Hvordan 261 frivillige ikke klarte å bli smittet av Den Spanske Influensaen.
Av Roman Bystrianyk
Dette er fjerde og siste del. Her er del 1, her del 2 og her del 3.
Hva betyr alt dette?
Implikasjonene er svimlende, og dypt ukomfortable.
Den andre og mest dødelige bølgen av Spanskesyken brøt ut i havnebyer på tre kontinenter i samme uke i august 1918. I en tidsepoke før kommersiell luftfart eksisterer, forblir denne simultane fremveksten dårlig forstått — et historisk puslespill som aldri har blitt løst tilstrekkelig.
Kan våre mest grunnleggende antakelser om influensa være feil?
Kan sykdommen som dreper hundretusener hvert år — som former global folkehelsepolitikk, som rettferdiggjør de mest påtrengende regjeringsinngrepene i moderne historie — ikke overføres slik vi alle har blitt fortalt? Eller, i det minste, er det vi har blitt fortalt ikke hele historien?
Hvis eksperimentene fra 1918 ikke kunne overføre sykdommen til tross for enhver tenkelig innsats — og hvis EMIT-2-rettssaken i 2024, med alle fordelene ved moderne vitenskap, også mislyktes — hva sier det om munnbind? Om nedstengninger? Om sosial distansering?
Bygde vi pandemipolitikk på en 100 år gammel antagelse som gjentatte ganger har sviktet sin mest grunnleggende test?
Og tenk over dette: etter flere tiår med høye vaksinasjonsrater har influensadødeligheten holdt seg vesentlig uendret.
- Hvis vaksinen fungerer, hvorfor har ikke dødsraten gått ned?
- Hvis sykdommen er så smittsom som hevdet, hvorfor kan vi ikke demonstrere overføringen i laboratoriet?
- Hvis folkehelseinngrep er effektive, hvorfor mislyktes de i 1918 — og igjen i dag?


Dette er ikke uvesentlige spørsmål. De er spørsmålene som det medisinske etablissementet har sett ut til å systematisk unngått i over 100 år.
Og hvis Rosenaus eksperimenter var riktige — hvis 2008-gjennomgangen ikke fant noen bevis fordi det ikke fantes noen, hvis EMIT-2-forsøket i 2024 mislyktes fordi overføring ikke forekommer — så hva var det som egentlig forårsaket Den Spanske Influensa? Hva drepte de titalls millionene? Og hva fortsetter å drepe i dag?
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse