PCR-testprotokollen for Covid-19 som ble skapt i januar 2020 har vi nøye godt gjennom før.

Det er egentlig ikke noe nytt under solen her, men for ikke så lenge siden kom en fagfellevurdert studie fra Tyskland som dokumenterer dette godt. Dette har også blitt omtalt på Steigan tidligere. Studien ble utført av Robert Rockenfeller, Post-doc. forsker ved Universitetet i Koblenz, Michael Günther, seniorforsker ved Universitetet i Stuttgart og Harald Walach, professor ved Kazimieras Simonavičius University og leder for Change Health Science Institute i Basel i Sveits.

Selve studien og dens beskrivelse er ganske teknisk og matematisk, men la meg sakse to utdrag fra studien:

Det må påpekes at PCR tester bare oppdager tilstedeværelsen av fragmenter av genetisk virusmateriale, ikke nødvendigvis en aktiv infeksjon. Likevel kan det antas at påvisning av virusmateriale ved epitel–slimhinne korrelerer med en viss sannsynlighet for infeksjon. Derfor bør andelen i befolkningen som er IgG-positiv til enhver gitt testtid være omtrent proporsjonal med den kumulative summen av gruppen av individer som testet positiv med PCR-test inntil 2 uker før IgG-testen.

Og så funn og konklusjon:

Verdien på 0,14 funnet for skaleringsparameteren betyr at bare 14% av de som ble testet PCR-positivt faktisk ble smittet med SARS-CoV-2.

Det forskerne påpeker i det første utdraget over er interessant. For det de egentlig sier her, selv om de naturligvis formulerer seg helt nøkternt, er at hvis fortellingen om pandemien skal kunne defineres som i hvert fall litt sannferdig, og politikken til myndighetene defineres som i hvert fall litt adekvat, så må det være et visst samsvar mellom PCR-positive og IgG-positive.

Men neida; bare 14 % av PCR-positive var knyttet til såkalt infeksjon (IgG-antistoffer).

Nå tenker du sikker at bare 14 % av de PCR-positive altså var syke, men det er ikke en gang sikkert det er snakk om sykdom her. Ordet «infeksjon» er her definert ut fra at man tester positivt på en viss antistofftype (IgG), så det er strengt talt ikke stadfestet at 14 % er knyttet til noe klinisk sykdom. Det medisinske aksiomet om at man garantert har hatt en sykdom ved funn av gitte antistoffer kan også definitivt utfordres, men det lar vi ligge nå.

En artikkel som kommenterer denne studien legger til følgende:

Selv under de mest konservative forutsetningene – ved å ta hensyn til en mulig overrepresentasjon av IgG-positive individer i stikkprøvene – falt den faktiske infeksjonsraten til omtrent 10%. Dette betyr at nesten 90% av de PCR-positive funnene var falske eller ikke-smittsomme, og ofte var de ganske enkelt gjenværende RNA-fragmenter forsterket ved CT-terskler på 35–45.

Og alt dette var naturligvis kjent for myndighetene i alle land, så også i Tyskland, som artikkelen påpeker:

Myndighetene undertrykte representative serologiske data. Det tyske Robert Koch Institut og helsedepartementet hadde tilgang til disse ALM-antistoffresultatene, men til tross for deres politiske relevans publiserte de dem aldri.

Robert Koch Institut kan ansees omtrent som FHI i Norge.

I Hvordan det ble jukset med Covid-tallene viser jeg blant annet hvordan denne svindelen i høyeste grad ble anvendt også vedrørende dødstallene, noe den tyske artikkelen også påpeker:

Dette er i samsvar med uredelige forsøk på å kunstig blåse opp antall COVID-19 dødsfall. Basoulis et al. fant at 45,3% av „COVID-19 dødsfall “ i Hellas faktisk ikke skyldtes COVID-19:

En gresks studie fant altså at omtrent 50 % av de registrerte Covid-døde i Hellas ikke døde av Covid, et tall som jeg for øvrig er svært sikker på at reelt sett skulle vært langt høyere.

PCR var bærebjelken i svindelen

PCR-testingen var som nevnt den viktigste bærebjelken i illusjonen om at vi hadde en pandemi; ingen PCR, ingen pandemi. Denis Rancourt et al. har gjort en formidabel innsats i å gå gjennom store tallmengder fra hele verden, og han påpeker krystallklart at i tallene finnes det ingen pandemi. Jeg vil beskrive hans, (og våre) funn omtrent slik:

Ved å se på tallene finner man ikke spor av en dødelig smittsom sykdom noe sted i verden. Dødelighet inntraff utelukkende der man satt inn pandemi-tiltak og der man vaksinerte. Ingen andre steder, og ikke på noen andre tidspunkt.

Dette er også helt analogt med våre gjennomganger i for eks. Narrativene og smittebølgene – desember 2021 og Tilbakeblikk – en pandemi av pussigheter; du finner ingen spor av en pandemi i tallene for Norge; selv ikke i de tallene myndighetene selv satt på og opererte med/etter.

En uendelige serie med krumspring

En «fornøyelig» ting med pandemien er alle krumspringene som presse, myndigheter og akademia har gjort for å holde bløffen gående, både underveis og i ettertid. Hvis man ser på funnene fra den ovennevnte studien fra Tyskland – og slike funn er det overalt i verden – vil noen kanskje anta at dette enorme avviket mellom PCR-«smittetall» og antistoff-funn fra infeksjoner ville utgjøre en kardinalproblem for narrativet.

Hvordan løste man så dette underveis, i den tiden det var som viktigst at det falske narrativet ikke skulle sprekke opp? Tok man en kunstpause og begynte å stille spørsmål ved gyldigheten til denne bruken av «smittetall» og all propagandaen rundt dette? Nei det gjorde man naturligvis ikke:

Slike funn viser jo egentlig at PCR-tallene ikke har noe med virkeligheten å gjøre, men i stedet gjorde man som Forbes og snudde verden opp-ned. Man bare vedtok PCR-tallene («smittetallene») for «gangbar mynt» (PCR-positiv=Covid-pasient), og lanserte heller narrativet om at man kunne være Covid-pasient uten å få antistoffer mot sykdommen. I stedet for at slike avvik indikerer at vi kunne puste lettet ut, ble det altså snudd om til at viruset var ekstra farlig. Og at vaksiner var ekstra viktig, siden selve sykdommen ikke nødvendigvis ga immunitet etterpå.

«Vaksinen er eneste garanti for immunitet» kunne Stavanger Aftenblad nøkternt informere oss om.

Herfra er for øvrig veien ganske kort til det falske lab-leak-narrativet; for siden man ikke får immunitet av viruset kan det vel ikke være et naturlig virus?

Dette med at man ikke fikk naturlig immunitet av sykdommen var bare viktig ledd i den psykologiske krigføringen i de to første årene, altså 2020 og 2021; i 2020 var det viktig for å dikte opp at det var et ekstra farlig virus, og i 2021 viktig i tillegg for at alle skulle bli skremt til å vaksinere seg («det eneste som gir sikker beskyttelse» osv). Men etter at vaksinekampanjen var fullført, og nesten alle hadde tatt den skadelige sprøyten, så gjorde man nye krumspring hvor plutselig naturlig immunitet ble anerkjent. Dette kan ha vært fordi de som vaksinerte seg faktisk fikk «Covid» gang på gang selv om/pga at de var vaksinert, og at det da ville være en beroligende faktor at det å bli syk var bra (å få immunitet). Dette krumspringet måtte riktig nok akkompagneres med narrativet om at selv om du ble syk med «Covid» gang på gang når du var vaksinert, så ble du i hvert fall mindre syk enn hvis du ikke var vaksinert; vaksinen beskyttet nemlig mot alvorlig sykdom, men ikke smitte.

La meg avslutte med en liten vittig sak fra NRK, som er verdensledende i krumspring vedrørende pandemibløffen. I en artikkel om Covid, smitte og antistoffer m.m. anerkjenner først NRK prisverdig nok naturlig immunitet:

Men som du ser opererer NRK her med en annen bærebjelke i pandemibløffen, nemlig det «…å pådra seg smitte uten å bli syk». Dette var viktig, fordi da kunne en nordmann gå rundt frisk som en fisk men likevel lures til å tro at han/hun var farlig (kunne smitte andre). Så kommer det et realt krumspring:

Et fantastisk avsnitt: mange som nesten ikke har hatt symptomer (aka er friske), har (naturlig nok) lite antistoffer (man har jo ikke vært syk). Her må følgende dissonerende puslebiter lappes sammen til faglig narrativ:

• man kan være smittet og syk uten å være syk (lite eller ingen symptomer),
• når man har vært smittet og syk på den måten (hvor man egentlig er frisk) har man lite antistoffer (fordi man jo ikke har vært syk),
• naturlig immunitet etter sykdom har omsider blitt anerkjent,
• det å være smittet og syk uten symptomer (altså at man er frisk) må opprettholdes, for det er viktig kontrollredskap i hele fortellingen.

Hvordan løser man så dette dissonans-puslespillet? Hvordan har de med få eller ingen symptomer (de som egentlig er friske) da likevel blitt immune (mot sykdommen de ikke har hatt)?

Jo, enkelt og greit: «de er immune på den måten at de ikke blir så syke». Problem løst, narrativ ordnet.

Innlegget Hele «pandemien» var PCR + narrativer dukket først opp på Foreningen lov og helse.

DEL 2

av Rein Løwe

– etterordet som ikke kunne skrives –

Boken om apokalypsen ble Charles Kovacs’ (1907-2001) siste verk, hans åndelige testamente. Våren 2026 kom den ut på norsk.¹ Som oversetter fikk jeg anledning til å skrive et kort etterord til den norske utgaven. Her ville jeg trekke frem noe av det Kovacs har å si om vår egen tid. Av forståelige grunner måtte jeg begrense meg til en nokså kort og generell karakteristikk. Her følger del 2 av det etterordet som ikke kunne skrives.

(3)

Høsten 2021 ble vi fortalt at «vaksinen» beskyttet oss mot å bli smittet og å smitte videre. På dette hang den logiske begrunnelsen for vaksinepasset, samt kampanjen for at vi alle måtte delta i den store dugnaden og ta one for the team. Da Pfizer året etter avslørte at de aldri hadde testet «vaksinen» for smitte, måtte narrativet endres.² Så nå ble det sagt at den gav et mildere sykdomsforløp og altså beskyttet mot alvorlig sykdom og død som følge av korona. Siden har mRNA-injeksjonen, som var en genterapi, vist seg å føre til en uant økning av alvorlig sykdom og død i befolkningen.³ I koronatiden sto hverken sannhet eller logikk særlig høyt på maktens agenda.

Er det mulig å oppsummere det som skjedde i disse årene? Kaylor Betts – en amerikansk podkaster med drøyt 300 000 følgere – gjorde nylig et respektabelt forsøk på dette:

Dette vil bli det siste COVID-innlegget jeg noensinne lager – for jeg skal nå summere opp alt som er å si om saken. Det er mitt punktum. Slutt.

Anthony Fauci, media, myndighetene og helsetoppene ledet tidenes største frykt- og manipulasjonskampanje. De tvang folk til å ta en eksperimentell genterapi uten noen langtidsdata. De gav pharma-selskaper milliarder av dollar, selskaper som ikke ble holdt ansvarlig for noe som skjedde etterpå. Og de 15% av oss som var modige nok til å nekte å ta skuddet, ble latterliggjort og utskjelt i årevis.

