Medias dekning av Kong Haralds regjeringstid

Grunnloven

Riksforsamlingens 112 representanter startet forhandlingene 12 April 1814. Etter uker med forhandlinger blir grunnloven vedtatt 17 mai 1814. Loven regulerer beslutningsprosessene i suverenen Norge som er herskeren alle må adlyde.

Grunnloven blir årlig feiret som nasjonal helligdag 17 mai med bred folkelig deltakelse og mediedekning.

Kongens lovfestede oppgaver

Kongen er en del av Norges forfatning. Hans oppgaver er angitt i Grunnloven som forsvarssjef (§25) og deltaker i statsråd:

Grl § 30.(Om statsråd) Kongen har plikt til å høyre meininga, men kan ta avgjerd etter eige omdømme.
Grl § 31 Alle avgjerder kongen ferdar ut, må kontrasignerast for å bli gyldige.

Grunnloven §30 sier at kongen skal treffe beslutninger i statsråd etter egen vurdering. Grl 31 sier at alle beslutninger i statsråd skal ha to signaturer. Kongen OG regjeringen.
Kongen avla ed på å leve i overensstemmelse med konstitusjonen 21 januar 1991 etter grl §9.

«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.»

Vi pekte i artikkel 29 august på at Kong Harald som Konge signerte samtlige saker han ble forelagt i statsråd. Kan ett menneske gjennomgå mer enn 10.000 saker av svært forskjellig karakter uten én eneste gang å finne grunn til å reservere seg mot et forslag, be om en endring eller mene at en beslutning ikke burde treffes slik regjeringen foreslo? Dersom ikke – regjerte da Kong Harald kongeriket Norge i overensstemmelse med konstitusjonen slik han sverget 21 januar 1991?

Medias dekning av hans regjeringstid

Jeg fikk ChatGPT til å gjøre en gjennomgang av de mange tusen artiklene som ble skrevet fra Kongen døde til han ble begravet. ChatGPT ‘s oppsummering av dekningen fra de redaktørstyrte mediene. De fleste artiklene etter Kong Haralds død vurderte ham ut fra:

Kommunebesøk
Taler
22 juli
Minoriteter
Humor og varme
«folkekongen»

Men de to funksjonene som kanskje står aller klarest i selve Grunnloven – statsrådet og den øverste militære kommandomyndigheten – ble i overraskende liten grad evaluert kritisk. Det er delvis fordi Harald gjorde dem så konstitusjonelt tilbakeholdent at det nesten ikke finnes en selvstendig Harald-politikk å evaluere. Haralds særlige prestasjon var at han hadde formelt svært betydelige grunnlovsfunksjoner, men gjennom 35 år nesten konsekvent avsto fra å bruke dem til personlig politisk makt. Det synes jeg er et ganske viktig aspekt ved ettermælet hans som nesten forsvant i minnedekningen.

De alternative medienes dekning:
De alternative medier er langt mer kritiske enn de redaktørstyrte mediene til Norges kriger i Haralds regjeringstid. Men jeg finner svært lite av det logiske neste spørsmålet. «Hvor var Harald?»

De alternative mediene er villige til å stille langt mer grunnleggende spørsmål om monarki, NATO, Libya, Afghanistan, Grunnloven og politiske eliter. Likevel ser de i stor grad ut til å godta den samme konstitusjonelle premissen som de redaktørstyrte mediene: Harald var ikke personlig ansvarlig for beslutningene som ble tatt i statsrådet eller for hvordan Forsvaret ble brukt.

Mine egne kommentarer til dekningen:
Statsrådet er Norges øverste og viktigste forvaltningsorgan og kjernen i «demokratiet».

Kongen hadde i 35 år en viktig rolle i dette organet. Kongen var også øverste leder for Forsvaret som deltok i flere angrepskriger mens han regjerte. Hvordan er det mulig at media, både det etablerte og såkalt alternative, i tusenvis av artikler om han liv og gjerning kan unngå å kommentere hans innsats overhodet?

«Demokratiet» har en høy stjerne hos det norske folk. Interessen for substansen i demokratiet er nærmest fraværende og står ikke i forhold til begeistringen.

Forfatter

Veien fremover

Foreningen Lov og Helse har nå eksistert i over 4 år. Ledergruppen vurderer gjennom møter hver 14. dag vårt formål og diskuterer hvordan foreningen skal drives videre, hvilke saker vi skal jobbe med og hvilket fokus vi må ha.

Håpet har vel vært at en forening som denne burde være overflødig i et demokratisk tuftet samfunn, men dessverre er ikke det tilfellet. Ei heller ser det ut til å bli bedre i overskuelig fremtid. Tvert imot vurderer vi at behovet for motstemmer bare blir større og større.  Før sommeren besluttet vi derfor å formelt registrere foreningen i Brønnøysundregistrene.

Foreningen er åpen for alle som vil, uansett bakgrunn og virke. Men vi er fortsatt en forening som står for full ytringsfrihet, ekte demokrati og autonom bestemmelsesrett over egen kropp.

Alle vi som er i ledergruppen jobber på frivillig basis, og alt materiell og drift av nettsider mm betales av vår private økonomi. LoH ønsker ikke å ta medlemskontingent, men har besluttet å operette en bankkonto 9230 37 67187 og VIPPS nr 942071 slik at du som medlem kan støtte vårt arbeid med en frivillig sum, om du ønsker det.

Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.

Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.

Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen

Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.

Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.

– Redaksjonen i Lov og Helse

Legg igjen en kommentar