Naturrett

Som det fremkommer legger politiet til grunn den utsendte NOL når de mener at det er tvil om hans mentale helsetilstand. Innholdet i NOL, i noen eposter samt i noen muntlige samtaler mellom Sigmund og politiet har det kommet en del «spesielle formuleringer» fra Sigmund. Blant annet brukes begrepet «levende mann» og «levende kvinne», som her i denne konteksten er ment som motsatsen til juridisk person. De spesielle formuleringene, som for mange med første øyekast ofte vil fortone seg merkelige og «crazy» har med naturrett og Common Law o.l. å gjøre.

Foreningen Lov og Helse har ikke mye kunnskap om dette feltet. Også enkelte av oss har «hevet øyenbrynene» når vi første gang hørte om dette. Ved å undersøke litt ser dette ut som et tema som ikke bare er juss, men også spenner over felter som filosofi, politikk og samfunn m.m. Blant annet er jo det filosofiske og eksistensielle spørsmålet om hva frihet egentlig er både sentralt og viktig for våre liv. Ved noen få undersøkelser har vi raskt sett at også deler av tematikken faktisk er ren juss, og det er juridiske fagpersoner i Norge og verden som kan mye om dette. Vi har forhørt oss med flere personer som kan redegjøre for tematikken, og vi har gjort et kortfattet uttrekk av det vi har fått tilsendt av informasjon. Vi må oppfordre den enkelte til å selv undersøke ytterligere iom. at tematikken er svært kompleks og dyptgående og det ikke er anledning til redegjøre dyptgående for det i denne artikkelen. Den norske siden naturrett.no vil blant annet få mer stoff om dette i fremtiden.

Her er vårt uttrekk av det vi har fått tilsendt:

Frihet en illusjon?

Noen sentrale spørsmål er om menneskene i Norge og verden egentlige er frie. Og hva vil det egentlig si å være fri? Fins det naturgitte rettigheter og/eller universelle lover som gjelder mennesket atferd? Er det bare noen få som vet dette, og har noen lagd menneskeskapte lover som vi tror vi har plikt å overholde uansett omstendighet?

Naturloven – kortfattet.

Essensen i naturretten er at den er iboende og umistelig, og noe du verken kan løpe fra eller bli fratatt. På en annen måte kan man si at naturrett er et sett med universelle ikke-menneskeskapte og uforanderlige forhold. 

Grunnleggende holdninger og moralske prinsipper i naturrett utleder en atferd som er følgende: ikke å skade noen, ikke stjele, ikke lyve, ikke yte vold eller utøve tvang mot andre. Alle menn og kvinner er naturlig født frie, er likeverdige, suverene og har en rett fra fødselen av med like rettigheter. Det vil si fri vilje til selv å bestemme over egen kropp, sjel og sinn. Å leve etter naturrett vil si at menneskene kollektivt respektere hverandre og tar ansvar for eget liv, helse og velferd.

Marc Passio er en som har laget mange dokumentarer om naturrett, og du kan se noe av dette her.

Kontraktsrett

Vi skal ikke redegjøre for de forskjellige juristiksjonene her. Men det er essensielt å nevne at samfunnet er innretter etter og myndigheter og politi jobber utfra kontraktsrett (det såkalte law of the water/maritim law). Et fundamentalt prinsipp i kontraktsrett for at en kontrakt skal være gyldig er at det må være opplysning og informasjon fra begge parter og et samtykke. Det er også viktig i denne sammenheng å forstå forskjellen mellom en levende mann eller kvinne og en juridisk person.                                                                                                               

Anbefalt lesning. Black`s law Dictionary, edition 7.

Anbefalt norsk podkast hvor det redeegjøres for mye a dette ytterligere:

Nr. 3. https://youtu.be/mceCCLdhoV8

Nr. 2. https://youtu.be/ysd2XARe6qg

Nr. 1. https://youtu.be/Nd6McrFBUV8

Sigmund har også tipset oss om at det i Skottland har blitt gjort mye nybrottsarbeid innenfor Common Law. Common Law er forbundet med naturrett, og du kan selv finne mer informasjon på nettsiden til Common Law Court. Sigmund ønsker for øvrig å redegjøre for hvordan han har brukt naturretten og Common Law i saken sin og hva som har vært hans erfaring så langt. Dette vil bli et eget innlegg fra ham her i Lov og Helse, og blir hans personlige perspektiv på temaet.

Dette var som nevnt en summarisk forklaring, og temaet krever langt mer omfattende studie for å kunne gå inn på detaljer og praktiske implikasjoner m.m.

Sigmund prøver å få kontakt med og svar fra politiet

Sigmund fortalte oss at han hele veien fra start hadde problemer med å få skikkelig svar, begrunnelse og innsyn i saken. Han sendte 24.07.21 mail til fungerende lensmannen i Odda og ba om dokumentene i saken, uten å få svar  Den 30.juli ringte han fungerende lensmann, som sa han hadde videresendt forespørselen til sjefen for våpenkontoret. Senere, i en telefonsamtale med lensmannen i Kvinnherad ble han fortalt at Sigmund «måtte regne med en smekk», og dette ble begrunnet i en trafikk-hendelse med politiet i begynnelsen av juli 2021 relatert til skiltene på Sigmunds bil – en hendelse som ikke hadde noe å gjøre med de inndratte våpen eller den utsendte NOL. Dette tyder på at politiet var «irritert» på Sigmund også ifm. en helt annen sak en den som omtales i denne artikkelen.

Den 13. oktober var Sigmund i telefonsamtale med lensmannen i Kvinnherad, som lovet å oversendte dokumentene. Den 10. november hadde Sigmund fortsatt ikke fått dokumenter, og han leverte personlig et brev til lensmannen i Kvinnherad som ble signert som mottatt. I brevet klaget han på at han ikke fikk saks- og dokumentinnsyn. Han bestred også grunnlaget for saken (at han var mental uskikket) og han sa også ja til et møte med politiet:

Sigmund hadde riktignok noen krav mtp. et eventuelt møte:

Vi ser altså det noen vil oppfatte som «merkelige formuleringer», men for øvrig er vel ikke kravene for urimelige å regne.

Sigmund ble anmeldt og fikk besøksforbud mot politiansatte

Sigmund var i sakens gang i kontakt på telefon og jobbmail med flere politiansatte for å få svar og dokumentasjon, noe han ikke fikk etter lengre tids forsøk. Da gjorde Sigmund noe som kan betraktes som kontroversielt. Han sendte så samme forespørsel privat til de samme personene, og hvor han også hevdet at den enkelte står ansvarlig for sine handlinger og beslutninger i sin jobb. Han fikk heller ikke da svar på informasjonen han etterlyste. Det ble derimot opprettet anmeldelse mot ham for såkalt «hensynsløs og plagsom adferd». Politiet kom deretter hjem til Sigmund og ville foreta avhør av ham. Sigmund fikk da også besøks- og kontaktforbud mot to av de politiansatte.

I et brev til barnevernet (politiet koblet inn barnevernet i saken, mer om det lenger ned) hvor barnevernet ble informert om grunnlaget fra politiet – et grunnlag som utfra brevet fra politiet nå hadde blitt til et sakskompleks som kan inndeles i fire: at han har sendt mail og sms til private personer, (vært hensynsløs), at han har sendt skriv til statlige og kommunale aktører (NOL), at de som mottar disse henvendelsene blir «truet» med at de er ansvarlige for sine beslutninger, og sist og ikke minst at noe av det ovennevnte er «…det som fremstår som konspirasjonsteorier».

Politiets formulering om dette med «å stå personlig ansvarlig» og «advarsel» er litt vag, men det er mulig politiet hintet til at de oppfatter advarselen fra Sigmund som en vag trussel (det er vår tolkning av politiets formulering, og trenger ikke være korrekt). Sigmunds argument er jo at vedtakene mot ham ikke er lovlige og advarer/påminner om at de som gjør ulovlige eller ikke-aksepterbare beslutninger står personlig ansvarlig for dem. I så måte er det en påminnelse om et svært interessant tema – nemlig det selvsagte faktum at en tjenesteperson, eller strengt talt hvem som helst, står ansvarlig for sine egne handlinger og beslutninger; et tema som juridisk og historisk sett har blitt grundig behandlet etter Andre Verdenskrig ifm. blant annet Nürnbergrettsaken.

Lov og Helse kontakter politiet desember 2021

Høsten 2021 fikk Foreningen Lov og Helse vite om saken. Den 08. desember sendte vi inn en henvendelse til politiets våpenkontor, uten å få svar. Her skrev vi at foreningen undersøker, og noen ganger omtaler, saker hvor folk blir utsatt for barnevern og offentlige etater på grunnlag av såkalte «avvikende meninger». Vi skrev at vi utfra informasjonen vi hadde fått fra Sigmund kunne dette være en sak vi ønsket å omtale. Men vi la til at vi var åpne for at det kunne være at vi ikke hadde fått all relevant informasjon fra den ene parten (Sigmund), og at vi i første omgang bare ønsket å høre fra politiet om det stemte at de hadde inndratt Sigmunds våpen pga. av ansvarserklæringen (NOL) han hadde sendt ut.

Da vi ikke fikk noen svar på henvendelsen purret vi den 21. desember 2021.

Vi fikk fortsatt ikke svar, men i januar 2022 fikk Sigmund omsider et dokument med ytterligere redegjørelse fra politiet. Dette var et skriv fra Vest Politidistrikt myntet for Politidirektoratet, med avgjørelsen om å opprettholde inndragningen av Sigmunds våpenløyve. I brevet begrunner politiet fortsatt avgjørelsen med innholdet i NOL og dets innhold – hvor politiet skrev «…hvor klager gir uttrykk for teorier om koronasituasjonen uten rot i virkeligheten.»

I dette skrivet fra politiet er det en annen liten detalj som kan være verdt å nevne. I det ovennevnte skriv fra politiet av januar 2022 innrømmes det at vår henvendelse hadde blitt både mottatt og lest av politiet. Dette viser at politiet enkelt og greit valgte å ikke svare oss. Siden politiet i utgangspunktet er (skal være) et profesjonelt og offentlig organ burde de kanskje gi et lite svar, selv om henvendelsen oppfattes som «kjedelig». Dette er jo noe som forvaltningsloven og skikk og bruk innen forvaltning sier noe om. Men mest pussige er nok det at politiet skrev til Sigmund at de vurderte om vår henvendelse til politiet var et brudd på Sigmunds besøksforbud:

Utdrag fra dokumentet Sigmund fikk fra politiet januar 2022.

Dette er må vi faktisk kalle absurd. Det må være klart at selv om Sigmund har besøksforbud mot en gitt person gjelder ikke dette alle andre som kontakter denne personen, og i hvert ikke så lenge kontakten er saksrelatert. Hvis en forening, advokat, eller avis vil kontakte den gitte personen ifm. hans virke i forvaltningsorganet som har initiert saken mot Sigmund, med en legitim henvendelse og legitime spørsmål kan naturligvis ikke politiet vurdere dette som brudd på Sigmund sitt kontakt- og besøksforbud.

Selve besøksforbudet som Sigmund har jo også et interessant aspekt. Utgangspunktet er jo krystallklart – Sigmund har legitim grunn til å kontakte den offentlige etaten som politiet tross alt er, og som selv har initiert en sak som involverer Sigmund. Hvis det er legitim grunn til at Sigmund tar kontakt, og den legitime kontakten også inneholder legitime spørsmål (eller saklige – altså relatert til saken politiet har opprettet mot ham), og han ikke får svar bør det sitte langt inne å få besøksforbud. Det problematiske her, og fundamentet for besøksforbudet han fikk mot seg, er at han gjorde henvendelsen også til de ansattes privatmail eller telefon, selv om dette skjer etter at han har forsøkt på deres jobbmail/jobbtelefon uten resultat.

Man kan jo naturligvis tenke at dette ikke var spesielt «taktisk klokt» av Sigmund. Men uansett hadde saken vært klarere hvis han «bombarderte» privatmailen deres med henvendelser, eller om henvendelsene ikke dreide seg om sak (altså ikke-legitime spørsmål) eller var ren trakassering eller sjikane e.l. Det å ta kontakt på privattelefon eller privatmail er svært uvanlig, og helt sikkert noe polititjenestepersonene ikke satte pris på. Og det kan man lett forstå. Men med tanke på forutsetningene her var det faktisk litt underlig at politiet så raskt gjemte seg bak et besøksforbud. Burde politiet først informert ham om at han måtte slutte med å ta kontakt på privatmail før de gikk til det skrittet de gjorde? Eller burde de kanskje rett og slett heller ha svart på spørsmålene i stedet, gjerne langt tidligere i saksgangen?

Under alle omstendigheter – Lov og Helse fikk fortsatt ingen svar fra politiet. Den 17. mars så vi oss nødt til å prøve høyere opp i hierarkiet, og vi sendte ny purring, da til politimester Jan Fosse i Vest Politidistrikt. Dagen etter, 18. mars fikk vi svar fra sjefen for FUF, Felles Enhet for Utlending og Forvaltning (hvor våpenkontoret er underlagt), med spørsmål om hvor de skulle sende dokumentasjon. Vi skulle få et saksdokument, som inneholdt begrunnelse for vedtaket. Dette fikk vi ved at det ble sendt til Sigmund. Begrunnelse for vedtaket var for øvrig det vi allerede hadde sett til nå i saken, med de samme formuleringene.

Barnevernets involvering

Barnevernet ble som nevnt over også koblet inn i saken. Dette ble initiert av politiet, og ikke noe barnevernet selv satte i gang på selvstendig grunnlag. Den 08. november 2021 ble Sigmund kontaktet av stedlig barnevern som ønsket et møte på grunnlag av bekymringsmelding fra politiet (skjermbildet vist og omtalt lenger opp). Sigmund svarte på dette at han ville ha innkallingen skriftlig. Deretter fikk han senere innkalling til møte i posten, men hvor møtedatoen allerede var passert. Han fikk senere på nytt et brev/innkalling fra barnevernet. Dette svarte Sigmund skriftlig på 02. januar 2022, hvor han svarte at han gjerne kunne møte barnevernet, men at han måtte få saks- og dokumentinnsyn først, noe han som nevnt hadde prøvd å få med en rekke henvendelser til politiet helt siden sommeren 2021, uten hell.

Sigmund stilte etter hvert som forutsetning for barnevernet at de skulle få alle dokumentene fra politiet før et eventuelt møte. I tillegg krevde han å få se grunnlaget for at barnevernet kunne beordre ham til å møte dem. Det kom ikke noen ytterligere forespørsler fra barnevernet angående å møte Sigmund, og våren 2022 avsluttet de saken mot ham med begrunnelse i at det ikke ble noe av møtet.

Politiets uryddige håndtering og profesjonalitet

Foreningen Lov og Helse ble varslet om denne saken høsten 2021. Vi kontaktet som nevnt politiet for å få svar på noen spørsmål; dette var før vi var bestemt på å skrive om saken og henvendelsen var rett og slett ment for å se om saken kunne være interessant å enten ta tak i, eller fortelle om. Dette skrev vi også i henvendelsen til politiet. Men vi fikk heller ikke svar, før etter mange måneder og mange purringer.

Ut fra den informasjonen vi sitter på om sakshåndteringen fra politiet kunne det vært skrevet en egen og lang artikkel om bare dette. Når det gjelder ivaretakelse av rettigheter og informasjons- og svarplikt overfor den berørte (Sigmund) er det ut fra de opplysningene vi sitter på skjedd mye klanderverdig hvis man skal ta på alvor de lover og regler og god skikk som forvaltningen er underlagt. For Lov og Helse ser det rett og slett ut som Sigmund mer eller mindre aldri får svar, informasjon eller dokumentasjon han etterspør gjennom hele denne saken, og de få svarene han får virker å være «halvkvedete viser». Selv om Sigmund gjør en del som politiet antakeligvis «irriterer seg over», er det vanskelig å si at de dermed ikke trenger å følge regler og skikk innenfor offentlig forvaltning.

Vi i Lov og Helse opplevde som sagt nøyaktig det samme ifm. vår henvendelse til politiet. Det ser ut som politiets eneste metode og verktøy i denne saken er å inndra, beslaglegge, anmelde, «true» (om at Lov og Helses henvendelse var brudd på besøksforbud) eller møte opp på døren for å ta avhør osv. Ut fra det vi har kjennskap til per nå ser det ut til at politiet i denne saken har et kraftig forbedringspotensial når det gjelder grunnleggende regler og skikk og bruk innenfor forvaltning.

«Rarhet» og avvik fra «mainstream» = psykisk sykdom?

Det å ha såkalt «avvikende meninger» er risikabelt, det har vist seg gang etter gang gjennom historien. Vi i Lov og Helse er kjent med flere slike historier de siste årene hvor avvikende meninger blir erklært for psykisk lidelse, og hvor «systemet settes inn» mot vedkommende. Man bør ikke innbille seg at slike ting kun hører fortiden til.

Det er neppe noen tvil om politiet synes Sigmund fremstår som «rar», og det vel heller ikke tvil om at de har oppfattet ham som «vanskelig», lite samarbeidsvillig og kanskje kverulantisk til tider. De har også beviselig ment at informasjonen Sigmund sendte ut i nevnte NOL er feilaktig, sågar så feil at innholdet må ansees som «crazy» og gi grunnlag for at han ikke er «mentalt skikket». Men bør det kreves noe mer enn dette av politiet? Det er en rekke problemstillinger som utkrystalliserer seg fra denne saken med Sigmund, og det er ikke nødvendigvis enkelt å komme med en fasit i alle disse. Følgende er noen av problemstillingene vi ser:

• Er det å ha meninger om samfunnet og verden som avviker fra den kompakte majoritet («mainstream-flokken») tilstrekkelig som selvstendig grunnlag for å erklære noen for psykisk lidende?
• Er det å forsøke å stille offentlige personer til ansvar for deres beslutninger tilstrekkelig selvstendig grunnlag for å erklære noen for psykisk lidende?
• Hvis disse to ovennevnte punkter ikke er tilstrekkelig selvstendig grunn, når skal iverksettes vurdering av dette spørsmålet?
• Og ikke minst –  hvordan skal dette gjøres, og av hvem?
• Hvem i politiet har kompetanse til å vurdere slike spørsmål, og hva bør være et minimumskrav av tid og ressurser de bør bruke på slike undersøkelser før de kan erklære at noen ikke er psykisk frisk på grunnlag av sine meninger?
• Bør politiet ha anledning til å erklære mistanke om at noen er psykisk «ikke skikket» uten å trenge å begrunne det (skikkelig)?
• Bør politiet ha anledning til å erklære noen som psykisk «ikke skikket» uten begrunnelse og samtidig derimot kreve at den det gjelder i neste fase må begrunne at han er frisk eller «skikket» (omvendt bevisbyrde)?
• Kan forvaltning og politi i Norge etter eget forgodtbefinnende enkelt å greit la være å svare på spørsmål og henvendelser de synes er vanskelige eller «kjedelige»? Dette siste punktet er faktisk slik det praktiseres i stor grad i dag i hele landet – Lov og Helse vet av egen erfaring, og fra en rekke andre personers konkrete erfaring at lover og regler og skikk og bruk som det offentlige er underlagt på enkelte områder knapt etterleves overhodet.

Tillegg:

Helt nederst i Del 1 viste vi at vi den 11. juli 2022 gjorde nok en henvendelse med noen spørsmål til en rekke av de ansvarlige for saken til Sigmund. Vi har per 10. august ikke fått noe svar på denne henvendelsen.

Innlegget Når det offentlige og forvaltningen blir «menings- og tankepoliti» – Del 2 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

• Der hvor folk får problemer på jobb eller får sparken (av en rekke forskjellige men alle pandemi-relaterte årsaker), og hvor arbeidsgiver ikke følger loven i sin håndtering av saken.
• Der hvor folk får problemer ute i samfunnet fordi de har gjort et informert valg om å avstå fra vaksinering.
• Den tredje gruppens saker er folk som rett og slett blir «tatt av systemet» pga. sine meninger, eller blir erklært psykisk syke fordi de har «avvikende» meninger om for eks. samfunn generelt eller pandemi spesielt.

Saken vi skal gå gjennom her handler hovedsakelig om det siste typen. Saken omhandler Sigmund Myklebust og primært det stedlige politiet der han bor på Vestlandet samt i noe grad det stedlige barnevernet. Det er en svært kompleks og komplisert sak og berører svært mange forskjellige temaer av prinsipiell og juridisk art, og vi kan ikke gå grundig inn på alle disse. Vi kommer til å reise en del problemstillinger tilknyttet de forskjellige del-temaene, uten å alltid selv konkludere med noe svar på problemstillingen.