Vi ble ekskludert fra samfunnet, ikke budne til bryllup, middager og sammenkomster, kastet ut av vennegrupper. I media ble vi kalt terrorister og trusler for samfunnet. Vi ble sensurert og stengt ute på nettet. Vi ble utestengt fra restauranter, treningssentre og sportsarrangementer. Jeg kunne ikke engang forlate mitt eget land, fordi jeg ikke fikk lov til å ta tog eller fly på et tidspunkt. Folk mistet jobbene sine, virksomheten sin, levebrødet sitt, vennene sine og familien sin. De kunne ikke se sine døende kjære.

Og her er hva vi nå vet: Det finnes massevis av data publisert i medisinske journaler om de negative bivirkningene av skuddet. Økte kreftrater, immunsuppresjon, lammelser, autoimmune lidelser, hjerte- og karsykdommer, fertilitets- og menstruasjonsbesvær og dødsfall. Vi har nå data på [virkningen av] nedstengninger og skolestengninger, masker og sosial distansering. De fungerte ikke slik vi ble fortalt, og i mange tilfeller gjorde de ting verre. Vi ble også fortalt at hvis vi fikk skuddet, kunne vi ikke få COVID eller smitte andre. Ikke bare var det usant, men pharma-selskaper vitnet foran Kongressen om at de visste dette fra begynnelsen og valgte å ikke fortelle oss om det.

Og dr. Fauci, som ledet hele denne kampanjen og stengte ned enhver debatt om vitenskapen, fikk benådning fra Joe Biden og dekker seg likevel bak 5^th amendment [det femte tillegget til grunnloven] i Kongresshøringen.⁴ Det er galskap.

Men her er det viktigste dere må vite: Kanskje har ytterligere 15% av de som tok den [sprøyten] endelig våknet, og til dem sier jeg: bra for dere, og velkommen til sannheten. Men folkens, de andre 70 % som fortsatt støtter alt som skjedde, de bryr seg ikke. Jeg vedder på at alle de som latterliggjorde meg gjennom alle disse årene – de vet ikke engang om disse studiene. De vet ikke at Fauci nettopp vitnet [for Kongressen], og hvis de gjør det, vil egoene deres aldri la dem ombestemme seg og be om unnskyldning. Så spørsmålet er: Hva gjør vi med det?⁵

Betts har fått med det meste her, men han glemte å nevne Norges mest originale bidrag til det globale helsetyranniet; hytteforbudet. Forbudet rammet den norske folkesjelen midtskips, da «hytta på landet» for mange var en trygghet i tilfelle krig og nød, samt en livline til Norges natur og historie. Men nå skulle tryggheten investeres i mRNA-injeksjonen. Ved at du godvillig skiftet ditt ankerfeste, bekreftet du din lojalitet til det store fellesskapet, altså gruppe-demoniet. Litt hjalp det vel også med trusselen om 15.000 kr i bot for å overnatte på egen hytte.

At Betts overså Norges bidrag, er ikke så rart. Norge er jo et lite land. Men for meg personlig var det en stor sak da jeg fikk brev fra «min egen kommune», altså der jeg er født og oppvokst, om at jeg var midlertidig uønsket der. Det var noen uker før påsken 2020, og det gjaldt hytteforbudet. Forbudet var ment å forebygge hyttebesøk i det store og hele. Ikke en gang et dagsbesøk var tillatt. Heller ikke kunne du kjøre til den bygda der hytta var plassert, f.eks. for å besøke mor og far. Men om du ikke hadde hytte i bygda, kunne du fritt besøke dem.⁶

Det var riktignok åpnet for kommunale unntak. Men min hjemkommune ville så gjerne være med på den nasjonale dugnaden, skjønt den ikke har én eneste hytteby og er typisk grisgrendt. Dessuten hadde de ennå ikke hatt ett smittetilfelle. Hva så med håndhevelsen av forbudet? Det var ikke noe problem; i tillegg til at bilen din blir registrert i alle bomstasjoner, var det angivere nok i alle grender. Jo, dette var et helt originalt Norgesbidrag. En nasjonal dugnad.

(4)

Hva gjør vi med det, spør Betts – som forventer at det globale tyranniet snart vil gjenta seg, at det vi så langt har sett kun var et forspill. Han foreslår å emigrere til Florida, som mer enn noen annen delstat i USA viste vilje til å forsvare borgernes grunnlovfestede rettigheter. Men den løsningen er jo selvsagt bare aktuell for amerikanske statsborgere. Dessuten vil den i beste fall kun gi et innenriks asyl som varer til neste valg. Så Betts’ spørsmål står fortsatt ubesvart.

Ja, hva gjør vi med at 70% eller mer av befolkningen er villig til å underkaste seg et nytt gruppe-demoni hvilken dags som helst, bare fryktkampanjen på forhånd er effektiv nok. Og det blir den sikkert, for våre helsetopper er jo på alerten. Gang på gang har de fortalt oss at det ikke er et spørsmål om hvis, bare om når vi rammes av neste pandemi, av WHO døpt til Disease X.⁷

Betts spørsmål er 1000-kroners-spørsmålet, som hver og en av oss må svare på. Og jeg kan forsikre deg om at vi får bruk for alt vi har utviklet av en individuell og kristnet intelligens for å gjøre det.

Men dette er ikke alt. Her er noe mer, som skulle få alle som er våkne i denne tiden til å rette ryggen. Det er vanskelig å kommunisere dette til folk som føler det trygt å tro at vi er alene i universet. Så kanskje jeg skal gi ordet til Kaylor Betts igjen. Han kommer fra de fryktsomme massene og snakker et språk de kan forstå. Og han har laget en helt spesiell reel, sin beste påstår han, der han vil «avskremme» alle han har skremt i andre innlegg. Intensjonen er veldig bra. Men hvordan kan han mane vekk alle de skremslene han har skildret i presise detaljer gjennom flere år? Det er umulig. Og han forsøker det heller ikke. Han gjør noe helt annet… i en kort video (reel), der han forteller Why I´m Excited to be Alive:⁸

If you are awake and terrified, watch this…

Om du er våken akkurat nå og har tatt the red pill,⁹ er du vanligvis livredd og engstelig for hvor verden er på vei. Og jeg skal fortelle deg hvorfor jeg aldri har vært mer begeistret for å være i live enn nettopp nå. Okay, la meg forklare.

Hør her, rundt 2020 våknet mange av oss, inkludert meg. Øynene vidåpne. Som om vi virkelig våknet. Vi innså at vi blir løyet til, at korrupsjonen er ute av kontroll. Verden er et sirkus, okay. Akkurat nå er Canada i brann. Bokstavelig talt. Men også politisk, økonomisk og åndelig. Israel-situasjonen har splittet hele den konservative bevegelsen i to. Det er en krig i Midtøsten uten noen ende i sikte. KI fyker ned rørledningen mot oss, og ingen er klare for det. Sosiale medier omprogrammerer barnas hjerner. Herregud, det er giftig for voksne. Maten vår er giftig, vannet vårt er giftig, klærne våre – viser det seg – er giftige, okay. Media er en ren vits, og vi vet ikke engang hvem vi skal stole på. Digital ID og digitale penger er på vei. Epstein-listen, glem den. Ingenting skjer. Charlie Kirk-rettssaken, glem den. Ingenting skjer. Hollywood gjør sine sataniske greier, som vanlig. Det er et sirkus, okay. Vi lever virkelig i en film, og tro meg, det er en bunnløs sump. Jeg skjønner det.

Men folkens, her er det dere må innse: Jeg håper dere vet at vellykkede mennesker er veldig flinke til å holde to sannheter i hodet samtidig, okay? De kan holde alt det onde, men de kan også holde alt det gode, samtidig. Og jeg tror ikke det er en tilfeldighet at alt dette onde når sin topp i akkurat samme øyeblikk som vi har mer handlefrihet til å bygge våre egne liv enn noen gang før i menneskets historie. Du kan styre livet ditt som et lite, veldrevet land. Aldri før har vi vært i stand til det. Er maten og vannet vårt giftig? Absolutt! Men du har mer informasjon om hvordan du optimaliserer fysiologien din enn noen konge har hatt i hele menneskets historie. Forgifter sosiale medier oss alle? Javisst! Men bare de som bruker det ubevisst. Bruk det med intensjon og beregning, og det blir det kraftigste verktøyet du noen gang har tatt i. Er politikk en sump? Javisst! Men det har alltid vært det! Det har alltid vært korrupt. Men nå kan du bygge din egen økonomi som aldri før. Du kan leve kongelig fra hvor som helst du vil på jorden. Så, er verden mer giftig enn jeg noen gang kunne ha forestilt meg? Ja, men herregud; vi har også flere motgifter enn noen gang før.

Og her kommer den ene tingen som virkelig begynner å forandre hvordan jeg ser på alt. Jeg har begynt å tenke på muligheten for at alt dette ligger i Guds hender. At det virkelig finnes en større plan. […]

Folkens, vi er en prikk i noe som er større enn vi til og med kan forstå. Og når du virkelig overgir deg til den planen i stedet for å drukne i all støyen, det er da du begynner å vinne, og det er da du virkelig begynner å bli veldig, veldig spent på de tider vi er inne i.

I know that’s not a popular opinion. But that’s just the vibe today baby, okay?

Betts har slått opp sitt telt et godt stykke fra filosofenes leir. Og like langt er det bort til teologenes bålplass. Men hva bidro teologene eller filosofene med da verden gikk av hengslene i 2020-2022? Stort sett ingenting … med noen få hederlige unntak, som den italienske filosofen Giorgio Agamben.¹⁰

Så min konklusjon er ydmykt at det er av barn og fulle folk og amerikanske podkastere og spirituelle gærninger du får høre sannheten, eller i det minste et korn av den: That there really is a bigger plan at play! Og ja, jeg vet at det ikke er det du lærer på skolen. Det er heller ikke det du leser i VG. Og det er ikke en populær oppfatning blant de som har klatret til topps på den sosiale / økonomiske /akademiske rangstigen.

Men det Kaylor Betts har sett og forstått, er presist iakttatt og korrekt tolket: Du kan ikke våkne opp og se deg rundt med åpne øyne (åndelig sett) og ta inn over deg verdens tilstand uten å bli knust… ikke hvis du er blind for dobbelt-aspektet ved det du ser og ellers er et moralsk følsomt menneske.

Dette dobbelt-aspektet er selvsagt den sentrale aksen i alle spirituelle tradisjoner. Det er også det blikket på historien Apokalypsen handler om og det Steiner og Kovacs har å melde: At vi står inne i en evolusjon, der både lyset og mørket har sin misjon. I dag må folk gjenoppdage det, hver på sin måte. Det viktigste er at vi åpner oss for muligheten av at det onde vi ser i spill er her av en god grunn. Det onde opphører ikke derfor å være ondt, men likevel er bildet brått blitt et helt annet. Og det blir igjen mulig å rette ryggen.

That’s just the vibe today baby, okay?

