Riksforsamlingens 112 representanter startet forhandlingene 12 April 1814. Etter uker med forhandlinger blir grunnloven vedtatt 17 mai 1814. Loven regulerer beslutningsprosessene i suverenen Norge som er herskeren alle må adlyde.

Grunnloven blir årlig feiret som nasjonal helligdag 17 mai med bred folkelig deltakelse og mediedekning.

Kongens lovfestede oppgaver

Kongen er en del av Norges forfatning. Hans oppgaver er angitt i Grunnloven som forsvarssjef (§25) og deltaker i statsråd:

Grl § 30.(Om statsråd) Kongen har plikt til å høyre meininga, men kan ta avgjerd etter eige omdømme.
Grl § 31 Alle avgjerder kongen ferdar ut, må kontrasignerast for å bli gyldige.

Grunnloven §30 sier at kongen skal treffe beslutninger i statsråd etter egen vurdering. Grl 31 sier at alle beslutninger i statsråd skal ha to signaturer. Kongen OG regjeringen.
Kongen avla ed på å leve i overensstemmelse med konstitusjonen 21 januar 1991 etter grl §9.

«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.»

Vi pekte i artikkel 29 august på at Kong Harald som Konge signerte samtlige saker han ble forelagt i statsråd. Kan ett menneske gjennomgå mer enn 10.000 saker av svært forskjellig karakter uten én eneste gang å finne grunn til å reservere seg mot et forslag, be om en endring eller mene at en beslutning ikke burde treffes slik regjeringen foreslo? Dersom ikke – regjerte da Kong Harald kongeriket Norge i overensstemmelse med konstitusjonen slik han sverget 21 januar 1991?

Medias dekning av hans regjeringstid

Jeg fikk ChatGPT til å gjøre en gjennomgang av de mange tusen artiklene som ble skrevet fra Kongen døde til han ble begravet. ChatGPT ‘s oppsummering av dekningen fra de redaktørstyrte mediene. De fleste artiklene etter Kong Haralds død vurderte ham ut fra:

Kommunebesøk
Taler
22 juli
Minoriteter
Humor og varme
«folkekongen»

Men de to funksjonene som kanskje står aller klarest i selve Grunnloven – statsrådet og den øverste militære kommandomyndigheten – ble i overraskende liten grad evaluert kritisk. Det er delvis fordi Harald gjorde dem så konstitusjonelt tilbakeholdent at det nesten ikke finnes en selvstendig Harald-politikk å evaluere. Haralds særlige prestasjon var at han hadde formelt svært betydelige grunnlovsfunksjoner, men gjennom 35 år nesten konsekvent avsto fra å bruke dem til personlig politisk makt. Det synes jeg er et ganske viktig aspekt ved ettermælet hans som nesten forsvant i minnedekningen.

De alternative medienes dekning:
De alternative medier er langt mer kritiske enn de redaktørstyrte mediene til Norges kriger i Haralds regjeringstid. Men jeg finner svært lite av det logiske neste spørsmålet. «Hvor var Harald?»

De alternative mediene er villige til å stille langt mer grunnleggende spørsmål om monarki, NATO, Libya, Afghanistan, Grunnloven og politiske eliter. Likevel ser de i stor grad ut til å godta den samme konstitusjonelle premissen som de redaktørstyrte mediene: Harald var ikke personlig ansvarlig for beslutningene som ble tatt i statsrådet eller for hvordan Forsvaret ble brukt.

Mine egne kommentarer til dekningen:
Statsrådet er Norges øverste og viktigste forvaltningsorgan og kjernen i «demokratiet».

Kongen hadde i 35 år en viktig rolle i dette organet. Kongen var også øverste leder for Forsvaret som deltok i flere angrepskriger mens han regjerte. Hvordan er det mulig at media, både det etablerte og såkalt alternative, i tusenvis av artikler om han liv og gjerning kan unngå å kommentere hans innsats overhodet?

«Demokratiet» har en høy stjerne hos det norske folk. Interessen for substansen i demokratiet er nærmest fraværende og står ikke i forhold til begeistringen.