Historien kort fortalt

Sigmund sendte våren 2021 ut en såkalt ansvarserklæring til en rekke myndighetspersoner i Norge, hvor det blant annet ble erklært at de stod ansvarlig for sine beslutninger og sin håndtering av pandemien. Politiet kom deretter hjem til ham og beslagla/inndro alle hans lovlige jaktvåpen, uten noen form for videre seremoni. Bakgrunnen var at de mente han ikke var mentalt frisk, blant annet pga. hans uttrykte meninger om pandemien (den utsendte ansvarserklæringen). Deretter ble også barnevernet koblet inn. Han kjempet deretter lenge for å få innsyn i saken politiet hadde anlagt mot ham, og ikke minst få en begrunnelse. Han brukte blant annet såkalt Common Law for å ivareta sine rettigheter, ytringsfrihet og tilsvarsrett som individ i «kampen» mot politiet, noe vi må si var med vekslende hell.

Notice of Liablity (NOL) sendt ut av Sigmund

17. mai 2021 sendte Sigmund (sammen med flere andre personer) ut en såkalt Notice of Liability (NOL), eller ansvarserklæring, til 407 nøkkelpersoner i Norge, innbefattet ordførere i alle norske kommuner samt sentrale politikere for pandemi-håndteringen. Dette skrivet var på 107 sider og hele innholdet kan ikke redegjøres for her, men jeg skal gi et sammendrag av hva det innehold tematisk sett:

For det første er det ramset opp en del prosjekter/agendaer/fenomener som Sigmund (og de andre) mener er problematiske for samfunnet og menneskene/menneskeheten, bla. annet Internet of Things, AI, stråling, overvåking og kontroll, PCR-testing, munnbind-innføring, eksperimentell mRNA-vaksine, genmodifisering, RFID-chip, nano-teknologi, ID-teknologi, Internet of Bodies, koronapass, Agenda 21, Agenda 2030, Fourth Industrial Revolution, ID2020, 5G, Blockchain City, Smart City, Smart Grid, transhumanisme, teknokrati og The Green New Deal.

I tillegg ramses det opp en del organisasjoner som de mener jobber med å innføre disse tingene, som blant annet nasjonale myndigheter, FN og tilhørende underavdelinger, International Telecommunications Union, UNESCO, WHO, WEF (World Economic Forum) og EU.

Videre er det en lang redegjørelse for de juridiske betraktningene i Common Law. Det var også en erklæring som sier at man som levende menneske (som her menes som motsats til en juridisk person) ikke ønsker å gi fra seg kontroll, suverenitet og autonomi for egen kropp.

Det kreves også dokumentasjon på blant annet følgende:

• SARS-CoV-2 inoculations/”vaccines” has been thoroughly tested, to ensure safety to all recipients.
• SARS-CoV-2 inoculations/”vaccines” protect from SARS-CoV2 infection. SARS-CoV-2 inoculations/”vaccination” are not causing more harm than good, and are not causing significant adverse events, are not causing severe adverse events and are not causing death to recipients of the inoculations/”vaccines”.
• SARS-CoV-2 inoculations/”vaccinations” has not caused or led to thousands of deaths of recipients of the inoculation ”vaccine” serum product .

Fra side 29 i skrivet er det vedlagt nesten 30 sider dokumentasjon på advarsler fra medisinske fagpersoner verden over som advarer mot hva som er i ferd med eller kan skje ifm. pandemien. Navnene på disse fagpersonene og organisasjonene er også vedlagt i skrivet.

Fra side 57 i skrivet er det en liste over medlemmene i Europaparlamentet som også har fått en slik NOL.

Til slutt i skriver er det en oppramsing av hva slags lovbrudd man mener er gjeldende ifm. håndteringen av pandemien.

Hva skal man så mene om informasjonen i NOL?

La oss nøye, prinsipielt og logisk prøve å si noe om innholdet i skrivet. For det første kan vi alle være enige om at innholdet i dette skrivet er en munnfull å svelge for enhver. Til tross for dette er det likevel viktige å forstå at den utsendte NOL ikke var 107 sider med «crazy teorier». Som man ser lenger ned av politiets begrunnelse, sier Sigmund selv i mailen hvor den omtalte NOL var vedlagt at den inneholder spørsmål, faktaopplysninger og teorier. Som vist lenger opp var en stor del av innholdet blant annet informasjon om og advarsler mot pandemihåndteringen som kom fra medisinske fagpersoner rundt om i verden, samt navn på disse fagpersonene. En stor del av innholdet var i tillegg juridisk stoff relatert til Common Law, som vi kommer mer tilbake til i del 2. Deretter var det noen sentrale spørsmål til dem som er ansvarlig for pandemi-håndteringen i Norge. Det inneholdt også en oppramsing av en del fenomener eller prosjekter som er 100 % reelle og som det strengt talt ikke kan være noen disputt om foregår eller ikke. I tillegg til alt dette inneholdt også skrivet noen teorier – teorier som kort beskrevet gikk ut på at det var noen (spesifikke personer/organisasjoner) bak det som hender ifm. pandemien samt bak de andre agendaene/prosjektene.

Her er vi nok inne på kjernen i saken. Har du teorier om at noen står bak noe, er du «konspirasjonsteoretiker». I Norge er det psykologisk, sosialt og intellektuelt sett ikke lenger lov å ha teorier om at noen står bak noe (å være konspirasjonsteoretiker). Det er riktignok enda ikke formelt sett og juridisk ulovlig og straffbart å mene slikt, noe som muligens det er fare for at vil endre seg ila. få år.

Som en digresjon: før i tiden ble for øvrig det å tenke at flere personer eller organisasjoner stod bak noe, og deretter undersøke om det var slik, kalt gravejournalistikk.

Det andre elementet i skrivet som man kan definere som en «teori» og ikke et faktum er jo at det som skjer er skadelig for menneskeheten, altså at dette som noen står bak og samarbeider om til alt overmål også er negative/skadelige ting.  

Disse prosjektene er som sagt helt reelle, og de kan lett søkes opp sågar på wikipedia eller på de respektive offentlige organisasjonenes egne nettsider. Se eksempelvis wikipedia om ID202 her , EU om FNs sitt prosjekt Agenda 2030 her, her hvor WEF (World Economic Forum) drømmer om at om 50 år eier du ingenting og leier alt, eller FN om det som dreier seg om Agenda 2030 her. Man kan videre høre og se WEFs egen reklamefilm for sitt Fourth Industrial Revolution her, eller her relatert til det samme om fremtiden når det gjelder arbeid (The Futures of Jobs), eller her om relaterte temaer.

Her kan du lese om et av WEFs egne prosjekter, The Great Reset, på deres egne nettsider, eller du kan gå grundigere til verks ved å lese hele boken om samme tema fra Klaus Schwab, selve grunnleggeren og overhodet av WEF. Eventuelt se denne korte «reklamefilmen» fra WEF om samme tema her eller her.

Eller her hvor samme Schwab snakker kort om flere av de ovennevnte temaer i et klipp på ca. 1 minutt – både The Fourth Industrial Revolution, Reset m.m.

Hva er WEFs «spådommer» for fremtiden (fremtiden vil si år 2030, som er relatert til Agenda2030), eller mer korrekt sagt hva de selv jobber for å få til? I dette korte klippet sier de det selv, hvor de slår sammen The Great Reset, Fourth Industrial Revolution og Agenda 2030 til «you’ll own nothing and be happy»:

Hva med Smart-teknologi, Smart-hus, Smart Cities eller Internet of Things – er det bare «galninger» som Sigmund og Schwab som snakker om dette uten at det har rot i virkeligheten? Ta deg virkelig tid til å se denne 5 minutters videoen fra den britiske nasjonale avisen The Telegraph om hvordan vi vil leve i år 2030, (dette årstallet igjen – knyttet til blant annet Agenda 2030), hvor de blant annet lanserer ideen om at vi ikke trenger å forlate husene våre:

Hva med transhumanismen? Transhumanisme handler blant annet om å skape «det nye og forbedrede mennesket», at man «tukler» med og redigerer DNA/genene våre, og ikke minst at man kobler maskin/teknologi og mennesket sammen til èn «organisme». Her har BBC en kort gjennomgang av transhumanisme og fremtiden:

Sannelig er det ikke bare WEF og dets like som sysler med slikt, det gjør også militæret. De militære ligger langt framme når det gjelder tanker om å kople sammen menneske og maskin og» redigering av mennesket». Dette får man demonstrert i klartekst gjennom utredninga «Human Augmentation – The Dawn of a New Paradigm.», som er en rapport signert av generalmajor Wolfgang Gaebelein fra Bundeswehr og generalmajor Darrell Amison fra UK Ministry of Defence.

Kanskje kunne vi harselere litt med tanken om at Vest politidistrikt (det stedlige politiet for Sigmund) burde dra ned på kontinentet og inndra våpnene både til generalmajor Wolfgang Gaebelein fra den tyske hæren, og generalmajor Darrell Amison fra det britiske forsvarsdepartementet, iom. at disse sikkert også besitter våpen, og i tillegg «sysler» med ting som «fremstår som konspirasjonsteorier», nemlig transhumanisme og redigering av mennesket m.m.

Det er ikke slik at jeg desperat har trålet internett i ukevis for å klare å finne noe som helst om transhumanismen, og at det jeg har vist til nå er det jeg klarte å oppdrive. Det kunne vært fylt lange egne artikler om alt som foregår i dette øyeblikk relatert til transhumanisme og koblingen mellom maskin og mennesket o.l.

Og det er ikke rare «konspi-sider» på det mørke internett som sier dette, men etablerte medier og forskere osv. Her ABC-tilknyttede ABC12 i USA:

Daily Mail i Storbritannia har også omtalt disse prosjektene/agendaene:

Elon Musk er en av forkjemperne for slike agendaer, og står bak en del forskning og testing av slik teknologi:

Vi trenger ikke gå lenger enn over grensen til Sverige før vi oppdager det «eksotiske» temaet om microchip i hånda som en realitet, og det har blitt omtalt mange ganger, blant annet her og her. I Sverige ble micro chip-teknologien i pandemien sannelig slått sammen med COVID-pass også, her omtalt av France 24:

Hovedstrømsavisen The Guardian har også problematisert og omtalt temaet i 2019.

Hvis du gjør enkle søk på Wikipedia og andre «anerkjente» kilder finnes man ut at det i stor grad er de samme personene eller organisasjonene bak de meste av dette. For å ta et eksempel – Bill Gates er for eksempel de facto en av dem som fronter eller står bak ID2020, mye av pandemi-håndteringen, en av de største bidragsyteren økonomisk til WHO, vaksinene mot Covid og Agenda 2030/Agenda 21. Den mektige aktøren WEF er likeså nesten uten unntak involvert i de samme tingene.

Det er skrivet (NOL) som er årsaken til politiets reaksjon, det sier politiet rett ut i sin skriftlige begrunnelse, men nøyaktig hva av innholdet er årsaken? I og med at disse agendaene og prosjektene som vist er 100 % reelle, og aktørene bak er 100 % dokumentert, må det vel være det at Sigmund hevder at det som foregår er skadelig og negativ for menneskeheten som er årsaken til at politiet mener at han ikke er «mentalt skikket». Dette selv om politiet vingler litt her, for i sitt skriv til barnevernet som kom litt senere i saken innledes beskrivelsen av grunnlaget for bekymringen mot Sigmund at han har kommet med «noe som fremstår som konspirasjonsteorier» (litt forenklet sagt det at noen/flere står bak og samarbeider om det som skjer, og som Sigmund m. fl. mener er skadelig/uønsket) som blir brukt som argument:

Lenger ned i samme brev begrunnes bekymringen politiet har for Sigmunds mentale helse ytterligere med at han i sine skriv til diverse politiansatte hevder at de står ansvarlig for sine beslutninger. Til sist i brevet redegjøre politiet kort for siste del av grunnlaget for bekymringen – nemlig det som omhandler Common Law o.l. og som handler om forskjellen på Sigmund som juridisk person og han som levende menneske m.m. Dette «noe eksotiske» temaet kommer vi som sagt tilbake til i del 2.

Han kommer altså «med det som fremstår som konspirasjonsteorier». Det er som sagt i utgangspunktet juridisk lovlig å komme med konspirasjonsteorier (enn så lenge), mens det er sosialt, psykologisk og intellektuelt sett ikke lov lenger. Det kan kanskje også diskuteres om det fortsatt er lovlig rent juridisk, hvis man blir utsatt for tvangsvedtak i forvaltningen ved å uttrykke teorier om at noen står bak noe. Vi må også bite oss merke i at politiet i ovennevnte begrunnelse ikke sier noe om skrivets innhold er sant eller usant, men det er det at han kommer med konspirasjonsteorier som gjør at politiet ser det som problematisk.

Vi kan reise noen spørsmål her som vi foreløpig kan la stå åpent: når politiet får et slikt «varsel», hva bør de gjøre? Bør de først sjekke ut omstendighetene i større grad ved å forhøre seg med Sigmund direkte? Bør de undersøke nøyere hva Sigmund egentlig mener, og bør de vurdere om det finnes en begrunnelse for hvorfor Sigmund mener det han uttaler/mener? Hvor mye research bør politiet gjøre for å forstå grunnlaget/begrunnelsene til Sigmund før de gjør et inngripende tiltak?

Det som i hvert fall konkret skjedde var at mens Sigmund var bortreist gikk politiet inn på hans bopel og hentet hans jaktvåpen. De kom seg inn ved bruk av korrekt nøkkel ved hjelp av en ansatt i politiet som har en personlig tilknytning til Sigmund, og de la igjen et dokument om «forhåndsvarsel» i våpenskapet hans. Det var ingen tvil om at bakgrunnen var den ovennevnte NOL som Sigmund m. fl. hadde sendt ut:

Og innholdet i det utsendte NOL var ifølge politiets undersøkelser så «crazy» at det ble sådd tvil om hans mentale helse, og dermed hans skikkethet:

Hvem som har gjort undersøkelsene og hva slags undersøkelser politiet har gjort av innholdet i ansvarserklæringen utsendt av Sigmund ønsker Lov og Helse å få svar på. 11.07.2022 sendte vi flere av de involverte i saken, samt deres overordnede følgende spørsmål:

^{1) Hvem vurderte innholdet i ansvarserklæringen utsendt av Sigmund m.fl.?}

^{2) Til den som vurderte innholdet – hvor grundig ble undersøkelsene av nevnte ansvarserklæring gjort?}

^{3) Til den som vurderte innholdet – hva konkret (hvilket tema/punkt) i ansvarserklæringen var det som gav grunnlag for å tvile på Sigmunds mentale helse?}

^{4) Til den som vurderte innholdet – hva var det med dette konkrete innholdet som resulterte i politiets konklusjon?}

^{Det har vært vanskelig å få utfyllende og fornuftige svar, i det hele tatt svar overhodet, fra politiet i våre tidligere henvendelser, derfor sendes dette til flere som kan tenkes å sitte på svaret, med fare for at noen av dere som mottar denne mailen ikke er rette vedkommende.}

Lov og Helse akter å publisere svaret fra rette vedkommende i politiet når vi mottar det. I del 2 skal vi se mer på dette, hva som skjedde videre i historien samt ifm. med de innledende henvendelsene fra oss i Lov og Helse.

Innlegget Når det offentlige og forvaltningen blir «menings- og tankepoliti» – Del 1 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Episoden ble publisert den 13.12.21.

Innlegget Lov og Helse gjester Nordpodden dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Etter at det juridiske vilkåret om forholdsmessighet ble en del av den samfunnsmessige bevisstheten en gang i løpet av vinteren 2021 er dette et ord som ofte blir gjentatt av politikere og helsebyråkrater i forbindelse med innføring av nye koronatiltak.

Forholdsmessighetsprinsippet, også kalt proporsjonalitetsprinsippet er et gjennomgående prinsipp som gjelder på alle rettsområder hvor myndigheter utøver makt mot borgerne. På strafferettens område gir det seg blant annet utslag i at straffen skal stå i forhold til den straffbare handlingen, mens på forvaltningens område handler det eksempelvis om at nytten av et inngrep klart skal veie opp for den belastningen tiltaket medfører for de som rammes.

«Forholdsmessighet … er … ikke bare et juridisk vilkår, men noe som må ligge til grunn for enhver rasjonell styring av et samfunn, en bedrift eller hverdagen til den enkelte»

Forholdsmessighet, proporsjonalitet, kost/nytte er imidlertid ikke bare et juridisk vilkår, men noe som må ligge til grunn for enhver rasjonell styring av et samfunn, en bedrift eller hverdagen til den enkelte.

Smittevernlovens krav til forholdsmessighet

De grunnleggende kravene for ethvert smittevernstiltak fremgår av smittevernloven § 1-5. I tillegg til at inngrepet må være basert på en “klar medisinskfaglig begrunnelse” må inngrepet både være “nødvendig” og fremstå “tjenlig etter en helhetsvurdering”.

Kravet om at inngrepet skal fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering innebærer at inngrepet ikke skal medføre unødvendig ulempe eller skade for den eller de inngrepet retter seg mot. Det betyr at nytten må veies opp mot den belastningen inngrepet medfører. At inngrepet må være nødvendig av hensyn til smittevernet innebærer at inngrepet må være egnet til å forebygge eller hindre smittespredning av den aktuelle sykdommen.

Kravene til at det må foretas en helhetsvurdering, samt kravet om at det aktuelle inngrepet må være egnet til å oppnå målet om å forhindre smitte er det som utgjør forholdsmessighetsvurderingen.

Smittevernloven stiller krav til “tiltaket”, altså er det det enkelte konkrete tiltaket/inngrepet som må underlegges den vurderingen som skisseres over. Som et aktuelt eksempel kan vi bruke myndighetenes nylige gjeninnføring av skjenkestopp:

Det første myndighetene måtte vurdere i forbindelse med innføring av skjenkestopp er å vurdere om inngrepet i det hele tatt er egnet til å begrense smitte i samfunnet, og i så fall i hvilken grad. Det er i denne vurderingen nytten av det aktuelle tiltaket klarlegges.

«Kunnskapen om effekten av det aktuelle inngrepet må veies opp mot de kostnadene inngrepet medfører»

I neste trinn må myndighetene vurdere hvilke kostnader inngrepet medfører. Hvor mange mennesker vil miste jobben eller permitteres grunnet tiltakene? Hvordan får dette innvirkning på deres liv, økonomi, psykiske helse, trivsel med videre? Hvordan rammes alle de som har puben som eneste sosiale arena? Hvor mye koster dette i støtte til bransjen og hvor mange vil gå konkurs? Ved såpass brede og inngripende tiltak som skjenkestopp blir også disse vurderingene tildels omfattende.

Når faktum så er klarlagt må de ulike sidene av vedtaket vektes opp mot hverandre. Kunnskapen om effekten av det aktuelle inngrepet må veies opp mot de kostnadene inngrepet medfører.

Anslår eksempelvis myndighetene at tiltaket vil spare fem eldre mennesker fra å dø med covid mens de sosiale kostnadene av tiltaket vil kunne føre til to selvmord og tre dødsfall grunnet økt misbruk av alkohol, skal tiltaket åpenbart ikke iverksettes. Som alle medisinere vet er det stor forskjell på dødsfall som er en konsekvens av en aktiv handling, enn dødsfall som en konsekvens av unnlatelse av handling. Primum non nocere.

Forholdsmessighet og effektiv styring av samfunnet

Når vi jurister snakker om forholdsmessighetsvurderinger er det kanskje lett å tenke at dette bare er støy når det er lettere å la «hensikten hellige middelet» i en stressende situasjon. Men forholdsmessighetsvurderinger er ikke først og fremst juridiske vurderinger, men vurderinger som er helt grunnleggende for enhver rasjonell utøvelse av politisk myndighet, styring av privat næringsliv, utøvelse av tilnærmet ethvert yrke samt generelle private beslutninger i hverdagen.

Når politikere fatter beslutninger er det på alle andre områder enn koronapolitikken vanlig at man før beslutningene fattes bruker mye tid på utredninger, noe det også er et krav om etter forvaltningsloven. Dette innebærer at man innhenter så mye kunnskap som mulig om det aktuelle saksområdet, og jo mer alvorlig beslutning, jo mer kunnskap kreves. Man innhenter uttalelser fra alle de som kan bli berørt av beslutningen, og bruker god tid på å veie opp fordeler og ulemper av den aktuelle beslutningen før endelig vedtak fattes.

