom sykdom. I forarbeidene, Ot.prp.nr.91 (1992-1993), bygd på «generell og internasjonalt anerkjent viten om den enkelte sykdoms smittsomhet og den utbredelse den eventuelt kan få i en befolkning som ikke er beskyttet på kunstig vis» (side 122). Departementet mener det er høy risiko for bli smittet med apekopper, som innledningsvis i høringsutkastet smitter ved; «Direkte kontakt med utslett, sår- eller kroppsvæsker, inkludert ved seksuell kontakt og kyssing − indirekte kontakt via: kontakt med klær, håndklær eller sengetøy som har vært brukt av en smittet person − gjenstander, overflater og avfall som har vært i direkte kontakt med sår- og kroppsvæsker fra den smittede − dråpesmitte, via hosting eller nysing fra en smittet. For at dråpesmitte skal forekomme kreves det vanligvis tett nærkontakt over lengre tid (timer)». Så med mindre man har langvarig dråpeutveksling, seksuell kontakt eller deler håndklær og sengetøy. Så er vel risikoen lav? Risikoen forutsetter at man utøver disse aktivitetene aktivt med smittebærere? Så det kan blant annet unngås ved å bruke eget sengetøy og håndkle. Noe som er ganske vanlige, enkle og lavterskel tiltak som man kan gjøre for å unngå at dette skulle utarte seg som allmenfarlig smittsomt. 

Det er uklart om det til nå er dokumentert «alvorlige eller varige skader», som departementet vurderer at apekopper «kan» kan gi.

Litt lenger ned, nederst på side 12 i høringsutkastet skriver departementet at; «Apekopper er vanligvis en selvbegrensende sykdom som for de fleste ikke krever behandling.» Hvordan kan det samsvare med det ovennevnte, sett i lys av kravet til forholdsmessighet i smittevernloven § 1-5, og mulighet for vaksinetvang i § 3-8, som begge departementet elegant unngår å nevne? Hvor 8 % ifølge det europeiske smittevernbyrået (ECDC) anføres å ha krevd innleggelse, og for øvrig 2-4 ukers sykdom kan nok ikke tiltak anses forholdsmessig.

Departementet anfører videre om potensiell belastning på helse- og omsorgstjenesten; «Det vil også kunne utgjøre en belastning for helsetjenesten dersom sykehusopphold medfører behov for isolering og andre krevende forholdsregler. Vaksinering av risikogrupper (både risiko for smitte og risiko for å bli alvorlig syk) for å holde sykdommen under kontroll, vil være en belastning for helsetjenesten.» 

Departementet sier videre at; «De belastninger som vil oppstå for helsetjenesten hvis apekopper blir endemisk, kommer i tillegg til den belastning helsetjenesten har per i dag som følge av innlagte pasienter med covid-19 og økt antall pasienter fra Ukraina innlagt på norske sykehus.» Det bør i så tilfelle tas med i betraktningen at ifølge FHI er de fleste innlagte og som døde av eller med covid-19 vaksinert med to eller tre doser, noe som gjør at begrunnelsen for å vaksinere av hensyn til helsetjenesten bortfaller. Camilla Stoltenberg viste ved et arrangement på Frogner kino den 27. 04.2022 til at det er helt vanlig at folk som er litt over 80 år dør, og at det er noe vi må regne med. I motsetning til tidligere argumentasjon for å få barn til å ta vaksine for å redde bestemor på over 80 år.

Så følger et avsnitt med nærmest ville antagelser om hvordan apekopper kan få «så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen», som fare for behov for ytterligere vaksiner. Isolasjonsbehovet anføres å være både 3-4 og 2-4 uker, for å unngå smitte til andre og forebygge mot smitte. Departementet anfører at det kan forebygge mot å smitte sårbare ved å klassifisere som allmennfarlig smittsom sykdom, blant annet på grunn av smittesporing; «Ved at apekopper klassifiseres som allmennfarlig smittsom sykdom vil dette kunne oppnås, jf. kapittel 3 hvor det redegjøres for konsekvensene av slik klassifisering». Her nevnes altså kapitlet med vasksinetvang, uten å nevne selve tvangen, og en eventuell omgåelse av kravet til forholdsmessighet.

Nå har vi nettopp vært i gjennom en lignende tilstand for landet, med covid-19 som en allmenfarlig smittsom sykdom. Legemiddelverket kan melde at fra vaksinasjonen startet i Norge 27. desember 2020 og frem til 14. juni 2022 er det mottatt 59 630 meldinger om mistenkte bivirkninger etter koronavaksinasjon, 38 579 (65 %) av disse er behandlet. Av disse er 6 418 (17 %) av de 38579 (65%) innkomne meldingene klassifisert som alvorlige.

20220616 Rapport over meldte bivirkninger av koronavaksine.pdf (legemiddelverket.no)

Det er ikke påvist større overdødelighet av covid-19 i Sverige hvor det var svært begrensede tiltak sammenlignet med Danmark. Samtidig har overdødeligheten i Norge økt betraktelig etter oppstarten av vaksineringen. Vi har også fått se en del pussige oppslag om nye tilstander som krybbedød for voksne/Sudden Adult Death Syndrom (SADS) og mange nye anførte årsaker til hjertetrøbbel som vi ikke hadde før vaksineringen, som ensomhet, klima-endringer, kaldt vær, varmt vær, snømåking, solstormer, hagearbeid og dusjing.

Vi bør unngå å gjøre den samme feilen en gang til, som også ved svineinfluensavaksineringen som forårsaket narkolepsi blant annet hos barn. Vi bør derfor unngå at avgjørelsen tas av et mindretall som ivaretar vaksineindustriens økonomiske hensyn foran folks helse, en avveining som følger av kontrakten mellom Pfizer og EU om covid-19 vaksinene. 

I tillegg kommer det faktum at det ved omklassifisering av apekopper kan oppstå situasjoner der det jf. smittevernloven § 8-1 blir straffbart å ikke vaksinere seg, også med mRNA vaksiner som f.eks. Pfizer selv i sine kontrakter sier at de ikke kjenner langtidsvirkningene av. Det er noe som ikke ville være forenlig med de etiske retningslinjene som følger av Nürnbergkoden og Helsinkideklarasjonen hvor personlig ansvar for utøvd press og manglende innhenting av informert samtykke ikke kan fraskrives ved å vise til at man har fulgt ordre fra andre.

Ordningen med koronasertifikat jf. smittevernloven kapittel 4A, er samtidig med på å presse fram en tvang om å ta stadig nye vaksinedoser for å kunne delta i samfunnet. Vi bør unngå å overkjøre forholdsmessighetsvurderingen og snikinnføre vaksineplikt, noe som krenker Nürnbergkoden, Helsinkideklarasjonen, menneskerettighetene og naturrettslige rettigheter.

Departementet ber om tillatelse til å bruke tvang mot oss. Det sier vi nei til.

Derfor bør vi si nei til å ta apekopper inn som en allmennfarlig smittsom sykdom.

Innlegget Høringssvar – om klassifisering av apekopper som en allmennfarlig smittsom sykdom dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Men hva skjer med Covid-19? Det diskuteres blant folk om mulighetene for å innføre ikke-virksomme og skadelige tiltak som lockdowns, munnbind, boostere, reisebegrensninger osv har utspilt sin rolle nå, eller om det vil innføres igjen i full eller delvis grad på nytt når sykdom og luftveisinfeksjoner øker på (som det naturlig alltid gjør) fra høsten av.

Er apekopper det nye som skal ta over stafettpinnen? Vi kunne lese i slutten av juli at WHO erklærte apekopper som «global helsekrise». Det pussige her at det skal ha vært avstemning i WHO hvor 9 stemte mot og 6 stemte for å erklære dette. WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus «syntes» dette stemme-resultatet var uavgjort og trumfet gjennom erklæringen. Norge følger naturligvis etter i samme spor, med høringsfrist 19. august, og USA har allerede den 04. august erklært apekopper som offentlig helsekrise.

Det er flere enkeltting som kan tyde på at Covid-19 nå har utspilt sin rolle. Vi kunne nylig lese at i Danmark er det nå i ferd med å bli umulig for personer under 18 år å ta mer vaksine/booster mot Covid-19 – bit merke i at det her ikke er snakk om å endre anbefalinger, men at det ikke lenger blir mulig. Professor Norman Fenton i UK kommenterte dette:

Norman Fenton har for øvrig tidligere kommet med ekstremt interessante og eksplosive analyser som viser at vaksinen tar langt flere liv i UK enn det de offisielle tallene viser , og at måten å skjule det på er «triksing» med definisjoner og tallene.

At Danmark gjør dette ovennevnte grep har kanskje noe med slike ting å gjøre, her omtalt av MD Phd epidemiolog Tracy Høeg:

NB vi har ikke hatt mulighet til å vitenskapelig analysere denne pre-printen, men bevis og indikasjoner på omfanget av vaksineskader og dødsfall er for øvrig nå så voldsomt at denne studien bare er dråpen i havet.

I tillegg kommer det fra hver sin kant av jordkloden samme melding – fra Norge og Australia: at smittesporingsappen legges ned. FHI begrunner dette med at befolkningen nå er godt beskyttet mot sykdom:

Covid-pandemien må vi leve videre med minst i mange tiår fremover, mtp. skadevirkninger av tiltakene og våre lederes beslutninger. Men det kan hende tiden er forbi når det gjelder Covid-19 som basis for skremselspropaganda, narrativer i media og som grunnlag for mange inngripende og skadelige tiltak. Tiden og høsten vil vise.