Innlegget Medias dekning av Kong Haralds regjeringstid dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Den offisielle forklaringen er at skadene ble påført bygningene via to fly som skal ha fløyet inn i tvillingtårnene. Men som COVID viste: Det er ingen grunn til å feste lit til offisielle forklaringer.

Finanseliten var etter murens fall og oppløsningen av Warzavapakten, bekymret for pengeflommen til det militærindustrielle kompleks og det amerikanske hegemoniet. Det som trengtes var et nytt Pearl Harbor. Pearl Harbor filmen kom våren, samme år som hendelsen 9/11 i 2001.

I dag, etter COVID og Epstein, finner jeg det svært sannsynlig at 9/11 var en falsk flagg operasjon utført av dypstaten.

Noen merksnodigheter

Tvillingtårnene ser ut til å ha rast sammen i en kontrollert eksplosjon. Bygning 7 kollapset på samme måte som tvillingtårnene, men uten å ha blitt truffet av noe som helst. Det er uklart om Pentagon ble truffet av et fly i det hele tatt. Som man ser fra byggingen av tårnene var de solide stålkonstruksjoner.

Manøvreringen av flyene, med kraftig nedstigning og svinger ser ut til å ha blitt utført av autopilotene basert på GPS som kom i 2000.

Flyene ble ikke møtt av jagerfly etter at de angivelig ble kapret og endret kurs.

Osama bin Laden ble trent av CIA under krigen i Afganistan som startet desember 1979. Dagen før angrepet var han til dialyse behandling på et militærhospital i Rawalpindi i Pakistan. Bush familien hadde forretningsforbindelser med bin Laden familien tilbake til 70 tallet. George Bush var på investorkonferanse med Osamas halvbror Shafiq bin Laden den 10. september.

Bare timer etter hendelsene ble det, uten fnugg av bevis, i ulike kanaler kunngjort at Osama Bin Laden var «hovedmistenkt». USA krevde ham utlevert. På en pressekonferanse 21. september ble pressesekretær Ari Fleischer opplyst om at Talibans posisjon om saken var; «Vis oss bevisene og la oss snakke». Videre kom Thaliban med forslag om å avholde rettsak i Afganistan. Svaret fra USA var at USA’s krav ikke var åpne for forhandlinger.

De angivelige bevisene ble fremlagt på en hemmelig NATO konferanse 2. oktober, men bevisene ble ikke fremlagt til de Afganske myndigheter. NATO’s artikkel 5 ble aktivert selv om det var klart at Afganistan ikke hadde angrepet USA. Norge ble via sitt NATO medlemskap trukket inn i krigen som startet 7. oktober og varte nesten 20 år, frem til sensommeren 2021.

Et kjennetegn på falske krisesituasjoner er at reaksjonen ikke henger på greip med den angivelige krisen. Årsaken til dette er at hensikten med svindelen er reaksjonen. Reaksjonen på 9/11 var forberedt år i forveien.

Masseovervåking
I årene etter 9/11 ble det implementert masseovervåking av telefon, internet og sosiale medier. Dette ble offentlig avdekket av Snowden 12 år senere. Det har liten effekt på å avdekke planlegging av terror av små grupper som enkelt kan omgå masseovervåkingen. Overvåkingen gir derimot mening som et ledd i befolkningskontroll.

Sikkerhetskontroller.
Etter 9/11 ble det innført sikkerhetskontroll på flyplassene. Liknende selvmordsmassedrap kan enkelt utføres i for eksempel kollektivtransport, forsamlingslokaler o.l. Det har i liten grad skjedd og de få kjente tilfellene er sannsynligvis også falsk flagg operasjoner. Overvåkingen gir mening som en form for tilvenning av befolkningen til slik inngripende kontroll, samt å bruke flyplassene til trakassering og kontroll av dissenter.

Krigen i Afganistan.

De egentlige årsakene til krigen i Afganistan var amerikanske forretningsinteresser som oljeledninger og narkotikatrafikk. Samt selvsagt også penger til militæret og våpenindustrien.

Krigen mot Irak.
Ingen påstod Irak hadde noe som helst med 9/11 å gjøre. I steden ble det fremstilt påstander, uten rot i virkeligheten, om Irakiske masseødeleggelsesvåpen.