Her er det selvsagt en god del rom for vektlegging av ideologi, men i det store og det hele er målet for enhver beslutning uansett ideologisk utgangspunkt at den skal føre til mer fordeler enn ulemper for samfunnet som helhet. Med andre ord; at beslutningen skal være forholdsmessig.

I økonomifaget kommer forholdsmessighetsvurderinger til uttrykk som kost/nytte-vurderinger, som selvsagt er fullstendig grunnleggende og uunnværlig for enhver bedrift. Om man ikke aner om beslutningene man tar vil gi mer utgifter enn inntekter, tar det ikke lang tid før bedriften er dømt til å gå konkurs.

Også på individplanet er vi mennesker nødt til å foreta forholdsmessighetsvurderinger til enhver tid i vår yrkesutøvelse eller hverdag. Tilfører tjenesten eller produktet vi tilbyr kunden noen verdi, eller kunne kunden klart seg uten eller med mindre? Bør jeg reparere bilen min, når verkstedregningen vil koste mer enn bilens verdi? Ofte kan man selvfølgelig falle ned på at man likevel ønsker å benytte seg av tjenesten eller kjøpe varen uten at det tilfører noen verdi, men en erkjenner da at dette er en følelsesstyrt, og ikke en rasjonell handling.

«Bør jeg reparere bilen min, når verkstedregningen vil koste mer enn bilens verdi?»

Selv på individnivå kan altså manglende forholdsmessighetsvurderinger i hverdagen gi store konsekvenser. Når myndighetene i forbindelse med koronakrisen har gjort beslutninger som griper dypt inn i hele vår samfunnsform kan imidlertid konsekvensene av manglende forholdsmessighetsvurderinger bli katastrofale.

At myndighetene sier at de foretar disse vurderingene er i denne sammenheng selvsagt ikke tilstrekkelig. Disse vurderingene må være fullstendig åpne og etterprøvbare, slik at de kan ettergås av uavhengige fagfolk, de som rammes av inngrepene og borgerne generelt. Det er slik det demokratiske samfunnet drives fremover, med en bred offentlig debatt om den politiske utøvelse av myndighet.

Uten denne debatten styres ikke lenger samfunnet rasjonelt, men basert på følelser. Uten denne debatten kan vi ikke lenger kalle oss et demokrati.

Dette innlegget ble først publisert på inngrep.no og er gjengitt av Lovoghelse.no med forfatterens samtykke.

Innlegget Hva er «forholdsmessig» inngrep? dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Selv om politikorps i mange land på daglig basis begår ulovlige overgrep mot befolkningen under dekke av «smittevern» er det viktig å huske på at det fortsatt finnes tenkende mennesker i politiets egne rekker. 

Flere av disse organiserer seg og protesterer mot det ulovlige lovverket de er satt til å håndheve ovenfor menneskene de er satt til å tjene og beskytte.

POLICE FOR FREEDOM    https://policeforfreedom.org/

Police For Freedom er en organisasjon for politi som krever at alt lovverk (herunder Covid-19 regelverk) må være i henhold til UNESCOS erklæring om menneskerettigheter. 

Organisasjonen skriver dette om sitt mandat:

The Police for Freedom international movement was launched in February 2021. It was inspired by the Spanish association “Policías Por La Libertad”, which was formed in 2020 to improve overall societal wellbeing in these difficult times – both for citizens, as well as members of the police, firefighters, security personnel and the military.

The mission of this movement is to re-humanise our societies, bringing back trust and unity between the security forces and the people. The peaceful marches, events, campaigns and content created by Police For Freedom aim to educate people about their human rights, civil liberties, constitutional rights as well as the ethical code of conduct for the police and security forces.

Organisasjonen  har underavdelinger i blant annet USA, Canada, Israel, Spania, Belgia, Australia, Sverige, Danmark, Hellas m.fler.

Foreningen Lov og Helse er venneforening med PoliceForFreedom, da organisasjonen ikke har noe eget kontaktpunkt for Norge.

https://policeforfreedom.org/friends.html

WIRfurEUCH 

Dette er en Sveitsisk politiforening som skriver følgende om sin organisasjon:

We are an association of police officers from all cantons of Switzerland. Furthermore, we have committed ourselves to the democratic constitutional state to protect and preserve the fundamental rights of all to the best of our knowledge and belief. However, we are increasingly observing negative developments within society, especially in direct contact with the population. We are also affected as private individuals, as fathers and mothers, brothers and sisters, sons and daughters. We see the restrictions on fundamental rights to this extent and over the period to date as contradictory to proportionality and the highest good of a democracy: freedom

Sveitsiske politibetjenter har tidligere kommet med en uttalelse om at de ikke vil håndheve regelverk som bryter med grunnleggende rettigheter.

https://www.20min.ch/fr/story/des-policiers-sopposent-a-certaines-mesures-de-prevention-anti-covid-896184805156?utm_medium=Social&utm_source=Twitter#Echobox=1628254975

https://www.breitbart.com/europe/2021/08/10/swiss-cops-threaten-to-stop-enforcing-coronavirus-measures/

USA 

I USA skaper håndheving av Covidregelverket og pålagt vaksinering splittelse og store problemer i de ulike politi korpsene. 

Politifolk er en av de yrkesgruppene med lavest vaksinasjonsgrad i landet.

https://www.axios.com/scores-of-police-officers-are-refusing-the-covid-vaccine-84acf99d-4602-40c9-bf94-4e10058df4dd.html

Dette selv om president Joe Biden ønsker å si opp politiansatte som ikke er villige til å la seg vaksinere mot Covid.

https://www.theepochtimes.com/biden-says-police-officers-who-refuse-the-covid-vaccine-should-be-fired_4062683.html

I Chicago har politiets fagforening gått hardt ut imot byens ordfører som har pålagt etatens ansatte å vaksinere seg mot Covid,

John Catanzara, president of the Chicago Fraternal Order of Police, said his group is «100% against mandated vaccines for our members,» according to a statement given to Fox 32.

«This vaccine has no studies for long-term side effects or consequences. None,» Catanzara told the Chicago Sun-Times. «To mandate anybody to get that vaccine, without that data as a baseline, amongst other issues, is a ‘Hell, no’ for us.»

https://news.yahoo.com/chicago-police-union-says-hell-222800146.html

Byen som har den høyeste drapsraten i hele USA har altså et politikorps hvor halvparten av de ansatte heller velger å miste jobben enn å måtte oppgi vaksinestatus til arbeidsgiver. 

Hvordan ordføreren har tenkt å løse dette gjenstår det å se. Men hvordan disse mandatene tjener byen som allerede har et utfordrende kriminalitesbildet er vanskelig å se.

https://www.wsws.org/en/articles/2021/10/23/poli-o23.html

I Los Angeles politet har 2600 av de 18 000 ansatte søkt om unntak fra å la seg vaksinere og politiets ledelse frykter at de vil miste rundt 5-10 % av de ansatte dersom vaksineringen blir satt som et krav for ansettelsesforhold.

“I don’t want to be in a position to lose 5, 10 percent of my workforce overnight on a vaccine mandate,” the sheriff said.

I New York har politiets fagforening erklært at de vil gå til søksmål mot byens borgermester for å stanse vaksinemandatene. Flere uvaksinerte ansatte har allerede blitt satt på ulønnet permisjon, mens flere tusen står i fare for det samme dersom deres anmodninger om unntak fra vaksinering ikke blir tatt til følge.

New York har hatt en kraftig økning i sin kriminalitet siden pandemien brøt ut og i denne situasjonen ønsker altså borgermesteren å si opp store deler av politikorpset.

I Florida har 45% av av de politiansatte som har oppgitt vaksinestatus, bekreftet at de er uvaksinerte og Sheriffen i Orange County har gått ut offentlig imot vaksinekrav til sine ansatte:

The sheriff said he opposed mandates and said that his officers deal with “violent criminals all the time carrying guns, and I think they think that may be more of a threat.”

https://www.wsws.org/en/articles/2021/10/23/poli-o23.html

https://nypost.com/2021/11/01/heres-how-many-nypd-cops-are-on-unpaid-leave-over-vaccine-mandate/

https://nypost.com/2021/11/01/heres-how-many-nypd-cops-are-on-unpaid-leave-over-vaccine-mandate/

https://www.newsweek.com/new-york-crime-rise-shootings-1524917

Canada

I Canada nektet politiet å etterkomme grunnlovsstridige ordre om å vilkårlig kontrollere innbyggerne i tilfeldige kontroller for å undersøke om de overholdt covid-reglene:

Canadiske politiansatte har også organisert seg i to organsisasjoner; Police On Guard og Mounties 4 Freedom som arbeider for at smittevernslovverket skal være i henhold til landets grunnlov og menneskerettighetene.

https://policeonguard.ca/

https://mounties4freedom.ca/

Australia

Også i Australia sliter myndighetene med vaksinemandater som fører til at ansatte må slutte i jobben. Så mye som 1 av 10 politiansatte står i fare for å bli sagt opp på grunn av manglende vaksinering mot Covid-19.

Innlegget Motstand mot angrep på menneskerettighetene og grunnloven i politikorps verden over. dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Innlegget Politibetjent Simen Thorvaldsen fra foreningen lovoghelse.no er gjest i «Podcasten uten navn» dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Hør «Antijantepodden» på antijanteboka.no

Klikk her

Innlegget Simen fra Foreningen Lov og Helse har blitt intervjuet dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Dette er noe vi har vært stolte av og vi fremhever i mange sammenhenger vår høye kompetanse og lange utdanning. 

https://www.dagbladet.no/kultur/ikke-odelegg-verdens-beste-politiutdanning/69444992

En stor del av politiutdanningen handler om hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for en objektiv og upartisk utredning for å komme nærmest mulig en objektiv sannhet.

Etterforskningsfaget har utviklet seg mye de seneste årene og viktigheten av hypotese tenkning har blitt fremholdt som et viktig verktøy i kampen mot «bias» eller forutinntatthet i etterforskningen. 

