Jeg er heller ingen ekspert på alle de krumspringene som bank- og pengemafiaen benytter for å øke pengemengden i samfunnet, men jeg har brukt en del tid på å forstå det.
Slik jeg har forstått det så er ikke kjøp av statsobligasjoner direkte det samme som å trykke opp penger, men når sentralbanken gjør dette (spesielt i stort omfang) så er sluttresultatet det samme:
En økning av pengemengden i samfunnet som gjør alle fattigere, unntatt de på toppen, fattigere. En diabolsk overføring av verdier fra de som har minst til de som har mest.

Jeg skjønte også hva du mente, så at det manglet en «ikke» der. 🙂

Avslutningsvis: Ja staten og bankene vil selvsagt forsvare dagens system, de tjener jo grovt på de selv. I tillegg så gir det staten (og bankene) kontroll over folket.

Følgende sitatet er angivelig tilskrevet Mayer Amschel Rothschild (1744–1812), grunnleggeren av det berømte (eller beryktede) Rothschild-bankdynastiet (mafiaen).

«Gi meg kontroll over en nasjons penger, så bryr jeg meg ikke om hvem som lager lovene.»

Hvordan statsobligasjoner fungerer i dette henseendet kan jeg lite om, men tviler ikke.

Jeg så forresten at jeg kom i skade for å glemme ordet IKKE i en setning i min forrige kommentar, et sted hvor akkurat det ordet var virkelig sentralt. Det ser ut som du likevel forstod hva jeg mente, men rettet det opp nå, så riktig blir: ««Staten» vil protestere og si at alle dens reguleringer og «kontroller» osv. er viktige, men jeg vil påstå at de fleste av dens enorme antall med reguleringer og kontroller IKKE er viktige for samfunnet» (men bare viktig for staten selv)

Takk for svar Terje, jeg er enig i det du skriver.

Ellers når jeg skrev «trykke penger» så er det selvsagt rett at det ikke er seddelpressa som øker pengemengden i samfunnet alene. Det er kombinasjonen av Fiat-penger og fraksjonssystemet (fractional reserve banking). Sistnevnte er jo at lån dukker opp på konto av intet når en kunde signerer lånekontrakten, og så må kunde jobbe og slite i årtier for å betale dette ned… med renter.

I tillegg har du jo også det som så fint kalles «kjøpe statsobligasjoner», som også bare er en fancy måte å si «trykke opp penger på».

Hele bank- og pengesystemet er en svindel. Sentralbankloven må oppheves, la det bli fri konkurranse på penger.

Det er helt avgjørende det du sier om at staten må fratas veldig mye av sin makt. Faktisk veldig mye. Og nesten like viktig; staten må reduseres i omfang (altså størrelse), altså må den ikke være en enorm koloss av et «byggverk» av byråkrati med enormt antall ansatte som bare flytter papirer. Staten produserer nesten ingenting nyttig, og 90 % av dens rolle er å prøve å hindre vanlige å folk å gjøre produktive og konstruktive ting for samfunnet. «Staten» vil protestere og si at alle dens reguleringer og «kontroller» osv. er viktige, men jeg vil påstå at de fleste av dens enorme antall med reguleringer og kontroller IKKE er viktige for samfunnet. At de er viktige for staten selv, derimot, tror jeg absolutt på, og som nok er poenget med dem også…

Jeg tror for øvrig en svært viktig demokratisk mekanisme er å ikke bare frata staten mye av dens makt per se, men å ha en effektiv mekanisme til å avskilte statens aktører ETTER at de har fått delegert litt makt av oss, dvs i det øyeblikk de har misbrukt makten de har fått delegert. Mekanismene hvor folk kan «sparke» en politiker må bli forsterket enormt for at vi kan sies å ha noe som ligner et folkestyre.

Forresten, det med at statens trykker penger lurer jeg på om er feil? Riktignok lenge siden jeg har lest om pengesystemet helt i dybden, men jeg synes å huske at en kardinalendring som skjedde på 1970-tallet var at de private bankene fikk anledning til å begynne å trykke penger (når du tar opp et lån, trykkes det som du sier ut av intet). Som er HELT absurd, (det også). Og the FED i USA er faktisk ikke en statlig organisasjon, men i hovedsak privat, selv om den er en hybrid av begge deler.