Den egentlige årsaken til krigen var oljeinteresser, det militærindustrielle kompleks og ødeleggelse av naboland til Israel for å utvikle et sionistisk «Stor Israel».

9/11 2001 og 13/3 2020 fremstår som hendelser i en kjede.

9/11 2001 og de påfølgende Antraks falske flagg operasjonene beredte grunnen for reguleringer og institusjoner som ble aktivert under COVID.
Biosikkerhetsstaten inkluderte «virus» forkjølelse og feber som terrortrusler. Terrorresponsen ble aktivert under COVID.

25 års jubileet er en passende anledning til å minnes ofrene for terrorhandlingene og de påfølgende krigene.

Innlegget 25 år siden 9/11 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Kongens rolle i statsråd

Statsråd er det øverste forvaltningsorganet i Norge og avholder statsrådmøte på slottet fredager kl 11 omkring 40 ganger i året. Siden Kong Harald V ble innsatt som Norges konge i januar 1991, har han samlet ledet omkring 1500 statsrådmøter og behandet et femsifret antall enkeltsaker.

I møtene behandles:

– Meldinger til Stortinget

-Ikraftsetting av lover og forskrifter

-Internasjonale avtaler

-Utnevnelse av embetsmenn

-Oppnevning av offentlige utvalg

-Andre saker av stor betydning

Etter Grunnlovens § 30 tar kongen «avgjerd etter eget omdømme» – altså etter eget skjønn. Alle beslutninger skal kontrasigneres ifølge Grl. §31. Det vil si at kongen samt et regjeringsmedlem må signere en beslutning for at den skal være gyldig.

Gjennom sine 35 år som Konge i behandlingen av 10.000+ saker og lover, signerte og sanksjonerte han samtlige. Ingenting ble avvist. Kongens navn står på alle beslutningene.

Han hadde ikke forslagsrett. Så om noen skulle finne noe godt i de 10.000+ sakene, tjener det ham ingen ære. Men de dårlige sakene hefter på ham: Er beslutningen lovlig? Er beslutningen hensiksmessig? Er saken godt forberedt? Er tjenestemannen skikket? Er kommisjonen riktig sammensatt? Hvis svaret var nei var det hans oppgave å ikke signere.

Sentralbankloven? Smittevernsloven? EØS avtalen (i følge Brundtland var han viktig i å få vedtatt denne). Krigene? Under koronaen besluttet Kongen så mange forskrifter at Stortinget ba om at oversikt over forskriftene ble vedlagt statsrådsprotokollene.

Hans rolle som øverstledene for forsvaret.

Afganistan

Krigen i Afganistan, 6000 km fra Norge, er den lengste krigen Norge i nyere tid har deltatt i, den varte fra 2001 til 2021. 9.200 tjenestegjorde og 10 ble drept. Mange sliter med psykiske senskader. Krigen ble først og fremst kjempet for en oljerørledning fra Turkmenistan til Pakistan. Det samme konglomeratet av interesser som nå står bak folkemordet i Gaza og krigen mot Iran.

Serbia og Libya

Norge bombet Serbia i 1999 og Libya i 2011.

Den norske krigen mot Libya ble besluttet med SMS utveksling mellom enkelte regjeringsmedlemmer 18-19 mars 2011, kunngjort og befalt av statsminister Stoltenberg i Paris 19 mars. Kongens javel kom 4 dager senere 23 mars.

Irak og Syria

Norske styrker har også vært i Irak og Syria. Nytt under Kong Harald er at innsatsen gradvis har blitt dreiet fra klassisk fredsarbeid under FN til aktive kampoperasjoner under NATO.

Russland

Siden 2022 har Norge blitt en stadig mer aktiv deltaker i USA’s proxykrig mot Russland.

Oppsummering

Noen forklarer Kongens servilitet med at Kongens rolle er sermoniell. På samme måte er Stortinget etter partienes siling av hvem som står på valg og hva de skal stemme er sermonielt. Om handlingene er sermonielle er prosessene teater med grunnloven som manuskript.

Teateret spilles for å tildekke interessentene, «Epstein klientene», som sitter i kulissene og treffer beslutningene, for folket.