Historien over justismord i Norge har vist at mangel på dette virker være den største grunnen til at etterforskninger har sporer av og uskyldige mennesker straffes. Fritz Moen, Monica-saken og senest pågripelsen i Birgitte Tengs saken er eksempler på slike.

Det fremstår som at det sjeldent ligger ondskap eller vond vilje bak hos de involverte tjenestepersonene som har vært involvert, men sakene bunner i stor grad ut i at etterforskerne hår låst seg i en hypotese og i hovedsak jobbet med å sikre bevis som styrker denne hypotesen i stedet for å holde på flere ulike hypoteser og la spor la bevisene på en selvstendig måte få styrke den hypotesen som virker mest riktig og plausibel. 

At mennesker lyver er noe de fleste politibetjenter raskt får oppleve i sin karriere. Det er derfor et viktig moment at man ikke kan legge påstander eller forklaringer til grunn som bevis uten at de ettergås og styrkes eller avvises med grunnlag i tekniske eller taktiske bevis. 

I en rettssak vil sjeldent en tiltalt kunne dømmes på bakgrunn av en innrømmelse alene, dersom denne ikke styrkes av andre typer bevis.

Politiets ledelse

I møte med pandemien har en sett lite til denne formen for kritisk og «bevisdrevet» tankegang i  store deler av etaten. På ledelsesnivå synes denne tankegangen å være fraværende selv om det er dette ledernivået som sitter med ansvaret for at politiets praksis er forholdsmessig og lovlig.

https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2021/06/02/Politiet-i-Trondheim-B%C3%B8r-kanskje-ikke-straffe-folk-som-bryter-de-mest-inngripende-tiltakene-24056380.ece

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/09/29/195708787/oslo-politiet-vi-kommer-ikke-til-a-bruke-ressurser-na-pa-a-folge-opp-munnbind-pabud

På ledernivå burde det ha vært reist en debatt om ressursbruken i forholdt til prioritering av koronarelatert tjeneste opp imot andre former for kriminalitet som fortsatt begås i samfunnet.

Det har vært lite fokus i media på hvordan denne ressursbruken og hvordan fokus på «smittevern» har påvirket etatens produksjon og kapasitet. 

https://www.nrk.no/sorlandet/flere-barn-utsatt-for-vold-i-koronakrisen—ropstad-bekymret-1.15377329

Hvordan det har påvirket kriminalitetsbildet at kriminalomsorgen har løslatt fanger som følge av pandemien?

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P9AB0X/kriminalomsorgen-vil-loeslate-innsatte-med-kortere-dommer

Eller at rusomsorgen løslater innlagte rusmisbrukere og at de mangler tilbud?

https://www.vg.no/nyheter/i/jdAbJA/etterlyser-tiltak-for-rusmisbrukere-nytter-ikke-aa-sette-dem-i-karantene

At det kan være vanskelig å melde ifra internt i politiet har tidligere vært diskutert og Politiets Fellesforbund sier rett ut at de ikke anbefaler sine medlemmer å vasle om kritikkverdige forhold i etaten. Dette gir ledelsen et enda større ansvar for å motvirke kritikkverdige forhold da de ikke kan forvente å bli varslet om dette ifra sine ansatte.

https://www.nrk.no/vestland/politiets-fellesforbund-styrker-sin-anbefaling-til-politifolk-om-ikke-a-varsle-1.13404144

Et annet tema som burde vært drøftet på ledelsesnivå er at politifolk nå i praksis opptrer maskert i tjenesten. De fleste fagfellevurderte studier viser at den smittereduserede effekten av munnbind er svært liten og at feil bruk kan være skadelig og øke smittefaren.

Allikevel påbys eller sterkt anbefales munnbind i flere situasjoner i tjenesten selv om dette også bryter med arbeidsmiljøloven § 4- 4 sine krav til at ansatte har krav på frisk luft og et forsvarlig arbeidsklima.

https://www.arbeidstilsynet.no/contentassets/3f86f6d2038348d18540404144f76a22/luftkvalitet-pa-arbeidsplassen.pdf

Det virker som det har festet seg en oppfatning om at bruk av munnbind er «bedre enn ingenting».

Dette argumentet er på samme nivå som om man skulle brukt skuddsikre vester laget av isopor. 

De stanser ikke prosjektiler, men er jo «bedre» enn ingenting da de kanskje bremser farten på prosjektilet med 0,005 km/t. At isoporvesten er ubehagelig, hindrer bevegelighet og på sikt fører til rygg og skulderplager hadde nok medført at de fleste hadde ristet på hodet av et slik forslag og nektet å bruke dette plagget, men munnbind settes altså på uten å ofre virkningen av det en tanke.

https://www.fhi.no/en/publ/2021/does-wearing-a-facemask-stop-or-slow-down-the-spread-of-respiratory-viruses/

På et samfunnsmessig nivå fremstår det underlig at ikke det diskuteres effekten av at vi i praksis har fått et maskert politi. Et viktig prinsipp for norsk politi er å ha et sivilt preg og det har tidligere blitt både oppslag i media og kritikk i de tilfellene politiet har opptrådt «maskert» med finlandshette eller annen maskering. Grunnen til dette er at man ønsker å inngi trygghet, tillit og det finnes endel forsking på hvilke psykiske mekanismer som kan tre i kraft der mennesker i et maktforhold opplever at de er «anonyme». 

De fleste husker nok også «striden» rundt bruk av hijab i politiet og den massive diskusjonen dette forslaget medførte. Men med maskebruk er det ingen diskusjon.

https://www.politiforum.no/hijab-ingelin-killengreen-nyheter/hijab-og-uniform/107352

Politiets ledelse innførte for noen år siden en ordning med synlige tjenestenummere på sine ansatte etter press fra ulike «antirasistiske» NGOer. Argumentet deres var nettopp at politifolk skulle være mulige å identifisere i «diskrimineringssaker». 

https://www.utrop.no/nyheter/nytt/6249/

Forebygging

At politiet har en viktig forebyggende rolle i samfunnet er det liten uenighet om. De fleste som jobber innen dette feltet vet hvor viktig skole, idrett og sosialt samvær er for unge mennesker for å holde dem på rett spor og forhindre at de havner i rus eller kriminalitet. Hvor var forebyggerenes stemme da myndighetene over natta stengte ned disse aktivitetene over en lang tidsperiode?

Barn som lever med vold eller overgrep hjemme mistet tilgang til lærere og andre kontaktpersoner som ofte er dem som melder ifra om slike ting. Hva trodde man kom til å skje da man permitterte store antall foreldre eller gav dem hjemmekontor, samtidig som man foret dem med frykt i alle mediekanaler og gav dem fri tilgang på Vinmonopolet?

https://www.nrk.no/sorlandet/kraftig-okning-i-alvorlig-vold-mot-barn-1.15375187

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LnPL81/ropstad-redd-barna-rammes-klump-i-magen-for-langvarige-tiltak

Burde det ikke være en prioritering å si klart ifra om hvilke konsekvenser dette vil medføre på sikt? Var det ingen av de vanligvis kritisk tenkende politifolkene som hadde noen tanker om konsekvensene av dette?

Politiets jurister

Pandemien har på mange måter utfordret mange av fundamentene og prinsippene rettsstaten er  bygget på og det er skremmende hvor lite diskusjon og debatt det har vært hos dem som skal sikre innbyggernes rettigheter i samfunnet. 

At store deler av advokatstanden har kapitulert ovenfor sine oppgaver er kanskje ikke sjokkerende, men at politiets jurister tilsynelatende virker å ha glemt sitt formål er mer bekymringsfullt. 

Ser man  historisk på hva som skjer når lovens håndhevere uten videre debatt aksepterer regler som er i strid med prinsippene i grunnloven, menneskerettighetene og demokratiet, finnes det få eksempler hvor dette ikke har endt katastrofalt.

Har juristene glemt sin plikt til å beskytte innbyggernes rettigheter uansett hvem som truer disse? 

Burde ikke «varsellampene blinke» når jurister vegrer seg for å føre koronasaker i retten på grunn av frykt for at sakene vil tapes på grunn av manglende rettsgrunnlag for de påståtte straffbare handlingene? Hvor etisk er det å utstede bøter i disse sakene med visshet om at de muligens ikke hadde ført til domfellelse i retten? Er det et godt signal å sende til befolkningen at politiets jurister fører en slik praksis?

Og er det ikke grunn til å stille spørsmål ved å straffe mennesker som bryter en  innreisekarantene ordning som av FHI blir definert som å være helt meningsløs? Har ikke alle tjenestepersoner i politiet et selvstendig ansvar for å sikre at de handlingene de utfører alltid er forholdsmessige og ikke bryter med menneskerettighetene eller grunnloven?

https://www.dagbladet.no/nyheter/derfor-dobles-botene/73306738

https://www.tv2.no/a/13980414/

https://www.vg.no/nyheter/i/PRPkVp/norske-hytteeiere-i-sverige-vant-mot-staten-veldig-gledelig

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0KP9o2/marianne-nektet-aa-dra-paa-karantenehotell-naa-er-saken-henlagt

Den tenkende politibetjent.

At politifolk som alle andre kan oppleve fryktreaksjoner eller kan låse sin tankegang er fullt forståelig, men som lovens voktere burde det slå inn en sterk ryggmargsrefleks når det innføres lover som bryter med med mange av de prinsippene i rettstaten man er satt til å opprettholde.

Historien har vist hva som kan skje i samfunn hvor politiets oppgaver går fra å beskytte innbyggerne ifra kriminalitet til å innskrenke deres medfødte fundamentale rettigheter.

Det er også viktig å huske på at selv om politifolk er pliktige til å følge det til enhver tid gjeldende lovverket så finnes det grenser for hvor langt dette kan gå før det strider imot internasjonale konvensjoner og blir ulovlig. Etter nurenberg rettergangen ble det slått tydelig fast at den enkelte tjenesteperson selv står ansvarlig for de handlingene som gjennomføres og at det ikke er et gyldig forsvar å hevde at man «bare fugte ordre» eller at samtidens regelverk tilsa at det var lovlige handlinger.

Selv om Covid situasjonen og nazistenes herjinger ikke på noen måte er sammenliknbare er det viktig å påpeke at det er noen av de samme mekanismene vi ser i dag som vi så den gang.