Innlegget Begraves nå covid-prosjektet? dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Redder covid-tiltakene menneskeheten fra utslettelse?

Nå har vi hatt over 18 måneder med covid-tiltak som bygger på en begrunnelse som til dels er utilgjengelig for folket. Prøver du å finne grunnlaget for avgjørelsene hos myndighetene, vil du etter å ha blitt fortalt hva du skal gjøre, raskt bli geleidet inn i køen for vaksiner. Tilsvarende gjelder hvis du forsøker å finne svaret i massemediene, som har plikt til å formidle nyhetsoppdateringer fra myndighetene. 

Et enormt antall mennesker døde verden over av covid utbruddet ble vi fortalt. Hadde det ikke vært for covid-tiltakene hvor vi frivillig ga fra oss mer og mer frihet, kunne utfallet ifølge ekspertene vært vesentlig verre. Ekspertene har vært bekymret. Mange mennesker ble vettskremte, og stilte seg i vaksinekø da vaksinene endelig ble tilgjengelige. For det var vaksinene som skulle være løsningen på det hele, bare vi fikk tatt dose en og to, og etter hvert booster nummer tre, og kanskje snart fire og fem og videre. Så ville vi få friheten vår tilbake. Bare vi gir fra oss litt mer råderett over kroppen vår, ved å underkaste oss injeksjoner med ukjent innhold og uante følger. Så kunne vi komme tilbake til normalen. Vi måtte bare gå litt mer med munnbind og sprite oss og holde avstand. Så skulle vi få komme over i den nye normalen.

Vi har vært i en pandemi har vi blitt fortalt. Pandemien er nesten over, bare litt til nå. Så må vi lære oss å leve med pandemi og beredskap.

Grunnloven

For at myndighetene skal kunne bestemme over folket, kreves det grunnlag i lov. Det følger av Grunnloven § 113. Det finnes ikke noe belegg i Høyesteretts praksis for at det ikke er krav om formell lov for å gjøre inngrep overfor den enkelte, ikke en eneste en. Det må være en tydelig lovtekst, som hjemler inngrepet. Dette gjelder også for smitteverntiltak. Inngrepets alvorlighet skjerper hjemmelskravet og kravet til bevis. Inngrep som berører menneskerettighetene, må vike for bestemmelsene i menneskerettighetsloven med tilhørende konvensjoner. Bestemmelser som beskytter retten til liv, og forhindre slaveri samt umenneskelig og nedverdigende behandling følger av Grunnloven § 93. Grunnloven § 102  gir vern om den personlige integritet. Bruk av munnbind kan for noen oppleves som nedverdigende og som en krenkelse av den personlige integritet, som i stor grad har vært presset fram også overfor de som ikke kan bruke munnbind på grunn av helseutfordringer. For at inngrep skal kunne være i samsvar med regelverket, kreves det på grunnlag av ulovfestet forvaltningsrett at tiltaket er forholdsmessig. For eksempel i Grunnloven § 98 om likhet for loven, vises det til et krav om forholdsmessighet. 

Det følger videre av Grunnloven § 106 at enhver som oppholder seg lovlig i riket fritt kan bevege seg og bosette seg hvor man ønsker innenfor riket. Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er nødvendig av hensyn for en effektiv rettsforfølgelse eller avtjening av verneplikt.

Smittevernloven og Pasient- og brukerrettighetsloven

Den norske smittevernloven nevner ikke pandemi. WHOs generaldirektør Tedros Adhnom Ghebreysesus sa at avgjørelsen om å klassifisere COVID-19 (koronaviruset) som en pandemi ikke var lett, og at begrunnelsen for å gjøre det skyldtes både «den alarmerende spredningen og den alarmerende mangelen på handling». [ https://www.fn.no/nyheter/Hva-vil-det-si-at-WHO-kaller-koronaviruset-en-pandemi ]

I smittevernloven § 1-3 nr. 3 defineres allmennfarlig smittsom sykdom som en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a) vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehus innleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Etter nr. 4 defineres et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom som et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Helsedirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.

Grunnleggende krav ved iverksetting av smitteverntiltak følger av smittevernloven § 1-5;

Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.

Bestemmelsen ble endret forut for Covid. Det fremgår i forarbeidene til endringen av bestemmelsen i Prop. 91 (2018-2019) at:

Kravet til medisinskfaglig begrunnelse skal ikke tolkes for strengt, og det er ikke krav om vitenskapelig bevist effekt. Det må også sees i forhold til både grad av smittetrussel og hvor inngripende tiltaket er. Smitteverntiltaket må som et minimum være relevant for den aktuelle sykdommen etter en medisinskfaglig vurdering.

Kravet om at tiltaket skal fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering innebærer at tiltaket ikke skal medføre unødvendig ulempe eller skade for den eller de tiltaket retter seg mot. Nytten må veies opp mot den belastning tiltaket medfører.

Videre må tiltaket være nødvendig av hensyn til smittevernet. Dette innebærer at tiltaket må være egnet til å forebygge eller hindre smittespredning av den aktuelle sykdommen. Kravene til helhetsvurdering og vurdering av nødvendighet vil i de fleste praktiske tilfeller utgjøre en forholdsmessighetsvurdering.

Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer av 01.01.1995 nr. 100 fikk lagt til diagnosen 2019-nCoV og Koronavirus med utbruddspotensial i forskrift 31.01.2020 nr. 92. I tillegg ble diagnosen endret i forskrift av 01.11.2021 nr. 3113  til Covid-19 utløst av viruset SARS-CoV-2 hvor blant annet diagnosen Alvorlig, akutt luftveissyndrom – Sars også ble lagt til i tabellen over diagnoser med allmennfarlige smittsomme sykdommer.

For å kunne yte helsehjelp, er det krav om hjemmel. Utgangspunktet er at helsehjelp kun kan gis hvis det er foreligger hjemmelsgrunnlag, og hovedregelen er samtykke jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1;

§ 4-1.Hovedregel om samtykke
Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.

Når det gjelder barn, så er den «medisinske myndighetsalder» som utgangspunkt 16 år jf. § 4-3 første ledd bokstav b, med mindre det ut fra forarbeidene dreier seg om eksperimentell og irreversibel behandling hvor den er 18 år. Covid-vaksinen har ikke blitt regnet som noe som krever 18 års grense. Følgende fremgår av forarbeidene til bestemmelsen, i Ot.prp.nr.12 (1998–1999) Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven);

Første ledd bokstav a slår fast hovedregelen om at myndige personer har kompetanse til å treffe avgjørelse i helsemessige spørsmål. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Bokstav (b) fastsetter den «helserettslige myndighetsalder» til 16 år, med mindre unntak er gjort i lov eller noe annet fremkommer av tiltakets art. Det kan tenkes personlige helseanliggender som bør ligge under en normalt utviklet ungdoms rådighetssfære også før fylte 16 år. Det kan dessuten tenkes eksempler på avgjørelser som ikke bør kunne tas før myndighetsalder er oppnådd, f.eks deltakelse i forskningsprosjekter eller eksperimentell behandling.

Det som reguleres er kompetansen til å ta avgjørelse i spørsmål om helsehjelp. Det er ingen formelle aldersgrenser for å oppsøke helsetjenesten eller helsepersonell for å få veiledning, råd og informasjon.

Det synes som at uttalelsen i forarbeidene om 18 års grense for å kunne gi et informert samtykke, er blitt oversett her. For hvordan kan en behandling som ikke har vært prøvd på mennesker før og som ikke er annet enn nød-godkjent ikke være eksperimentell? Bestemmelsen sier ikke bare ut fra forarbeidene at man må være 18 år for å gi et informert samtykke. Den sier at avgjørelser om eksperimentell behandling ikke bør kunne tas før myndighetsalder er oppnådd. En regel er ikke bare en lovtekst, formål og forarbeider klargjør regelen her.

Utgangspunktet i helseretten er at det må foreligge hjemmel for å tilby helsehjelp, også vaksiner. Et hjemmelsgrunnlag er samtykke. For å kunne motta et gyldig informert samtykke til en eventuell deltagelse i en eksperimentell behandling som for eksempel en hasteutviklet og nød-godkjent vaksine kreves at et slikt samtykke er avgitt uten press og tvang. Det følger av Nürnbergkoden som hele helseretten bygger på, og i den etterfølgende Helsinkideklarasjonen som legges til grunn som etiske retningslinjer for den Norske legeforeningen. 

Videre bygger helseretten på Hippokrates ed, som for leger innebærer å ikke gjøre skade i behandlingen av pasienter. Tilsvarende strengt krav til dokumentasjon fra norske myndigheter på hvordan Covid-tiltakene og da særlig vaksineringen blant annet ut fra det ovennevnte kan anses forsvarlig, bør kunne fremlegges av norske myndigheter. 

Hvis ikke bør vi kanskje kunne stille spørsmål ved forsvarligheten av hele det styringssystemet vi har, om det er forankret hos folket og ivaretar landets interesser.

Vaksineringen 

Alle tiltakene rundt Covid baserer seg på samtykke, inkludert vaksinering. Selv om det legges fram som om det var en plikt, er det full anledning til å si nei. Et samtykke gitt under press, vil ikke være gyldig. Det følger både av Nürnbergkoden, og av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 følger også at det for et gyldig samtykke må være gitt «nødvendig» informasjon for å kunne ta en riktig avgjørelse. Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake.

Status på vaksineringen er ut fra tall fra Legemiddelverket som følger, Meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner – Legemiddelverket.

Status pr. 9. november​:

• Antall vaksinerte med første dose: 4 214 974
• Antall vaksinerte med andre dose: 3 762 620
• Antall meldinger om mistenkte bivirkninger: 40 068 
• Antall behandlede meldinger om mistenkte bivirkninger: 21 560

Det er så langt behandlet 3 591 meldinger om hendelser som klassifiserer som alvorlige. Av disse er det 27 alvorlige bivirkninger hos barn på 12-17, altså en økning på 2 siden forrige måling den 26.10.21. For aldersgruppen 18-29 er antallet 494, med en økning på 24. For hele aldersgruppen opp til 39 år, er det meldt inn en økning på 146 siden 26. oktober. Det kommer flere meldinger inn enn myndighetene klarer å behandle. Diebarn med bivirkninger økte med 3 til 17. Antall innmeldte dødsfall i nær tidsmessig tilknytning til vaksinasjonen økte fra 26.10.21 til 09.11.21 fra 217 til 224, altså en økning på 7. 

Antall ubehandlede meldinger om mistenkte bivirkninger, har økt med 1270 fra 17 238 den 26. oktober til 18 508 den 9. november. Kanskje alle meldinger om bivirkninger skulle vært gjennomgått og vurdert, mens all vaksinering settes i bero til forsvarligheten av en eventuell videre vaksinering er vurdert.

Status pr. 26. oktober​:

• Antall vaksinerte med første dose: 4 200 591
• Antall vaksinerte med andre dose: 3 728 096
• Antall meldinger om mistenkte bivirkninger: 37 859 
• Antall behandlede meldinger om mistenkte bivirkninger: 20 621

Av disse fremgår det av tabellen i bivirkningsrapporten av 09.11.21 at 3591 bivirkninger anses som alvorlige, herunder kommer også død. Av disse gjelder 1090 aldersgruppen under 39 år, som kan sies å ha liten risiko ved covid. Av disse gjelder 27 barn mellom 12-17 år. Følgende sies om diebarn; Diebarn: Det er mottatt og behandlet 17 meldinger på barn under 12 år som gjelder barn som ammes, men som ikke selv er vaksinert. Det er meldt om ulike symptomer hos barna etter at mor har fått vaksine som for eksempel feber, kvalme, uro, utslett eller forkjølelse. Hos de fleste diebarna oppsto symptomene 0-3 dager etter at mor hadde blitt vaksinert. Slike symptomer er svært vanlige hos sped- og småbarn, og skyldes trolig ikke mors mRNA-vaksine. mRNA fra vaksinene passerer ikke over i morsmelk.

21 560 meldinger om bivirkninger står fortsatt ubehandlet, mange av de etter tidspunktet for vaksineringen av barn mellom 12-16 år. Barn med svært liten risiko for Covid. Mange av bivirkningene gjelder betennelse i hjertet – myokarditt og perikarditt, menstruasjonsforstyrrelser og blodpropp. 

Folkehelseinstituttet kan melde at per 05.11.2021 er det av 8 212 842 registrerte PCR-tester meldt inn 213 285 tilfeller, vært innlagt til sammen 5 634 på sykehus og av disse 1069 på intensiv og tallet på døde med covid er 922.

Ut fra en påstand om at det er svært få av det samlede antall bivirkninger som meldes inn og kanskje så lite som 1-10 %, at antallet alvorlige bivirkninger av litt over halvparten av de behandlede innmeldte bivirkninger på noen få måneder fra oppstart av vaksinering allerede overstiger det samlede antall registrerte dødsfall hos de som hadde testet positivt på covid, kan vi ikke se at tiltakene her står i forhold til risikoen for å bli alvorlig syk og dø av covid. 

Vaksineringen av barn, informert samtykke og legalitetsprinsippet

Verken mengden bivirkninger og dødstall eller manglende risiko hos barn for å få covid, synes å bremse ned vaksineringen. Vaksinering av barn uten risiko for sykdommen fremstår både som uforholdsmessig og uhjemlet, og dermed uten grunnlag i regelverket. Vaksineringen av barna mangler begrunnelse i barns helse. Hensynet til å beskytte andre vaksinerte som begrunnelse for å vaksinere barn, medfører en uforholdsmessig stor risiko for barn når det gjelder bivirkninger. Risikoen blir større for barna som har et langt liv foran seg, enn for vaksinerte besteforeldre. Dette skjerper kravet til hjemmel som gir grunnlag for tiltaket. Informert samtykke er personlig og forutsetter beslutningsdyktighet, noe som igjen forutsetter en viss modenhet. Ut fra at man ikke er garantert å overleve den kun nød-godkjente og derfor eksperimentelle vaksinen. Sett i lys av at barn som har svært liten risiko for covid skal det mye til at man kunne tatt denne avgjørelsen som barn. Hvis et barn skal utsettes for den risikoen å ofre alle sine gjenværende leveår for å redde eldre som er vaksinert og dermed har status som beskyttet og som kanskje er over forventet levealder, ville det innebære en uforholdsmessig stor risiko som dermed ville være rettsstridig.

Ved å overlate avgjørelsen til foreldrene ville det sette dem i fare for å ta en uforholdsmessig avgjørelse, som de og alle som hadde medvirket til kunne holdes ansvarlig for senere.

Kontrakten mellom Pfizer, EU og myndighetene

Så hvorfor stoppes ikke vaksineringen med tanke på hvor mange som får alvorlige bivirkninger og kanskje dør, og vi i stedet tilbys dose tre og fire og videre? Svaret ligger kanskje i kontraktene mellom EU, vaksinetilbyderne og Norske myndigheter; dl.pdf. EU har på vegne av medlemsstatene inngått avtale med Pfizer, hvor inntjeningen til Pfizer kommer foran hensynet til folks helse. Som følge av at Norge ikke står som medlem og dermed ikke som part i kontraktens Annex III, er det grunn til å tro at Norge har egen avtale slik som Albania, eller avtale sammen med de andre EFTA-statene via EØS-avtalen. Norge har allerede bestilt mange doser til alle i hele befolkningen, og vi legger til grunn at dette også reguleres gjennom avtaler med vaksineselskapene. Siden vi ennå ikke har fått tilgang til og fremlagt kontrakten mellom vaksineselskapene og norske myndigheter, får vi vurdere opp mot kontrakten mellom Pfizer og albanske myndigheter. Det bør kunne legges til grunn at disse avtalevilkårene i stor grad samsvarer med det som framgår av avtalene med Norge, med mindre norske myndigheter dokumenterer at dette er annerledes.

I utkast til kontrakt mellom Albania og legemiddelselskapet Pfizer, punkt 2.4 på side 9 punkt f) til h) betinges leveringen fra Pfizer av tidspunktet for godkjenning, selv om Pfizer i punkt 2.5-2-6 ikke anser seg forpliktet til å levere en avtalt mengde i tide. Pfizer aksepterer i henhold til punkt 2.9 bokstav d) ingen retur av produktet eller noen doser av det, uansett årsak. 

De som inngår kontrakten på vegne av Albania, synes å binde landet til en avtale som gjelder uavhengig av landets nasjonale lover, slik det framgår av kontraktens punkt 5.1 (a). Det vil si at Pfizer i henhold til kontrakten fremstår som ubundet av albanske lover, samtidig som Albania anses bundet av alle vilkårene i kontrakten. De som inngår kontrakten med Pfizer, måtte de ha myndighet til dette på vegne av landet sitt, samtykker i punkt 5.5. til at langtidsvirkningene og effektiviteten av vaksinen ikke er kjent og at det kan være bivirkninger av vaksinene som ennå ikke er kjent. Pfizer gir seg selv amnesti etter punkt 8.1, og landet som kjøper vaksinen, i dette tilfelle Albania tar i henhold til punkt 8.4 alle kostnader ved et eventuelt søksmål. Voldgiftsdomstol i tilfelle konflikt er domstolene i New York, iht. punkt 9.4, 12.1 og 12.2. Albanias forhandlere av avtalen forpliktes i punkt 10.1 til ikke å røpe vilkårene i avtalen (med mindre det følger av avtalen). http://ti-health.org/wp-content/uploads/2021/05/Albania-Pfizer.pdf

Myndighetenes rolle 

Da helsemyndighetene stengte landet røper Nakstad i sin bok «Kode rød» at den største utfordringen var at FHI gjentatte ganger trakk frem motargumenter og pekte på manglende kunnskap som et argument for å ikke innføre tiltak. Konflikten mellom Helsedirektoratet og FHI har vedvart gjennom pandemien (tv2.no)  Altså ble tiltakene innført på manglende kunnskapsgrunnlag. Så hvordan kunne vi da si at det var en krise, når vi i så stor grad manglet kunnskap? risikovurdering-av-og-respons-pa-2019-ncov-infeksjon-i-norge-28.01.2020.pdf (fhi.no)

Vaksinene begrunnes også av myndigheter med føre-var-prinsippet, noe som i så tilfelle minst bør kunne anses som et misbruk av begrepet. Føre-var-prinsippet er ment for å la naturen, dyr og mennesker få være i fred fra irreversible inngrep. Dette prinsippet gir derfor ikke noe grunnlag for å gjennomføre disse tiltakene. 