Sluttnoter

1. Apokalypsen – slik den fremstilles i Rudolf Steiners foredragsrekke. Antropos forlag, 2026. Den engelske utgaven kom på Floris Books i 2013: The Apocalypse in Rudolf Steiner’s Lecture Series.
2. EU-parlamentets høring, Rob Roos vs. Pfizer-representant Janine Small, oktober 2022. https://medika.life/pfizer-confirms-mrna-vaccine-never-tested-for-preventing-covid-transmission/
3. https://www.samtiden.no/kommentar/trond-skaftnesmo-holtsmark-bruker-sterkt-negative-stemplinger-i-sin-kampanje-mot-meg/1291138 — Jf: https://steigan.no/2024/10/logner-forbannede-logner-og-statistikk-2/ — — Se også: https://steigan.no/2025/12/fda-memoet-som-felte-narrativet-og-pfizers-egne-innrommelser-som-bekrefter-sammenbruddet/ … — «Hvis vaksinen: – ikke stoppet smitte, – ikke stoppet sykdom, – ikke stoppet [korona-]død – og samtidig hadde kjent risiko for myokarditt, hjertesvikt, arytmier og nevrologiske reaksjoner… da finnes det ingen vitenskapelig basert begrunnelse for massevaksinasjonen.»– Her er utklipp fra en tidlig whistleblower-høring (2022): https://www.facebook.com/reel/976609355388086 Høringen ble holdt 24. januar 2022 i Washington, D.C. Høringen dokumenterer omfanget av alvorlig sykdom og død etter COVID-vaksinering som da var kjent. Den hadde tittelen COVID-19: A Second Opinion og ble ledet av senator Ron Johnson.
4. Kongresshøringen av Anthony Fauci skjedde onsdag 29. juli 2026, der han 111 ganger leste opp formuleringen: Under the advice of counsel, I respectfully decline to answer based upon my rights of the 5^th amendment of the Constitution. – Fauci søkte tilflukt til den ene bestemmelsen i USAs lovverk, som kunne gi ham rett til å ikke vitne mot seg selv. Det er den samme Fauci som i koronatiden ledet prosessen med å suspendere USAs lovverk og erstatte det med administrative unntaksbestemmelser.
5. Kaylor Betts (2026): Everything that needs to be said, https://www.facebook.com/reel/1752977832820220
   • – Som et apropos til Betts korona-kanonade, må jeg tenke på en «Melding til de uvaksinerte» som jeg kom over på nettet. Jeg har her satt det opp som et dikt, samt gjort enkelte redigeringer.
   • En melding til de uvaksinerte
     Selv om jeg hadde tatt skuddet og var fullvaksinert
     måtte jeg beundre de uvaksinerte for å ha stått imot
     det største presset jeg noensinne har sett – fra partnere,
     fra foreldre, barn, venner, kolleger og selv fra leger.
     Folk som er i stand til å vise et slikt personlig mot
     og har vist en slik kritisk sans, er uten tvil
     den bedre del av menneskeheten.
     De er over alt, har alle typer av utdanning, yrker og ideer.
     Men de er en helt spesiell type mennesker,
     soldater som enhver lysarmé vil ha i sin midte.
     De er foreldrene som hvert barn ønsker seg,
     og barna som alle foreldre drømmer om å få.
     De er essensen av de som har bygget alle
     kulturer og erobret horisontene.
     De er der, ved siden av deg og ser normale ut,
     men de er superhelter, for de gjorde det
     som ingen andre kunne gjøre.
      
     De var treet som sto støtt i stormen av fornærmelser, 
     av diskriminering og sosial ekskludering.
     De gjorde det skjønt de var alene om
     å bli ekskludert fra familiens julemiddag.
     De mistet jobben sin. De så sin karriere ruinert.
     De utholdt en god mengde utestengelse,
     fordømmelse, svik og ydmykelse.
     Aldri før i menneskets historie har det vært
     et slikt globalt spill, med en slik rollebesetning.
     De var de utvalgte på den usynlige arken;
     de eneste som klarte å bli stående da alt kollapset.
     Det gjelder deg! Du har bestått en utenkelig test
     som mange av de tøffeste kommandosoldater,
     astronauter eller selv genier ikke kunne ha klart.
     Du er laget av samme stoff som de største
     som har levd, heltene som lyser i mørket,
     født av helt vanlige mennesker.
      
      https://www.facebook.com/reel/2250249258848165  
6. «Som hovedregel var det ikke tillatt å kjøre til bygda der hytta lå, selv om formålet var å besøke foreldre eller andre pårørende.» Dette ifølge KI (Braves Leo). Bruken av lokale forskrifter var ellers preget av stor oppfinnsomhet. I Haugesund ble det f.eks. innført en forskrift som kunne gi to år i fengsel for uaktsom klemming og fire år i særlig alvorlige tilfeller: https://www.nrk.no/rogaland/klem-eller-handhilsing-i-koronatid-kan-gi-to-ar-i-fengsel-1.14953740 — Så kommunene kunne i det minste øke gruppe-demoniet ut over de nasjonale rammene, mens det synes å ha vært mindre brukt for å minske det. Naturlig nok, idet kritikerne av koronapolitikken var få og spredte; de hadde ikke flertall i noen kommuner. De som eventuelt synes betegnelsen «gruppe-demoni» skyter over mål, anbefales å se dokumentaren Battleground Melbourne (2022) — https://www.youtube.com/watch?v=XCjbntg_1Hk&rco=1 — I dette perspektivet slapp Norge relativt billig fra galskapen.
7. https://www.vg.no/nyheter/i/5Bo68X/jakten-paa-sykdom-x — jf. https://sykepleien.no/2022/11/who-ber-forskere-finne-sykdom-x-den-neste-pandemien
8. Skjønt Betts er canadier av opprinnelse, snakker han til et amerikansk publikum og på en ‘amerikansk måte’. Du finner originalen her: https://www.facebook.com/reel/1524101216077149
9. Metafor fra filmen Matrix: De som velger å ta den røde pillen fremfor den blå, vil «våkne opp» og skjønne «hvordan verden er skrudd sammen» – med all den smerte det medfører. De som tar den blå pillen, vil fortsette å sove og spare seg for smerten. Det er de som sørger for at systemet består.
10. Sjekk denne: https://d-dean.medium.com/biosecurity-and-politics-giorgio-agamben-396f9ab3b6f4

Innlegget Vår tids apokalypse – del 2 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

— Etterordet som ikke kunne skrives —

Boken om apokalypsen ble Charles Kovacs’ (1907-2001) siste verk, hans åndelige testamente. Våren 2026 kom den ut på norsk.¹ Som oversetter fikk jeg anledning til å skrive et kort etterord til den norske utgaven. Her ville jeg trekke frem noe av det Kovacs har å si om vår egen tid. Av forståelige grunner måtte jeg begrense meg til en nokså kort og generell karakteristikk. Den er her brukt, noe redigert, som innledning (1) til resten – det som ikke kunne skrives.

(1)

Dette er en viktig bok, spesielt for vår tid. Hvorfor det? Fordi vi lever i et særlig dramatisk avsnitt av kampen mellom lyset og mørket. Og det er denne kampen Apokalypsen handler om.

Johannes’ åpenbaring, hos Kovacs stort sett kalt Apokalypsen (= åpenbaring, avsløring), er uten tvil den av Bibelens bøker som generelt er minst forstått. I Rudolf Steiners foredragsrekke [1908] utlegges den som en skildring av menneskets evolusjon, fra en urfjern fortid og inn i en like urfjern fremtid. Slik sett lever vi alltid i en «apokalyptisk tid». At vi nettopp i vår tid trenger å løfte frem Apokalypsens budskap (slik Steiner og Kovacs hevder), betyr altså ikke at vi står umiddelbart foran en dommedag. Skjønt «dommedag» og tilsvarende kataklysmer, er jo det folk flest forbinder med Apokalypsen. Dens drastiske og ofte groteske bilder, er ikke blant de standard bibeltekster teologer gjerne utlegger, og de hører heller ikke til det folkelige lesepensum.

Charles Kovacs fikk selv erfare sin del av de apokalyptiske tematikker han skriver om. Han var født i Wien i 1907 og forlot Østerrike i forbindelse med Tysklands invasjon (Anschluss) i 1938. Etter flukten reiste han til Kenya, der han tok opp britisk statsborgerskap. Ved utbruddet av krigen sluttet han seg til den britiske hæren og tjenestegjorde i Øst-Afrika. Etter krigen slo han seg ned i Edinburgh og ble snart en høyt verdsatt klasselærer ved Steinerskolen der. Hans mange bøker om hvordan han underviste i ulike klasser og fag, er fortsatt flittig i bruk i Steinerskolene. I disse bøkene får vi sitte i klasserommet og høre ham fortelle, omtrent slik vi kan tenke oss det en gang skjedde. I disse fortellingene fletter han så inn kommentarer til læreren, der han reflekterer over metoder, midler og mål for undervisningen. Han har slik en helt egenartet og levende stil, en stil som vi også møter i denne boken.

Og nettopp for et slikt emne, som ofte oppfattes som nokså utilgjengelig, kommer hans fortellende stil til sin fulle rett. Her blir Apokalypsens bilder brått transparente, og vi ser med et nytt blikk på vår egen evolusjon, inkludert vår egen tid.

Og hva har så Apokalypsen ifølge Steiner/Kovacs å si om vår egen tid? Vi skal her begrense oss til å trekke frem ett sitat, som belyser spørsmålet. Det er der Kovacs kommer inn på intelligensens utvikling, som i Apokalypsen kles i bildet av de fire rytterne:

Den intelligensen som er karakteristisk for de første fire epokene av den etteratlantiske perioden, er i Apokalypsen symbolisert ved ryttere. Disse bildene indikerer at denne intelligensen fortsatt, til en viss grad, var ledet av høyere vesener. Dette er ikke lenger tilfelle med den femte etteratlantiske epoken som vi lever i, heller ikke ved de som følger deretter. Fra og med den nåværende epoken, der bevissthetssjelen blir utviklet, er vi overlatt til oss selv. Ingen guddommelig rytter holder i tømmene på vår spesielle ‘hest’. Det er opp til hver og en av oss hvor vi nå går og med hvilken fart.

Hva er det karakteristiske ved intelligensen i vår tid? I det pedagogiske foredraget, som alt er nevnt, der Rudolf Steiner forbinder intelligensen i den gresk-romerske tiden med døden, fortsetter han med å karakterisere intelligensen i vår egen tid (Education as a Social Problem, foredrag V, 16. aug. 1919). Den er fortsatt bundet opp til døden, men nå er noe annet kommet til, noe som allerede kan skjelnes, men som vil bli enda verre etter som tiden går. Den retningen intelligensen nå tar, fører til at mennesket – nettopp gjennom sin intelligens – vil anerkjenne det falske som sant og det som er [moralsk] galt som rett. Nettopp ved sin intelligens vil mennesket føres til å gjøre det onde. Usannheter og feiltagelser i kunnskapen, misgjerninger og ondskap i handlinger. Det er de mål som den verdslige intelligensen i vår tid leder til, som den må lede til. (s. 42-43)

Lar vi disse ordene synke inn, og åpner vi oss for at de beskriver en virkelighet – vår egen virkelighet – er det rystende lesning. At intelligensens utvikling vil føre oss stadig mer i retning av «usannheter og feiltagelser i kunnskapen, misgjerninger og ondskap i handlinger», betyr at dette etter hvert vil prege kulturen. Det vil bli mainstream. Denne kulturen vil riktignok ikle seg sannhetens og godhetens masker. Det hører med til løgnens prinsipp.

Hvor langt er vi kommet i denne retningen? Det kan enhver få tenke sitt om, men som en skjønner er det mye mer å si om denne saken. Det får imidlertid utestå i denne omgangen. Les heller boken og se deg rundt, med nye øyne.

(2)

Vår oppgave blir altså å se oss rundt med slike øyne som vi kan få av å lese Kovacs’ bok, som har mer å si om intelligensens utvikling i vår tid, med referanse til Steiners foredragsserie i Nürnberg:

I bevissthetssjelens epoke² kan intelligensen enten bli en kraft, ikke for det onde, men av det onde, eller den kan bli transformert til en kraft av det gode. Endringen fra i begynnelsen å være moralsk nøytral til å bli noe essensielt ondt, er så gradvis – den kryper så stille inn over menneskeheten – at folk helt enkelt ikke merker hva som er i ferd med å skje. Dette er vist ved det bemerkelsesverdige eksemplet som Rudolf Steiner gir i disse Apokalypse-foredragene. (s. 44)

Det «bemerkelsesverdige eksemplet» gjelder Steiners skildring av hvordan det internasjonale finans- og bankvesenet har utviklet seg, illustrert ved utviklingen av Rothschild-dynastiet. Fra å være en virksomhet ledet av bestemte personligheter, blir det et stadig mer selvvirksomt og upersonlig system. Etter hvert blir alt av personlige vurderinger og avgjørelser minimert; alt går av seg selv langs de logiske og logistiske baner som er anlagt. Vi står da overfor et – etter sitt vesen – asosialt, globalt supersystem, som har ett eneste mål: Å vokse, bli mektigere og rikere. I et slikt system blir det enkelte mennesket (ja, til og med den enkelte nasjon) en brikke som kan ofres, lik en bonde (eller et tårn) i sjakkspillet.

Nå er finans- og bankvesenet selvsagt ikke det eneste «vesen» med ambisjoner om å vokse og bli mektigere. De er alle som en forpliktet til å sørge for sin egen suksess. Det er deres oppdrag. Og de har alle samme forhold til individet som sjakkspilleren til sin bonde. Kanskje til forskrekkelse for en og annen godtroende sjel, drar Kovacs linjen helt ut:

Politiske partier, utdanningsinstitusjoner, massemedia, multinasjonale korporasjoner… er alle systemer som arbeider i retning av å devaluere og ødelegge den menneskelige personlighet. Og det betyr å arbeide i retning av det onde. I fortiden ble samfunnet holdt sammen ved «gruppe-ånder», ved høyere åndelige entiteter som ledet sjelene i deres strev etter sanne fremskritt. Disse gode gruppe-åndene har trukket seg tilbake og deres plass er nå inntatt av nye gruppe-ånder, de demoniske maktene, som er den åndelige realitet bak systemet hvis mål er å drepe og fullstendig knuse den menneskelige personlighet. (s. 44-45)

Dette er altså skrevet rundt årtusenskiftet, en tid vi fortsatt kan se i bakspeilet. Men nå har vi kommet et stykke lengre frem på vår vei. Vi er kommet dit hvor det å avvike fra etablert konsensus, altså fra det Kovacs kaller gruppe-demoniet, vil kunne koste deg dyrt… i det minste mht. sosialt omdømme. Men kanskje er du aldri blitt rammet av det magisk-demoniske ordet som gjør deg til et sosialt utskudd, en som ikke er verdt å ta seriøst? Ordet som stopper all argumentasjon. Kommer du ikke på det? Det ordet som begynner med k og slutter med r… Nå vet du hva vi snakker om, ikke sant?³

Gruppe-demoniet i aksjon i Melbourne, Australia i 2021. Bildet viser en politimann som peppersprayer en eldre dame som ligger på asfalten. Det minner meg om en setning i George Orwells bok 1984: — Hvis du vil ha et bilde av fremtiden, se for deg en støvel som tramper på et menneskeansikt – for alltid.

Å bli ledet av en kollektiv intelligens, hører til den gamle orden, som nå har utspilt sin positive rolle. Gravskriften over denne orden ble skrevet i Nürnberg, der gruppe-demoniet hadde hatt sine store mønstringer og der Steiner holdt sin foredragsserie over Johannes’ apokalypse. Er det noe Nürnberg-prosessene⁴ (1945-49) slår fast, så er det nettopp dette – at det ikke lenger er nok (og noen ganger helt forkastelig) å adlyde ytre autoriteter, måtte de enn være formelt legale. I Nürnberg ble folk dømt for å følge ordre fra sine overordnede eller handle i pakt med sin egen stats lover! Vi lever nå i en tid, der hvert voksent menneske må ta fullt ansvar for sitt moralske liv og sine handlinger. Nürnberg står slik som symbolet for vår tids skjebnevalg: Enten å følge vår indre moralske stemme eller å bukke under for gruppe-demoniet. Det første betyr å utvikle det Kovacs kaller en individuell, kristnet intelligens.⁵ Det andre betyr å underkaste seg en kollektiv intelligens som vil bli mer og mer ond.

Videre går vi inn i en tid der det ikke lenger vil bli mulig å skjule hvilken av disse veiene vi har slått inn på i vår åndelige utvikling:

Om en har utviklet den individuelle kristnede intelligensen eller har tillatt sin intelligens å bli konform med systemet, og slik har latt gruppe-demonene overta den, vil komme til syne i det ytre. (s. 46)

Med «det ytre» menes her vårt kroppslige uttrykk, som i fremtiden vil speile vårt indre langt mer enn det gjør i dag. Videre betyr det å bli «konform med systemet» å gi slipp på sin personlige integritet i tenkning og handling og overgi styringen av sitt liv til gruppe-demonene. Som nevnt er dette en prosess som utvikler seg snikende, over tid. Ett munnbind i dag, to i morgen.

Dette gruppe-demoniet utfoldet seg nokså uhemmet i perioden 1933-45, og det stakk igjen hodet kraftig opp av den historiske strømmen det året Kovacs døde. Noen av oss husker fortsatt den frasen som skulle selge oss billett til krigen uten ende: – Either you are with us, or you are with the terrorists.⁶

(3)

Fra våren 2020 til vinteren 2022 opplevde vi et historisk angrep på de menneskerettigheter vi – naivt nok – anså som sikre og ubestridte: Så som retten til å bevege seg fritt, puste fritt, møtes fritt, ytre seg fritt, med mer. Angrepet var praktisk talt globalt, noe som overgikk alle tidligere tyranniske regimer. Nytt var også omfanget av frykt, som fikk vanlige mennesker til å angi sine naboer og forlange strenge straffer for de som ikke føyde seg etter gruppe-demoniets krav. Det finnes et rikt mangfold av uttalelser fra mennesker i maktfulle posisjoner, som illustrerer denne brutaliseringen. Her er et beskjedent utvalg:

 - En av de tingene jeg har fryktet mest under pandemien er at vaksineskepsis skal få etablere seg. Til nå har jeg tenkt at dette har handlet om grupperinger og utskudd som kan bli slått ned som ubetydelige. Nå ser vi også at det lever i etablerte partier. (Venstres leder Guri Melby i VG, 4. juli 2021).

– Pandemien pålegger oss mange plikter. Karanteneplikt, munnbindplikt, testeplikt, og avstandsplikt. Og den pålegger oss en vaksineplikt. (Espen Gamlund, professor i filosofi i VG desember 2021)

– Er det mulig å begrunne forskjellsbehandling av de vaksinerte og de uvaksinerte? Ja. Burde vi ta i bruk hardere virkemidler overfor uvaksinerte? Absolutt. Er dette i tråd med rettsstaten? Selvfølgelig. I et slikt lys er ikke spørsmålet bare hvorvidt det er legitimt med et vaksinepass for å komme inn på restaurant. Spørsmålet burde også være hvorfor vi ikke innfører lønnstrekk for uvaksinerte ansatte i offentlig sektor, hvorfor vi ikke bøtelegger private arbeidstagere som lar uvaksinerte stille på jobb, hvorfor vi lar uvaksinerte foreldre levere barna sine i barnehagen, hvorfor vi ikke innfører portforbud for alle unntatt de som har vaksinert seg. Svaret på disse spørsmålene er ikke opplagt, men det indikerer alvoret. (Morten Kinander, professor på BI, i VG 15. desember 2021)

– Regjeringen lar de uvaksinerte svekke vår økonomi kraftig ved å ikke ta i bruk vaksinepass. (Peder Inge Furseth, professor ved BI, i Dagens Næringsliv, desember 2021)

– Skal fellesskapet lide fordi den enkelte ikke vil la seg vaksinere? Svaret er nei. Det er en gåte at vaksine-vegrere ikke pålegges isolasjon fra oss andre, fra det store fellesskapet. (Janne Haaland Matlary, professor ved UiO, DN desember 2021)

Så, et innspill fra Danmarks statsminister:

Vi ser at den lille gruppen mennesker som ikke vil vaksinere seg, dessverre smitter de vaksinerte. Det er ikke rettferdig at våre eldre og sårbare medborgere og andre som har gjort alt samfunnet har bedt dem om å gjøre, skal utsettes for en økt risiko på grunn av de få som ikke vil vaksinere seg. (Danmarks statsminister, Mette Frederiksen 9. november 2021, i Danmarks Radio)

Og endelig, det uovertrufne (i demonisk brutalitet) utsagnet til Frankrikes president:

– Når det gjelder uvaksinerte, ønsker jeg virkelig å plage dem. Og vi kommer til å fortsette å gjøre det, til siste slutt. Det er strategien. (President Emmanuel Macron i avisen Le Parisien 4. januar 2022.)⁷

Mye av dette trenger ingen kommentarer. Men Frederiksens fantastiske utsagn om at de uvaksinerte «dessverre smitter de vaksinerte», kan trenge det. Dette er en logisk saltomortale det står respekt av. Hvorfor skulle vi ellers ta et stikk for fellesskapet, om det ikke beskyttet oss selv og våre nærmeste? Det minner meg om en amerikansk komiker, som innledet sin stand-up med følgende:

The vaccinated goes up to the unvaccinated, saying:

– I need you to get vaxxed, so I’m safe. [lang pause, usikker latter i salen…]

So, the unvaccinated goes: – But you’re vaxxed!

And the other goes: – Yeah, I know. But I’m gonna need you to get vaxxed, so I’m safe…

Skjønte du vitsen? Ikke jeg heller. Og heller ikke statsministeren i Danmark.