Aksepteres det selv små innskrenkninger i fundamentale lover som grunnloven og menneskerettighetene er man på en farlig vei som på sikt vil legitimere større og større inngripener. Og selv om nødvendigvis ikke de politikerne som styrer idag ønsker en totalitær stat, så legger lovverket deres til rette for at dette blir mulig dersom en annen type politisk ledelse skulle bli valgt inn. 

For politifolk er det da viktig å huske på at de er endel av det samfunnet de er satt til å tjene og  at de selv, deres barn og familie vil lide akkurat den samme skjebnen som alle andre. Slike tanker er viktige å gjøre seg selv om det i dag kan være behagelig med «hjemmekontor» eller at man frykter for å bli smittet av viruset. 

Innlegget Det tenkede (politi) mennesket dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Sosiale bevis er en påvirkningsteknikk som spiller på sosiale mekanismer som konformitet og at de fleste mennesker velger å opptre på den samme måten som gruppa de befinner seg i. 

Det er for mange ubehagelig å skille seg ut og vi retter oss derfor i stor grad etter dem rundt oss. Innen markedsføring kan denne teknikken benyttes ved å starte «trender» hvor man planter et produkt hos «trendsetterne», det vil si mennesker som blir sett opp til av andre. Deretter vil en stor andel av følgerne kopiere trendsetterne ved å kjøpe inn det samme produktet for å vise at de er med på trenden og ikke skiller seg negativt ut. 

Ulike moter som skifter hyppig er vel den mest synlige bruken av dette prinsippet i markedsføring og skal man henge med i en gruppe som er opptatt av dette må garderoben jevnlig skiftes ut.

Vi mennesker oppfører oss i hovedsak likt med dem vi er omkring og kopierer i stor grad deres meninger og verdier. Selv om dette er helt naturlig er det fornuftig å være klar over disse mekanismene, da det ikke alltid er slik at flertallet av dem dem man omgir seg med har rett. Mye lidelse har fått oppstå igjennom historien fordi enkeltindivider har kopiert andres oppførsel i den troen om at det var rett fordi så mange andre gjorde det eller at de bare fulgte ordre.

“It is no measure of health to be well adjusted to a profoundly sick society.”

― J. Krishnamurti

Sosiale bevis har åpenbart vært en stor del av både den norske og internasjonale delen av kommunikasjonsstrategien rundt koronaviruset for å samle oppslutning rundt tiltakene som er satt i verk mot pandemien.

Sosiale medier har på mange måter spilt en nøkkelrolle i dette ved at det «organisk» eller «syntetisk» har oppstått ulike kampanjer gjennom de ulike fasene av pandemien. 

Endel helsepersonell og kjendiser begynte med å sette rammer på facebookprofilene sine med ulike budskap. 

Alt ifra «Stay home save lives» til at de hadde vaksinert seg. Dette fenomenet spredte seg raskt og etterhvert var flere sosiale medier fulle av slikt innhold. 

Mange av disse budskapene la ganske sterke premisser til grunn, for eksempel at det å gå ut fra huset sitt kunne medføre at andre mennesker kom til å dø. Slike budskap er vanskelig å være uenige dersom en ikke setter dem i en større sammenheng. Hvis alle satt hjemme ville samfunnet på kort tid kollapset og de fleste dødd på sikt. Likevel fremstilles det å holde seg hjemme som det ansvarlige og riktige å gjøre. Det finnes fortsatt ingen rammer som sier «gå ut og oppfør deg fornuftig»

Denne formen for «sosial posering» fikk såpass stor oppslutning at det for mange oppstod et sosialt press for å vise at man synliggjorde at man deltok i «dugnaden».

Slike «trender» i sosiale medier er ikke noe nytt og de er en effektiv teknikk for å skape konformitet ved at brukerne føler et press om at de offentlig fyller de sosiale forventningene fra det store flertallet. En har aldri tidligere sett så sterke sosiale oppfordringer til denne typen frivillig eksponering av private helseopplysninger. Aldri tidligere gikk mennesker offentlig ut og annonserte at de hadde tatt influensavaksinen eller at de holdt seg hjemme fra jobb da de var syke.

At denne typen kampanjer er en del av en agenda for å «myke» opp innbyggernes syn på taushetsplikten helsevesenet har ovenfor deres personopplysninger er derfor ikke helt utenkelig. 

Det har lenge ligget i kortene at den langsiktige løsningen på pandemien er at innbyggerne skal legitimere seg med et koronasertifikat for å delta normalt i samfunnet og med dette dele sine helseopplysninger med eksterne aktører som aldri tidligere har hatt krav på å vite disse.

Det er en kjent sak at for eksempel forsikringsselskap er svært interessert i denne typen opplysninger for å sile ut enkelte kundegrupper eller øke premien for dem som er i risikogruppen for ulike typer sykdom. Denne typen langsiktige vurderinger ignoreres av mange nordmenn som heller føyer seg på grunn av av konformitetshensyn.

De samme mekanismene gjelder for hvordan munnbindet som på mange måter har blitt et moteplagg for deler av befolkningen fremstilles. Politikere og mediefolk avbildes og intervjues iført munnbind selv i situasjoner der det hverken er anbefalt eller påbudt. Når kameraene skrus av forsvinner maskene like raskt som de kom på.

Det er liten tvil om at det er ønskelig fra politisk hold at munnbindet skal bli en trend som flest mulig bruker i flest mulige situasjoner. Det er ønskelig at det knyttes følelser som solidaritet og ansvarlighet til bruken av dette plagget og de som ikke bruker det anses som det motsatte. Desto fler som bruker munnbind jo større blir den sosiale forventningen om at andre skal bruke det. 

Bare det å gå inn i en butikk uten munnbind selv om man overholder avstandsregler vil være så psykisk krevende for mange nettopp på grunn av frykten for sosial stigmatisering at den enkleste utveien blir å påføre seg et munnbind i stedet for å måtte kjempe med den indre dialogen som ofte utgjør det sterkeste sosiale presset mot en selv.

Ser man til myndighetenes kommunikasjonstrategi er det påfallende hvor ofte det anslås svært høy oppslutning blant nordmenn om de ulike tiltakene som er iverksatt. 

«Myndighetene ser allerede at folks tillit til anbefalingene er fra myndighetene er fallende. Rundt 1 av 5 sier nå at de ikke har stor tillit til anbefalingene.» 

https://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/motstanden-mot-smitteverntiltak-%C3%B8ker-sverige-l%C3%B8ftes-frem-som-forbilde/ar-BB18B4Lw

«9 av 10 unge vil ta koronavaksine»

https://www.fhi.no/nyheter/2021/ni-av-ti-unge-voksne-vil-ta-koronavaksine/

Både i befolkningen og blant politikerne er det stor oppslutning om koronatiltak som får ned smitten. Krav om negativ koronatest ved innreise fra utlandet burde vært innført for lenge siden, og det er skremmende at 20 prosent av smitten er importert fra utlandet – typisk Polen.

https://www.nettavisen.no/okonomi/dette-er-den-skremmende-kurven-som-fikk-erna-solberg-til-a-sla-korona-alarm/s/12-95-3424042365

– Målingene viser at befolkningen har høy tillit til helsemyndighetene og at et flertall støtter de tiltakene vi har satt i verk. Vi tror det skyldes at vi gir våre råd og anbefalinger basert på den beste kunnskapen vi har tilgjengelig, at vi er åpne både om de vurderingene vi gjør og at vi er åpne om den usikkerheten som alltid er der når vi skal gjøre vurderinger i krisesituasjoner, skriver kommunikasjonsdirektør Trine Melgård i Helsedirektoratet til faktisk.no.

En kan jo spørre seg hvorfor det er så viktig å hele tiden påpeke at et stort flertall støtter de tiltakene som gjennomføres, da et flertall for noe historisk sett har hatt lite å si for hva som var rett eller galt.

Grunnen er nok at man ønsker å holde på en oppfattelse i folket av at det man gjør er den eneste løsningenn som fungerer og at «alle» skjønner dette. «Dissidentene» er bare en liten gruppe som ikke har skjønt sammenhengene eller lytter til «konspirasjonsteorier». 

På denne måten har man sikret en effektiv konformitet i store deler av befolkningen. De som ikke er enige i politikken vet at de er i et lite mindretall fordi de har blitt fortalt det gjentatte ganger. Mest sannsynlig da færre heve stemmen i frykt for å bli oppfattet som «dumme», at de skal utstøtes fra sitt sosiale liv eller bli oppfattet som annerledes enn flertallet av de de omgir seg med.

Innlegget Selger ikke viruset seg selv? Del 5 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Dette prinsippet beskrives av Cialdini som at vi mennesker ønsker å gjøre ting vi føler at stemmer overens med det vi har gjort tidligere. Innen markedsføring kan dette være å knytte relasjoner via små handlinger til kunden for å på sikt utvide relasjonen til noe større. «Gi dem lillefingern og de tar hele hånda» er et begrep som bygger på disse mekanismene.

Det handler om å få kunden inn i en relasjon ved at kunden forplikter seg til noe lite før man etterhvert ber om noe større. For mennesker som har gitt en liten forpliktelse vil det være vanskelig å si nei til en større forpliktelse fordi de psykisk sett har forpliktet seg til relasjonen og det er vanskelig å bryte med tidligere handingsmønster.

Mennesker ønsker i stor grad å være konsekvente og konsistente og denne mekanismen vet markedsførere å benytte seg av. Å bli anklaget for å være inkonsekvent er noen av de vanskeligste følelsene et menneske kan oppleve. De aller fleste ønsker å tro at sine meninger og holdninger er deres egne og vil derfor i stor grad heller forsvare dem enn å møte en anklage om inkonsekvens.

Eksempler på disse mekanismene i salg kan være å få en potensiell kunde til å forplikte seg til et kjøp ved å gjøre en liten handling som å  for eksempel undertegne et dokument med kundeopplysninger. Psykisk sett har kunden underbevisst forpliktet seg selv mentalt til å handle med akkurat denne selgeren. Steget herfra til at selgeren får komme på hjemmebesøk og vise frem produktet og utvikle en relasjon til kunden blir dermed enklere. Til slutt vil forhåpentligvis relasjonen ha blitt så god og selgeren har fått så mye tid til å selge inn produktet sitt at salget blir gjennomført og en fast kunde er sikret for lang tid fremover.

“Only when you give up being consistent will you find the truth! Inconsistency makes you free to discover other roads.” ― Mehmet Murat ildan

Under pandemien har man sett disse mekanismene tydelig og hvordan de har påvirket befolkningen til å slutte opp om ulike tiltak.

