Sosiale Bevis
Sosiale bevis er en påvirkningsteknikk som spiller på sosiale mekanismer som konformitet og at de fleste mennesker velger å opptre på den samme måten som gruppa de befinner seg i.
Det er for mange ubehagelig å skille seg ut og vi retter oss derfor i stor grad etter dem rundt oss. Innen markedsføring kan denne teknikken benyttes ved å starte «trender» hvor man planter et produkt hos «trendsetterne», det vil si mennesker som blir sett opp til av andre. Deretter vil en stor andel av følgerne kopiere trendsetterne ved å kjøpe inn det samme produktet for å vise at de er med på trenden og ikke skiller seg negativt ut.
Ulike moter som skifter hyppig er vel den mest synlige bruken av dette prinsippet i markedsføring og skal man henge med i en gruppe som er opptatt av dette må garderoben jevnlig skiftes ut.
Vi mennesker oppfører oss i hovedsak likt med dem vi er omkring og kopierer i stor grad deres meninger og verdier. Selv om dette er helt naturlig er det fornuftig å være klar over disse mekanismene, da det ikke alltid er slik at flertallet av dem dem man omgir seg med har rett. Mye lidelse har fått oppstå igjennom historien fordi enkeltindivider har kopiert andres oppførsel i den troen om at det var rett fordi så mange andre gjorde det eller at de bare fulgte ordre.
“It is no measure of health to be well adjusted to a profoundly sick society.”
― J. Krishnamurti
Sosiale bevis har åpenbart vært en stor del av både den norske og internasjonale delen av kommunikasjonsstrategien rundt koronaviruset for å samle oppslutning rundt tiltakene som er satt i verk mot pandemien.
Sosiale medier har på mange måter spilt en nøkkelrolle i dette ved at det «organisk» eller «syntetisk» har oppstått ulike kampanjer gjennom de ulike fasene av pandemien.
Endel helsepersonell og kjendiser begynte med å sette rammer på facebookprofilene sine med ulike budskap.
Alt ifra «Stay home save lives» til at de hadde vaksinert seg. Dette fenomenet spredte seg raskt og etterhvert var flere sosiale medier fulle av slikt innhold.
Mange av disse budskapene la ganske sterke premisser til grunn, for eksempel at det å gå ut fra huset sitt kunne medføre at andre mennesker kom til å dø. Slike budskap er vanskelig å være uenige dersom en ikke setter dem i en større sammenheng. Hvis alle satt hjemme ville samfunnet på kort tid kollapset og de fleste dødd på sikt. Likevel fremstilles det å holde seg hjemme som det ansvarlige og riktige å gjøre. Det finnes fortsatt ingen rammer som sier «gå ut og oppfør deg fornuftig»
Denne formen for «sosial posering» fikk såpass stor oppslutning at det for mange oppstod et sosialt press for å vise at man synliggjorde at man deltok i «dugnaden».
Slike «trender» i sosiale medier er ikke noe nytt og de er en effektiv teknikk for å skape konformitet ved at brukerne føler et press om at de offentlig fyller de sosiale forventningene fra det store flertallet. En har aldri tidligere sett så sterke sosiale oppfordringer til denne typen frivillig eksponering av private helseopplysninger. Aldri tidligere gikk mennesker offentlig ut og annonserte at de hadde tatt influensavaksinen eller at de holdt seg hjemme fra jobb da de var syke.
At denne typen kampanjer er en del av en agenda for å «myke» opp innbyggernes syn på taushetsplikten helsevesenet har ovenfor deres personopplysninger er derfor ikke helt utenkelig.
Det har lenge ligget i kortene at den langsiktige løsningen på pandemien er at innbyggerne skal legitimere seg med et koronasertifikat for å delta normalt i samfunnet og med dette dele sine helseopplysninger med eksterne aktører som aldri tidligere har hatt krav på å vite disse.
Det er en kjent sak at for eksempel forsikringsselskap er svært interessert i denne typen opplysninger for å sile ut enkelte kundegrupper eller øke premien for dem som er i risikogruppen for ulike typer sykdom. Denne typen langsiktige vurderinger ignoreres av mange nordmenn som heller føyer seg på grunn av av konformitetshensyn.
De samme mekanismene gjelder for hvordan munnbindet som på mange måter har blitt et moteplagg for deler av befolkningen fremstilles. Politikere og mediefolk avbildes og intervjues iført munnbind selv i situasjoner der det hverken er anbefalt eller påbudt. Når kameraene skrus av forsvinner maskene like raskt som de kom på.
Det er liten tvil om at det er ønskelig fra politisk hold at munnbindet skal bli en trend som flest mulig bruker i flest mulige situasjoner. Det er ønskelig at det knyttes følelser som solidaritet og ansvarlighet til bruken av dette plagget og de som ikke bruker det anses som det motsatte. Desto fler som bruker munnbind jo større blir den sosiale forventningen om at andre skal bruke det.
Bare det å gå inn i en butikk uten munnbind selv om man overholder avstandsregler vil være så psykisk krevende for mange nettopp på grunn av frykten for sosial stigmatisering at den enkleste utveien blir å påføre seg et munnbind i stedet for å måtte kjempe med den indre dialogen som ofte utgjør det sterkeste sosiale presset mot en selv.
Ser man til myndighetenes kommunikasjonstrategi er det påfallende hvor ofte det anslås svært høy oppslutning blant nordmenn om de ulike tiltakene som er iverksatt.
«Myndighetene ser allerede at folks tillit til anbefalingene er fra myndighetene er fallende. Rundt 1 av 5 sier nå at de ikke har stor tillit til anbefalingene.»
«9 av 10 unge vil ta koronavaksine»
https://www.fhi.no/nyheter/2021/ni-av-ti-unge-voksne-vil-ta-koronavaksine/
Både i befolkningen og blant politikerne er det stor oppslutning om koronatiltak som får ned smitten. Krav om negativ koronatest ved innreise fra utlandet burde vært innført for lenge siden, og det er skremmende at 20 prosent av smitten er importert fra utlandet – typisk Polen.
– Målingene viser at befolkningen har høy tillit til helsemyndighetene og at et flertall støtter de tiltakene vi har satt i verk. Vi tror det skyldes at vi gir våre råd og anbefalinger basert på den beste kunnskapen vi har tilgjengelig, at vi er åpne både om de vurderingene vi gjør og at vi er åpne om den usikkerheten som alltid er der når vi skal gjøre vurderinger i krisesituasjoner, skriver kommunikasjonsdirektør Trine Melgård i Helsedirektoratet til faktisk.no.
En kan jo spørre seg hvorfor det er så viktig å hele tiden påpeke at et stort flertall støtter de tiltakene som gjennomføres, da et flertall for noe historisk sett har hatt lite å si for hva som var rett eller galt.
Grunnen er nok at man ønsker å holde på en oppfattelse i folket av at det man gjør er den eneste løsningenn som fungerer og at “alle” skjønner dette. «Dissidentene» er bare en liten gruppe som ikke har skjønt sammenhengene eller lytter til «konspirasjonsteorier».
På denne måten har man sikret en effektiv konformitet i store deler av befolkningen. De som ikke er enige i politikken vet at de er i et lite mindretall fordi de har blitt fortalt det gjentatte ganger. Mest sannsynlig da færre heve stemmen i frykt for å bli oppfattet som “dumme”, at de skal utstøtes fra sitt sosiale liv eller bli oppfattet som annerledes enn flertallet av de de omgir seg med.
Takk for ryddig og viktig artikkel.