Sluttnoter

1. Apokalypsen – slik den fremstilles i Rudolf Steiners foredragsrekke. Antropos forlag, 2026. Den engelske utgaven kom på Floris Books i 2013: The Apocalypse in Rudolf Steiner’s Lecture Series.
2. «Bevissthetssjelens epoke» er Rudolf Steiners betegnelse på vår tid, som begynte rundt renessansen. I denne epoken har vår bevissthet mulighet til å bli selvstendig, individualisert, idet alle tradisjonsbånd – til slekt og kirke, nasjonal kultur, osv. – etter hvert løsner. Og de bånd du velger å opprettholde, rår du selv over!
3. En liten hjelp for de som fortsatt ikke kommer på hvilket ord vi snakker om… https://www.nytid.no/magiske-ordet-struper-debatten/ – Ordets giftighet kan spores tilbake til et CIA-memo fra 1967, i etterkant av mordet på JFK og kritikken mot Warren-kommisjonen. Se: James F. Tracy (2014): Cracking the ”Conspiracy Theories” Psycholinguistic Code: The Witch Hunt against Independent Research and Analysis. http://www.globalresearch.ca/cracking-conspiracy-theorys-psycholinguistic-code-the-witch-hunt-against-independent-research-and-analysis/5383108
4. Prosessen mot de tyske krigsforbrytere etter andre verdenskrig, som munnet ut i den såkalte Nürnberg-kodeksen, der retten til «informert samtykke» ved medisinske eksperimenter (etter hvert også utvidet til medisinsk behandling) er en hjørnestein.
5. Dette uansett hvilken religion du måtte «tilhøre». Kristen betyr altså her hverken mer eller mindre enn kristen i ideell forstand.
6. Frasen ble lansert av president George W. Bush i Den amerikanske kongressen 20. september 2001, 9 dager etter 911-hendelsene.
7. https://www.nrk.no/urix/macron-lover-a-plage-uvaksinerte-1.15796431 — Se ellers: Julia Schreiner Benito, 2. august 2026: https://steigan.no/2026/08/finner-du-navnet-ditt-under-star-du-ved-dine-diskriminerende-ord/

Innlegget Vår tids apokalypse – del 1 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Morfin og midazolam

Tidlig under COVID ble det tatt initiativ til palliativ behandling av COVID-19 pasienter med en cocktail av morfin og midazolam. Morfin er smertelindrende mens midazolan er bedøvene. Akershus Universitetssykehus viser, i svar på en innsynsbegjæring om deres protokoll(4), til et innlegg i Tidsskriftet som del av sitt vurderingsgrunnlag:

I forbindelse med innsynsbegjæringen er det tatt kontakt med avdelingsleder ved Palliativ avdeling på
Akershus universitetssykehus med tanke på korrespondanse og faglige vurderinger knyttet til utarbeidelsen
av prosedyren.
Tilbakemelding fra avdelingsleder: Både daværende avdelingsleder og daværende seksjonsleder for legene
da prosedyren ble utarbeidet er nå pensjonister. Avdelingsleder kjenner ikke til at det finnes aktuelle
bakgrunnsdokumenter på avdelingens felles lagringsområde. Rådene er i tråd med et innlegg i Tidsskriftet
for den norske legeforening og Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for lindring i livets sluttfase, og det
som er en bred holdning fra palliative miljøer ved mange sykehus.

Innlegget ble skrevet av styret i norsk forening for palliativ medisin (NFPM) og publisert 3/4 2020:
Denne refererer til en generell artikkel hos helsedirektoratet om palliasjon beregnet på smertefulle sykdommer som kreft. (2). NFPM omtaler sin kronikk her (3). Basert på disse anbefalingene ble det altså laget «lokale» protokoller ment for COVID. Som den til AHUS(4) som var gjeldende
fra 26.03.2020 til 25.10.2023.

Ikke gjør som morra di sier!

For en legmann fremstår protokollen på flere viktige punkter, i strid med veiledningen i preparatomtalen i felleskatalogen.(5)

Midazolam skal administreres av trent personell med adekvat utstyr
Midazolan er beregnet for anestesi. «Nøye overvåkning av respirasjonsfrekvens og oksygenmetning er nødvendig.» I henhold til preparatomtalen skal Midazolam «kun administreres av erfaren lege, i omgivelser som har utstyr for overvåkning og støtte av respiratorisk og kardiovaskulær funksjon, samt av helsepersonell som har trening i gjenkjenning og behandling av forventede bivirkninger, inkl. hjerte-lungeredning.»

På tross av dette ble protokollen utarbeidet for bruk på sykehjem. Preparatet ble dermed administrert uten hverken erfarne leger, trent helsepersonell eller nødvendig utstyr. Protokollen fra AHUS bøter delvis på disse manglene med en rådgivningstelefon. Denne løsningen fremstår nokså utilstrekkelig.

Forsiktig bruk for pasienter med nedsatt lungefunksjon.
Protokollen er ment brukt for svake pasienter med nedsatt lungefunksjon (COVID). Preparatomtalen angir spesiell forsiktighet nettopp for denne pasientgruppen.
«Spesiell forsiktighet skal utvises ved administrering til voksne >60 år, kronisk syke eller svake pasienter.»
«Spesiell forsiktighet skal utvises for innledning av sedasjon med opprettholdt bevissthet hos pasienter med nedsatt lungefunksjon»

Bruk sammen med opium.
Protokollen er en coctail av midazolam og opium beregnet på pasienter med respiratoriske problemer. I veiledningen leser man:

Samtidig bruk av andre sedativa/hypnotika og CNS-hemmende midler, inkl. alkohol, øker sannsynligheten for økt sedasjon og nedsatt respirasjon. Eksempler på slike midler er opiate.

Dosering
Protokollen angir «startdose 2,5 mg fast hver 2.time, eller oftere etter behov. Kan økes til 5 mg, evt 10 mg ved manglende effekt og behov for sedering«. Dette gis sammen med morfin som forsterker effekten:
«Morfin 5 mg. Ved utilstrekkelig effekt etter 15 minutter økes til Morfin10 mg og videre evt 15 mg. annenhver time».

Vedlikeholdsdosen for sedasjon på en intensivavdeling er 0,03-0,2 mg/kg​/​time. For en person på 70 kg blir det 2-14 mg. Dosene som gis palliativt er i samme størrelsesorden + morfin.

Ble protokollen iverksatt med utgangspunkt i stress og frykt?

Artikkelen til NFPM (1) kommenterer at pallativ behandling kan iverksettes med utgangspunkt i psykiske forhold. Altså at pasienten er relativt frisk, men engstelig:
«Av smittevernhensyn er kontakt med pasientens familie betydelig redusert og dels erstattet av kontakt over telefon. Pasienter med covid-19 tas hånd om av helsepersonell med beskyttelsesutstyr og ansiktsmasker.«

«Man fokuserer på lindring av plager av fysisk så vel som psykisk, sosial og åndelig og eksistensiell natur.»

Med ande ord: Etter å ha satt beboerne på pleiehjem i en skremmende og vanskelig situasjon kan man bøte på lidelsene med midazolam & morfin.

Kronikk i Dagens Medisin

Førsteamanuensis Shahidul Islam (6) hadde en del kommentarer til protokollen i en artikkel i Dagens Medisin 15 juni 2020.
Att ge morfin plus midazolam till en svår sjuk covidpatient som har akut dyspné och andningssvikt är inte förenlig med vetenskap eller beprövad erfarenhet. Meningen med palliativ vård är att lindra symtomen, men man får inte lindra patientens symtom genom att orsaka hennes död. Att ge eutanasi är brottsligt även om det sker av medkänsla.

En human henrettelse?

Bjørneboe gjennomgikk i Bestialitetens historie en del henrettelsesmetoder med spørsmål om hvor humane de var. Spørsmålet er hvilken bevissthet man har til tross for dopen og om man f.eks. registrerer at man blir kvalt eller tørstet. I ukyndige hender, på et sykehjem, kan det også hende at bevissthetsnivået varierer.

Coctailen av morfin og midazolam kan lamme åndedrettsorganene så du blir kvalt. I så fall tar det vel ikke så mange timene. Men jeg kan tenke meg at det er ubehagelig mens det pågår.

Ellers tørster man i hjel. Er man heldig kommer noen og fukter leppene, men det hjelper neppe mye.

Ingen av delene er særlig fristende. Personlig ønsker jeg ikke en slik slutt på livet. Men folk flest er tilfredse. Tildels glorifiseres myndighetene for dette. Da blir det farvel på den måten. Det er sånn demokratiet fungerer.

For noen ble det nok en slags himmelsk straff for livslang servilitet overfor myndighetene. Jeg tenker det er bedre å ta straffen før man dør enn å brenne evig i helvete.

Skal lure på om helsepolitikere, redaktører og liknende, fikk i pose og sekk? Først palantisert død. Når døra til andre siden endelig ble åpnet og de trodde plagene var over slo varmen mot dem? Skulle vært interesant å visst hvordan forsynet håndterte dette.

Konklusjoner
Det er uklart hvor mange som døde etter ha blitt utsatt for protokollene med midazolam og morfin i de ca 3 1/2 årene protokollene var offisielle. Sannsynligvis ble en del av de som ble bokført som COVID døde drept på denne måten.

Det er også uklart hvor disse protokollene kom fra. Det er klart at de ble innført etter internasjonal innsats, muligens med legeforeningen som innfallsport og det norske helsebyråkratiet som velvillige medhjelpere.

(1)https://tidsskriftet.no/2020/04/debatt/palliativ-behandling-av-pasienter-med-covid-19
(2)https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lindrende-behandling-i-livets-sluttfase
(3)https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/spesial/norsk-forening-for-palliativ-medisin/aktuelt/2020/kronikk-fra-nfpm-styret/
(4)https://www.kompetansebroen.no/wp-content/uploads/2020/04/Retningslinje-ang-covid-19-pasienter.pdf
(5)https://www.felleskatalogen.no/medisin/midazolam-accord-accord-591458
(6)https://ki.se/en/people/shahidul-islam
(7)https://www.dagensmedicin.se/opinion/debatt/palliativ-vard-vid-covid-19-kan-glida-over-till-nagot-som-liknar-dodshjalp/

Noen artikler og informasjon om temaet.

https://open.substack.com/pub/maajidnawaz/p/breaking-midazolam-barrister-in-dimmock
https://open.substack.com/pub/sanityunleashed/p/midazolam-usage-in-italy-in-spring
https://medlineplus.gov/druginfo/meds/a609014.html
https://open.substack.com/pub/palexander/p/devastating-four-4-graphs-in-uk-that
https://odysee.com/@MaajidNawaz:d/Radical-Episode-17:d

Innlegget Dødshjelp til COVID pasienter dukket først opp på Foreningen lov og helse.

I 1993–94 bodde jeg hos en halvt norsk familie på Long Island i New York. Joyce, kusinen til en av min mors beste venninner, ønsket meg velkommen inn i hjemmet sitt. Hun og ektemannen John tok imot meg som om jeg var deres egen datter.

Da jeg og familien min flyttet til New York i 2009, ble kontakten tatt opp igjen. Vi tilbrakte mye tid sammen, og jeg opplevde dem som min nærmeste familie i USA. Den følelsen var gjensidig. Da vi flyttet tilbake til Norge i 2012, fortsatte jeg å holde kontakten, særlig med sønnen, Brennen og med Joyce.

Under covid-19-pandemien fulgte vi utviklingen fra hver vår side av Atlanteren. Det tok ikke lang tid før vi la merke til hvor like de norske og amerikanske retningslinjene var. Ble du syk, skulle du teste deg. Testet du positivt for covid-19, skulle du holde deg hjemme. Først dersom pusten ble så dårlig at du fryktet for livet, skulle du oppsøke sykehus.

John testet positivt for covid-19 i februar 2021. John var 71 år gammel da han ble innlagt på sykehus på Long Island i februar 2021. Han døde fem uker senere, to uker før sin 72-årsdag. I ukene mellom innleggelsen og dødsfallet hadde jeg jevnlig kontakt med familien, særlig med Joyce og sønnen Brennen. Etter farens død skrev han ned hele forløpet slik familien opplevde det. Dette er hans historie, slik han fortalte den til meg. Kommentarene som følger etter vitnemålet er mine egne og har som formål å forklare medisinske begreper og behandlingsmetoder som omtales.

Historien om John R. C fortalt av sønnen Brennen
12. februar 2021 – 3. april 2021

Flere måneder før pappa ble syk, fikk han diagnosen tidlig stadium av emfysem. Han hadde ingen tegn eller symptomer på sykdommen.

