Kongen døde sist fredag. Graden av sorg avhenger av hva avdøde har betydd i ens liv. Det er vanligvis trist for de nærmeste når noen dør. Selv vil jeg huske ham for hans innsats som leder for statsråd og øverstkommanderende for forsvaret.
Kongens rolle i statsråd
Statsråd er det øverste forvaltningsorganet i Norge og avholder statsrådmøte på slottet fredager kl 11 omkring 40 ganger i året. Siden Kong Harald V ble innsatt som Norges konge i januar 1991, har han samlet ledet omkring 1500 statsrådmøter og behandet et femsifret antall enkeltsaker.
I møtene behandles:
– Meldinger til Stortinget
-Ikraftsetting av lover og forskrifter
-Internasjonale avtaler
-Utnevnelse av embetsmenn
-Oppnevning av offentlige utvalg
-Andre saker av stor betydning
Etter Grunnlovens § 30 tar kongen «avgjerd etter eget omdømme» – altså etter eget skjønn. Alle beslutninger skal kontrasigneres ifølge Grl. §31. Det vil si at kongen samt et regjeringsmedlem må signere en beslutning for at den skal være gyldig.
Gjennom sine 35 år som Konge i behandlingen av 10.000+ saker og lover, signerte og sanksjonerte han samtlige. Ingenting ble avvist. Kongens navn står på alle beslutningene.
Han hadde ikke forslagsrett. Så om noen skulle finne noe godt i de 10.000+ sakene, tjener det ham ingen ære. Men de dårlige sakene hefter på ham: Er beslutningen lovlig? Er beslutningen hensiksmessig? Er saken godt forberedt? Er tjenestemannen skikket? Er kommisjonen riktig sammensatt? Hvis svaret var nei var det hans oppgave å ikke signere.
Sentralbankloven? Smittevernsloven? EØS avtalen (i følge Brundtland var han viktig i å få vedtatt denne). Krigene? Under koronaen besluttet Kongen så mange forskrifter at Stortinget ba om at oversikt over forskriftene ble vedlagt statsrådsprotokollene.
Hans rolle som øverstledene for forsvaret.
Afganistan
Krigen i Afganistan, 6000 km fra Norge, er den lengste krigen Norge i nyere tid har deltatt i, den varte fra 2001 til 2021. 9.200 tjenestegjorde og 10 ble drept. Mange sliter med psykiske senskader. Krigen ble først og fremst kjempet for en oljerørledning fra Turkmenistan til Pakistan. Det samme konglomeratet av interesser som nå står bak folkemordet i Gaza og krigen mot Iran.
Serbia og Libya
Norge bombet Serbia i 1999 og Libya i 2011.
Den norske krigen mot Libya ble besluttet med SMS utveksling mellom enkelte regjeringsmedlemmer 18-19 mars 2011, kunngjort og befalt av statsminister Stoltenberg i Paris 19 mars. Kongens javel kom 4 dager senere 23 mars.
Irak og Syria
Norske styrker har også vært i Irak og Syria. Nytt under Kong Harald er at innsatsen gradvis har blitt dreiet fra klassisk fredsarbeid under FN til aktive kampoperasjoner under NATO.
Russland
Siden 2022 har Norge blitt en stadig mer aktiv deltaker i USA’s proxykrig mot Russland.
Oppsummering
Noen forklarer Kongens servilitet med at Kongens rolle er sermoniell. På samme måte er Stortinget etter partienes siling av hvem som står på valg og hva de skal stemme er sermonielt. Om handlingene er sermonielle er prosessene teater med grunnloven som manuskript.
Teateret spilles for å tildekke interessentene, «Epstein klientene», som sitter i kulissene og treffer beslutningene, for folket.
Dersom Kongen i bare en av de 10.000+ sakene han signerte, hadde stått opp for folket og sagt nei! kunne jeg hatt respekt for ham. En av krigene, sentralbankloven, ett eller annet. Men han stod 100% ved systemet han var en del av. Han stod på til siste slutt. Det skal han ha. Men for hvem?
Han bidro med å holde folket for narr. Å gi hesligheten et mennesklig ansikt. Nå er han borte. Jeg tror ikke han var ond. Han ble født inn i et ondt system. Han ble hele sitt liv tilnærmet og formet av mektige onde mennesker. Å motstå dette krevde sterk karakter og han sviktet.
Jeg er sikker på at hans sønn, WEF young global leader, Magnus kommer til å fylle hans sko.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse