Matias Desmet er en belgisk psykolog og statistiker ansatt ved Ghent Universitetet.

Desmet er mest kjent for å ha lansert begrepet «Mass Formation» eller masseformasjon i sammenheng med Covid-19 pandemien. 

Begrepet er ment å beskrive et fenomen som kan minne om massepsykose eller massehysteri og baserer seg mye på arbeidet til Hanna Arendt, som forsket på liknenede fenomener igjennom historien, i hovedsak med basis i hvordan Naziregimet i Tyskland kunne oppstå i et ellers høyt utdannet og sivilisert samfunn.

Med sin bakgrunn innen statistikk så Desmet tidlig at koronavirusets farlighet ikke samsvarte med de gjeldende prognosene som ble lagt til grunn av myndigheter verden over og som ledet til de inngripende tiltak som ble satt inn for å begrense dets utbredelse.

Da Desmet gikk ut offentlig med denne informasjonen opplevde han at det var liten vilje hos media og myndigheter til å lytte til kritikere og det gjeldende narrativet fikk fortsette uten at situasjonsoppfattelsen i offentligheten endret seg til tross for at solid vitenskapelig motstridende informasjon var tilgjengelig.

Vi så noe av det samme i Norge da mer sobre ansatte ved FHI tidlig i pandemien presenterte tall som tilsa dødelighet på nivå med influensa uten at dette ble tatt med i mediene eller myndighetenes narrativ.

Desmet hevder at situasjonen i mange vestlige land under Covid-19 utviklet seg til det som ble til en masseformasjon.

Masseformasjon er en form for massehypnose som har oppstått i en rekke samfunn igjennom tidene. I mange tilfeller har tilstanden blitt stanset før konsekvensene har blitt store, mens i andre tilfeller har landene slitt med alvorlige konsekvenser i lang tid etter at tilstanden oppstod. 

Sovjet og Naziregimet i Tyskland er eksempler der massehypnosen ikke tok slutt før konsekvensene av den ble så store at den tilslutt kollapset under sin egen vekt.

Gustave le bon beskriver prosessen grupper går igjennom ved en massehypnose eller masseformasjon.

Gruppens meninger og behov blir viktigere enn individets egne. Personlig ansvar pulveriseres og menneskelige egenskaper som empati og individuell moral overføres til et gruppenivå hvor gruppen trumfer individet. 

Det felles høyverdige mål trumfer individets ønsker, behov og moral.

Gradvis skjer en underkastelse/de-individualisering av den enkelte. 

Gruppas identitet blir viktigere enn individet egen. Ideer og tanker påvirkes i stor grad av gruppen og til slutt har individene i gruppen utviklet en form for felles underbevissthet. Mot slutten av slike prosesser vil tilslutt individets moral og egne tanker tilsidesettes helt for felleskapet.

For at denne typen masse hypnose skal ta form har Desmet identifisert noen obligatoriske trekk ved samfunnstilstanden for at den skal kunne oppstå.

-Det må være manglende sosiale bånd mellom befolkningen og individene lever i større grad isolert fra hverandre.

-Opplevelse av meningsløshet preger hverdagen til store deler av befolkningen.

-Utbredt udefinert angst hos store deler av befolkningen.

Manglende sosiale bånd og opplevd ensomhet var en åpenbar konsekvens av coronanedstegningene. Men også før disse var det en kjent problemstilling i mange vestlige land med utbredt opplevd ensomhet i befolkningen. 

Eksempelvis nevnes sosiale mediers inntog som en negativ faktor hvor mennesker i større grad sosialiserer på nett i stedet for å skape ekte relasjoner i det virkelige liv. I Storbrittania oppgav så mange som en av fire innbyggere i undersøkelser at de var ensomme og manglet et sosialt felleskap.

Opplevd meningsløshet er også et fenomen som beskrives av Desmet. Han trekker frem eksempelet at en stor del av befolkningen i vesten ikke opplever noen mening med sin jobb og i undersøkelser oppgir at de har en «bullshit job» som egentlig ikke trenger å gjøres. 

Vestlige samfunn har stor grad endret seg fra manuelt arbeid og tradisjonelle verdier som familie og lokalsamfunn til mer høyteknologiske og mer sentraliserte bysamfunn hvor man ofte ikke ser resultatet av eget arbeid og de mer tradisjonelle levemåtene er byttet ut med en urbanisert livsstil.

Helsenorge oppgir at 20-25% av den norske befolkningen vil oppleve en angstlidelse i løpet av livet. En generalisert angstlidelse beskrives som en tilstand med: « frittflytende angst som ikke retter seg mot noen spesifikke situasjoner eller gjenstander» Denne typen angstlidelse beskrives som angstsymptomer med påfølgende aggresjon uten en uspesifikk årsak, i motsetning til de tilfellene hvor angsten utløses av spesifikke årsaker. (fly, insekter, sosial situasjoner osv)

En vil og kunne se en tendens til at flere tidligere «usynlige» utfordringer fremstilles som kriser i medier og i offentligheten. Alt ifra terror, flykningskrise, klimakrise, covid, atomkrig osv slås aggressivt opp i mediene og via smarttelefoner og kontinuerlige nyhets sykluser påminnes innbyggerne til enhver tid om at de må føle frykt og redsel for et eller annet.

Denne typen krisemaksimering av ulike samfunnsproblemer medvirker trolig til at en andel av befolkningen går med en underliggende frittflytende angst til enhver tid og gjør at vi er vant til underbevisst opplevelse av at hverdagen preges av frykt for ulike usynlige trusler. 

https://www.independent.co.uk/life-style/health-and-families/loneliness-lethal-condition-therapy-psychology-cox-commission-ons-health-a8311781.html

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/blir-vi-stadig-mer-ensomme

https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/ensomhet-er-en-del-av-livet/

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser

At forholdene lå til grunn for at det skulle dannes en masseformasjon i endel vestlige samfunn virker det som Desmet har dekning for å si. 

Ved dannelsen av en masseformasjon påpeker Desmet at befolkningen deler seg hovedsakelig  tre grupper.

En gruppe på rundt 20-30% faller dypt inn i formasjon og dedikerer seg fullt ut til hypnosens narrativ uansett hvor ulogisk og bissart dette fremstår.

Et lite mindretall på rundt 5% taler åpent imot hypnosens narrativ, mens den gjenstående og største andelen aksepterer narrativet selv om de ikke egentlig tror eller støtter innholdet. 

Desmet mener det er helt avgjørende at de 5% står frem og sier meningen sin offentlig. Han mener  at grunnen til at masseformasjonen  i Sovjet og Nazi Tyskland ikke tok slutt og fikk gå så langt som den gjorde skyldes at motstanderne av formasjonen gikk under jorda og sluttet med å si imot i offentligheten.

Det er av svært høy viktighet at det synet dissidentene fronter må være sannferdig og riktig. Hvis ikke mister gruppen sin påvirkningskraft og klarer ikke å stanse utviklingen av masseformasjonen.

Desmet påpeker at den lille gruppa med dissidenter som regel aldri vil få gjennomslag for det de sier hos de to gjenstående gruppene. Allikevel påpekes viktigheten av at denne lille gruppen ikke slutter å tale imot imot  og utfordre narrativet, fordi det likevel er sterkt nok til å holde formasjonen i sjakk slik at den ikke klarer å videreutvikle seg.

https://medium.com/@dina.osman/what-is-mass-formation-d2ac63020a34

Desmet gjester Tucker Carlson.

Innlegget Masseformasjon – Mattias Desmet dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Indisk høyesterett har besluttet at ingen innbyggere i landet skal kunne vaksineres med tvang eller nektes tilgang til samfunnet på bakgrunn av manglende vaksinering. Det tas et forbehold om at dette kan endres dersom smitten øker eller pandemien øker i omfang, men slik situasjonen er idag er dette rettens standpunkt.

Dr Jacob Puliyel som førte saken for høyesterett trakk frem uvaksinerte offentlig ansatte som nektes å reise med kollektivtrafikk og deres manglende tilgang til subsidierte matvarer som eksempler der myndighetene har forbrutt seg mot §21 i grunnloven som skal sikre innbyggernes rett til autonomi og integritet over egen kropp og helse.

Pulivel påpekte også Covidvaksinenes manglende testdata og høyesterett anmodet statsminister Modis regjering om å publisere disse uten videre opphold.

Regjeringen besvarte rettsavgjørelsen med at den vil føre til mer vaksineskepsis og være skadelig for Indias nasjonale interesser.

https://www.msn.com/en-ae/news/world/indias-supreme-court-overturns-mandatory-covid-19-vaccination-policy/ar-AAWRL6h

Canadiske Covidbøter frafalles:

Påtalemyndgheten i British Colombia i Canada frafaller 24 coronabøter mot kristne trosamfunn som har nektet å stenge ned under pandemien. Bøtene utgjorde tilsammen 55 200 canadiske dollar noe som tilsvarer rundt 420 000 norske kroner. 

https://bc.ctvnews.ca/b-c-drops-24-tickets-against-fraser-valley-pastors-who-violated-covid-19-orders-1.5899395

Resturanter i Japan kan ikke pålegges tidligere stengning:

En japansk domstol har besluttet at påbudet om reduserte åpningstider for restauranter av smittevernshensyn var ulovlig da det ikke oppfylte lovens krav.

Det var restaurantkjeden Global-Dining INK som gikk til sak mot myndighetene med begrunnelse om at stengning av resturantene brøt med retten til arbeid nedfelt i den japanske grunnloven og i menneskerettighetene. 

Retten kom ikke frem til at nedstegning av bedrifter for å begrense smitte prinsippielt var i strid med grunnloven, men konkluderte altså med at innskrenkningen i åpningstidene ikke var i tråd med loven da de ikke anså dette som tilstrekkelig begrunnet og at de smittevernsfaglige begrunnelsene ikke var gode nok.

Retten anså smittevernseffekten av redusert åpningstid som så liten at den ikke kunne legitimere de skadene tiltaket påførte restaurant kjedens drift og inntjening. Dommeren kunne ikke se noen grunn til at lengre åpningstider ville medføre noen stor økning i smitten på det daværende tidspunktet av pandemien.

https://mainichi.jp/english/articles/20220516/p2g/00m/0na/056000c

Innlegget Kort om: 3 rettsavgjørelser. dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Samfunnskontrakt¹ og folkesuverenitet²  

Vi må tilbake til opprettelsen av samfunnskontrakten. Ifølge juridisk leksikon, er en samfunnskontrakt/ «samfunnspakt» en overgivelse av makt fra folket som den gang var frie, riktignok under et enevelde, til en statsmakt mot beskyttelse og andre rettigheter. Det var i opplysningstiden¹⁷ hvor det var flere filosofer som omtalte denne samfunnskontrakten¹, blant annet Rousseau.  

Ifølge Rousseau bygget samfunnskontrakten på idéen om folkesuvereniteten. Folket lånte altså bort noe av den suvereniteten som de var født med, mot at et styre utsprunget fra folket skulle styre på vegne av folket selv. Folkesuvereniteten² skulle altså være noe annet enn et påtvunget eneveldig styre fra for eksempel en godseier eller kongelige, som styrte etter eget forgodtbefinnende.   

Folkesuvereniteten samsvarer i stor grad med det vi i dag kaller demokrati. Demokrati er av forente nasjoner (FN) som ble opprettet etter 2. verdenskrig i 1945 definert som; et folkestyre som handler om at et lands befolkning skal ha stor påvirkning på styringen av landet. Det skal skille seg fra styringssystemer der én person (les for eksempel Kongen) eller en liten gruppe (den utpekte av Kongen og ikke folkevalgte regjeringen) uten at befolkningen har stor påvirkning på hvem disse personene er eller hva de skal bestemme.   

Tidligere styringsformer- monarkisk enevelde³  

Eneveldet³ varte i perioden fra 1660 for Danmark-Norge og for Norge fram til opprettelsen av Norges Grunnlov i 1814. I Grunnloven står det likevel i stor grad at det er Kongen som tar alle avgjørelser, akkurat som i et enevelde. På jusstudiet lærer man i Statsforfatningsrett at der hvor det i Grunnloven står Kongen, så les regjeringen. Regjeringen velges heller ikke av folket, og utpekes av Kongen til å være den utøvende makt. Regjeringen kommer både med lovforslag, via byråkratiet eller embetsverket som heller ikke er folkevalgt og som styres av statsrådene i regjeringen. I tillegg møter statsrådene i Kongens råd på slottet hver fredag hos Kongen i Statsråd for å avgjøre saker. Saker i form av lovforslag som det skal stemmes over i Stortinget. Kongen fremstilles som om han har såkalt vetorett som eneste redskap nærmest.   

Maktfordelingsprinsippet⁴  

Stortinget er det som er igjen av den såkalte folkesuvereniteten, og er ment å være ivaretatt gjennom maktfordelingsprinsippet i parlamentarismen¹⁶. Folkets representanter kan altså velte et hvilket som helst godt faglig forankret lovforslag utarbeidet av kongens embetsverk i forvaltningen, selv om det kan diskuteres om Stortinget bare er et sandpåstrøingsorgan som bare nærmest automatisk godkjenner det som forvaltningen og embetsverket under regjeringen har utarbeidet.  

Embetsverket jobber direkte under regjeringen og Kongen ved at hver statsråd leder sitt politiske område i et departement som igjen har direktorater under seg som fungerer som et rådgivende og utøvende fagorgan for sine departementer, med sine underlagt etater og ytre etat. Det er et stort maskineri, som nesten sluker oss og som på tilsvarende måte er bygd opp i EU området for å gjelde for de land som er medlem eller avtaleparter der.  

De folkevalgte – Stortinget   

Så tilbake til de folkevalgte, som representerer folkesuverenitet, altså dere på Stortinget. Den folkesuvereniteten som folket har lånt bort til dere, for å presentere folkets interesser.  

Europabevegelsen⁵  

Det har vært diskutert om de folkevalgte på Stortinget, som i stor grad går inn og ut av regjering, nesten litt som yrkespolitikere, er styrt av en slags skyggeregjering ved at de også eller primært er medlem av Europabevegelsen. ⁶ Europabevegelsen setter det for de europeiske landene og avtalepartene i Europa overordnede EU som det Norges folk har stemt nei til å være medlem i to ganger på agendaen. Dette snakkes det ikke så mye om. Det som er tilfelle nå er at dere som Storting og folkevalgte representanter som ivaretar folkesuvereniteten er satt til å stemme over et forslag på vegne av folket som dere er satt til å representere. Forslaget vil overføre mer suverenitet fra folkets naturgitte, medfødte og nærmest gudegitte rettigheter til staten, i samarbeid med private som for eksempel banker og vaksineprodusenter gjennom en hel-digitalisering.   

Digitalisering og koronasertifikat   

Det er foreslått fra EU, et system med et digitalt pass der alt kan kobles på, som om i stor grad vil kunne frata hver enkelt av oss våre ufravikelige og naturgitte rettigheter til liv, frihet og eiendom. Ved at man ikke gjør som staten, vaksineprodusentene og bankene vil møter på en algoritme som nekter oss adgang til samfunnet og til å praktisere våre rettigheter som staten bare har til låns for å ivareta folkets interesser. De som tjener på dette på en måte som slavebinder folket, fremstiller det overfor folket som et gode, nærmest som en frigjøring.  

I stedet for å leve ut våre rettigheter i samspill med en stat som ivaretar visse felles interesser for oss, vil vi i et slikt system være prisgitt staten, bankene og vaksineprodusentenes m.fler sin goodwill. Slik at vi av staten gjennom avtaler i EU som for eksempel avtalen med Pfizer, pålegges en plikt til å abonnere på vaksiner. Dette abonnementet lagres digitalt, i et koronapass som vil kunne fungere som et sertifikat for å kunne delta i samfunnet.

Koronasertifikatet kan deretter kobles til absolutt alt nærmest, og gjøre deltagelsen i samfunnet betinget av at man hele tiden er oppdatert på den siste dose vaksine også omtalt som «booster» eller «oppfrisknings-» dose. Hvor de siste versjonene hele tiden fremlegges som bedre enn de forrige. Hvor det at man sterkt anbefales og nærmest tvinges til å ta nye doser begrunnes delvis i at det likevel viste seg å ikke være så effektivt eller langsiktig med de tidligere dosene likevel.

Folk gikk derfor fra å være «fullvaksinert» til «grunnvaksinert» med et uendelig antall påfyllingsdoser, som fremstilles som de rene energi- eller vitamininnsprøytningene. Vi går ikke nærmere inn på fjerningen av nesten samtlige andre virkningsfulle medisiner, samt betydningen av viktige vitaminer og mineraler som er skjøvet til side til fordel for vaksine abonnementet. I tillegg til bivirkningene, og at det nå ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) har vært flere dobbelt og trippelvaksinerte som har dødd av korona enn uvaksinerte. 

Et vaksine abonnement med betinget godkjente vaksiner på friske folk brukes som et argument for å avlaste helse- og omsorgstjenesten, samtidig som den bygges ned. Koronasertifikat er et verktøy for å få til dette, som kan forsøke å sette til side kravet om forholdsmessighetsvurdering og samtykke. Argumentene for vaksinetvangen har vært slike som at; det er «frivillig» om man vil jobbe, og da kanskje også om man vil delta i samfunnet. Dersom man på slike grunnlag skulle nektes en adgang,  må forpliktelser som for eksempel til å betale skatt reduseres tilsvarende. Det fremgår av avtalene Pfizer har med EU, Albania m.m. om at deres inntjening går foran folks helse. Skal man på det grunnlaget kunne tvinge igjennom en slik avtale? Det kan se ut som det økonomiske aspektet er vektet som viktigere enn folks helse i en nødvendighetsvurdering etter menneskerettighetene.

Det er tilstrekkelig å si at det digitale koronasertifikatet kan kobles opp til absolutt alt. Det er allerede prøvd ut i Ukraina, med ulike verdikuponger som man i en tidsbegrenset periode forutsatt av at man var vaksinert med tilstrekkelige doser COVID 19 vaksiner, kunne bruke noen slags verdi kuponger på kun transport, kino, teater og museum. Bruksområdene var på forhånd bestemt av myndighetene, pengene kunne ikke tas ut eller overføres, og bruken ville bli overvåkes av et cyberpoliti⁷. Som en forsmak på et social-credit system. Det er et eksempel på hvordan vi kunne fått det her, ved innføring av koronasertifikat.  

Bankene kunne bestemt hva du kunne bruke «dine penger» på, slik at de heller fungerte som verdikuponger som «belønning» for at du hadde tatt vaksinene dine. For eksempel kunne det på tilsvarende måte vært koblet til klima, slik at som kredittkortene allerede har begynt å bli nå. Da ville du kanskje ikke fått vasket klær eller kjøpt mere drivstoff, når du hadde brukt opp karbonutslippskvoten. Dette er bestemt av noen som omtaler seg som viktige, og som derfor kjører 400 private jetfly til og fra klimakonferansene og møtene i World Economic forum i Davos.

Naturgitte rettigheter, Grunnlovsvern, menneskerettigheter og vern i lovverket   

Av en ny dom i New Zealands Høyesterett følger at obligatorisk vaksinering er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene, sterkt urimelig og ulovlig⁸. Avgjørelsen baserte seg på retten til å nekte medisinsk behandling og rett til religionsfrihet. Det foreligger i norsk rett et ufravikelige forbud for arbeidsgiver mot å diskriminere på grunnlag av religion eller livssyn, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6 jf. § 4⁹, og det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at det ikke foreligger diskriminering.   

I Norge er det en tilsvarende rett til å nekte behandling, ved at det må være et rettslig grunnlagfor å yte behandling. Rettsgrunnlaget er som hovedregel samtykke jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1²⁰ . En innføring av koronasertifikat ville være en omgåelse at hovedregelen om samtykke. Samtykke ble brukt som grunnlag for covid-19 vaksineringen. Bare at det kan diskuteres om det forelå et gyldig informert samtykke fra folket i henhold til Helsinkideklarasjonen²¹ og Nürnbergkoden²². Da vaksinen kun er betinget godkjent ifølge FHI, og opplysningene rundt dette var mangelfulle. 

Videre er koronasertifikat være i strid med retten til fri bevegelse i Grunnloven § 106 og retten til privatliv i § 102¹⁰ jf. konvensjonen om Sivile og politiske rettigheter artikkel 12 og 17¹¹ og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8¹², som jf. menneskerettighetsloven 3 jf. 2 ¹⁴ går foran annen lov bortsett fra Grunnlov ved motstrid.  

For å kunne benytte unntakene i de tilsvarende bestemmelsene i f.eks. EMK artikkel 8 er det krav om forholdsmessighet for å kunne kalle det for nødvendig, ved at nytten overstiger ulempen «i et demokratisk samfunn». Vi bør likevel passe oss for en utvikling mot et flertalls tyranni¹⁸, der noen få for eksempel lar seg presse til en betinget godkjent vaksine, som medfører ukjente langtidsvirkninger slik som for eksempel Pfizer innrømmer i sine avtaler med Albania og i avtalen med EU, med ukjente farer for liv og helse. Som Aftenposten skriver om nedstengningen i Shanghai,  så har de fleste smittede ingen symptomer²³. Det blir dermed selve nedstengningen som utgjør en fare for dem som lever i Shanghai. Som et minimum må det kreves at tiltak er forholdsmessige jf. smittevernloven § 1-5¹⁹, noe det her på grunn av manglende fremlagt medisinskfaglig grunnlag ikke kan anses for å være. Verken nødvendighetskravet i EMK’ s artikkel 8 eller øvrige unntak kan endre på det overnevnte. Å knytte nødvendighetskravet til økonomiske hensyn til Pfizers inntjening og kapasiteten til sykehusene som nevnt over, grenser til det uforsvarlige.

Kontraktsbrudd, eller ivaretakelse av samfunnskontakten og folkesuverenitet?  

Begrunnelsen for å nærmest tvinge noen til å for eksempel ta vaksinene, synes å være den Grunnlovfestede retten til liv. Dette blir på en måte en for stor avgjørelse for hver enkelt, da det vil redde liv at alle er til enhver tid fullstendig vaksinerte. Bare at tenk hvis dette er feil. Tenk hvis en overstyring av hver enkeltes rett til liv, frihet og eiendom bygger på uriktige avgjørelser og et mangelfullt faglig eller såkalt vitenskapelig grunnlag. Det er grunnen til at definisjonsmakt og retten til å avgjøre innenfor de naturgitte rettigheter, ufravikelig ligger hos hvert enkelt individ. Dere er nå blitt spurt om å stemme over noe som ville fratatt hver enkelt de naturgitte og medfødte rettighetene, nærmest gitt av Gud. De rettighetene som dere bare delvis har på lån for å tjene folket, og som nå er tenkt administrert ved hjelp av verdens helseorganisasjon (WHO) som det overordnede koordinerende organ.  

Et koronasertifikat fremstilles som et gode, som skal «gi oss tilbake friheten». Hvis man må spørre og be om sin frihet og inngå kompromisser for å få tilbake om så bare en liten del av den, kan det ikke defineres som frihet. Det minner i større grad om en tilværelse som slave, hvor man må spørre om lov til å gjøre noe. Ingen trenger å «be om» sin egen frihet. Det er nå det vil vise seg om de som styrer anser seg for å eie eller tjene folket.  

Gjør det riktige, ved å overholde samfunnskontrakten og forkaste dette forslaget.  

¹  

https://jusleksikon.no/wiki/Samfunnskontrakt

² https://snl.no/folkesuverenitet  

³ https://snl.no/enevelde  

⁴  

https://jusleksikon.no/wiki/Maktfordelingsprinsippet

⁵ https://www.europabevegelsen.no/  

⁶ https://www.dagsavisen.no/kultur/2011/04/07/europabevegelsen-norges-skyggeregjering/  

⁷ https://www.kmu.gov.ua/en/news/sogodni-oficijnij-start-proektu-yepidtrimka-yak-podati-zayavku-na-otrimannya-1000-grn-u-zastosunku-diya (denne linken er dessverre ikke lenger virksom).  

⁸ https://newspunch.com/new-zealand-high-court-ends-jacinda-arderns-vaccine-mandate-its-a-gross-violation-of-human-rights/  

⁹ https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51/§6  

https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51/§4

¹⁰ https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§106  

¹¹ https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/spn/a12  

https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/spn/a17

¹² https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a8  

¹³ https://lovdata.no/lov/1994-08-05-55/§1-5  

¹⁴ https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/§3  

https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/§2

¹⁵ Linker til avtaler vaksineprodusentenes avtaler med EU og Albania ligger i denne artikkelen;   

¹⁶ parlamentarisme – Store norske leksikon (snl.no)

¹⁷ https://snl.no/opplysningstiden  

¹⁸ Flertallets tyranni – Wikipedia  

¹⁹ https://lovdata.no/lov/1994-08-05-55/§1-5
²⁰ https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/§4-1

²¹ https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/med-helse/helsinkideklarasjonen/

²² http://www.cirp.org/library/ethics/nuremberg/

²³ https://www.aftenposten.no/verden/i/Wj50Er/innbyggerne-i-shanghai-har-vaert-stengt-inne-i-leilighetene-sine-i-flere-uker-om-natten-skriker-de-ut-av-vinduet

I Om samfunnspakten (Du contrat social) skriver Rosseau om menneskerettigheter.  

Om samfunnspakten  

Av Jean-Jacques Rosseau.  

Lisens: Falt i det fri (Public domain);  

Innlegget Høringssvar til Stortinget om koronasertifikat dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Høringsvar kan leveres på:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forlengelse-av-midlertidige-forskriftshjemler-i-smittevernloven-og-helseberedskapsloven-for-handtering-av-koronapandemien/id2903054/?expand=horingsbrev

Foreningen Lov og Helse er en forening bestående rundt 700 personer, hovedsakelig justis og helseansatte og leverer følgende høringsvar:

Hovedinnsigelsen vår  til forslaget om videreføring av bruk av smittevernsloven er at det ikke på noe tidspunkt har blitt fremlagt nødvendighets eller forholdsmessighetsvurderinger fra Regjeringen. Ut ifra helsemyndighetenes egne tall fremstår Covid-19 som langt mindre farlig enn vanlig influensa og viruset burde aldri ha hjemlet bruk av smittevernsloven.

Alle offentlige inngrep krever forholdsmessighet og nødvendighets analyser for å være lovlige og uten dette vil det uansett være helt meningsløst å videreføre reglene.

Fra Høringsbrevet:

«Isolering og smittekarantene har vært blant de viktigste og mest effektive tiltakene for å redusere kontakt mellom mennesker og dermed hindre smittespredning i samfunnet. Det har bidratt til å holde pandemien i Norge under kontroll»

Det har ikke på noe tidspunkt før, under eller etter pandemien eksistert noe vitenskapelig grunnlag for at nedstegningstiltak eller karantenetiltak har hatt noen målbar effekt på smittespredning eller alvorlige sykdomsforløp av Covid-19.

Innreise karantene når smitten allerede er i landet omtales av FHI som «meningsløs».

Karantene/isolasjon av symptomatiske smittede personer bør være uproblematisk at gjennomføres basert på frivillighet. Det har aldri vært noe problem i Norge med sin egenmelding/sykelønnsordning at syke mennesker drar på arbeid mens de er syke av ulike virus og bakterier.

Det er viktig å påpeke at det var «omicronvarianten» av viruset som førte til løsningen på pandemien og ikke vaksinene. At virus muterer til mindre farlige varianter er et velkjent virologisk fenomen. Norge har derfor brukt to år og store ressurser på nedstengning og vaksiner som ikke har fungert. 

Hadde man beskyttet de sårbare og sluppet viruset fri ville vi oppnådd akkurat samme resultat som idag, men på noen få uker/mnd og spart samfunnet for to år med svært skadelige nedstengninger og smittevernstiltak.

Grunnlaget som oppgis for å forlenge hjemlene oppgis å være samfunnsberedskap dersom Covid-19 viruset muterer og situasjonen endrer seg. 

Denne argumentasjonen for å videreføre denne typen inngripende lover er i strid med prinsippene for rettsstaten og demokratiet og akkurat det vi advarte mot da reglene ble vedtatt. Nettopp det at man beholder helsebyråkratenes styringsrett over samfunnet på permanent basis selv etter at «krisen» er over. 

Dersom koronaviruset eller et hvilket som andre virus plutselig skulle «mutere» og bli ekstremt farlig så har regjeringen anledning til å gjøre nye vurderinger av situasjonen og på nytt vurdere bruk av smittevernsloven, 

Men per i dag er Covid-19 pandemien over og det finnes ingen grunn til å videreføre reglene etter «føre var» prinsippet. 

Til dette er lovverket alt for inngripende og det er heller ikke juridisk avklart om bruken av det er i henhold til grunnloven eller menneskerettighetene. Det som finnes av studier på de ulike smittevernstiltakene konkluderer med at de er lite effektive og har store kostnader for samfunnet.

For Norges innbyggere er det belastende å ha dette lovverket hengende over seg og vite at samfunnet når som helst kan bli nedstengt på nytt og at tiltak kan bli innført.

For næringslivet gjør det å vite at det når som helst igjen kan komme tiltak gjør det svært krevende å investere eller planlegge langsiktig drift.

De to årene vi har hatt med nedstengningstiltak har kostet store summer og gått kraftig ut over den psykiske/fysiske folkehelsen. Tiltakene har også ført til splittelse av befolkningen og redusert tilliten til offentlige myndigheter hos en betydelig minoritet.

Regjeringens hovedprioritet bør derfor være å utrede alt som gikk feil under pandemihåndteringen og utarbeide pendemilover som er tilpasset en moderne rettsstat og menneskerettighetene istedet for å videreføre lovverk og helsetiltak som i «etterpåklokskapens» navn nå må betegnes som en skandale. 

Det bør være en hovedprioritet å få mest mulig åpenhet rundt beslutningsprosesser og grunnlaget for håndteringen for på denne måten å gjenopprette tilliten hos en stor andel av befolkningen.

Høringsforslaget må forkastes. 

Innlegget Høringsvar FLOH – forlengelse av midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven for håndtering av koronapandemien dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Link til høringen finnes her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horingsnotat-forlengelse-av-reglene-om-koronasertifikat/id2900763/?@href

Foreningen Lov og Helse er en forening bestående av hovedsakelig justis, helse, skole og forsvarsansatte og teller idag rundt 700 medlemmer

Koronasertifikatet har tidligere vært ute på høring og vår forenings innstilling var da negativ til innføringen av dette. Denne høringen mottok et rekordhøyt antall høringssvar hvor det store flertallet var negative.

Koronasertifikat er grunnlovsstridig og bryter mot retten til medisinsk frihet og de etiske og moralske normer vårt demokrati er bygget på.

Da forslaget til videreføring av koronasertifikat innebærer en fristilling fra smittevernsloven kommer vi ikke til å beskrive nærmere hvordan ordningen bryter med de grunnleggende kravene som stilles  etter denne loven.

Ved forrige høring om Koronasertifikat var situasjonen en noe annen (i hvertfall ifølge regjeringen og mediene) i Norge den er idag. 

Vi hadde vaksiner som var laget mot den opprinnelige versjonen av Covid-19 viruset og hadde etter produsentenes utsagn en høy effekt mot å hindre smitte og sykdom i et avgrenset tidsrom. 

Situasjonen i dag er at det er «Omicron» varianten av viruset som dominerer i verden og den originale utgaven er i praksis utryddet. 

Denne mutasjonen er langt mindre farlig (-70% av alfavarianten som hadde en dødelighet på 0,12%) enn tidligere varianter og må omtales som et vanlig forkjølelsesvirus med ekstremt lav risiko for alvorlig sykdom og død.

Covid-19 vaksinene som brukes i dag har liten til ingen effekt mot omicronvarianten av viruset, nettopp fordi det er så ulik den originale varianten. 

Ifølge Pfizer har vaksinene liten eller ingen effekt mot «Omicron».

https://www.reuters.com/article/factcheck-bourla-omicronprotection-idUSL1N2TT29Z

FHI har også uttalt at de ikke har tro på at koronasertifikatet vil kunne forebygge smittespredning eller sykdomsbyrde og at det derfor ikke kan anses som et smitteverntiltak.

https://www.helsedirektoratet.no/tema/beredskap-og-krisehandtering/koronavirus/faglig-grunnlag-til-helse-og-omsorgsdepartementet-covid-19/Oppdrag%20590%20-%20Helhetlig%20vurdering%20av%20situasjonen%20og%20vurdering%20av%20behov%20for%20justering%20i%20nasjonale%20smitteverntiltak.pdf/_/attachment/inline/1f8fc59d-4373-4e94-919b-a2f4a01e1496:9d50c663f70b416431e8f384493e445ff7b17ea3/Oppdrag%20590%20-%20Helhetlig%20vurdering%20av%20situasjonen%20og%20vurdering%20av%20behov%20for%20justering%20i%20nasjonale%20smitteverntiltak.pdf

Oppsummert finnes det derfor ingen grunn i dag til å vaksinere videre med disse vaksinene eller avkreve mennesker bevis for at de har vaksinert seg.

Preventiv bruk av kornasertifikat:

At korona sertifikat ikke er noe smittevernstiltak har også blitt uttalt av regjeringen og er grunnen til at man ønsker å innføre/videreføre koronasertifikatet fristillt fra smittevernslovens krav, såkalt preventiv bruk. 

Inngrepet trenger da ikke å fylle smittevernslovens krav til nødvendighet og forholdsmessighet og dette i seg selv bør være grunn til å forkaste forslaget. 

Det regjeringen i realiteten ønsker å innføre/videreføre er en innenlands legitimasjonsplikt med en digital ID, hvor det kan tilknyttes ulike krav/forutsetninger for å oppdatere påkrevde den digitale legitimasjonens gyldighet. 

Innenlands bruk av koronasertifikat bryter med Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og EØS-avtalen. Dette vedkjennes også i høringsnotatet under punkt 3.2.

EMD dom vavricka m.fler mot Tjekkia 8.april 2021:

Denne dommen skiller seg fra temaet i denne høringen på flere punkter.

I dommen henvises det til barnevaksinasjonsprogrammet i Tjekkia hvor det brukes godkjente og velprøvde vaksiner. Et viktig moment i denne dommen er også at bruk av tvang/fjerning av rettigheter basert på vaksinestatus begrunnes med hensynet til at vaksinerte smitter mindre enn uvaksinerte og at vaksinen derfor beskytter det kollektive samfunnet.

Selv om vi mener at også konklusjonen i denne dommen bryter med menneskerettighetene og EMK, så er det likevel en helt ulik sak og premisser ifra det temaet denne høringen handler om.

Begrunnelsen om beskyttelse av kollektivet kan ikke brukes ved covid-19 vaksinene som ikke reduserer smittegraden hos vaksinerte. Å legge denne dommen til grunn som rettsgrunnlag til fordel for Koronasertifikat i Norge er derfor meget misledende og feiltolkning av dommen fra EMD. 

De landene med høyest vaksinering er de samme som opplever høyest smitte og sykdom.

https://www.bbc.com/news/world-51235105

Så lenge covid-19 vaksinene fortsatt har midlertidig godkjenning og er i utprøvnings fasen, kan ingen Norske borgere nektes grunnlovsfestede rettigheter basert på å avstå å ta denne. Prinsipielt mener vi at ingen skal kunne påtvinges noen type legemidler, men at regjeringen ønsker å påtvinge befolkningen deltakelse i utprøving av ikke godkjente vaksiner kan ikke anses som noe annet enn et klart brudd på menneskerettighetene.

Dommen i EMD er også langt mindre innskrenkende i de rettigheter uvaksinerte mister enn det som vil bli realiteten ved utstrakt bruk av koronasertifikat i Norge. 

Det er viktig å huske på at en rekke av koronatiltakene som tidligere har vært innført har brutt med norsk lov og at regjeringen har tapt sakene i rettsvesenet. Eksempler på dette er «hyttesaken» og forsamlingsforbudet i Bergen.

I andre vestlige land har myndighetene tapt flere saker som omhandler vaksinetvang i rettssystemet.

https://www.nrk.no/vestland/to-kvinner-frikjent-etter-_korona-fest__-elden-mener-alle-festboter-bor-oppheves-1.15828099

https://www.tv2.no/a/13980414/

https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=75953

https://abcnews.go.com/Business/wireStory/biden-administration-officially-withdraws-vaccine-rule-82469240

https://www.bbc.com/news/world-us-canada-59989476

Koronasertifikat er i realiteten digital ID:

Alle påståtte medisinske/smittevernfaglige begrunnelser for å innføre denne ordningen i forrige høringsrunde har nå bortfalt. 

Når regjeringen likevel ønsker å innføre ordningen bør alle borgere stille seg spørsmålet om hvorfor. Det har lenge vært kjent at EU har ønsket å innføre en verifiserbar digital ID for alle unionens borgere. 

Om det er en god ide å innføre en slik ordning bør diskuteres åpent i et demokrati der fordeler og ulemper veies opp mot hverandre slik at befolkningen kan ta stilling til om dette er noe de ønsker for seg selv og fremtidige generasjoner.

Det fremstår som svært uetisk og udemokratisk å innføre en slik ordning uten politisk debatt under dekke av smittevern, når myndighetene selv erkjenner at ordningen ikke er noe smittevernstiltak.

En trenger ikke være konspiratorisk anlagt for å se de negative sidene eller hvordan systemet kan misbrukes i fremtiden ved å gi staten en slik mulighet til å kunne nekte borgere grunnlovsfestede rettigheter eller tilgang til deler av samfunnet dersom de ikke følger ulike krav fra myndighetene. 

Koronapass fristilt fra smittevernslovens krav fremstår i stor grad som begynnelsen på et system tilsvarende det kinesiske «sosial credit score» og fører Norge på en vei mot et mer autoritært og udemokratisk samfunn.

https://www.dagbladet.no/nyheter/lovforslaget-bryter-med-grunnloven/73787521

https://id2020.org/

https://ec.europa.eu/info/strategy/priorities-2019-2024/europe-fit-digital-age/european-digital-identity_en#key-principles

https://thehill.com/opinion/finance/565860-coming-soon-americas-own-social-credit-system

Samfunnsmessige konsekvenser:

I flere land hvor myndighetene har gått lenger i innføringen av koronasertifikat ser man en større motstand imot ordningen enn i Norge. I land som Canada, Frankrike og en rekke andre EU land ser man store demonstrasjoner og protester mot dette tiltaket. Canada har erklært unntakstilstand i flere byer som følge av protestene.

Også i Norge har PST påpekt den påståtte trusselen fra «antivaxxere» og «antistatlige aktører» mot rikets sikkerhet. 

At en stor del av befolkningen har spørsmål til hvordan covidpandemien har blitt håndtert og til tiltakene som ble innført er naturlig. Det å gjennoppbygge tilliten hos denne delen av befolkningen bør være en hovedprioritet for regjeringen og øvrige myndigheter, mer enn å videreføre udemokratiske tiltak uten medisinsk begrunnelse.

Skepsisen bør være stor i befolkningen da det etter 2 år med tiltak har vist seg at en rekke av tiltakene var helt uten vitenskapelig begrunnelse og at myndighetenes fremstilling av sykdomsbyrden Covid-19 utgjorde var sterkt overdrevet. At det finnes en skepsis mot vaksinene i befolkningen bør ikke overraske styrende myndigheter, spesielt ikke etter at vaksinene heller ikke har holdt hva de lovet i forhold til redusert smitte eller sykdom.

Det å skulle innføre/videreføre et av de mest inngripende tiltakene nå som pandemien «er over» fremstår som svært lite tillitsvekkende. Dersom koronasertifikatet videreføres og brukes innenlands vil fløyene hardne til og befolkningen splittes ytterligere.

Flere ting tyder på at vi som nasjon nå går inn i hardere økonomiske tider. Inflasjon, renteøkninger, stigning i energipriser og økning i arbeidsledigheten må påregnes. Det å gå inn i vanskeligere tider med en splittet befolkning hvor store deler av befolkningen har lav tillit til styrende myndigheter er meget farlig sett i et historisk perspektiv.

At våre myndigheter likevel ønsker å videreføre ordningen med koronasertifikat i denne situasjonen vitner om manglende historiekunnskap, tankeløshet og en meget høy risikovilje på befolkningens vegne.

Per i dag er rundt 80% av befolkningen over 12 år vaksinert med en dose. Denne prosenten faller til 74%  med to doser og til 52% med tre doser. Dette tyder på at andelen som vil få ugyldig koronasertifikat i Norge vil være relativt høy og øke for hver dose. 

Det er ikke utenkelig at mellom 10-20% av den voksne befolkningen vil utestenges fra deler av  arbeid/samfunnslivet dersom sertifikatet tas i bruk. Noe som igjen vil være katastrofalt for arbeidslivet, økonomien og samholdet i nasjonen.

https://www.vg.no/spesial/corona/vaksinering/norge/

https://news.yahoo.com/canada-trucker-protests-enter-third-144016246.html?guccounter=1

https://tradingeconomics.com/european-union/inflation-rate

https://www.euronews.com/2021/10/28/why-europe-s-energy-prices-are-soaring-and-could-get-much-worse

Når tiltaket uansett ikke har noen smittevernfaglig begrunnelse og medfører en rekke negative effekter bør forlaget forkastes umiddelbart.

Innlegget Høringssvar FLOH- forlengelse av reglene om koronasertifikat dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Episoden ble publisert den 13.12.21.

Innlegget Lov og Helse gjester Nordpodden dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Etter at det juridiske vilkåret om forholdsmessighet ble en del av den samfunnsmessige bevisstheten en gang i løpet av vinteren 2021 er dette et ord som ofte blir gjentatt av politikere og helsebyråkrater i forbindelse med innføring av nye koronatiltak.

Forholdsmessighetsprinsippet, også kalt proporsjonalitetsprinsippet er et gjennomgående prinsipp som gjelder på alle rettsområder hvor myndigheter utøver makt mot borgerne. På strafferettens område gir det seg blant annet utslag i at straffen skal stå i forhold til den straffbare handlingen, mens på forvaltningens område handler det eksempelvis om at nytten av et inngrep klart skal veie opp for den belastningen tiltaket medfører for de som rammes.

«Forholdsmessighet … er … ikke bare et juridisk vilkår, men noe som må ligge til grunn for enhver rasjonell styring av et samfunn, en bedrift eller hverdagen til den enkelte»

Forholdsmessighet, proporsjonalitet, kost/nytte er imidlertid ikke bare et juridisk vilkår, men noe som må ligge til grunn for enhver rasjonell styring av et samfunn, en bedrift eller hverdagen til den enkelte.

Smittevernlovens krav til forholdsmessighet

De grunnleggende kravene for ethvert smittevernstiltak fremgår av smittevernloven § 1-5. I tillegg til at inngrepet må være basert på en “klar medisinskfaglig begrunnelse” må inngrepet både være “nødvendig” og fremstå “tjenlig etter en helhetsvurdering”.

Kravet om at inngrepet skal fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering innebærer at inngrepet ikke skal medføre unødvendig ulempe eller skade for den eller de inngrepet retter seg mot. Det betyr at nytten må veies opp mot den belastningen inngrepet medfører. At inngrepet må være nødvendig av hensyn til smittevernet innebærer at inngrepet må være egnet til å forebygge eller hindre smittespredning av den aktuelle sykdommen.

Kravene til at det må foretas en helhetsvurdering, samt kravet om at det aktuelle inngrepet må være egnet til å oppnå målet om å forhindre smitte er det som utgjør forholdsmessighetsvurderingen.

Smittevernloven stiller krav til “tiltaket”, altså er det det enkelte konkrete tiltaket/inngrepet som må underlegges den vurderingen som skisseres over. Som et aktuelt eksempel kan vi bruke myndighetenes nylige gjeninnføring av skjenkestopp:

Det første myndighetene måtte vurdere i forbindelse med innføring av skjenkestopp er å vurdere om inngrepet i det hele tatt er egnet til å begrense smitte i samfunnet, og i så fall i hvilken grad. Det er i denne vurderingen nytten av det aktuelle tiltaket klarlegges.

«Kunnskapen om effekten av det aktuelle inngrepet må veies opp mot de kostnadene inngrepet medfører»

I neste trinn må myndighetene vurdere hvilke kostnader inngrepet medfører. Hvor mange mennesker vil miste jobben eller permitteres grunnet tiltakene? Hvordan får dette innvirkning på deres liv, økonomi, psykiske helse, trivsel med videre? Hvordan rammes alle de som har puben som eneste sosiale arena? Hvor mye koster dette i støtte til bransjen og hvor mange vil gå konkurs? Ved såpass brede og inngripende tiltak som skjenkestopp blir også disse vurderingene tildels omfattende.

Når faktum så er klarlagt må de ulike sidene av vedtaket vektes opp mot hverandre. Kunnskapen om effekten av det aktuelle inngrepet må veies opp mot de kostnadene inngrepet medfører.

Anslår eksempelvis myndighetene at tiltaket vil spare fem eldre mennesker fra å dø med covid mens de sosiale kostnadene av tiltaket vil kunne føre til to selvmord og tre dødsfall grunnet økt misbruk av alkohol, skal tiltaket åpenbart ikke iverksettes. Som alle medisinere vet er det stor forskjell på dødsfall som er en konsekvens av en aktiv handling, enn dødsfall som en konsekvens av unnlatelse av handling. Primum non nocere.

Forholdsmessighet og effektiv styring av samfunnet

Når vi jurister snakker om forholdsmessighetsvurderinger er det kanskje lett å tenke at dette bare er støy når det er lettere å la «hensikten hellige middelet» i en stressende situasjon. Men forholdsmessighetsvurderinger er ikke først og fremst juridiske vurderinger, men vurderinger som er helt grunnleggende for enhver rasjonell utøvelse av politisk myndighet, styring av privat næringsliv, utøvelse av tilnærmet ethvert yrke samt generelle private beslutninger i hverdagen.

Når politikere fatter beslutninger er det på alle andre områder enn koronapolitikken vanlig at man før beslutningene fattes bruker mye tid på utredninger, noe det også er et krav om etter forvaltningsloven. Dette innebærer at man innhenter så mye kunnskap som mulig om det aktuelle saksområdet, og jo mer alvorlig beslutning, jo mer kunnskap kreves. Man innhenter uttalelser fra alle de som kan bli berørt av beslutningen, og bruker god tid på å veie opp fordeler og ulemper av den aktuelle beslutningen før endelig vedtak fattes.

Her er det selvsagt en god del rom for vektlegging av ideologi, men i det store og det hele er målet for enhver beslutning uansett ideologisk utgangspunkt at den skal føre til mer fordeler enn ulemper for samfunnet som helhet. Med andre ord; at beslutningen skal være forholdsmessig.