I midten av februar 2021 testet han positivt for covid. Etter fem dager med sykdommen, mens han fulgte med på oksygenmetningen i blodet, begynte han å få problemer med å puste, og oksygenmetningen falt til rundt 62 %. Han ba moren min, redd fordi han hadde vanskeligheter med å puste, om å kjøre ham til sykehuset – noe han egentlig var sterkt imot, fordi han mente at sykehusene tok livet av mennesker.

På under én uke på sykehuset var han helt kvitt covid og testet negativt. Mens kroppen hans i starten kjempet mot covid, var immunforsvaret kraftig svekket. Han pådro seg lungebetennelse mens han var innlagt.

Han ble behandlet med remdesivir, sammen med andre behandlinger, blant annet oksygen gjennom nesen, og i noen tilfeller både gjennom nese og munn.

Omtrent to uker senere var han fortsatt på sykehuset. Han fikk da en inhalator som han skulle ta flere inhalasjoner fra for å lette pusten når han ikke brukte oksygen. Han utviklet trøske (soppinfeksjon i munnen) som følge av medisinen i inhalatoren.

Verken legene eller sykepleierne informerte ham om hvor viktig det var å skylle munnen etter hver bruk av inhalatoren for å fjerne medisinrestene. Trøsken førte til sår på størrelse med tikroner over hele innsiden av munnen, nedover i halsen og langs leppene.

Kroppen hans begynte å samle væske, og på grunn av remdesivir begynte nyrene å svikte. De kunne ikke gi ham væske intravenøst fordi kroppen allerede holdt tilbake væske.

Han var ved bevissthet, og på grunn av de store sårene på leppene, i munnhulen og halsen, kunne de ikke legge inn en ernæringssonde. Han begynte derfor å sulte.

Etter tre uker fikk han en sprøyte med Lovenox (blodfortynnende) i venstre overarm, samtidig som blodtrykksmansjetten satt på armen. Injeksjonen skulle egentlig vært gitt i magen. Dette førte til en blodpropp, som resulterte i en stor indre blødning. Legene skal ha forsøkt å skjule dette, men søsteren min oppdaget det og tok bilder.

Dagen etter at han fikk Lovenox, ga de ham en fjerde kur med remdesivir. Det var på dette tidspunktet de oppdaget at han hadde fått en ny lungebetennelse.

I løpet av den fjerde uken begynte han å vise tegn til bedring. Legen sa at de sannsynligvis kunne begynne å forberede ham på hjemreise om omtrent én til to uker.

Dette ga ham håp.

Omtrent to dager senere kom en autorisert sykepleier inn, åpnet journalen hans og sa:

«Herregud. Jeg håper du har alt i orden. Jeg kan ikke tro at du fortsatt er i live.»

Hun ga ham i praksis beskjed om å sørge for at testamentet og de siste papirene var i orden, fordi hun mente han kom til å dø.

Selv om faren min ikke kunne snakke på grunn av trøsken, så moren min at lyset forsvant fra øynene hans. Han mistet alt håp.

Samme dag la de ham i kunstig koma og ga ham legemiddelet Diludid.

Han levde én uke til, etter totalt fem uker på sykehuset. Da veide han bare rundt 41 kilo.

Faren min døde av nyresvikt, sult, dehydrering, dårlig medisinsk behandling, inkompetanse, feilbehandling og en indre blødning som ble forårsaket av at sykepleieren satte Lovenox på feil sted.

På grunn av trøsken i munnen kunne han ikke snakke de siste to våkne ukene av livet.

Den dagen sykepleieren kom inn og ga ham denne fryktelige – og etter familiens oppfatning feilaktige – beskjeden, skrev faren min på en lapp til moren min:

«Mordere. Ikke dra dette ut. Vær så snill, la meg få dø fort.»

«Sykehuset drepte faren min.«

Medisinen ga John trøske, han klarte ikke spise, drikke eller snakke de siste ukene av sitt liv.

Kommentarer og medisinsk kontekst

Remdesivir. Remdesivir er et antiviralt legemiddel som ble brukt mot covid-19 hos innlagte pasienter. I Norge ble remdesivir også brukt (kaldt Veklury). Behandlingen var omstridt i 2021. WHO anbefalte i november 2020 mot rutinemessig bruk hos innlagte covid-pasienter, mens amerikanske sykehus fortsatt brukte det hos utvalgte pasienter. Vanlig behandlingslengde var 5 dager, med mulig forlengelse til totalt 10 dager ved manglende bedring. I Brennens fortelling er det sentrale spørsmålet hvorfor faren fikk flere behandlinger etter at han hadde testet negativt for covid-19 etter kun en uke på sykehuset.

Ifølge Brennen hadde faren utviklet nyresvikt før den siste behandlingsrunden med remdesivir. Han hadde også to episoder med lungebetennelse mens han var innlagt. Dersom lungebetennelsen var bakteriell, ville antibiotika normalt være aktuell behandling. Remdesivir er et antiviralt legemiddel og virker ikke mot bakterielle infeksjoner. Familien har i ettertid stilt spørsmål ved hvorfor behandlingen ble videreført, ettersom både covid-infeksjonen var over og nyrefunksjonen var betydelig svekket.

Lovenox: John fikk Lovenox (enoksaparin), som er et blodfortynnende legemiddel som normalt brukes for å forebygge og behandle blodpropp. Standard administrasjon er som regel en sprøyte under huden i mageområdet eller låret, men legemidlet kan i enkelte situasjoner også gis andre steder dersom det finnes tilstrekkelig underhudsfett. Lovenox skal gis subkutant (i underhudsfettet), ikke intramuskulært. Standard anbefaling er magen, fordi det gir mest forutsigbar absorpsjon. Hos en svært avmagret pasient kan magen ha lite underhudsfett, og helsepersonell kan måtte vurdere andre områder med tilstrekkelig fettvev. Overarmen kan brukes ved enkelte subkutane injeksjoner, men er ikke det vanlige anbefalte stedet for Lovenox. Hvis sprøyten derimot havnet for dypt, altså i muskelen eller skadet et blodkar, kan det gi en større lokal blødning eller et hematom. Det er en kjent komplikasjon ved blodfortynnende behandling. Blødningen hos John ser ekstraordinært omfattende ut. Den er langt større enn det man vanligvis forventer etter en rutinemessig subkutan injeksjon.

Dilutid: John ble lagt i kunstig koma og gitt Diludid (hydromorfon 5 -7 ganger sterkere enn morfin). Dette er et kraftig opioid som brukes mot sterke smerter og alvorlig åndenød. Legemidlet kan også inngå i sedasjon av intensivpasienter og i lindrende behandling ved livets slutt. At en pasient får hydromorfon, betyr ikke i seg selv at behandlingen er palliativ eller at døden er nært forestående; dette avhenger av den kliniske situasjonen og hvilke øvrige legemidler som gis. Det som gjør denne delen av Brennens fortelling bemerkelsesverdig, er at John ifølge familien ble lagt i kunstig koma og fikk hydromorfon bare to dager etter at legen hadde uttrykt optimisme og sagt at utskrivelse kunne være aktuell om én til to uker.

I følge Brennen tok sykepleierens skrekkelig tankeløse utsagn alt håp i fra faren hans. Og hva var det som skjedde de to dagene etter doktorens positive beskjed, og som førte til at John ble holdt i dyp sedasjon frem til han døde? Brennen beskriver et forløp der komplikasjonene av behandlingen under sykehusoppholdet langt overskygget den opprinnelige covid-infeksjonen. Ifølge Brennen var covid-infeksjonen over etter under én uke. Det som fulgte var en lang rekke komplikasjoner etter behandlinger under sykehusoppholdet. Familien opplevde at disse komplikasjonene ble det dominerende sykdomsforløpet, og forårsaket farens død.

John døde på langfredag i påsken, på sin kones 69-årsdag.

Innlegget «Sykehuset drepte faren min» dukket først opp på Foreningen lov og helse.

(Vårt forsidebilde: COVID-pasient i Ukraina med dykkemaske i mangel av tilgjengelig ventilator)

Her er del 2. Dette er tredje og siste del.

Legal immunitet til å drepe deg

Det medisinske systemet hadde full legal immunitet for tiltakene og behandlingene som drepte folk.

The PREP Act ga fullstendig immunitet mot erstatningsansvar for dødsfall forårsaket av «behandlingstiltak” mot COVID, inkludert “ethvert antiviralt preparat, ethvert annet medikament, ethvert biologisk, diagnostisk eller annet type utstyr.» Remdesivir er klassifisert som et antiviralt medikament. Paralytikum som brukes før intubasjon er en medisin. Mekaniske ventilatorer er utstyr. Hver eneste komponent i disse sykehusprotokollene var et tiltak med legal dekning.

Immuniteten dekket alle involverte: legemiddelfirmaet som produserte remdesivir, selskapet som leverte ventilatoren, sykehuset der protokollene ble implementert, legen som skrev ordrene og sykepleieren som utførte dem. Alle som var involvert i COVID-protokollene ble legalt beskyttet.

Det eneste unntaket som var definert i PREP Act var “forsettlig utilbørlig opptreden”— men da ifølge av en signert tilståelse fra noen som sier “Jeg drepte COVID-pasienter med vilje”, altså i praksis eksisterte ikke unntaket.

De visste hva de gjorde

Unnskyldningen om at “ingen visste, ” eller at sykehus ganske enkelt fulgte de beste tilgjengelige og mest dokumenterte medisinskfaglige tiltakene er absurd. Advarsler eksisterte før COVID-protokollene ble implementert og fortsatte etterpå. Sykehus ignorerte dem uansett.

Bevisene for at protokollene var skadelige, eksisterte før de ble systematisk implementert. Problemer med remdesivir var kjent før FDA-autorisasjonen, og ICU-leger visste allerede at høytrykksventilasjon kunne drepe pasienter — likevel vraket COVID-protokollene det som før dette var etablert praksis ved å presse på for tidlig, aggressiv intubasjon. I mars 2020 advarte Dr. Cameron Kyle-Sidell, en ICU-lege i New York City, om at ventilasjonsprotokollene ville forårsake “en enorm mengde skade på et stort antall mennesker på veldig kort tid”.

Etter at protokollene ble implementert, fortsatte bevis på skadene det forårsaket å dukke opp, men sykehus opprettholdt like fullt protokollene. I mai 2020 vitnet Dr. Pierre Kory, som drev en COVID-ICU i New York den gang, for en senatkomité og advarte om at sykehusprotokollene drepte pasienter. Kory og Dr. Paul Marik grunnla Front Line COVID-19 Critical Care Alliance, en gruppe leger som advarte mot remdesivir og tidlig mekanisk ventilasjon mens de dokumenterer protokolldrevet dødelighet. Mange leger rundt om i landet, inkludert Dr. Peter McCullough og Dr. Mary Talley Bowden, alarmerte omverden. Den 20. november 2020 ga Verdens helseorganisasjon en formell anbefaling i mot remdesivir, men amerikanske sykehus fortsatte å administrere det. Sykepleiere snakket med lokale medier, la ut videoer og sendte inn interne klager som beskrev pasienter som ble dårligere etter remdesivir, ble intubert mot deres vilje, og døde alene uten familiene deres. Disse sykepleierne ble sagt opp, eller bragt til taushet på andre måter mens protokollene fortsatte.

De mest lønnsomme årene noensinne

For store sykehus var Covid-perioden den mest lønnsomme tiden i deres historie.

