Kongen døde sist fredag. Graden av sorg avhenger av hva avdøde har betydd i ens liv. Det er vanligvis trist for de nærmeste når noen dør. Selv vil jeg huske ham for hans innsats som leder for statsråd og øverstkommanderende for forsvaret.
Kongens rolle i statsråd
Statsråd er det øverste forvaltningsorganet i Norge og avholder statsrådmøte på slottet fredager kl 11 omkring 40 ganger i året. Siden Kong Harald V ble innsatt som Norges konge i januar 1991, har han samlet ledet omkring 1500 statsrådmøter og behandet et femsifret antall enkeltsaker.
I møtene behandles:
– Meldinger til Stortinget
-Ikraftsetting av lover og forskrifter
-Internasjonale avtaler
-Utnevnelse av embetsmenn
-Oppnevning av offentlige utvalg
-Andre saker av stor betydning
Etter Grunnlovens § 30 tar kongen «avgjerd etter eget omdømme» – altså etter eget skjønn. Alle beslutninger skal kontrasigneres ifølge Grl. §31. Det vil si at kongen samt et regjeringsmedlem må signere en beslutning for at den skal være gyldig.
Gjennom sine 35 år som Konge i behandlingen av 10.000+ saker og lover, signerte og sanksjonerte han samtlige. Ingenting ble avvist. Kongens navn står på alle beslutningene.
Han hadde ikke forslagsrett. Så om noen skulle finne noe godt i de 10.000+ sakene, tjener det ham ingen ære. Men de dårlige sakene hefter på ham: Er beslutningen lovlig? Er beslutningen hensiksmessig? Er saken godt forberedt? Er tjenestemannen skikket? Er kommisjonen riktig sammensatt? Hvis svaret var nei var det hans oppgave å ikke signere.
Sentralbankloven? Smittevernsloven? EØS avtalen (i følge Brundtland var han viktig i å få vedtatt denne). Krigene? Under koronaen besluttet Kongen så mange forskrifter at Stortinget ba om at oversikt over forskriftene ble vedlagt statsrådsprotokollene.
Hans rolle som øverstledene for forsvaret.
Afganistan
Krigen i Afganistan, 6000 km fra Norge, er den lengste krigen Norge i nyere tid har deltatt i, den varte fra 2001 til 2021. 9.200 tjenestegjorde og 10 ble drept. Mange sliter med psykiske senskader. Krigen ble først og fremst kjempet for en oljerørledning fra Turkmenistan til Pakistan. Det samme konglomeratet av interesser som nå står bak folkemordet i Gaza og krigen mot Iran.
Serbia og Libya
Norge bombet Serbia i 1999 og Libya i 2011.
Den norske krigen mot Libya ble besluttet med SMS utveksling mellom enkelte regjeringsmedlemmer 18-19 mars 2011, kunngjort og befalt av statsminister Stoltenberg i Paris 19 mars. Kongens javel kom 4 dager senere 23 mars.
Irak og Syria
Norske styrker har også vært i Irak og Syria. Nytt under Kong Harald er at innsatsen gradvis har blitt dreiet fra klassisk fredsarbeid under FN til aktive kampoperasjoner under NATO.
Russland
Siden 2022 har Norge blitt en stadig mer aktiv deltaker i USA’s proxykrig mot Russland.
Oppsummering
Noen forklarer Kongens servilitet med at Kongens rolle er sermoniell. På samme måte er Stortinget etter partienes siling av hvem som står på valg og hva de skal stemme er sermonielt. Om handlingene er sermonielle er prosessene teater med grunnloven som manuskript.
Teateret spilles for å tildekke interessentene, «Epstein klientene», som sitter i kulissene og treffer beslutningene, for folket.
Dersom Kongen i bare en av de 10.000+ sakene han signerte, hadde stått opp for folket og sagt nei! kunne jeg hatt respekt for ham. En av krigene, sentralbankloven, ett eller annet. Men han stod 100% ved systemet han var en del av. Han stod på til siste slutt. Det skal han ha. Men for hvem?
Han bidro med å holde folket for narr. Å gi hesligheten et mennesklig ansikt. Nå er han borte. Jeg tror ikke han var ond. Han ble født inn i et ondt system. Han ble hele sitt liv tilnærmet og formet av mektige onde mennesker. Å motstå dette krevde sterk karakter og han sviktet.