Det må påpekes at det er vanskelig å fastslå om dette har skjedd bevisst eller ubevisst i fra myndighetene side, men i enkelte av tilfellene er det vanskelig å se at handlingene de oppfordrer til har noen annen mening enn å skape forpliktelse, sammenheng og konsistens i befolkningens handlingsmønstre. Det bør påpekes at slike mekanismer også kan oppstå i grupper naturlig, men effekten av hvor det kan lede vil likevel være den samme.

A til B og B til C.

Tiltakene er i hovedsak basert på at innbyggerne gjennomfører dem frivillig uten noen form for trussel om straffesanksjoner annet enn eventuell sosiale sanksjoner. I de tilfellene der det ligger en straffetrussel tilgrunn er ofte reglene svært uklare og vanskelig å fortolke.

Munnbind er ikke påbudt med unntak i noen få tilfeller. FHI skriver at det finnes lite vitenskapelig evidens for å fastslå at de har noen effekt imot virus og at måten de fleste bruker dem i Norge er mer skadelig og øker smittefaren mer enn om vi hadde gått uten. 

https://www.fhi.no/en/publ/2021/does-wearing-a-facemask-stop-or-slow-down-the-spread-of-respiratory-viruses/

Likevel er bruken av munnbind svært utbredt selv i situasjoner der de åpenbart ikke har noen hensikt selv om man hadde forutsatt om munnbindet forhindret virus i å slippe igjennom. Mennesker observeres gående med munnbind alene på gata eller mens de sitter i en ellers tom bil.

Det samme gjelder spritvasking av av hender som har blitt en fast rutine i mange nordmenns liv. Vi vet at koronavirus ikke smitter gjennom huden og i praksis ikke via overflater. 

Overflatesmitte har ifølge amerikanske CDC 1/10000 sjanse for å forekomme og er i praksis ingen smittevei for koronaviruset. Viruset smitter i all hovedsak mellom symptomatiske mennesker via dråper eller aerosoler. 

https://www.msn.com/en-us/news/politics/cdc-ays-risk-of-covid-transmission-on-surfaces-1-in-10-000/ar-BB1fkdeb

Det er svært omdiskutert om alkohol i det hele tatt har noen virkning for å forhindre virus.  Riktignok finnes noen studier som konkluderer med en effekt dersom alkoholen holder en høy nok prosent til å løse opp viruset. Problemet med så sterk alkohol er at den tar knekken på huden og den naturlige bakteriefloraen som er viktig for å opprettholde et sterkt immunforsvar. 

Tiltaket med å sprite hendene flere ganger daglig er derfor mest sannsynlig kontraproduktivt og skadelig. Sjansene for at det forhindrer smitte er minimal og det vil over tid vil medføre helseskader.

Likevel fortsetter mange med denne «spritingen» flere ganger daglig og har innarbeidet handlingsmønstre vi tidigere kun relaterte til mennesker som led av bakteriefobi og tvangslidelser.

Forpliktelser forplikter deg psykisk.

At disse «små» handlingene som å teste seg selv om man er frisk, ta på seg et munnbind eller sprite hendene vil psykisk sett skape en underbevisst forpliktelse til det gjeldende smittevernsregimet.

Om myndighetene gjør dette bevisst eller ikke kan vi spekulere i, men effekten av handlingene vil uansett være tilstede i befolkningens mentalitet og prege oss i lang tid fremover.

Disse «små» handlingene kan virke «ubetydelige», men underbevisst påvirker de oss mer enn vi  aner. Det at man har synlige tiltak som munnbind tilstede i offentligheten, minner oss konstant på farlig «den farlige pandemien» og holder usikkerheten og angsten i befolkningen oppe. 

Handlingene gir en indre aksept for det gjeldende narrativet og det iboende behovet vi har for konsistens vil føre til at vi øker vår aksept for inngripende tiltak og jo flere trinn i klatrer opp denne stigen. Og jo høyere vi er på stigen, jo vanskeligere blir det å hoppe ned fra den.

Det er psykisk sett svært vanskelig å bryte med tankesettet, fordi dette vil kreve en selverkjennelse om at endel av de tingene man mente og gjorde var meningsløse og feil. Denne erkjennelsen vil for mange være langt hardere, enn å bare gå et trinn lenger opp på stigen og godta enda flere tiltak eller lovendringer. 

Aksepteres munnbind vil det være inkonsekvent å droppe håndsprit, aksepterer du munnbind og håndsprit er det inkonsekvent å ikke teste seg selv om man ikke er syk. 

Aksepteres slik testing er det inkonsekvent være imot nedstegning dersom smittetallene går opp. Aksepteres det at smittetallene styrer gjenåpningen vil det være inkonsekvent å ikke ta vaksinen. Aksepteres vaksinen som eneste løsning på krisen vil det være inkonsekvent å ikke ta en dose til dersom den første dosen ikke fungerer som forventet.  

Aksepteres de første tre vaksinene vil det være inkonsekvent å ikke ta den fjerde. Aksepteres den fjerde vaksinen og smittetallene ikke går ned vil det være inkonsekvent å være imot en ny nedstegning med påfølgende tiltak.

https://www.msn.com/en-gb/health/medical/israel-planning-to-administer-fourth-covid-vaccine-shot/ar-AAO7vK5

For en politiker vil det i mange tilfeller være bedre å ta konsekvent feil enn å beskyldes for en inkonsekvent politikk. 

Det sitter som regel langt inne å  erkjenne at tidligere førte politikk ikke ledet frem til ønsket resultat og endre kurs i stedet for å bare fortsette på den samme kursen.  Det triste med dette er at vi som samfunn heller burde hedret og verdsatt politikere som har et åpent sinn og søker etter de beste løsningene til enhver tid uavhengig av om det ikke fremstår som konsekvent.

https://www.dagbladet.no/sport/inkonsekvensen-er-meningslos/72597611

https://www.nationen.no/article/navarsete-skuldar-ap-for-inkonsekvens-om-pelsdyr/

Desto sterkere handlinger, «ofre» og aksepter befolkningen har gitt i løpet av pandemien og jo lengre dette varer jo sterkere blir forpliktelsen til den vedtatte strategien. 

En vil kunne se at det ofte er dem som har ofret mest som vil være de mest lojale til den førte politikken som i størst grad støtter opp om den.

Vi kan tenke oss reaksjonene dersom Erna Solberg i morgen hadde innkalt til en pressekonferanse hvor de beklaget at hun hadde overreagert på grunn av frykt og usikkerhet, men at de med den kunnskapen som nå finnes om viruset, ville  gå tilbake til en tradisjonell pandemihåndtering med fokus på beskyttelse og vaksinering av kun sårbare grupper og full åpning for alle andre.

Bent Høie hadde deretter beklaget til alle som hadde lidd eller mistet jobben som følge av tiltakene, men sa at vi nå måtte vi sette fokus på på gjennoppbygging av økonomi og folkehelse.

Kanskje et drømmescenario for noen av oss, men trolig ville reaksjonene i hovedsak ha vært negative i store deler av befolkningen da det for mange ville oppstå en følelse av svik og at alt all innsats og ofre hadde vært forgjeves.

Denne mekanismen forekommer også i det motsatte spekteret hos motstanderne av den vedtatte politikken. «Vi» søker også etter informasjon som bekrefter det bildet vi sitter med og den oppfatningen vi har av verden. Det vektlegges ofte helt andre medier og informasjonskanaler enn «de etablerte mediene». 

Noe av grunnen til denne polariseringen skyldes at det har vært lite rom for debatt i de større mediehusene, slik at ulike syn ikke har kommet godt nok frem. Mediedekningen har i hovedsak handlet om dekning av smittetall og hvilke tiltak som har vært iverksatt, omtrent helt uten noen diskusjon rundt konsekvenser på sikt eller hvordan det store bildet påvirkes.

Hadde hele spekteret av ulike meninger fått debattert i åpne forum ville vi trolig unngått den splittelsen vi ser tendenser til i Norge, men som er langt sterkere i andre land og har begynt å true stabiliteten i enkelte stater. 

Konsistensen er mange steder så sterk på begge sider av denne saken at enkelte ender opp i ekstreme posisjoner som kan bli farlige på sikt. 

Det ene ekstreme ytterpunktet virker å tro at viruset er et ekstremt farlig menneskeskapt virus fra et laboratorie i Kina som kommer til å at livet av dem, eller gi dem varige alvorlige varige skader dersom det ikke stenges ned og praktiseres maksimalt smittevern og hyppig tvungen massevaksinering. 

Det andre ytterpunktet er i tvil om viruset i det hele tatt eksisterer og endel mener at vaksinen er et våpen i ledd om skjulte planer om befolkningsreduksjon.

De fleste nordmenn har heldigvis et mer pragmatisk syn på saken og er ikke spesielt redde for noen av scenarioene, men følger det de må av tiltak og håper pandemien snart tar slutt. Men også denne gruppa står i fare for å splittes, dersom tiltakene varer og tiltakene blir mer inngripende.

Samfunnet er ikke tjent med å ha to store grupper som er like konsistente i sitt verdenssyn og dette kan på sikt medføre en splittelse i folket som kan være vanskelig å reparere. Av denne grunn bør begge sider være pådrivere for en saklig debatt, respektere andres ytringsfrihet og at de akseptere at sin egen side kan ha tatt feil i enkelte sammenhenger.

Å tilrettelegge for en åpen debatt hvor alle syn aksepteres og debatteres på en saklig måte burde derfor ha vært en av hovedoppgavene til den politiske ledelsen i mediehåndteringen av pandemien, men dette virker å være en helt fraværende.

Det er ingen tvil om at pandemien på sikt vil medføre endinger i forhold til hvordan vi lever og det er ingen «konspirasjonsteori» at det finnes politiske krefter som ønsker på påvirke dette i ulike retninger. 

At dette ikke diskuteres oftere i et demokrati som Norge og at slike inngripende avgjørelser kan tas på politisk nivå uten offentlig debatt er meget diskutabelt. Vi er ikke tjent med å fortsette i en retning uten debatt fordi vi eller våre politikere psykisk sett synes det er ubehagelig å kjenne på inkonsekvens.

Innlegget Selger ikke viruset seg selv? Del 4 dukket først opp på Foreningen lov og helse.