Ifølge en analyse fra Mathematica, som omfatter mer enn 35 000 kostnadsrapporter for Medicare fra perioden 2011–2021, nådde medianverdien for netto fortjenestemarginer ved amerikanske sykehus sitt høyeste nivå noensinne i 2020 og 2021. En egen studie fra JAMA Health Forum, som omfattet 4 423 sykehus, viste at medianverdien for driftsmarginer steg til et rekordnivå på 6,5 % i 2020/2021 – mer enn en dobling av medianverdien på 2,8 % fra tiden før covid-pandemien. En analyse fra Kaiser Family Foundation viste at de tre største kommersielle helseforetakene opprettholdt driftsmarginer over nivåene fra før pandemien i ni av de elleve første kvartalene under covid-perioden. HCA Healthcare – den største kommersielle sykehuskjeden i USA – rapporterte et overskudd på 3,75 milliarder dollar i 2020, en økning fra 3,5 milliarder dollar året før. Selskapets administrerende direktør hanket selv inn mer enn 30 millioner dollar.

Konklusjon

Sykehusprotokollene som maksimerte refusjonene, var også de som maksimerte dødeligheten. Ved å kombinere føderalt subsidierte protokoller med juridisk immunitet for alle involverte, skapte systemet en selvforsterkende spiral der dødsfallene som protokollene medførte, ble brukt til å rettferdiggjøre videreføringen av dem.

Hvis dødsfall knyttet til COVID hadde bitt registrert korrekt, ville helsevesenet blitt avslørt – ikke som en redning, men som en av de primære drivere for dødeligheten.

Før vi erkjenner at helsevesenet er en av de primære driveren for dødelighet, vil vi fortsette å lete etter svar hos nettopp de institusjonene som tjener på vår nedgang.

Videre relatert lesning:

Insiders Admit What Your Doctor Never Will: Modern Medicine Is a Fraud

Innlegget Var «Covid-19-pandemien» et systemisk legalt massemord? – del 3 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

(Vårt forsidebilde: COVID-pasient i Ukraina med dykkemaske i mangel av tilgjengelig ventilator)

Her er del 1.

4 – Mekaniske ventilatorer ($50,000+ for å ødelegge lungene dine)

Etter å ha ødelagt pasientens nyrer og lever med remdesivir, var neste trinn i COVID-protokollen den mest lukrative og dødelige av alle: mekanisk ventilasjon. Gjennomsnittlig kostnad for å behandle en COVID-pasient som ikke var på ventilator var $ 12 700, men ved å plassere pasienten på en ventilator, skyrocket gjennomsnittlig kostnad til over $ 65 500.

Mekanisk ventilasjon var en dødsdom. Til tross for den velkjente risikoen for ventilatorindusert lungeskade, ignorerte sykehus flere tiår med beste praksis — som favoriserte ikke-invasiv oksygenstøtte — og tydde til tidlig, aggressiv intubasjon. Pasientene ble beroliget, lammet og holdt i et kjemisk indusert koma mens ventilatorer tvang høyt trykkluft i lungene.

Resultatene var katastrofale. På mange sykehus var dødsraten for pasienter som ble plassert på ventilatorer over 80%. I New York var dødsraten for mennesker over 65 år 97%.

5 – Død ($100,000+ for å ha drept deg)

Etter å ha ødelagt nyrene og leveren din med remdesivir, og deretter avsluttet deg med en ventilator, kunne sykehuset innkassere sekssifret beløp for å ha drept deg — og i noen tilfeller innkasserte sykehus mer enn $ 400 000. Men dødsattesten sa “COVID”.

Dette er et annet eksempel på hvordan det medisinske systemet hvitvasker dødsfallene det forårsaker — med villedende ICD-koder og dødsattester som sletter sykehusets straffskyld. Det var en selvforsterkende tilbakemeldingsloop: sykehusforårsaket dødsfall oppblåste det offisielle COVID-dødstallet, som deretter ble brukt til å rettferdiggjøre selve protokollene som forårsaket disse dødsfallene.

De økonomiske insentivene krevde ikke at menneskene som jobber på sykehus bevisst skulle tenke “la oss drepe denne pasienten for mer penger ”— men de belønnet lekende lett sekvensen av intervensjoner som sannsynligvis ville drepe deg. Protokollen som maksimerte refusjon var også protokollen som maksimerte dødeligheten.

Minst 500 000 drept

Rundt en halv million mennesker i USA ble drept av COVID-behandlingsprotokoller på sykehus — men lignende protokoller ble tatt i bruk rundt om i verden, noe som gjorde de globale dødstallene mye høyere.

I følge en analyse av data for dødelighet av alle årsaker gjort av Denis Rancourt og kolleger, var det 653 463 overflødige dødsfall i USA i løpet av de første 50 ukene av COVID-perioden, før COVID-vaksinen var allment tilgjengelig. Dette tallet representerer dødsfall høyere enn basislinjen pre-COVID i perioden da COVID sykehusprotokoller — inkludert remdesivir og mekanisk ventilasjon — ble benyttet. Mens Rancourt tilskriver disse overdødelighetstallene til den bredere håndteringen og medisinske responsen, var sykehusprotokollene de mest direkte virkemidlene som mange av disse dødsfallene var resultat av.

Toppen i overflødige dødsfall i løpet av COVID-perioden før vaksinen var synkron med protokollutrullingen, og jurisdiksjonene som ble rammet hardest var de som brukte protokollene mest aggressivt, mens steder med forskjellige tilnærminger stort sett ble skånet. Det samme mønsteret av synkrone, responsinduserte dødelighetshotspots ble observert over hele verden, ikke bare i USA.

John Beaudoin anslår også at omtrent en halv million mennesker i USA ble drept av COVID-behandlingsprotokoller på sykehus. Han fikk tak i 1,6 millioner dødsattester gjennom FOIA-forespørsler og gjennomgikk tusenvis av dem linje for linje, inkludert legenotater og årsak til dødsårsaksnarrativer. Beaudoin sammenlignet hva sertifiserende leger skrev med hva CDC genererte av info og fant massive avvik.

Beaudoin dokumenterte store økninger i dødsfall fra nyresvikt og respirasjonssvikt i 2020 — tilstander i samsvar med skaden forårsaket av remdesivir og mekaniske ventilatorer. Disse dødsfallene sank i antall da sykehusprotokoller ble mindre aggressive og ventilatorer ble brukt mindre vilkårlig.

(Fortsetter i del 3)

Innlegget Var «Covid-19-pandemien» et systemisk legalt massemord? – del 2 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Det korrekte svaret på dette voldsomme spørsmålet i overskriften er et rungende ja mener mange, inkludert meg, og dette gjelder faktisk også hvis man ser bort fra vaksineringen som ble rullet ut fra 2021. Jeg har dessverre ikke klart å finne ut hvem «Dr. Wojak» er og hans bakgrunn, men gjennomgangen som følger nedenfor er uansett verdt å gjennomgå fordi den er svært grundig, og med kilder.

Sykehus tok bestikkelser for å drepe deg og legge skylden på Covid

Og de fikk legal immunitet til å gjøre det.

Av Dr. Wojak M.D. Substack, 09. juni 2026

Det medisinske systemet er den ledende årsaken til død i USA, og dreper godt over en halv million mennesker hvert år. Men COVID-19-tiden som begynte i 2020 markerte et distinkt kapittel i historien: COVID-protokoller på sykehus drepte et enormt antall mennesker på toppen av det medisinske systemets vanlige dødstall. Ytterligere en halv million amerikanere ble sannsynligvis drept på denne måten.

For å være tydelig, COVID-protokollene som er diskutert her er atskilt fra COVID-vaksinen som ble allment tilgjengelig i 2021. Jeg viser til behandlingsprotokollene — testing, medisiner og mekaniske ventilatorer for folks lunger — som definerte folks møte med sykehusene i 2020.

Denne artikkelen undersøker de økonomiske insentivene det medisinske systemet hadde for å drepe pasienter og skylde dødsfallene på “COVID. ” Det som følger er en analyse av pengene, sykehusprotokollene og dødsfallet — uavhengig av ens syn på selve COVID.

Sykehusene fikk 100 000 dollar for å drepe deg

Hvis en person med influensalignende symptomer ble anbefalt å reise hjem, hvile og få i seg nok væske, var refusjonen begrenset til et minimalt konsulteringsgebyr. Men hvis den samme personen ble innlagt under en COVID-diagnose, tildels remdesivir, og plassert på en ventilator, kunne sykehuset hent inn godt over $ 100 000 — og noen ganger mer enn $ 400 000.

Sykehusprotokollene mot COVID fungerte som en meget lukrativ føderal betalingssluse, der behandlingene som genererte mest inntekter var de som sannsynligvis ville drepe deg.

1 – Testing (opp til $1,419 per COVID-test)

Et positiv COVID-test var den utløsende hendelsen som initierte den føderale COVID-betalingsstrømmen — som tillot sykehus å overføre pasienter til et ekstremt lukrativ klinisk behandlingsspor. Mens Medicare betalte sykehusene en lavere rate for tester, var det private markedet i effekt «fritt for alle«. I henhold til CARES Act la leverandører ut en kontantpris for testing, som forsikringsselskapene ble pålagt å betale for «out-of-network claims». Laboratorier belastet så mye som $ 1.419 per test, og sykehus testet gjentatte ganger pasienter for å skape en tilbakevendende inntektsstrøm. Ved å behandle testing som både et selvstendig profittsenter og i tillegg den nødvendige nøkkelen for å låse opp påfølgende faktureringskoder med høy verdi, brukte sykehus COVID-testing som en sentral inntektskilde.

2 – Innleggelse (20% premie for COVID-diagnose)

Et positivt testresultat forsynte pasienter inn på sykehuset under ICD-10-kode U07.1 — den universelle betegnelsen for COVID. Den føderale regjeringen betalte en premie på 20% på toppen av standard Medicare-betaling for COVID-relaterte sykehusopphold. Fordi denne premien utelukkende var bundet til COVID-diagnosen, hadde sykehus et enormt insentiv til å prioritere COVID-betegnelsen over andre forhold og gjenta testing til et positivt resultat ble oppnådd.

3. – Remdesivir (65% premie for å ødelegge nyrene og leveren din

Sykehusprotokoller prioriterte utlevering av remdesivir, et svært giftig medikament som koster $ 3200 per behandling. CMS incentiverte dette valget gjennom de nye COVID-19-behandlingene Add-On Payment (NCTAP), som ga sykehus en annen massiv bonusbetaling — beregnet som 65% av kostnadene som overstiger standard faktureringsrate.

Remdesivir — som fikk økenavnet “Løp, døden er nær!” av legene og sykepleierne som så pasienter forverring etter å ha mottatt det — er et svært giftig stoff som forårsaker organsvikt. Det var et mislykket ebola-medisin som ble omdisponert som behandling for COVID, til tross for at det var assosiert med en svimlende dødelighet på 53% i det opprinnelige ebola-forsøket.

I en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie av remdesivir publisert i The Lancet, fikk pasienter enten remdesivir eller en saltvannsplacebo. Remdesivir er så giftig at pasienter i remdesivir-gruppen ble tvunget til å stoppe behandlingen tidlig på grunn av frekvensen av bivirkninger som var 2,4 ganger høyere enn kontrollgruppen.

Legemiddelets toksisitet er ikke en hemmelighet. Det er dokumentert i FDAs egen forskrivningsinformasjon, som pålegger overvåking for leverskade fordi stoffet er kjent for å føre til leversvikt. Og det er ikke bare leveren. I en studie publisert i Frontiers in Pharmacology, var det nesten fire ganger mer sannsynlig at pasienter som fikk remdesivir fikk akutt nyreskade enn de som fikk andre behandlinger. Og når nyrene kollapset, var dødelighetsraten for disse pasientene over 36%.