Den nye modellen for fremtidige helsetjenester vil basere seg på forebygging framfor diagnostisering og avtaler mellom private og offentlige virksomheter.

Med forebygging mener ikke bare myndighetene å gi råd til folket om hvordan man på best mulig måte kan ivareta sin egen helse. I forebygging legger også myndighetene opp til vaksinering som forebygging mot sykdommer, noe som kan føre til utestengning av de som ikke adlyder. Til grunn for det ligger også avtaler med vaksineselskapene. Med den økende digitaliseringen vil det være synlig hvilket valg man tar. 

Før valget ble pandemien erklært over, med økt beredskap. Etter at de utpekte vinnerne av valget var ferdige med å klemme hverandre, kom helsemyndighetene med forslag til koronatiltak. For eksempel ble koronasertifikat opplyst for kommunene å være for et alternativ til å innføre strengere tiltak som nedstengning og avstandskrav og avstandsbegrensninger Støre: Regjeringen innfører nye nasjonale tiltak – VG . Nå som vi ikke har noen tiltak, kan det vel ikke bli mer inngripende. Mange vil nok mene at et avstandskrav er mye mindre inngripende. Navnet på passet er ikke helt ulikt Gesundheitspass fra krigen.

Aftenposten på Leder & kommentar lørdag 13.11.21 viste til at Aslak Syse, professor ved institutt for privatrett ved UiO uttalte på Kveldsnytt torsdag at; «Det er i strid med retten til fri bevegelse». Lederen passet deretter på å legge til; «Hvorvidt påstanden holder vann, vil avdekkes i arbeidet med forskriften. Sannsynligvis er dette ikke en juridisk umulighet. Koronapassene er jo i utstrakt bruk i alle andre land i Europa». Det er uklart om leder i Aftenposten mener at en forskrift kan hjemle tilsidesettelse av retten til fri bevegelse med Grunnlovs rang, i strid med gjeldende kollisjonsregler mellom rettskilder som Lex Superior. Eller kanskje mener leder at EØS-avtalen skulle gi et slikt grunnlag. Prinsippet om fri bevegelighet i EØS-avtalen tilsier det motsatte. 

Dette er noe som innskrenker friheten til enkeltmennesker, og krenker vår rett til fri bevegelse innenfor riket og over rikets grenser etter Grunnloven § 106. 

Andre eksempler på noe som kan innskrenke bevegelsesfriheten er fotlenke og besøksforbud, som følger av en straffbar handling jf. straffeloven § 57. Når det gjelder koronasertifikater snakker vi om innskrenkning av friheter uten at det er begått noe straffbart forhold. Koronapass vil også medføre en form for tvang, ved at man ikke så lett kan velge seg bort fra det. Tvang kan være hjemlet for bruk overfor de uten samtykkekompetanse og ved rus, og det jobbes nå med en oppdatering av regelverket for tvang; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/213110-horing-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget/id2865789/ .

Det kan ikke sies å være så helt lite press for å vaksinere seg, overfor de som benytter seg av sin private autonomi. Det er denne som vernes av Grunnloven § 113. Helsemyndighetene ønsker å plassere dette i lov og forskrift om smittevern. En lov kan likevel ikke være i strid med Grunnloven. Våre myndigheter viser derimot stadig mindre vilje til å rette seg etter Grunnloven. Det har til og med blitt omtalt som en slags ny sedvane å overtre den, under regjeringen Solberg. Var det noe slikt som skjedde på Korfu i 1994 – hva var det Brundtland og Støre undertegnet der? tale-ved-undertegning-av-eu-avtale-korfu.pdf (regjeringen.no) Vi kan kanskje forstå at det var lagt til grunn at vi skulle bli med i EU, eller kanskje vi ikke visste vårt eget beste som ifølge Solberg og bare ville stemme på grunnlag av følelser. Da svaret fra folket ble nei, gikk det likevel bare en vei med EØS-avtalen og stadig mer inngripende tiltak. Var målet som Støre sa i et intervju som ble fjernet fra YouTube rett før valget, at det er ønske om en ny verdensorden? YouTube En slik verdens orden som er innført i Australia. Her kan man se Kristin Halvorsen fra SV si det, som nesten ble med i regjering; https://youtu.be/caaugWo4UAo. Hvem er det politikerne og de som styrer jobber for da, hvis det ikke er folket og landets beste? Svaret kan ligge i avtaler mellom private aktører og selskaper på vegne av folket og for folkets regning, uten at folket er part.

Deloittes rapporter om framtidens helse, kan blant annet leses her; Helse | Deloitte. Når myndighetene sier forebygge, mener de det slik at du skal belaste helse- og omsorgstjenesten mindre, for eksempel ved å ta de vaksinene du blir anbefalt. Framtidens helsetjenester er ment å bygge videre på avtaler mellom offentlige og private aktører på skattebetalernes regning. Du går fra å være pasient, til forbruker av helsetjenester. Det går fra diagnoser til forebygging. Deloitte definerer seg som Norges største kunnskapshus innenfor rådgivningstjenester i helsesektoren. De har helsesektoren med departementer, direktorater, regionale helseforetak og helseforetak i alle landets regioner som et aktivt satsningsområde. De ønsker å bidra til framtidens helsevesen blant annet ved strategisk rådgivning. Hva skulle vi for eksempel gjort uten disse pré pandemien-avtalene med vaksineselskapene, er uttalt fra Deloittes side. Norske myndigheter innenfor helse, politiet, NAV m.m. samarbeider under Helse- og omsorgsdepartementet om felles forpliktende oppdrag. For eksempel innenfor TISK IKT programmer for koronasertifikat. Fremtidens digitale løsninger åpner for bruk av koronasertifikater som kan utestenge de som ikke adlyder myndighetenes anbefalinger om såkalt helseforebyggende tiltak, som for eksempel vaksiner. 

Kan covid-tiltakene lovlig vedtas?

Et forvaltningsvedtak kan faktisk være ulovlig på grunn av virkningen det har. Hvis virkningene er uholdbare og gir et grovt urimelig resultat, noe som synes å være passende her. Utgangspunktet må være at jo mer inngripende et tiltak er, desto strengere krav må det stilles til gyldig grunnlagsdokumentasjon. Da kan man ikke bare vise til nyhetsmedier som kilde. Nyhetsmediene har allerede plikt til å rapportere på oppdrag fra helsemyndighetene etter smittevernloven § 4-8. Så det ville bli som en sirkeldefinisjon. Det er heller ikke tilstrekkelig å vise til forskningen eller vitenskapen (i sin generellhet), uten å framlegge den som konkret gjelder. Hvis World Health Organization (WHO) eller European Medical Agency (EMA) mot formodning sitter på viktig dokumentasjon som kan begrunne det som nå skjer må dette fordeles til alle de respektive land og nasjoner hvor dette kan være aktuelt. Myndighetene jobber for folket, og må kunne rapportere på det de gjør. Herunder må de kunne dokumentere grunnlaget for sine handlinger. En lovparagraf henger ikke bare i løse lufta uten å knyttes til et faktagrunnlag, bare til å brukes fordi man ønsker å oppnå noe med bestemmelsen. Det blir som å gi en ordre, som man ikke skal kunne stille spørsmål ved. 

Myndighetenes planer synes å presse fram en avgivelse av den private autonomi over egen kropp og overføre myndigheten til staten, som en slags umyndiggjøring av folket når det gjelder å ta vare på sin egen helse. Det skal forebygges for å avlaste helse- og omsorgstjenesten, bare at det er staten som skal bestemme hvordan du tar vare på din egen helse. Det blir ikke mer inngripende enn det. Da pålegges man en stor risiko for bivirkninger for å kunne forebygge egen helse, til stor fortjeneste for vaksineselskapene. Hva som er forsvarlig forebygging defineres av myndighetene, som inngår hemmelige avtaler med de som tjener på vaksinen som forebygging.

Hvis spørsmål fra fagpersoner svares ut med «faktasjekker» og påstander om uvitenskapelighet og feilinformasjon er dette svært alvorlige anklager og på grensen mot ærekrenkelse overfor de som har arbeidet et helt yrkesliv med å utvikle vaksiner, er immunolog, har en doktorgrad i medisin el. og som har kritisert covid-håndteringen. Som minimum bør det kunne forventes at den som kritiserer den fagkyndiges vurdering faktisk fremlegger den aktuelle vitenskapelige dokumentasjon som grunnlag for sine påstander. Det må kunne bevises hva slike spørsmål eller annen dokumentasjon strider imot ved den vitenskapen det henvises til. Det kan for eksempel være dokumentasjon på hvilket grunnlag PCR-testene dokumenterer funn av covid viruset og dets mutasjoner. Som et minimum for å motta et informert samtykke til å delta i eksperimentet hvor alle forsøksdyrene fra tilsvarende tidligere forsøk med covid vaksiner på dyr døde, bør være informasjon om innholdet i injeksjonen.

Myndighetene har en plikt til å dokumentere at de har holdt seg innenfor regelverket, slik som det fremgår av Isene-dommen fra Høyesterett i Rt. 1981 s 745.

Det vitenskapelige grunnlaget som «faktasjekkere» og myndigheter samarbeider om å vise til og eventuelle hemmelige kontrakter som gir grunnlag for covid-håndteringen, må som et minimum kunne fremlegges for å kunne forsvare eksperimentell behandling av hele verdens befolkning. Det er en del av den etiske forpliktelsen som følger av Nürnbergkoden til å motta et informert samtykke. 