Jeg er sikker på at hans sønn, WEF young global leader, Magnus kommer til å fylle hans sko.
Jeg husker i 1991, da kong Olav V gikk bort. Da var jeg en liten pjokk på 11 år. Den dagen på skolen husker jeg at vi fikk melding om at «kongen var død», og at dette visstnok var en stor hendelse. Hva visste jeg om denne mannen annet enn at han het Olav og var Norges konge? Jeg var tross alt bare 11 år. Men jeg husker at det var viktig at «nå måtte alle være lei seg», og tror også vi fikk fri den dagen … men det er mulig jeg husker feil.
Tenkte ikke så mye over det på den tiden (jeg var tross alt bare 11 år), men nå i senere tid har jeg grublet litt over dette:
Hvorfor var det så viktig å gjøre et så stort nummer ut av det på skolen?
Hvorfor måtte vi være lei oss?
Vi hadde jo aldri truffet denne mannen som ble kalt konge og het Olav, så hva var egentlig greia?
Nå i voksen alder er svaret åpenbart:
De unge må tidlig lære seg at kongen er en mann man skal respektere, og når han dør, må man sørge.
Kort fortalt: Respekter makta.
Selv om vi aldri hadde truffet ham, var det viktig å sørge for å vise vår sympati med denne mannen som var Norges konge.
Egentlig er det hele ganske kvalmt når man tenker over det. Tenk å gjøre små barn lei seg kun fordi en mann de aldri har truffet, dør. Misforstå meg rett: Jeg mener selvsagt ikke at det ikke er trist når noen dør, men det dør mennesker hver eneste dag uten at man går rundt og er lei seg hele tiden av den grunn.
Så hvem var kong Harald V for meg? Hva betydde han for meg personlig? Svaret der er vel «egentlig ingenting». Jeg har aldri truffet mannen og har derfor ingen forutsetninger for å kunne si noe, men ut fra det lille jeg har sett på TV, så virket han som en ganske grei og sympatisk fyr … men det er vel egentlig det hele.
Men at han har påvirket livet mitt, og livet til alle i dette landet, gjennom sin rolle som konge, det er vel udiskutabelt. Nå skal man ikke snakke stygt om de døde, og jeg tror ikke Harald V var en ond mann … men for meg var han en svak konge, en konge som ikke turte å stå opp for folket.
Nettopp slik du går inn på i denne artikkelen, Thomas, har det ikke vært mye «kongens nei» der i gården. Kong Harald V ga gjennom sitt liv samtykke til mange kriger, flere brudd på Grunnloven, en drakonisk utvidelse av statens makt på bekostning av enkeltindividet … og det verste av alt: fullstendig abdisering i forbindelse med Sirkus Korona. Under denne historiens største kriminelle konspirasjonen sviktet kong Harald V fullstendig. I løpet av disse skjebneårene, da han satt der i statsråd, sa han ikke «nei» en eneste gang. INGENTING gjorde han for å beskytte det norske folk mot Solberg-regjeringen og myndighetenes overgrep.
Han hadde på slutten av sitt liv en siste mulighet til å ta et oppgjør med ondskapen, men han sviktet. Nå skal man kanskje ikke være for hard mot ham, han ble tross alt født inn i en rolle og fikk nok aldri muligheten til å leve et normalt liv. Men det er kanskje nok en grunn til at det er på tide å avskaffe denne utdaterte styreformen kalt monarki.
Ja jeg tror Kongen var en snill gutt. Jeg skal ikke påstå jeg gjorde det bedre om jeg hadde blitt født i hans sko. Hva han ble utsatt for av press. Men alle vet at underskrift betyr samtykke. Han samtykket til alt og det må han bli husket for.
Jeg synes man skal være ærlig om de døde som et korrektiv til de levende. Folk bryr seg oss om sitt rykte og ettermele. Evig eies kun et dårlig rykte.
Jeg anser dem massive mediaomtalen å være propaganda. Hvor lei seg kan man være over noen man aldri har møtt? Hvor triste er alle sammen? Han nærmet seg 90 og hadde vært plaget av sykdom lenge.
Takk for svar, Thomas.