Verdens helseorganisasjon fant at remdesivir ikke ga noen overlevelsesgevinst og anbefalte å ikke bruke det — like fullt fortsatte amerikanske sykehus å benytte det i årevis.

(Forsetter i en del 2)

Innlegget Var «Covid-19-pandemien» et systemisk legalt massemord? – del 1 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Historien om AIDS
AIDS er, i korthet, et kompleks av sykdommer og symptomer man hevder først ble sett på den amerikanske vestkysten tidlig på 1980 tallet.

23. april 1984 kunngjorde USAs helseminister Margaret Heckler, på en presskonferanse(5), at den «sannsynlige årsaken til AIDS» var funnet. Hun sto sammen med virologen Robert Gallo fra National Cancer Institute, som hevdet å ha identifisert et retrovirus kalt HTLV-III som årsaken til sykdommen.
Artikkelen(6) som lå til grunn for påstanden ble publisert ett par uker senere, 4. mai 1984. Grunnlaget for artikkelen var prøver fra 72 AIDS pasienter som gjennomgikk de vanlige virologiske hekseprosessene(14) med celledyrking og celledød. I 26 (36%) av prøvene fant man partikler som man konkluderte var virus som var årsaken til sykdommen.

Det ble naturligvis vanskelig å kritisere artikkelen etter at faktum var slått fast av helseministeren. Et spørsmål er for eksempel hvorfor 64% av prøvene var uten HIV.

Rebecca Culshaw
Hennes livsløp er interessant. Hun studerte matematikk, var interessert i AIDS og ble involvert i matematisk modellering knyttet til HIV og AIDS på slutten av 90 tallet. Ettersom hun arbeidet med dette konkluderte hun gradvis med at historien om AIDS ikke hang på greip. 3. mars 2006 publiserte hun en artikkel på lewrockwell.com (3) der hun forklarer hvorfor hun tar avstand fra fortellingen om AIDS.

Som matematiker var hun vant til stringente bevis for kausalitet som betød at årsaken må være både tilstrekkelig og nødvendig. Innenfor virologien hevdes HIV å være årsaken til AIDS, samtidig som man godt kan ha HIV uten å få AIDS eller man kan få AIDS uten å ha HIV. Hun peker på at definisjonen hadde endret seg og utvidet seg til noe annet, enn fra starten tidlig på 80 tallet frem til dags dato. Den viktigste dødsårsaken til HIV positive de siste årene var leversvikt som også er en bivirkning av AIDS medisinene.

Alt dette og sikkert mer ved siden av at hun i flere år jobbet særlig med matematikken i virologien og fant at den var av av lav kvalitet.

Hun fikk betale dyrt for denne artikkelen som ble livsendrende. Når hun skrev artikkelen var hun tilsatt som «assisterende professor» ved et universitet i Texas. Etter publiseringen ble hun utsatt for en kampanje der flere henvendte seg til universitet med med påstander om at hun spredde farlig AIDS fornektelse. Resultatet av kampanjen var at hun mistet sin stilling ved universitetet. Ved siden av det økonomiske er det en traumatisk påkjenning å bli utsatt for slike prosesser. Men det er slik medisinsk vitenskap drives. Hun skrev siden boken «The Real AIDS Epidemic» (7)

Hennes skjebne er ikke ulik Celia Farber som var journalist og fikk karrieren ødelagt for sin kritikk av AIDS industrien. Celia har skrevet boken «Serious Adverse Events: An Uncensored History of AIDS» (8) og driver substacken The Truth Barrier(9). Også Peter Duesberg (16) fikk karrieren ødelagt for å motsi påstanden om at HIV var årsaken til AIDS (15).

Hovedpunkter fra intervjuet.
Rebecca peker i intervjuet på at halve boken «The Real Anthony Fauci» av Robert F. Kennedy Jr. (10). Omhandler hvordan Fauci bygget opp sitt imperium på AIDS. Det er råttent tvers igjennom basert på en sykdom som ikke var, medisiner som var gift, lydighetsbasert vitenskap og betalte AIDS aktivister.
Monsteret han bygde har korrumpert det medisinskeindistrielle kompleks. Det var dette som traff oss i 2020.

Mange har fått sine liv ødelagt basert på løgner om smitte, liv i frykt og giftige medisiner som Truvada (11). Et av kjerneproblemene er feildiagnostisering med påfølgende behandling. Det samme opplevde vi under COVID der man etter å ha fått en pinne i nesen risikerte å bli sedert til døde om man var på pleiehjem (12) eller drept med remdesivir og ventilator på sykehus.

Rebecca forteller, interessant om en nær bekjent som fikk 3 barn. Alle ble diagnostisert med downs syndrome og alle ble født og utviklet seg frisk og normale. Dette er eksempel på et bredere problem med feildiagnostisering av sykdommer med påfølgende behandling. down kan resultere i abort. Kreft kan resultere i strålebehandling og cellegift.

Jeg støtter hennes skepsis til diagnoser som er stilt med prøver uten kliniske symptomer. I særdeleshet kan det bære galt av sted når den ikke observerbare sykdommen behandles med giftige medisiner. Man kan rett og slett være frisk som en fisk og bli syk eller dø av medisinene. Det ser ut til å ha vært sjebnen til Freddie Mercury(13)

(1)https://substack.com/@rebeccaculshawsmith/p-200973304
(2)https://substack.com/@rebeccaculshawsmith
(3)https://archive.lewrockwell.com/orig7/culshaw1.html
(4)https://no.wikipedia.org/wiki/Aids
(5)https://www.youtube.com/watch?v=k6zd3gdDKG8
(6)https://europepmc.org/article/MED/6200935
(7)https://www.amazon.com/Real-AIDS-Epidemic-Mistake-Threatens/dp/1510776710/ref=sr_1_3
(8)https://www.amazon.com/Serious-Adverse-Events-Uncensored-History/dp/1645022072/ref=pd_bxgy_d_sccl_1/139-5592563-2574639
(9)https://substack.com/@celiaifarber
(10)https://www.amazon.com/Real-Anthony-Fauci-Pharma-Democracy/dp/B09LVYYTJJ/ref=sr_1_1
(11)https://www.lawsuit-information-center.com/truvada-lawsuit.html
(12)https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/spesial/norsk-forening-for-palliativ-medisin/aktuelt/2020/kronikk-fra-nfpm-styret/

(13)https://en.wikipedia.org/wiki/Freddie_Mercury

(14)https://lovoghelse.no/2026/03/11/sars-cov-2-var-gronnapenyreboss/

(15)https://www.youtube.com/watch?v=W_ps3zYY6E8

(16)https://www.duesberg.com/

Innlegget AIDS var opptakten til COVID dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Man har altså fra start av erklært at vaksinen ikke er årsaken, at den ikke en gang kan være årsaken, til plagene til Aage. I begrunnelsen for den erklæringen, har man blant annet fremlagt det jeg må kalle en rekke løgner, det er ikke noe mer dekkende ord for det. Da Aage ba om begrunnelse for hva plagene hans i så fall faktisk skyldes hvis det ikke er vaksinen, erklærer de lekende lett at begrunnelse for dette trenger de enkelt og greit ikke å komme med. Så lenge de har vedtatt at den ikke kan skyldes vaksinen, kan man la årsaken til plagene hans stå som et enigma. Han fikk plagene noen få dager etter stikket, hva det skyldes er uvesentlig, det holder å si at det ikke kan være vaksinen.

Dette er sjokkerende iskaldt, arrogant og helt åpenbart korrupt, og det er lett å bli en smule forbannet av å lese det. I lys av slike saker vil jeg si at en av den norske befolkningens viktigste oppgaver for fremtiden blir å finne sunne, og adekvate men like fullt kraftfulle måter å ansvarliggjøre folk inne i systemet som gjør overgrep som dette.

Den massive tildekking

Det foregår en systematisk og systemisk tildekking av vaksineskandalen som er så omfattende at man nesten ikke klarer å begripe det. I min gjennomgang Mørketall, tildekking av vaksineskader og NPE viser jeg til 5 metoder for tildekking av skandalen:

1. Folk melder ikke inn sine vaksineskader av diverse årsaker.
2. De «vaksinereligiøse» legene, de som ikke i sin villeste fantasi kan begripe at vaksinen kan føre til skader og som derfor stopper saken allerede i startfasen.
3. Hvis en lege faktisk egentlig er villig til å melde inn, er det svært tungvint praktisk sett for legene å melde inn bivirkninger.
4. Vaksineskader har blitt «rebrandet» som «long-covid».
5. «Systemet», eller klageorganane – de som skal være «check and balances» – tildekker og saboterer frenetisk med alle tenkelige midler.

I «Long Vax» og mer om tildekking av vaksineskader hvor jeg viser til flere sider av saken med Aage, kommer en 6. grunn/metode fram. Legen til Aage var helt enig med Aage i at skadene hans måtte skyldes vaksinen, men:

• 6. …når legen skulle krysse av for årsak til sykemeldingen, finnes ikke vaksineskade en gang som alternativ!

Og jeg vil legge til en syvende som stadig går igjen, både i denne saken med Aage, men vi så den også i saken med FHI og spørsmålene sendt fra lærer Arvid/forelderen:

7. Det gjøres stadig fagfellevurderte studier og forskning ute i verden som viser alarmerende funn med vaksiner – enten det gjelder andre vaksiner eller vaksinene mot Covid-19 – og som også gir medisinske forklaringsmodeller. Alt dette later FHI og resten av det medisinske korrupsjonskomplekset i Norge som ikke finnes, skylappene er tredd fullstendig på. Når man da får en konkret sak slik som med Aage kan man da friskt melde at «det ikke er kjent at vaksinen kan føre til dette..» eller «…det mangler medisinsk begrunnelse og tidligere funn som viser at vaksinen kan føre til dette…» osv.

Hele helsesystemet er i dag rigget slik at de store pengeinteressene hos «Big Pharma» skal melke ut enorme profitter. Hele helsesystemet er også rigget slik at når det medisinske korrupsjonskomplekset skader folk, og det gjør de ustanselig, fungerer alle ledd med en effektiv tildekking. Det gjelder også med andre medisiner enn vaksiner, men når det gjelder vaksiner er jo dette blitt en religion og kultus, og her gjelder tildekkingen 100 %, uten sprekker. Spiller du på lag med dette korrupsjonskomplekset får du, om ikke nødvendigvis penger rett i hånda, i hvert fall generell anerkjennelse, anerkjente stillinger, stigende karrierevei og tilgang til anerkjente fagpublikasjonene eller deltakelse i TV-sendinger. Og klippekort i konsernpressen o.l. Og i mellomtiden er legene og «ekspertene» komplett «overrasket» over all sykdom og død som slavisk følger Covid19-vaksinebruken/-utrullingen.

Til tross for alle disse nevnte tildekkingsmekanismene viser tallene for skader og bivirkninger etter vaksineringen mot Covid-19 et omfang vi aldri har sett maken til i historien.

Men tenk hvordan disse tallene ville sett ut uten disse 7 tildekkingsmekanismer i full sving som jeg har listet opp over?

Innlegget Saken til Aage og det gjennomkorrupte norske medisinske komplekset – del 3 dukket først opp på Foreningen lov og helse.