Smittevernloven i § 8-1 har videre sin egen straffebestemmelse, med de samme strengere krav til bevisbyrde som gjelder for øvrige straffesaker. Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist fra myndighetenes side, med tilsvarende strengere krav til dokumentert årsakssammenheng. Det følger av proporsjonalitetsprinsippet, menneskerettighetsloven artikkel 6 og legalitetsprinsippet i Grunnloven § 96. Å skulle bruke bestemmelser om koronasertifikat som krenker Grunnloven og som grunnlag for straff, ville være en forbrytelse i seg selv. FHI uttaler selv på sine sider at covid-vaksinasjon gir ingen garanti mot å bli smittet mot korona på ny og å smitte andre; https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/befolkningen/vaksinert-eller-gjennomgatt-covid-19/. Så det kan vanskelig forsvares ut fra det at et koronasertifikat skulle være forholdsmessig.

Oppsummert er koronapasset Grunnlovstridig, og covid-vaksineringen av barn uten hjemmel og dermed ulovlig og må stoppes umiddelbart.

Hvis vi ikke er forsiktige, kan det å prøve ut et slikt eksperiment på hele verdens befolkning kunne føre til ekstremt store skader på menneskeheten.

Dette vil kunne bli historiens mest omfattende Nürnbergoppgjør.

Innlegget Tiltakene – Grunnloven og forholdsmessighet dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Foreningen Lov og Helse har fått tilsendt denne artikkelen av en fagperson som har jobbet aktivt og vitenskapelig med pandemi-relaterte temaer helt siden pandemiens start. Lov og Helse kjenner til personens identitet og arbeid. Dette er en lang og ganske «tung» artikkel, men den er ekstremt viktig. Forfatteren ønsker å være anonym siden omkostningene kan være store ved å presentere viktig og riktig informasjon om dette temaet (covid-vaksinene) – informasjon som det i stor grad ikke er akseptert å snakke om i dagens Norge. 

 «Skadene av Pandemrix var en katastrofe» – Hva skal vi da si om skadene av Covid-vaksinene?

«Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid» sa Preben Aavitsland i januar 2013 [1] da Legemiddelverket offentliggjorde nye tall om antall personer som hadde fått alvorlige bivirkninger av Pandemrix-vaksinen. I dag er det tyst. Vi hører ingenting fra hverken European Medical Agency (EMA), Legemiddelverket, FHI eller media om en «vaksinekatastrofe» til tross for at det per 30. oktober er meldt inn 3445 alvorlige tilfeller av vaksinebivirkninger og 217 dødsfall. Legemiddelverket skriver om dødsfallene: «i nær tidsmessig tilknytning til vaksinasjon trenger ikke å bety at det er en årsakssammenheng» [2]. Det store antallet bivirkningsrapporter Legemiddelverket har fått inn har fått forklaringen at de skyldes at «så mange som aldri før vaksineres på kort tid». Det er riktig. Nesten. For under svineinfluensa-pandemien ble i løpet av 6 måneder (oktober 2009 til mars 2010) 45 % av den norske befolkning (2,2 millioner) vaksinert med «pandemivaksinen» Pandemrix. Svineinfluensavaksinen viste seg å ha en del bivirkninger. «I Norge ble antall rapporterte bivirkninger tredoblet på ett døgn» [6] – et tidlig tegn man skulle tatt mer alvorlig? Man tenkte trolig det samme som i dag – at det skyldes at så mange ble vaksinert på kort tid.

Om økningen av rapporterte meldinger er reell eller bare oppfattes som en økning lar seg lett vise ved å se på antallet meldte bivirkninger per antall vaksinerte. Eller med Legemiddelverket sine ord: “Antall bivirkninger må tolkes i lys av antall vaksinerte” [2]. Akkurat som med Covid-tallene: en reell økning i antall positiv-testede kan kun komme til syne når man ser på antallet positive per totalantall testede. Vi snakker altså om prosentregning. Øker den prosentuelle verdien, så skyldes økningen ikke at flere ble vaksinert. Dette fordi antall vaksinerte er i nevneren og har altså “blitt tatt vare på” i et slikt regnestykke.

I etterkant av massevaksinasjonen 2009/2010 ble det tydelig at vaksinen hadde ført til stor skade. Da Preven Aavitsland uttalte at det var den største vaksinekatastrofen i moderne tid til NRK den 21. januar 2013 hadde Lemiddelverket fått 1449 meldinger om bivirkninger av Pandemrix-vaksinen, derav 548 alvorlige tilfeller, og derav 146 alvorlige tilfeller som gjaldt barn (42 % av 385 meldinger) [1]. Bivirkningsårsrapporten fra 2009 [3] gir tall som gjør det mulig å se at dette var langt utover det normale helt fra starten. I bivirkningsårsrapporten fra 2009 nevnes at totalt 1349 bivirkninger hadde blitt meldt til Legemiddelverket i 2009, hvorav 801 (59 %) gjaldt pandemivaksinen Pandemrix (dvs. 801 meldinger i løpet av kun 3 måneder der rundt 2 millioner hadde blitt vaksinert, i følge et estimat fra Legemiddelverket), derav 201 (25 %) alvorlige tilfeller. Det var altså i starten en melderate på 0.04 % (801 / 2 Mio) og en melderate av alvorlige tilfeller for 1 av 10,000 vaksinerte (201 / 2 Mio = 0.01 %). 

“Til sammenligning ble det i hele 2009 utlevert om lag 1,9 millioner doser av alle andre vaksiner (hovedsakelig til barnevaksinasjon) til sammen”, leses videre i årsrapporten. Dermed vet vi at 1349 – 801 = 548 bivirkningsmeldinger ble meldt i sammenheng med alle andre vaksiner (ikke Pandemrix), som så er en melderate på 0.029 % (548/ 1.9 Mio doser) før den store vaksinekatastrofen i 2009/2010. Melderaten på bivirkninger for Pandemrix var altså nesten 40 % (1.4 ganger) høyere enn forventet; og melderaten for alvorlige bivirkninger som ut fra tall for 2008 var omtrent 60 per 1.9 Mio doser (= 0.003 %) hadde mer enn tredoblet seg.

Hva skal vi da si i dag, når melderaten for mistenkte bivirkninger i sammenheng med koronavaksinene allerede i første bivirkningsrapport fra 21. januar 2021 lå på 0.13 % (104 meldinger per 77,131 vaksinerte per 21. januar i følge SYSVAK) – sammenliknet med 0.04 % i starten av “svineinfluensa-katastrofen”? Og i mars og nesten hele april lå den på over 1 %, med en topp på 1.66 % (uken etter AstraZeneca-vaksinen ble stanset)? Nå per 30.10.2021 ligger melderaten for koronavaksinebivirkninger på nesten 1% – på 0.90 % (37,859 meldinger / 4,200,591 vaksinerte). Dette er faktor 13 ganger mer enn melderaten for bivirkninger for Pandemrix (1485 / 2.2 Mio vaksinerte = 0.068 %) med de endelige tallene fra 9. april 2013 [i]. Og la meg understreke nok en gang – Pandemrix er referanse til “den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid”. 

Dette er faktor 13 ganger mer enn bivirkningsmelderaten for Pandemrix.

Men, kanskje skyldes det at befolkningen i dag har et økt bevissthetsnivå om bivirkninger sammenlignet med tidligere? Folk har kanskje blitt 13 ganger flinkere til å melde inn alle mulige symptomer som vondt i armen, hodepine, svimmelhet og litt feber etter vaksinasjon? Dette kan jo forfalske hele bildet når mange flere enn før rapporterer inn. Ser vi på tall fra EudraVigilance-databasen, ser vi en økning i melderaten for bivirkninger totalt med faktor 5.2 der bivirkningen fra Covid-vaksinene sammenliknes med referanse til Pandemrix-melderaten (0.049 %). Ingen lands myndigheten har så langt reagert på dette, selv om Pandemrix-vaksinen jo ble begrenset for bruk i EU [4] og stanset i Norge nettopp fordi det hadde kommet så mange bivirkningsrapporter. 

Skyldes den økte melderaten at mange flere enn før melder inn også lite alvorlige symptomer? Vi kommer aldri til å vite, for da må vi spørre hver eneste som har sendt inn hvorfor de har sendt inn. Legemiddelverket benekter ikke at de nye vaksinene har mye høyre reaktogenitet enn vanlige vaksiner, men logikken er litt svak når de skriver “Koronavaksinene gir kraftige reaksjoner hos flere enn det vi er vant med fra andre vaksiner. Flere opplever derfor vanlige bivirkninger.” Fordi komparativen “kraftigere” kan ikke brukes semantisk ved å samtidig bruke ordet “vanlige” som indikerer en likestilling. Enten så gir de nye vaksinene “like kraftige bivirkninger” som andre vaksiner, slik at bivirkningene eller deres antall er “vanlig” eller så gir de kraftigere bivirkninger slik at bivirkningene eller antall bivirkningene er “uvanlig”.