Man kan være en hyggelig og snill person privat, og fortsatt være en svak leder. Kong Harald var en svak leder, en som ikke turte å stå opp for det som var riktig og godt. Han tok den lette veien ut ved å bare sette sin signatur på alt som ble plassert foran ham. Dersom han hadde skapt rabalder og nektet, kunne det jo ha vært at han hadde blitt tvunget til å abdisere. Men hadde ikke dette vært å foretrekke? Da viser man i det minste at man har integritet og mot, og ikke bare er en nikkedukke.
Svake ledere er farlige, da de er lette å manipulere.
Og ja: Den massive medieomtalen er ren propaganda. Jeg satt i sted og så på God morgen Norge, og der stakk de mikrofonen opp i ansiktet på små barn … barn som aldri hadde truffet kongen … og forventet at disse små barna skulle være lei seg.
Jeg synes ærlig talt det er helt perverst.
Hadde kongen vært en mann som sto opp for folket, kunne man kanskje ha tillatt seg å vise sorg. Men slik det er nå, vel, da er jeg personlig mest likegyldig. Jeg kan selvsagt ha sympati med de etterlatte, men å føle sorg? Nei.
Dette betyr selvsagt ikke at jeg mener at andre ikke skal kunne være lei seg over denne mannens død. Det står dem selvsagt helt fritt å være det, men jeg lurer: Hvor ektefølt er denne sorgen?
Det hele er et underlig og nøye koreografert skuespill.
Avslutningsvis sier de en «ekspert» på TV2 at «Kong Harald var hele nasjonens konge»… her står flosklene i kø.
Det å kalle Norge et ekte demokrati — samtidig med at statens øverste embete går i genetisk arv — er en av vår tids største kognitive dissonanser (den første er religion!). Mens folkevalgte [presumptivt] kan holdes ansvarlige ved valgurnene, opererer monarkiet i et ugjennomsiktig vakuum av transnasjonale elitenettverk og lovfestede privilegier [offentleglova § 17.]
Det er på høy tid å rive ned den føydale fasaden og innse at et folk som tviholder på sine kongelige maskoter, i realiteten selv aksepterer seg som passive undersåtter – i stedet for å være frie, uavhengige borgere!
Hans Herman Hoppe argumenterer i «Democracy – The God That Failed» for at monarkiet er bedre enn demokratiet og han har mye for seg. Poenget er at om kongen hadde gjort jobben sin, og si nei, sa nei ville samfunnet blitt vesentlig bedre.
Det samme gjelder domstolene om de gjorde det de skulle som å prøve lover og vedtak mot grunnloven.
Eller tenk om diskrimineringsombudet eller EØS utvalget, eller datatilsynet eller riksrevisjonen eller..
Ja tenk om kontrollmekanismene fungerte. Ja da kanskje.
Men det skjer jo aldri og ingen steder.
Og da blir spørsmålet: Er det lurt å installere seg med en suveren når den alltid kommer ut av kontroll?
https://www.amazon.com/Democracy-Economics-Politics-Perspectives-Democratic-ebook/dp/B0FCCYL3M4/ref=sr_1_1
En kompetent enehersker kan nok være mye bedre enn et pøbelvelde (også kalt demokrati). Han (eller henne) får ting gjort raskt, og det blir kanskje også mindre byråkrati.
Katastrofen skjer som regel når det kommer til makten en ny enehersker som ikke er så kompetent.
Nå kan selvsagt herskeren sin makt begrenses av lov og liknende, men hva blir da forskjellen fra et «demokrati»?
Videre så kan man se på det slik:
Hvorfor er det bedre at flertallet skal kunne påtvinge sin mening på mindretallet kun i kraft av at de er flere?
På hvilken måte er det bedre enn at én eneveldig hersker påtvinger sin mening på folket?
Prinsipielt er det ikke noen forskjell, mener nå jeg da.
Løsningen er like åpenbar som den er enkel: Ta fra staten det aller meste av sin makt, og ihvertfall makten til å trykke penger ut av intet.
Makten må tas fra politikere og byråkrater og gis tilbake til folket.
Halvor Næss skriver mye bra om dette på sin blogg:
https://naesshalvorgmailcom.substack.com/
God helg.
Det er helt avgjørende det du sier om at staten må fratas veldig mye av sin makt. Faktisk veldig mye. Og nesten like viktig; staten må reduseres i omfang (altså størrelse), altså må den ikke være en enorm koloss av et «byggverk» av byråkrati med enormt antall ansatte som bare flytter papirer. Staten produserer nesten ingenting nyttig, og 90 % av dens rolle er å prøve å hindre vanlige å folk å gjøre produktive og konstruktive ting for samfunnet. «Staten» vil protestere og si at alle dens reguleringer og «kontroller» osv. er viktige, men jeg vil påstå at de fleste av dens enorme antall med reguleringer og kontroller IKKE er viktige for samfunnet. At de er viktige for staten selv, derimot, tror jeg absolutt på, og som nok er poenget med dem også…
Jeg tror for øvrig en svært viktig demokratisk mekanisme er å ikke bare frata staten mye av dens makt per se, men å ha en effektiv mekanisme til å avskilte statens aktører ETTER at de har fått delegert litt makt av oss, dvs i det øyeblikk de har misbrukt makten de har fått delegert. Mekanismene hvor folk kan «sparke» en politiker må bli forsterket enormt for at vi kan sies å ha noe som ligner et folkestyre.
Forresten, det med at statens trykker penger lurer jeg på om er feil? Riktignok lenge siden jeg har lest om pengesystemet helt i dybden, men jeg synes å huske at en kardinalendring som skjedde på 1970-tallet var at de private bankene fikk anledning til å begynne å trykke penger (når du tar opp et lån, trykkes det som du sier ut av intet). Som er HELT absurd, (det også). Og the FED i USA er faktisk ikke en statlig organisasjon, men i hovedsak privat, selv om den er en hybrid av begge deler.
Takk for svar Terje, jeg er enig i det du skriver.
Ellers når jeg skrev «trykke penger» så er det selvsagt rett at det ikke er seddelpressa som øker pengemengden i samfunnet alene. Det er kombinasjonen av Fiat-penger og fraksjonssystemet (fractional reserve banking). Sistnevnte er jo at lån dukker opp på konto av intet når en kunde signerer lånekontrakten, og så må kunde jobbe og slite i årtier for å betale dette ned… med renter.
I tillegg har du jo også det som så fint kalles «kjøpe statsobligasjoner», som også bare er en fancy måte å si «trykke opp penger på».
Hele bank- og pengesystemet er en svindel. Sentralbankloven må oppheves, la det bli fri konkurranse på penger.
Hvordan statsobligasjoner fungerer i dette henseendet kan jeg lite om, men tviler ikke.
Jeg så forresten at jeg kom i skade for å glemme ordet IKKE i en setning i min forrige kommentar, et sted hvor akkurat det ordet var virkelig sentralt. Det ser ut som du likevel forstod hva jeg mente, men rettet det opp nå, så riktig blir: ««Staten» vil protestere og si at alle dens reguleringer og «kontroller» osv. er viktige, men jeg vil påstå at de fleste av dens enorme antall med reguleringer og kontroller IKKE er viktige for samfunnet» (men bare viktig for staten selv)
Kong Harald var visst veldig populær blant minoritetene i landet. Og blant alle dårene, ikke å benekte. Husk det, da!
@Terje – var ikke mulig å komme med flere nøstede svar, så svarer her
Jeg er heller ingen ekspert på alle de krumspringene som bank- og pengemafiaen benytter for å øke pengemengden i samfunnet, men jeg har brukt en del tid på å forstå det.
Slik jeg har forstått det så er ikke kjøp av statsobligasjoner direkte det samme som å trykke opp penger, men når sentralbanken gjør dette (spesielt i stort omfang) så er sluttresultatet det samme:
En økning av pengemengden i samfunnet som gjør alle fattigere, unntatt de på toppen, fattigere. En diabolsk overføring av verdier fra de som har minst til de som har mest.
Jeg skjønte også hva du mente, så at det manglet en «ikke» der. 🙂
Avslutningsvis: Ja staten og bankene vil selvsagt forsvare dagens system, de tjener jo grovt på de selv. I tillegg så gir det staten (og bankene) kontroll over folket.
Følgende sitatet er angivelig tilskrevet Mayer Amschel Rothschild (1744–1812), grunnleggeren av det berømte (eller beryktede) Rothschild-bankdynastiet (mafiaen).
«Gi meg kontroll over en nasjons penger, så bryr jeg meg ikke om hvem som lager lovene.»