En kompetent enehersker kan nok være mye bedre enn et pøbelvelde (også kalt demokrati). Han (eller henne) får ting gjort raskt, og det blir kanskje også mindre byråkrati.

Katastrofen skjer som regel når det kommer til makten en ny enehersker som ikke er så kompetent.

Nå kan selvsagt herskeren sin makt begrenses av lov og liknende, men hva blir da forskjellen fra et «demokrati»?

Videre så kan man se på det slik:
Hvorfor er det bedre at flertallet skal kunne påtvinge sin mening på mindretallet kun i kraft av at de er flere?
På hvilken måte er det bedre enn at én eneveldig hersker påtvinger sin mening på folket?

Prinsipielt er det ikke noen forskjell, mener nå jeg da.

Løsningen er like åpenbar som den er enkel: Ta fra staten det aller meste av sin makt, og ihvertfall makten til å trykke penger ut av intet.
Makten må tas fra politikere og byråkrater og gis tilbake til folket.

Halvor Næss skriver mye bra om dette på sin blogg:
https://naesshalvorgmailcom.substack.com/

God helg.

Takk for svar, Thomas.

Man kan være en hyggelig og snill person privat, og fortsatt være en svak leder. Kong Harald var en svak leder, en som ikke turte å stå opp for det som var riktig og godt. Han tok den lette veien ut ved å bare sette sin signatur på alt som ble plassert foran ham. Dersom han hadde skapt rabalder og nektet, kunne det jo ha vært at han hadde blitt tvunget til å abdisere. Men hadde ikke dette vært å foretrekke? Da viser man i det minste at man har integritet og mot, og ikke bare er en nikkedukke.

Svake ledere er farlige, da de er lette å manipulere.

Og ja: Den massive medieomtalen er ren propaganda. Jeg satt i sted og så på God morgen Norge, og der stakk de mikrofonen opp i ansiktet på små barn … barn som aldri hadde truffet kongen … og forventet at disse små barna skulle være lei seg.

Jeg synes ærlig talt det er helt perverst.

Hadde kongen vært en mann som sto opp for folket, kunne man kanskje ha tillatt seg å vise sorg. Men slik det er nå, vel, da er jeg personlig mest likegyldig. Jeg kan selvsagt ha sympati med de etterlatte, men å føle sorg? Nei.

Dette betyr selvsagt ikke at jeg mener at andre ikke skal kunne være lei seg over denne mannens død. Det står dem selvsagt helt fritt å være det, men jeg lurer: Hvor ektefølt er denne sorgen?

Det hele er et underlig og nøye koreografert skuespill.

Avslutningsvis sier de en «ekspert» på TV2 at «Kong Harald var hele nasjonens konge»… her står flosklene i kø.

Hans Herman Hoppe argumenterer i «Democracy – The God That Failed» for at monarkiet er bedre enn demokratiet og han har mye for seg. Poenget er at om kongen hadde gjort jobben sin, og si nei, sa nei ville samfunnet blitt vesentlig bedre.

Det samme gjelder domstolene om de gjorde det de skulle som å prøve lover og vedtak mot grunnloven.

Eller tenk om diskrimineringsombudet eller EØS utvalget, eller datatilsynet eller riksrevisjonen eller..
Ja tenk om kontrollmekanismene fungerte. Ja da kanskje.

Men det skjer jo aldri og ingen steder.

Og da blir spørsmålet: Er det lurt å installere seg med en suveren når den alltid kommer ut av kontroll?

https://www.amazon.com/Democracy-Economics-Politics-Perspectives-Democratic-ebook/dp/B0FCCYL3M4/ref=sr_1_1

Ja jeg tror Kongen var en snill gutt. Jeg skal ikke påstå jeg gjorde det bedre om jeg hadde blitt født i hans sko. Hva han ble utsatt for av press. Men alle vet at underskrift betyr samtykke. Han samtykket til alt og det må han bli husket for.

Jeg synes man skal være ærlig om de døde som et korrektiv til de levende. Folk bryr seg oss om sitt rykte og ettermele. Evig eies kun et dårlig rykte.

Jeg anser dem massive mediaomtalen å være propaganda. Hvor lei seg kan man være over noen man aldri har møtt? Hvor triste er alle sammen? Han nærmet seg 90 og hadde vært plaget av sykdom lenge.