I økonomifaget kommer forholdsmessighetsvurderinger til uttrykk som kost/nytte-vurderinger, som selvsagt er fullstendig grunnleggende og uunnværlig for enhver bedrift. Om man ikke aner om beslutningene man tar vil gi mer utgifter enn inntekter, tar det ikke lang tid før bedriften er dømt til å gå konkurs.

Også på individplanet er vi mennesker nødt til å foreta forholdsmessighetsvurderinger til enhver tid i vår yrkesutøvelse eller hverdag. Tilfører tjenesten eller produktet vi tilbyr kunden noen verdi, eller kunne kunden klart seg uten eller med mindre? Bør jeg reparere bilen min, når verkstedregningen vil koste mer enn bilens verdi? Ofte kan man selvfølgelig falle ned på at man likevel ønsker å benytte seg av tjenesten eller kjøpe varen uten at det tilfører noen verdi, men en erkjenner da at dette er en følelsesstyrt, og ikke en rasjonell handling.

«Bør jeg reparere bilen min, når verkstedregningen vil koste mer enn bilens verdi?»

Selv på individnivå kan altså manglende forholdsmessighetsvurderinger i hverdagen gi store konsekvenser. Når myndighetene i forbindelse med koronakrisen har gjort beslutninger som griper dypt inn i hele vår samfunnsform kan imidlertid konsekvensene av manglende forholdsmessighetsvurderinger bli katastrofale.

At myndighetene sier at de foretar disse vurderingene er i denne sammenheng selvsagt ikke tilstrekkelig. Disse vurderingene må være fullstendig åpne og etterprøvbare, slik at de kan ettergås av uavhengige fagfolk, de som rammes av inngrepene og borgerne generelt. Det er slik det demokratiske samfunnet drives fremover, med en bred offentlig debatt om den politiske utøvelse av myndighet.

Uten denne debatten styres ikke lenger samfunnet rasjonelt, men basert på følelser. Uten denne debatten kan vi ikke lenger kalle oss et demokrati.

Dette innlegget ble først publisert på inngrep.no og er gjengitt av Lovoghelse.no med forfatterens samtykke.

Innlegget Hva er «forholdsmessig» inngrep? dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Selv om politikorps i mange land på daglig basis begår ulovlige overgrep mot befolkningen under dekke av «smittevern» er det viktig å huske på at det fortsatt finnes tenkende mennesker i politiets egne rekker. 

Flere av disse organiserer seg og protesterer mot det ulovlige lovverket de er satt til å håndheve ovenfor menneskene de er satt til å tjene og beskytte.

POLICE FOR FREEDOM    https://policeforfreedom.org/

Police For Freedom er en organisasjon for politi som krever at alt lovverk (herunder Covid-19 regelverk) må være i henhold til UNESCOS erklæring om menneskerettigheter. 

Organisasjonen skriver dette om sitt mandat:

The Police for Freedom international movement was launched in February 2021. It was inspired by the Spanish association “Policías Por La Libertad”, which was formed in 2020 to improve overall societal wellbeing in these difficult times – both for citizens, as well as members of the police, firefighters, security personnel and the military.

The mission of this movement is to re-humanise our societies, bringing back trust and unity between the security forces and the people. The peaceful marches, events, campaigns and content created by Police For Freedom aim to educate people about their human rights, civil liberties, constitutional rights as well as the ethical code of conduct for the police and security forces.

Organisasjonen  har underavdelinger i blant annet USA, Canada, Israel, Spania, Belgia, Australia, Sverige, Danmark, Hellas m.fler.

Foreningen Lov og Helse er venneforening med PoliceForFreedom, da organisasjonen ikke har noe eget kontaktpunkt for Norge.

https://policeforfreedom.org/friends.html

WIRfurEUCH 

Dette er en Sveitsisk politiforening som skriver følgende om sin organisasjon:

We are an association of police officers from all cantons of Switzerland. Furthermore, we have committed ourselves to the democratic constitutional state to protect and preserve the fundamental rights of all to the best of our knowledge and belief. However, we are increasingly observing negative developments within society, especially in direct contact with the population. We are also affected as private individuals, as fathers and mothers, brothers and sisters, sons and daughters. We see the restrictions on fundamental rights to this extent and over the period to date as contradictory to proportionality and the highest good of a democracy: freedom

Sveitsiske politibetjenter har tidligere kommet med en uttalelse om at de ikke vil håndheve regelverk som bryter med grunnleggende rettigheter.

https://www.20min.ch/fr/story/des-policiers-sopposent-a-certaines-mesures-de-prevention-anti-covid-896184805156?utm_medium=Social&utm_source=Twitter#Echobox=1628254975

https://www.breitbart.com/europe/2021/08/10/swiss-cops-threaten-to-stop-enforcing-coronavirus-measures/

USA 

I USA skaper håndheving av Covidregelverket og pålagt vaksinering splittelse og store problemer i de ulike politi korpsene. 

Politifolk er en av de yrkesgruppene med lavest vaksinasjonsgrad i landet.

https://www.axios.com/scores-of-police-officers-are-refusing-the-covid-vaccine-84acf99d-4602-40c9-bf94-4e10058df4dd.html

Dette selv om president Joe Biden ønsker å si opp politiansatte som ikke er villige til å la seg vaksinere mot Covid.

https://www.theepochtimes.com/biden-says-police-officers-who-refuse-the-covid-vaccine-should-be-fired_4062683.html

I Chicago har politiets fagforening gått hardt ut imot byens ordfører som har pålagt etatens ansatte å vaksinere seg mot Covid,

John Catanzara, president of the Chicago Fraternal Order of Police, said his group is «100% against mandated vaccines for our members,» according to a statement given to Fox 32.

«This vaccine has no studies for long-term side effects or consequences. None,» Catanzara told the Chicago Sun-Times. «To mandate anybody to get that vaccine, without that data as a baseline, amongst other issues, is a ‘Hell, no’ for us.»

https://news.yahoo.com/chicago-police-union-says-hell-222800146.html

Byen som har den høyeste drapsraten i hele USA har altså et politikorps hvor halvparten av de ansatte heller velger å miste jobben enn å måtte oppgi vaksinestatus til arbeidsgiver. 

Hvordan ordføreren har tenkt å løse dette gjenstår det å se. Men hvordan disse mandatene tjener byen som allerede har et utfordrende kriminalitesbildet er vanskelig å se.

https://www.wsws.org/en/articles/2021/10/23/poli-o23.html

I Los Angeles politet har 2600 av de 18 000 ansatte søkt om unntak fra å la seg vaksinere og politiets ledelse frykter at de vil miste rundt 5-10 % av de ansatte dersom vaksineringen blir satt som et krav for ansettelsesforhold.

“I don’t want to be in a position to lose 5, 10 percent of my workforce overnight on a vaccine mandate,” the sheriff said.

I New York har politiets fagforening erklært at de vil gå til søksmål mot byens borgermester for å stanse vaksinemandatene. Flere uvaksinerte ansatte har allerede blitt satt på ulønnet permisjon, mens flere tusen står i fare for det samme dersom deres anmodninger om unntak fra vaksinering ikke blir tatt til følge.

New York har hatt en kraftig økning i sin kriminalitet siden pandemien brøt ut og i denne situasjonen ønsker altså borgermesteren å si opp store deler av politikorpset.

I Florida har 45% av av de politiansatte som har oppgitt vaksinestatus, bekreftet at de er uvaksinerte og Sheriffen i Orange County har gått ut offentlig imot vaksinekrav til sine ansatte:

The sheriff said he opposed mandates and said that his officers deal with “violent criminals all the time carrying guns, and I think they think that may be more of a threat.”

https://www.wsws.org/en/articles/2021/10/23/poli-o23.html

https://nypost.com/2021/11/01/heres-how-many-nypd-cops-are-on-unpaid-leave-over-vaccine-mandate/

https://nypost.com/2021/11/01/heres-how-many-nypd-cops-are-on-unpaid-leave-over-vaccine-mandate/

https://www.newsweek.com/new-york-crime-rise-shootings-1524917

Canada

I Canada nektet politiet å etterkomme grunnlovsstridige ordre om å vilkårlig kontrollere innbyggerne i tilfeldige kontroller for å undersøke om de overholdt covid-reglene:

Canadiske politiansatte har også organisert seg i to organsisasjoner; Police On Guard og Mounties 4 Freedom som arbeider for at smittevernslovverket skal være i henhold til landets grunnlov og menneskerettighetene.

https://policeonguard.ca/

https://mounties4freedom.ca/

Australia

Også i Australia sliter myndighetene med vaksinemandater som fører til at ansatte må slutte i jobben. Så mye som 1 av 10 politiansatte står i fare for å bli sagt opp på grunn av manglende vaksinering mot Covid-19.

Innlegget Motstand mot angrep på menneskerettighetene og grunnloven i politikorps verden over. dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Studerer man den nærmere vil man se at den har vært relativt konsistent på flere felt og at det aktivt brukes velkjente metoder fra PR og reklamebransjen for å påvirke befolkningen og understøtte den politikken som ønskes gjennomført. Om dette gjøres bevisst eller bare er mekanismer som opptrer naturlig er vanskelig å fastslå, men uavhengig av dette er det viktig at vi er kjent med mekanismene for å motvirke at vi lar oss påvirke av dem. Dette for at vi skal kunne fatte bedre valg og gjøre beslutninger basert på egen verdier, kunnskap og erfaring.

Robert Cialdini er en amerikansk psykolog som i 1984 utgav boka; Influence: The Psychology of Persuasion. 

Cialdini undersøkte salgsavdelinger ved ulike selskaper og forsøkte å finne ut hvilke psykologiske mekanismer selgerne benyttet seg av for å oppnå gode resultater.

Cialdini identifiserte disse psykologiske mekanismene og forklarte bruken og virkningen av dem. Boka ble en bestselger og prinsippene regnes fortsatt som pensum for reklame og PR-bransjen.

Prinsippene ble delt inn i hovedkategoriene:

-Gjensidighet

-Knapphet

-Autoritet

-Forpliktelse og sammenheng

-Sosiale bevis

Det er viktig å påpeke at vi mennesker både bevisst og ubevisst benytter oss av slike teknikker i hverdagen. 

De er en del av det naturlige sosiale samspillet mellom mennesker. En bevissthet rundt dem vil gjøre oss vanskeligere å påvirke og vi blir istand til å ta mer selvstendige valg.

At politikere og PR folk benytter seg av slike teknikker er åpenbart for de fleste. Politikere ønsker å få mest mulig gjennomslag for egen politikk og dette er noe de færreste vil anse som uetisk eller kritikkverdig. 

Mennesker som har en bevissthet rundt teknikkene vil enklere gjenkjenne dem og være i stand til å til å i  mindre grad la seg påvirke og på denne måten ta valg basert på egne behov eller verdier, enn dem som i større grad lar seg underbevisst påvirke.

Det kan være problematisk å anklage enkeltpersoner for å bevisst «manipulere» andre med slike teknikker. Men at politikerne, deres PR folk som utformer politikk og kommunikasjonsstrategier er drillet i disse teknikkene bør det være liten tvil om. 

Vi finner endel åpenbare eksempler på hvordan teknikkene har vært brukt av norske myndigheter for å fremme den vedtatte politikken under pandemien. Om dette i alle tilfeller har vært bevisst må leseren selv få avgjøre, men den psykologiske effekten vil uansett være den samme. 

Gjensidighetsprinsippet:

Dette prinsippet går kort fortalt  ut på at vi i stor grad behandler andre slik de behandler oss. Vi vil i større grad smile til et menneske som smiler til oss enn om vi møter på en som er sint eller trist. Vi er i større grad villige til å være gode mot mennesker som er gode mot oss enn mot dem som ikke er det. 

Eksempler på dette i markedsføring kan være utdeling av gratis aviser for å selge abonnementer eller sponsing av gode formål som idrett eller kultur. Forbrukeren oppfatter slike selskaper som gavmilde og dette vil utløse et underbevisst gjensidig ønske om å gi noe tilbake og en form for lojalitet til produktet eller eller leverandøren.

“All too often the compliment we have just been paid is merely a repayment for the compliment we have just paid.”― Mokokoma Mokhonoana

Vi har sett bruken av dette prinsippet gjennomgående innen mange felt av pandemi-politikken. Omtrent samtlige «unødvendige» sosiale aktiviteter ble i mars 2020 stengt ned. 

Idrett, kino, utesteder, reising, hytter osv ble stengt ned, mens det regjeringen anså som «nødvendige» samfunnsfunksjoner som vinmonopolet og Mc Donalds ble holdt åpne.

Etterhvert som pandemien skred frem åpnet regjeringen sakte men sikkert disse «unødvendige» aktivitetene som små belønninger til folket som hadde vært lydige og etterlevd smittevernstiltakene.

En kan selvfølgelig argumentere med at stenging av slike sosiale aktiviteter var en faglig begrunnet beslutning basert på smitteutbredelsen i samfunnet, men det er da viktig å påpeke at ingen aner hva som er den smittereduserende effekten av slike tiltak og det er heller ikke er gjort noen studier på dette i Norge løpet av de 18 månedene pandemien har vart. 

Tallene hittil tyder på at den registrerte smitten i stor grad korrelerer med antallet som testes og at antallet som blir syke korrelerer med de kjente sesongene for luftveisinfeksjoner. 

At redusert fysisk aktivitet, livsglede og en mer «steril livsstil» påvirker helsetilstanden i befolkningen negativt og gjør den mer sårbare for ulike infeksjoner er et element som bør tas med i det totale regnestykket over kost og nytten av de ulike tiltakene. Disse negative effektene snakkes det lite om.

Uansett om disse nedtegningene og åpningene skyltes rene helsefaglige vurderinger eller om de inngår i en strategi for å sikre oppslutning om egen politikk, vil de uansett bidra til et «gjensidighetsforhold» mellom folket og myndighetene. 

Myndighetene gir folket «gaver» i form av at de får tilbake tapte friheter i bytte mot lojalitet til den gjeldende politikken. Resultatet vil bli en mindre kritisk og mer føyelig befolkning.

En ser gjensidighetsprinsippet tydelig i land som har tatt i bruk Korona-sertifikatet innenlands. Her får vaksinerte innbyggerne tilgang til egne tilbud og «goder» samfunnet i bytte mot sin lojalitet til myndighetenes politikk. 

Aksepterer du å gi ifra deg rettigheter som frihet til å selv bestemme hvilken medisinsk behandling du skal motta, eller at du samtykker i å oppheve taushetsplikten helsevesenet har overfor dine helseopplysninger, så får du tilgang til de samme godene du hadde før pandemien brøt ut i belønning.

Når man i tillegg vet at vaksinene i liten grad beskytter mot smitte eller mot å smitte andre, så bør det være betimelig å stille spørsmålet om hva som egentlig er agendaen bak dette koronasertifikatet?

Koronastøttepakker har også en form for lojalitetsskapende effekt ved at mottakerne av disse, som bevisst og underbevisst verdsetter støtten og forholder seg lojalt til politikken. Dette til tross for at den på  sikt underminerer deres næringsgrunnlag. Land som ikke har hatt økonomi til slike krisepakker har hatt en langt større motstand og lavere lojalitet til tiltakene enn land som Norge hvor oppslutningen har vært stor.

I Norge har støtten ofte gavnet aksjonærene og eierne av selskaper da de har fått kompensert bortfallet av inntekt, mens permitteringer og andre kostnader har blitt dekket av det offentlige.

https://kulturplot.no/kulturpolitikk/2020/mest-koronastotte-til-de-rike

https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/JJJrv4/myndighetene-stoetter-kurt-nilsens-juleturne-med-over-13-millioner

https://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2020/07/13/195690356/stordalen-konsern-topper-coronastotte-liste

https://e24.no/naeringsliv/i/O3LjPw/mener-sanner-boer-oppfordre-til-tilbakebetaling-av-coronastoette

Selv om støttepakker og permisjonsordninger har vært oppfattet av mange som «goder» er det viktig å huske på at pengene som deles ut er våre skattepenger, fremtidige pensjoner og ressurser som vi fratar de kommende generasjoner. 

Pengene brukes i høyt tempo på subsidiering av et næringsliv som har blitt fratatt sine muligheter for drift, men som med en tradisjonell pandemi-håndtering kunne ha holdt driften oppe uten slike massive støttepakker.

Til tross for dette oppleves ordningene for mange som at disse pengene som deles ut av rause politikere og at det ikke finnes andre løsninger for å redde økonomien. Mottakerne av pengene utvikler bevisst eller underbevisst et avhengighetsforhold til myndighetens politikk og det blir spennende å se reaksjonen fra disse og hva som er igjen av enkelte bransjer når støtten snart skal avvikles.

Innlegget Selger ikke viruset seg selv? Del 1. dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Dette er noe vi har vært stolte av og vi fremhever i mange sammenhenger vår høye kompetanse og lange utdanning. 

https://www.dagbladet.no/kultur/ikke-odelegg-verdens-beste-politiutdanning/69444992

En stor del av politiutdanningen handler om hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for en objektiv og upartisk utredning for å komme nærmest mulig en objektiv sannhet.

Etterforskningsfaget har utviklet seg mye de seneste årene og viktigheten av hypotese tenkning har blitt fremholdt som et viktig verktøy i kampen mot «bias» eller forutinntatthet i etterforskningen. 

Historien over justismord i Norge har vist at mangel på dette virker være den største grunnen til at etterforskninger har sporer av og uskyldige mennesker straffes. Fritz Moen, Monica-saken og senest pågripelsen i Birgitte Tengs saken er eksempler på slike.

Det fremstår som at det sjeldent ligger ondskap eller vond vilje bak hos de involverte tjenestepersonene som har vært involvert, men sakene bunner i stor grad ut i at etterforskerne hår låst seg i en hypotese og i hovedsak jobbet med å sikre bevis som styrker denne hypotesen i stedet for å holde på flere ulike hypoteser og la spor la bevisene på en selvstendig måte få styrke den hypotesen som virker mest riktig og plausibel. 

At mennesker lyver er noe de fleste politibetjenter raskt får oppleve i sin karriere. Det er derfor et viktig moment at man ikke kan legge påstander eller forklaringer til grunn som bevis uten at de ettergås og styrkes eller avvises med grunnlag i tekniske eller taktiske bevis. 

I en rettssak vil sjeldent en tiltalt kunne dømmes på bakgrunn av en innrømmelse alene, dersom denne ikke styrkes av andre typer bevis.

Politiets ledelse

I møte med pandemien har en sett lite til denne formen for kritisk og «bevisdrevet» tankegang i  store deler av etaten. På ledelsesnivå synes denne tankegangen å være fraværende selv om det er dette ledernivået som sitter med ansvaret for at politiets praksis er forholdsmessig og lovlig.

https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2021/06/02/Politiet-i-Trondheim-B%C3%B8r-kanskje-ikke-straffe-folk-som-bryter-de-mest-inngripende-tiltakene-24056380.ece

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/09/29/195708787/oslo-politiet-vi-kommer-ikke-til-a-bruke-ressurser-na-pa-a-folge-opp-munnbind-pabud

På ledernivå burde det ha vært reist en debatt om ressursbruken i forholdt til prioritering av koronarelatert tjeneste opp imot andre former for kriminalitet som fortsatt begås i samfunnet.

Det har vært lite fokus i media på hvordan denne ressursbruken og hvordan fokus på «smittevern» har påvirket etatens produksjon og kapasitet. 

https://www.nrk.no/sorlandet/flere-barn-utsatt-for-vold-i-koronakrisen—ropstad-bekymret-1.15377329

Hvordan det har påvirket kriminalitetsbildet at kriminalomsorgen har løslatt fanger som følge av pandemien?

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P9AB0X/kriminalomsorgen-vil-loeslate-innsatte-med-kortere-dommer

Eller at rusomsorgen løslater innlagte rusmisbrukere og at de mangler tilbud?

https://www.vg.no/nyheter/i/jdAbJA/etterlyser-tiltak-for-rusmisbrukere-nytter-ikke-aa-sette-dem-i-karantene

At det kan være vanskelig å melde ifra internt i politiet har tidligere vært diskutert og Politiets Fellesforbund sier rett ut at de ikke anbefaler sine medlemmer å vasle om kritikkverdige forhold i etaten. Dette gir ledelsen et enda større ansvar for å motvirke kritikkverdige forhold da de ikke kan forvente å bli varslet om dette ifra sine ansatte.

https://www.nrk.no/vestland/politiets-fellesforbund-styrker-sin-anbefaling-til-politifolk-om-ikke-a-varsle-1.13404144

Et annet tema som burde vært drøftet på ledelsesnivå er at politifolk nå i praksis opptrer maskert i tjenesten. De fleste fagfellevurderte studier viser at den smittereduserede effekten av munnbind er svært liten og at feil bruk kan være skadelig og øke smittefaren.

Allikevel påbys eller sterkt anbefales munnbind i flere situasjoner i tjenesten selv om dette også bryter med arbeidsmiljøloven § 4- 4 sine krav til at ansatte har krav på frisk luft og et forsvarlig arbeidsklima.

https://www.arbeidstilsynet.no/contentassets/3f86f6d2038348d18540404144f76a22/luftkvalitet-pa-arbeidsplassen.pdf

Det virker som det har festet seg en oppfatning om at bruk av munnbind er «bedre enn ingenting».

Dette argumentet er på samme nivå som om man skulle brukt skuddsikre vester laget av isopor. 

De stanser ikke prosjektiler, men er jo «bedre» enn ingenting da de kanskje bremser farten på prosjektilet med 0,005 km/t. At isoporvesten er ubehagelig, hindrer bevegelighet og på sikt fører til rygg og skulderplager hadde nok medført at de fleste hadde ristet på hodet av et slik forslag og nektet å bruke dette plagget, men munnbind settes altså på uten å ofre virkningen av det en tanke.

https://www.fhi.no/en/publ/2021/does-wearing-a-facemask-stop-or-slow-down-the-spread-of-respiratory-viruses/

På et samfunnsmessig nivå fremstår det underlig at ikke det diskuteres effekten av at vi i praksis har fått et maskert politi. Et viktig prinsipp for norsk politi er å ha et sivilt preg og det har tidligere blitt både oppslag i media og kritikk i de tilfellene politiet har opptrådt «maskert» med finlandshette eller annen maskering. Grunnen til dette er at man ønsker å inngi trygghet, tillit og det finnes endel forsking på hvilke psykiske mekanismer som kan tre i kraft der mennesker i et maktforhold opplever at de er «anonyme». 

De fleste husker nok også «striden» rundt bruk av hijab i politiet og den massive diskusjonen dette forslaget medførte. Men med maskebruk er det ingen diskusjon.

https://www.politiforum.no/hijab-ingelin-killengreen-nyheter/hijab-og-uniform/107352

Politiets ledelse innførte for noen år siden en ordning med synlige tjenestenummere på sine ansatte etter press fra ulike «antirasistiske» NGOer. Argumentet deres var nettopp at politifolk skulle være mulige å identifisere i «diskrimineringssaker». 

https://www.utrop.no/nyheter/nytt/6249/

Forebygging

At politiet har en viktig forebyggende rolle i samfunnet er det liten uenighet om. De fleste som jobber innen dette feltet vet hvor viktig skole, idrett og sosialt samvær er for unge mennesker for å holde dem på rett spor og forhindre at de havner i rus eller kriminalitet. Hvor var forebyggerenes stemme da myndighetene over natta stengte ned disse aktivitetene over en lang tidsperiode?

Barn som lever med vold eller overgrep hjemme mistet tilgang til lærere og andre kontaktpersoner som ofte er dem som melder ifra om slike ting. Hva trodde man kom til å skje da man permitterte store antall foreldre eller gav dem hjemmekontor, samtidig som man foret dem med frykt i alle mediekanaler og gav dem fri tilgang på Vinmonopolet?

https://www.nrk.no/sorlandet/kraftig-okning-i-alvorlig-vold-mot-barn-1.15375187

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LnPL81/ropstad-redd-barna-rammes-klump-i-magen-for-langvarige-tiltak

Burde det ikke være en prioritering å si klart ifra om hvilke konsekvenser dette vil medføre på sikt? Var det ingen av de vanligvis kritisk tenkende politifolkene som hadde noen tanker om konsekvensene av dette?

Politiets jurister

Pandemien har på mange måter utfordret mange av fundamentene og prinsippene rettsstaten er  bygget på og det er skremmende hvor lite diskusjon og debatt det har vært hos dem som skal sikre innbyggernes rettigheter i samfunnet. 

At store deler av advokatstanden har kapitulert ovenfor sine oppgaver er kanskje ikke sjokkerende, men at politiets jurister tilsynelatende virker å ha glemt sitt formål er mer bekymringsfullt. 

Ser man  historisk på hva som skjer når lovens håndhevere uten videre debatt aksepterer regler som er i strid med prinsippene i grunnloven, menneskerettighetene og demokratiet, finnes det få eksempler hvor dette ikke har endt katastrofalt.

Har juristene glemt sin plikt til å beskytte innbyggernes rettigheter uansett hvem som truer disse? 

Burde ikke «varsellampene blinke» når jurister vegrer seg for å føre koronasaker i retten på grunn av frykt for at sakene vil tapes på grunn av manglende rettsgrunnlag for de påståtte straffbare handlingene? Hvor etisk er det å utstede bøter i disse sakene med visshet om at de muligens ikke hadde ført til domfellelse i retten? Er det et godt signal å sende til befolkningen at politiets jurister fører en slik praksis?

Og er det ikke grunn til å stille spørsmål ved å straffe mennesker som bryter en  innreisekarantene ordning som av FHI blir definert som å være helt meningsløs? Har ikke alle tjenestepersoner i politiet et selvstendig ansvar for å sikre at de handlingene de utfører alltid er forholdsmessige og ikke bryter med menneskerettighetene eller grunnloven?

https://www.dagbladet.no/nyheter/derfor-dobles-botene/73306738

https://www.tv2.no/a/13980414/

https://www.vg.no/nyheter/i/PRPkVp/norske-hytteeiere-i-sverige-vant-mot-staten-veldig-gledelig

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0KP9o2/marianne-nektet-aa-dra-paa-karantenehotell-naa-er-saken-henlagt

Den tenkende politibetjent.

At politifolk som alle andre kan oppleve fryktreaksjoner eller kan låse sin tankegang er fullt forståelig, men som lovens voktere burde det slå inn en sterk ryggmargsrefleks når det innføres lover som bryter med med mange av de prinsippene i rettstaten man er satt til å opprettholde.

Historien har vist hva som kan skje i samfunn hvor politiets oppgaver går fra å beskytte innbyggerne ifra kriminalitet til å innskrenke deres medfødte fundamentale rettigheter.

Det er også viktig å huske på at selv om politifolk er pliktige til å følge det til enhver tid gjeldende lovverket så finnes det grenser for hvor langt dette kan gå før det strider imot internasjonale konvensjoner og blir ulovlig. Etter nurenberg rettergangen ble det slått tydelig fast at den enkelte tjenesteperson selv står ansvarlig for de handlingene som gjennomføres og at det ikke er et gyldig forsvar å hevde at man «bare fugte ordre» eller at samtidens regelverk tilsa at det var lovlige handlinger.

Selv om Covid situasjonen og nazistenes herjinger ikke på noen måte er sammenliknbare er det viktig å påpeke at det er noen av de samme mekanismene vi ser i dag som vi så den gang.

Aksepteres det selv små innskrenkninger i fundamentale lover som grunnloven og menneskerettighetene er man på en farlig vei som på sikt vil legitimere større og større inngripener. Og selv om nødvendigvis ikke de politikerne som styrer idag ønsker en totalitær stat, så legger lovverket deres til rette for at dette blir mulig dersom en annen type politisk ledelse skulle bli valgt inn. 

For politifolk er det da viktig å huske på at de er endel av det samfunnet de er satt til å tjene og  at de selv, deres barn og familie vil lide akkurat den samme skjebnen som alle andre. Slike tanker er viktige å gjøre seg selv om det i dag kan være behagelig med «hjemmekontor» eller at man frykter for å bli smittet av viruset. 

Innlegget Det tenkede (politi) mennesket dukket først opp på Foreningen lov og helse.