Det som tyder på at en høyere motivasjon/bevissthet for å sende inn kan være en del av forklaringen for den økningen vi ser i Norge (faktor 13), er at andelen av tilfeller klassifisert som “ikke-alvorlig” av alle behandlete meldinger (kun 54 % har så langt blitt behandlet) er 84 % [2], mens den var omtrent 60 % for Pandemrix med de endelige tallene [1]. Det vil si at for Pandemrix-vaksinen gjaldt en større andel bivirkningsmeldinger alvorlige hendelser. Samtidig gjelder den samme logikken motsatt vei: kanskje var det en høy andel alvorlige bivirkninger etter Pandemrix-vaksinen, fordi totalt sett kan et mindre antall ha meldt inn ikke-alvorlige symptomer den gang? Når folk melder inn kun når det er virkelig alvorlig, er det nesten selvsagt at prosentandelen alvorlige meldinger kan være opp mot 80 %. Dette har faktisk vært tilfellet tidligere [8] da kun alvorlige hendelser ble videresendt til Legemiddelverket.

I bivirkningsrapporten nevnes blant annet det nye elektroniske meldesystemet som forklaring for et økt antall meldte bivirkninger [2]: “Det er blitt enkelt å melde mistenkte bivirkninger elektronisk. Tidligere måtte helsepersonell fylle ut et papirskjema.” At meldinger nå blir levert elektronisk minsker behandlingstiden og gjør at flere meldinger blir synlige tidligere i rapportene. Men i prinsippet har et elektronisk system vs papirbasert meldeskjema ingen innflytelse på antallet rapporterte alvorlige bivirkninger, som helsepersonell er forpliktet å melde – enten på papir eller elektronisk. Meldeplikt av alvorlige hendelser har vært på plass før, og kan ikke brukes som argument for å bortforklare økt innrapportering av alvorlige hendelser. 

Legemiddelverket har siden 6. juli 2021 begynt å gi tall i bivirkningsrapportene fordelt på kjønn for alvorlige bivirkninger. Tallene satt i forhold til antall vaksinerte gir oss så et bilde som viser at andelen av alvorlige bivirkninger hos menn er omtrent 28 % av alle bivirkningsrapporter innrapportert av menn. Andelen alvorlige bivirkninger hos kvinner er mindre enn halvparten av den for menn – omtrent 13 % av alle bivirkningsrapporter innrapportert av kvinner. Her kan vi kun spekulere: en mulig årsak kan være at menn har tendens til å kun melde inn når det virkelig er alvorlig. Muligens hadde andelen for alvorlige bivirkninger blant menn av alle innrapporterte meldinger fra menn også ligget ved 13 %, hadde menn vært flinkere å melde også ikke-alvorlige bivirkninger? Eller er det reelt at menn oftere opplever alvorlige enn ikke-alvorlige bivirkninger etter covid-19 vaksinasjon? Vi kan ikke vite det, fordi det er helt avhengig av hvor mange som melder inn både alvorlige og ikke-alvorlige hendelser, både menn og kvinner. 

Det vi vet helt sikkert er at ifølge bivirkningsrapportene blir kvinner omtrent dobbelt så ofte rammet av alvorlige bivirkninger som menn.

Fordi her er referansen (nevneren) ikke antall bivirkningsmeldinger rapportert til Legemiddelverket, men antall vaksinerte (SYSVAK [9]). Mer enn 1 av 1000 vaksinerte kvinner har så langt opplevd alvorlige bivirkninger (2252 / 2,116,836 = 0.106 % per 26.10.2021), mens kun 0.57 av 1000 (5.7 av 10,000) vaksinerte menn (1185 / 2,084,047 = 0,057 %)[2]. Andelen alvorlige bivirkninger blant vaksinerte er svakt økende fra uke til uke, mens forholdet mellom alvorlige bivirkninger blant kvinner vs menn er ganske konstant, nemlig 2:1. Se diagrammene nedenfor. Dette kan neppe skyldes at kvinner er flinkere å rapportere eller er mer sensitive og derfor melder raskere enn menn. Tallene gjelder alvorlige bivirkninger, og da er det fordi bivirkningene var alvorlig nok for å kreve sykehusinnleggelse i 48 % av tilfellene. Antall av disse bivirkningsrapportene er da neppe frivillig eller påvirket av motivasjonen å melde inn. 

Ser man på kjønnsfordelingen i antallet og andelen ikke-alvorlige bivirkningene, ser man samme trend: bivirkninger blant kvinner har blitt observert 4 ganger oftere enn hos menn (16,585 / 2,116,836 (0,783 %) vs 4013 / 2,084,047 (0,193 %) – tall fra [2] og SYSVAK). Det er viktig å sette tallene i forhold til antall vaksinerte fordi det er kun siden august 2021 at det blir vaksinert omtrent like mange menn som kvinner. Det er altså viktig her at man sammenlikner %-andelen bivirkninger hos kvinner med %-andelen bivirkninger hos menn, med antall vaksinerte i nevneren (henholdsvis kvinner og menn). Konklusjonen her er uten tvil at kvinner rammes oftere av bivirkningene enn menn og i en grad (faktor 2 og 4 for henholdsvis alvorlige og ikke-alvorlige bivirkninger) at det overstiger tydelig det man ville ha forventet av et medisinsk produkt som skal påvirke kun immunsystemet, dvs. som i utgangspunktet ikke burde påvirker kvinner veldig mye mer enn menn. Her må spørres: hva er årsaken til det? Påvirker disse medisinproduktene eventuelt hormonsystemet? Hypotesen kan være feil, men det burde i det minste undersøkes nærmere, særlig da Legemiddelverket også har mottatt en rekke meldinger om menstruasjonsforstyrrelser og underlivsblødninger [10].

Prosentandelen av alvorlige tilfeller av alle meldte tilfeller forteller altså ikke så mye, fordi den er helt avhengig av hvor mange som melder inn totalt. Hadde alle med hvilke som helst bivirkninger meldt inn både i 2009 og i dag, kunne vi ha dratt en konklusjon om andelen alvorlige bivirkninger av totalt meldte bivirkninger. Men vi kommer aldri til å vite, fordi et i stor grad passivt meldesystem hvor kun helsepersonell har meldeplikt ved mistanke om alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon aldri kommer til å vise den reelle forekomsten av vaksinebivirkninger. Ofte har jo helsepersonell ikke mistanke om at symptomer kan være vaksinebivirkninger. Men: en økning med faktor 13 i forhold til en vaksine som ble tatt fra markedet (!), og en økning med faktor 31 når man sammenlikner med “vanlige” vaksinebivirkninger observert før Pandemrix (0.901 % i dag vs. 0.029 %  av alle vaksinebivirkniner per dose gitt i 2009 før Pandemrix), burde alle få til å tenke at her skjer det noe som vi ikke har sett før. 

Hva er et meldesystem verdt hvis den bare samler inn tall uten at man drar noen som helst konklusjon ut fra det – altså hvis tallene ikke har konkrete konsekvenser?

Men la oss se på melderaten av alvorlige bivirkninger. For her er det ikke lenger et spørsmål om økt bevissthet – det som blir kalt “stimulated reporting”. Her er det alvor og de som har fått skade fikk ikke bare vondt i armen, men omtrent halvparten ble sykehusinnlagt. Legemiddelverket skriver [2] “De fleste av de alvorlige mistenkte bivirkningene som er meldt gjelder sykdommer eller symptomer som opptrer ganske ofte i befolkningen. Hendelsene kan derfor være tilfeldig sammenfall i tid med vaksinering.” Men hvor ofte skjer de alvorlige bivirkningene, som Legemiddelverket mener opptrer “ganske ofte i befolkningen”? På IME-listen er det også en del sjeldne sykdommer, så som Bell’s palsy (lammelse i ene halvdelen av ansiktet) og myokarditt/perikarditt, som er for sjeldent til å inntreffe i tilfeldig “tidsmessig sammenheng med vaksinasjon”.

“Sykehusinnleggelse er den vanligste årsaken til at en hendelse klassifiseres som alvorlig, og dette gjelder 48 % av de alvorlige meldingene. Sykehusinnleggelsene omfatter både pasienter som legges inn til observasjon og raskt blir friske igjen og pasienter med livstruende symptomer og sykdommer som gir varig skade.” [2] Men “alvorlig” betyr også at hendelsen:

• har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne 
• har medført livstruende sykdom eller død 
• har medført fosterskade/medfødte misdannelser 
• har medført sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold 
• står på EMAs liste over viktige medisinske hendelser (IME-listen) 

Videre heter det i bivirkningsrapporten [2]: 

«Under har vi angitt hvilke av disse hendelsene som er hyppigst meldt i Norge etter covid-19 vaksinering (i synkende rekkefølge). 

• hjerteposebetennelse (perikarditt) 
• blodpropp i lungene 
• besvimelse (synkope) 
• hjertemuskelbetennelse (myokarditt) 
• anafylaktisk reaksjon 
• dyp venetrombose 
• underlivsblødninger etter overgangsalder 
• blodpropp (trombose) 
• hjerterytmeforstyrrelser (arytmi) 
• blodpropp eller blødning i hjernen 

Det er vel ikke alle hendelser på denne listen som opptrer «ganske ofte i befolkningen», og helst ikke i unge friske mennesker, slik vi ser det med perikarditt, som står helt øverst på listen av «hendelsene som er hyppigst meldt i Norge etter covid-19 vaksinering». Mens lungeemboli og tromboser, inkludert dyp venetrombose ikke er helt uvanlig i befolkningen, særlig blant unge kvinner [12] med en insidens rundt 7 per 100,000 er derimot myokarditt og perikarditt svært sjeldne sykdommer og har derfor fått mye oppmerksomhet [15]. Anafylaktiske reaksjoner er svært sjeldne. I 2009-årsrapporten fra Legemiddelverket heter det angående anafylaktiske reaksjoner:

«For vaksiner som benyttes i vaksinasjonsprogrammer rapporteres det vanligvis mindre enn ett tilfelle av anafylaktisk reaksjon per 100 000 vaksinerte. Slike reaksjoner kommer kort tid etter vaksinasjon. De er alvorlige, omfatter flere organsystemer og krever øyeblikkelig behandling.»

I bivirkningsrapporten fra 2. februar 2021 [13] anslår Legemiddelverket at anafylaktiske reaksjoner opptrer enda sjeldnere:

«Alvorlige allergiske reaksjoner er uhyre sjeldne og forekommer blant cirka 1–2 per 1.000.000 etter vaksinasjon med andre vaksiner.»

Brukes disse tallene som referanse – 1 per 1 million eller 1 per 100,000 (0.001 %) – opptrer anafylaktiske reaksjoner i dag med faktor 300 oftere enn det som ville ha vært vanlig: blant mer enn 2600 vaksinerte i MoBa og NorFlu kohort-studien [14] som ble vaksinert med Pfitzer-vaksinen i perioden 12.-22. mars 2021 var det 0,3 % allergiske reaksjoner (inkludert anafylaksi) etter første dosen, og 0.6 % etter andre dosen. Denne kohortstudien er svært interessant, for her ble alle deltagere spurt om de opplevde uønskede hendelser eller bivirkninger etter vaksinasjon. I motsetning til tallene som blir fanget opp gjennom frivillig og meldepliktig innrapportering til Legemiddelverket. Tallene fra denne kohortstudien gir indikasjon i hvilken grad mistenkte bivirkninger rapportert til Legemiddelverket etter covid-19 vaksinasjon muligens underrapporteres.

Brukes disse tallene som referanse – 1 per 1 million eller 1 per 100 000 (0,001 %) – opptrer anafylaktiske reaksjoner i dag med faktor 300 ganger oftere enn det som ville ha vært vanlig

Legemiddelverket varslet allerede den 11. Januar 2021 om at alvorlige reaksjoner oppstår oftere enn forventet [16]:

«For de to nye mRNA-vaksinene ser det ut til at forekomsten [av alvorlige allergiske reaksjoner] kan være noe høyere. Vaksinene skal ikke gis til personer som har kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinene.»

Problemet er at noen av de innholdsstoffene er helt nye substanser som aldri har blitt brukt før i et medisinprodukt i EU. En toksikologisk risikovurdering ble ikke gjort og dokumentasjon av produksjonsprosessen og kvaliteten/renheten av disse substansene var ikke tilstrekkelig ifølge EMA. EMA oppfordret produsentene med «specific obligations» om videre dokumentasjon av syntese og produktkontroll av disse nye ingrediensene [20], men unnlot å kreve en toksikologisk risikovurdering fra produsentene slik EU-regulativet krever det [22].

I bivirkningsrapporten fra 2. februar 2021 var det meldt 4 tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksinasjon med Corminaty. På dette tidspunkt hadde 108,787 personer fått minst én dose av Corminaty (SYSVAK). Prevalens av en anafylaktisk reaksjon var altså 3.7 per 100,000 – omtrent faktor 4 over det «vanlige». Dette er tall fra februar 2021 – prevalens av alvorlige allergiske reaksjoner kan være høyere eller lavere enn dette i dag. Men med dette som grunnlag ser vi en forskjell mellom hva som blir fanget opp gjennom full overvåkning (kohortstudien) og gjennom passiv overvåkning (bivirkningsrapporter sendt til Legemiddelverket) med nesten faktor 100 (0.0037 % rapporterte alvorlige allergiske reaksjoner til Legemiddelverket vs 0.3 % i kohortstudien). Kritikerne vil nok argumentere at man trenger en kontrollgruppe for å kunne være sikker på at anafylaktiske reaksjoner ikke skyldtes en tilfeldig sammenfall i tid grunnet andre årsaker (f. eks. matallergi). Men gitt at prevalens av anafylaktiske reaksjoner er svært lavt til vanlig, 1 per 1 million eller maks 1 per 100,000 ville man ha oppdaget maksimalt ett tilfelle i den korte perioden frem til 2. februar da litt mer enn 100,000 hadde blitt vaksinert, og ingen i kohortstudien med totalt mer en 7000 vaksinerte. Men det var 4 tilfeller etter kun 6 uker da vaksinekampanjen hadde startet, og det var henholdsvis 8 (0.3 % x 2799) og 16 (0.6 % x 2662) tilfeller etter første og andre dose i kohortstudien blant deltakere som fikk Pfitzer-vaksinen (omtrent 2600 vaksinerte) og i tillegg 66 (1.5 % x 4437) av de studiedeltakere som fikk AstraZeneca-vaksinen. 

OpenVAERS [7], en webside som fremstiller vaksinebivirkninger fra den amerikanske VAERS data-basen grafisk, listet per 22. oktober 32,305 alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksinering mot covid-19 og 7706 tilfeller av anafylaksis. Til sammen utgjør det 0.018 % (knapt 2 av 10,000 vaksinerte) alvorlige allergiske reaksjoner blant alle som har fått minst én vaksinedose i USA (221,348,530 per 30.10.2021), og ligger altså faktor 18 gange over en vanlig prevalens av 1 per 100,000 vaksinerte.

Lipider i vaksinene

Begge produkter, Corminaty og Spikevax, inneholder PEG-lipider og tromethamol, som er kjente allergener og kan utlyse anafylaktisk sjokk [17,18]. De syntetiske kationiske lipidene (SM-102, ALC-0315, ALC-0159 og PEG2000-DMG) har aldri blitt brukt i medisinprodukter før. EMA skriver følgende i vurderingsrapporten for Spikevax [19] som er grunnlaget til nødgodkjenning: 

«As indicated above, the finished product contains two novel excipients, namely SM-102 and PEG2000-DMG. Lipid SM-102 is a novel excipient, not previously used in an approved finished product within EU. 1,2-distearoyl-sn-glycero-3-phosphocholine (DSPC) is a non-compendial excipient sufficiently controlled by an in-house specification.» 

DSPC, en av de fire lipidene brukt i Moderna vaksinen, er deklarert «non-compendial», som betyr at den har blitt brukt før, men at det ikke finnes en beskrivelse eller innlegg (monograf) om substansen/formuleringen i katalogen over alle farmasøytiske substansspesifikasjoner. Akkurat lik situasjonen for SM-102 og PEG2000-DMG, har 2 av de 4 lipidene som brukes i Pfitzer-vaksinen aldri blitt brukt i et medisinsk produkt i EU før [20]:

«ALC-0315 and ALC-0159 are novel excipients, not previously used in an approved finished product within EU.» 

EMA godkjente bruk av disse substansene uten å først kreve det som ville ha vært den vanlige prosedyren for «novel excipients» nødgodkjenning – en fullstendig kjemisk og toksikologisk risikokarakterisering slik EU-loven krever det [22]. I stedet ga EMA en nødgodkjenning uten at de sistnevnte krav var oppfylt, og når sant skal sies venter EMA fortsatt på at disse kravene skal bli oppfylt. 

Grunnen til at disse lipidene ikke har blitt brukt før (bortsett fra DSPC i Onpattro) er at de forårsaker cellulær toksisitet og programmert celledød (apoptosis) [23,24]. Moghimi et al. [24] som forsker på PEG-lipider gir mulige forklaringer hvorfor anafylaktiske reaksjoner muligens kan stå i sammenheng med særlig de lipidnanopartiklene som brukes i Pfitzer- og Moderna-vaksinen. 

Vaksinene inneholder også små mengder av prosess-relaterte forurensinger, så som fremmede DNA og RNA, rester av cellekultur-medium (BSA)[20,22], og organiske løsemidler [20]  som eventuelt også kan føre til allergiske reaksjoner. 

 «A test on benzene, which might be present in e.g. toluene or acetone should be performed on the final excipient or on a suitable intermediate if not otherwise justified.» [20].

Oppsummert: Norge og EU

Melderaten for alvorlige bivirkninger etter koronavaksinasjon ligger per 26. oktober 2021 ved 0.082 % i Norge, altså 8.2 alvorlige tilfeller per 10,000 vaksinerte. For kvinner er det dog 0.106 % og for menn 0.057 %, det vil si at kvinner rammes dobbelt så ofte av alvorlige bivirkninger enn menn – ifølge de innrapporterte tallene og antall vaksinerte. Andelen alvorlige bivirkningsmeldinger blant alle vaksinerte (begge kjønn) nådde en første topp i slutten av mars 2021 (etter AstraZeneca ble lansert og så stanset) med 0.076 % og stabiliserte seg i midt april ved et nivå rundt 0.06 %. 

Det nåværende nivået i dag (per 26.10.2021) – 0.082 % – er 3 ganger høyere enn bivirkningsmelderaten for alvorlige hendelser etter svineinfluensavaksinen i Norge (tall fra 9. april 2013) og 28 ganger høyere (0.0820 % / 0.0029 %) enn vaksinebivirkningsmelderaten fra “før Pandemrix”. Legemiddelverkets bivirkningsårsrapport for 2008 [8] gir en indikasjon på 11 % alvorlige bivirkninger blant alle meldte vaksinebivirkninger (dvs. et estimert antall på 60 alvorlige bivirkninger blant 548 vaksinemeldinger, det vil si 0.0029 % alvorlige meldinger per vaksinedoser gitt i 2009) og ikke relatert til Pandemrix. Legemiddelverket gir dessverre ikke tall for alvorlige ikke-Pandemrix relaterte vaksinebivirkninger i 2009-rapporten og mangler tall på antall vaksinerte eller doser i andre årsrapporter). 

På EU-basis (EudraVigilance) ligger melderaten for alvorlige bivirkninger etter koronavaksinasjon ved 0.108 %, dvs. at omtrent 1 av 1000 vaksinerte rapporterer alvorlige bivirkninger i EU. I USA er dette tallet 0.134 % – altså litt mer enn 1 av 1000 vaksinerte som er enda høyere enn i Norge (kanskje fordi stans av AstraZeneca-vaksinen førte til at melderaten av bivirkninger gikk ned i Norge?). Sammenliknet med alvorlige Pandemrix-bivirkninger meldt inn i EudraVigilance-databasen i dag (15,001) per 30,8 Mio vaksinerte [5] i hele EU  (= 0.027 %), er melderaten av alvorlige bivirkninger relatert til Covid-vaksinene i EU med faktor 3,9 høyere (per i dag). 

På EU-nivå overstiger Covid-vaksinebivirkningene langt de meldte Pandemrix-vaksinebivirkningene: med faktor 4 til 7 i alle kategorier, dvs. melderate totalt, melderate for alvorlige bivirkninger og melderate for dødsfall rapportert i tidsmessig sammenheng med vaksinasjon. 

For å si det igjen: sammenlikningen er med referanse til Pandemrix-vaksinen, som omtales som “den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid”. Og sammenlikningen baserer seg ikke på de absolutte tallene, men på prosentandelen, og tar dermed hensyn til antall vaksinerte. Dermed forsvinner argumentet: “Jammen, vi ser så mye vaksinebivirkninger siden vi vaksinerer så mange som aldri før”. Det er et faktum at aldri før har Legemiddelverket fått så mange bivirkningsmeldinger.

Antall meldinger som kom inn i løpet av året 2021 så langt er omtrent lik summen av bivirkningsmeldinger for alle medisinprodukter, ikke bare vaksiner, i perioden 2010-2020 i Norge (40,609).

De endelige tallene for 2021 inkludert alle andre medisinprodukters bivirkninger vil først være tilgjengelig i 2022, men det kan gås ut fra at det er rundt 5000 som i årene før, som altså kommer i tillegg til de 38,000 meldinger meldt så langt kun relatert til covid-19-vaksinene. Grafen under viser for året 2021 kun covid-19-vaksine-relaterte bivirkningsmeldinger, og ikke inkludert andre legemidler som er tilfellet for de andre årene i grafen: 

Spørsmålet «hvorfor ble ikke vaksinasjonen stanset» vil bli stilt oss

Vi vet fra Pandemrix-vaksinen at bivirkninger meldes også etter at vaksinekampanjen er slutt. Det må derfor forventes at bivirkningstallene vil stige selv når ingen lenger blir vaksinert – akkurat som med Pandemrix-vaksinen eller med AstraZeneca-vaksinen. Konsekvensen, rent matematisk, vil da være at melderaten for bivirkninger (antall bivirkninger / antall vaksinerte) vil da være enda høyere, siden nevneren (antall vaksinerte) vil være stabilt, mens telleren øker. Det skjedde med Pandemrix-vaksinen: da var melderaten av alvorlige bivirkninger på slutten av året 2009 “kun” 0.01 % men den er på omtrent 0.03 % med de endelige tallene fra 2013. Og det betyr at risikoprofilen av Covid-vaksinene ikke bare er faktor 3-5 ganger høyere sammenliknet med Pandemrix (slik tallene indikerer det i dag per 30.10.2021) – men at det trolig vil være minst faktor 12-15 ganger høyere når de endelige tallene vil foreligge om noen år.

Politikerne, myndighetene og hver eneste av oss vil bli stilt det åpenbare spørsmålet fra våre barn og etterkommere: “hvorfor ble ikke vaksinekampanjen stanset?”. Noen vil svare “vi visste ikke”. Det er sikkert nok sant for noen få. Men det er uten tvil at myndighetene våre – på verdensbasis, på EU-nivå og her i Norge – vet om disse tallene, og hvordan de burde tolkes. Og tallene er tilgjengelige for alle. Derfor er det alle oss, ikke bare myndighetene, som har ansvar.   

Referanser

Tabell

a) https://usafacts.org/visualizations/covid-vaccine-tracker-states

b) www.openvaers.com

c) https://vaccinetracker.ecdc.europa.eu/public/extensions/COVID-19/vaccine-tracker.html#uptake-tab

d) https://www.ema.europa.eu/en/news/european-medicines-agency-recommends-restricting-use-pandemrix

e) https://www.ema.europa.eu/en/documents/report/twenty-second-pandemic-pharmacovigilance-update_en.pdf

f) https://www.adrreports.eu/de/search_subst.html

g) https://statistikk.fhi.no/sysvak

h) https://legemiddelverket.no/Documents/Bivirkninger%20og%20sikkerhet/Rapporter%20og%20oversikter/Koronavaksiner/20211028%20Rapport%20over%20meldte%20bivirkninger%20av%20koronavaksine.pdf

i) https://legemiddelverket.no/nyheter/bivirkninger-av-pandemrix-oppdaterte-tall-per-9-april-2013

j) Antall døde i EU/EEA:

https://www.ema.europa.eu/en/documents/covid-19-vaccine-safety-update/covid-19-vaccine-safety-update-comirnaty-6-october-2021_en.pdf

https://www.ema.europa.eu/en/documents/covid-19-vaccine-safety-update/covid-19-vaccine-safety-update-vaxzevria-previously-covid-19-vaccine-astrazeneca-6-october-2021_en.pdf

https://www.ema.europa.eu/en/documents/covid-19-vaccine-safety-update/covid-19-vaccine-safety-update-spikevax-previously-covid-19-vaccine-moderna-6-october-2021_en.pdf

https://www.ema.europa.eu/en/documents/covid-19-vaccine-safety-update/covid-19-vaccine-safety-update-covid-19-vaccine-janssen-6-october-2021_en.pdf

https://www.precisionvaccinations.com/european-agency-confirms-covid-19-vaccine-fatalities

Tekst

[1] https://www.nrk.no/livsstil/_-en-medisinsk-katastrofe-1.10880384

[2] https://legemiddelverket.no/Documents/Bivirkninger%20og%20sikkerhet/Rapporter%20og%20oversikter/Koronavaksiner/20211028%20Rapport%20over%20meldte%20bivirkninger%20av%20koronavaksine.pdf

[3] https://legemiddelverket.no/Documents/Bivirkninger%20og%20sikkerhet/Rapporter%20og%20oversikter/%C3%85rsrapporter/%C3%85rsrapport%20bivirkninger%202009.pdf

[4] https://www.ema.europa.eu/en/news/european-medicines-agency-recommends-restricting-use-pandemrix

[5] https://www.ema.europa.eu/en/news/european-medicines-agency-starts-review-pandemrix

[6] https://www.tv2.no/a/13300371/

[7] https://openvaers.com/faq

[8] https://legemiddelverket.no/Documents/Bivirkninger%20og%20sikkerhet/Rapporter%20og%20oversikter/%C3%85rsrapporter/%C3%85rsrapport%20bivirkninger%202008.pdf

[9] https://statistikk.fhi.no/sysvak

[10] https://legemiddelverket.no/nyheter/koronavaksiner-og-menstruasjonsforstyrrelser

[12] https://tidsskriftet.no/2000/02/klinikk-og-forskning/lungeemboli-blant-yngre-ikke-gravide-kvinner

[13] https://legemiddelverket.no/Documents/Bivirkninger%20og%20sikkerhet/Rapporter%20og%20oversikter/Koronavaksiner/20210204%20Rapport%20over%20meldte%20bivirkninger%20koronavaksine.pdf

[14] https://www.fhi.no/studier/prevalensundersokelser-korona/selvrapporterte-erfaringer-etter-vaksinasjon/

[15] https://legemiddelverket.no/nyheter/koronavaksiner-og-betennelse-i-hjertet

[16] https://www.fhi.no/nyheter/2021/mulig-okt-risiko-for-allergisk-reaksjon-ved-koronavaksinasjon/

[17] https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/all.14774

[18] https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0161589008006494

[19] https://www.ema.europa.eu/en/documents/assessment-report/spikevax-previously-covid-19-vaccine-moderna-epar-public-assessment-report_en.pdf

[20] https://www.ema.europa.eu/en/documents/assessment-report/comirnaty-epar-public-assessment-report_en.pdf

[21] https://doi.org/10.1016/j.jconrel.2006.04.014

[22] https://www.ema.europa.eu/en/documents/scientific-guideline/guideline-excipients-dossier-application-marketing-authorisation-medicinal-product-revision-2_en.pdf

[23] https://doi.org/10.1016/j.jconrel.2006.04.014 
https://academic.oup.com/toxres/article/7/3/473/5545061

[24] https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33571463/

Innlegget Bivirkningstallene for Covid-vaksinene dukket først opp på Foreningen lov og helse.