Dersom Kongen i bare en av de 10.000+ sakene han signerte, hadde stått opp for folket og sagt nei! kunne jeg hatt respekt for ham. En av krigene, sentralbankloven, ett eller annet. Men han stod 100% ved systemet han var en del av. Han stod på til siste slutt. Det skal han ha. Men for hvem?

Han bidro med å holde folket for narr. Å gi hesligheten et mennesklig ansikt. Nå er han borte. Jeg tror ikke han var ond. Han ble født inn i et ondt system. Han ble hele sitt liv tilnærmet og formet av mektige onde mennesker. Å motstå dette krevde sterk karakter og han sviktet.

Jeg er sikker på at hans sønn, WEF young global leader, Magnus kommer til å fylle hans sko.

Innlegget Kongen er død dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Dette har implikasjoner som strider mot «moderne» fysikk. Rommet er ikke vakum. «Noe» må lede strømmen. Tilhengerne av eter ser ut til å ha rett. Dette rokker ved den moderne fysikken selve flaggskipet i «vitenskapen». Man kan mistenkte at observasjonene, som det ikke er strid om, underkommuniseres fordi de rokker ved den teoretiske fysikken.

Jeg oppfordrer, for ordens skyld, til ikke å ta mitt ord for noe av dette. Les artiklene og referansene og gjør deg opp din egen mening.

Fremhevet artikkel : https://www.unbekoming.com/p/what-is-lightning

I samme serie:
Kreftceller fermenterer
Olje kull og gass produseres i bakken

Innlegget Lyn kommer fra solen dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Dette var nytt for meg. Jeg har trodd kreft var celler som «gikk amok» noe slags DNA feil. Men nei: Det som er felles for kreftceller er metabolismen. Dette åpner for å se på kreft som kroppens innkapsling av skade.

https://www.unbekoming.com/p/what-is-cancer

Innlegget Kreftceller fermenterer dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Vi er alle, mer eller mindre, kjent med den naturvitenskapelige metode. Hypoteser som testes med reproduserbare eksperimenter. Er metoden gyldig for undersøkelse av samfunnet? Hvordan går man frem for å kunne trekke konklusjoner om samfunnet?

Vitenskap kan beskrives slik:
«Vitenskap er en systematisk og etterprøvbar undersøkelse av virkeligheten som søker å beskrive, forklare og avdekke sammenhenger, blant annet mellom årsak og virkning.»

Delvitenskapen / samfunnsvitenskap kan defineres slik:
«Samfunnsvitenskap er den systematiske og kritiske studien av mennesker, sosiale relasjoner, institusjoner og samfunn.»

Byggeklossene i samfunnet er individer. Mennesket tenker og handler. Man kan ikke gjøre strengt reproduserbare eksperimenter på liv som har bevissthet. En person kan gå på konsert en onsdag og uken senere, på en tilsynelatende lik onsdag – kan vedkommende bli hjemme.

Samfunnsvitenskapenes laboratorium; historien – er kompleks. Nøyaktig samme situasjon gjentar seg aldri. All informasjon omkring en historisk hendelse er aldri helt kjent. Disse forholdene gjør det vanskeligere å trekke skråsikre konklusjoner. Det betyr ikke at alt flyter, fordi man vet mye om menneskers natur. Man kan si hvilken retning utviklingen vil ta uten at man kan forutsi detaljene. Samfunnsfagene er kvalitative og ikke kvantitative.

Menneskekunnskap

Metoden i samfunnsvitenskapene er menneskekunnskap.

Alle har opplevd å møte et menneske man har lite til felles med. Derfor gjør man lett feil om man inndeler individer i grupper som «kvinner», «nordmann», «ungdom», «arbeider», «innvandrer» osv. De kan være svært forskjellige individuelt (kunnskap, livsanskuelse, ambisjoner osv.).

Men vi mennesker har fellestrekk: Vi har sanser, forstand og vilje. Vi agerer slik vi finner best, etter å ha rangert alternativene. Vi har følelser og verdier. Vi har moral, rettferdighetssans, integritet og lojalitet. Livet er kombinasjonen av vår biologiske natur og de spesifikke omstendighetene vi blir født inn i.

Menneskekunnskap erverves gjennom vår felles opplevelse som mennesker, tildels ved introspeksjon. Samfunnsutviklingen er summen av individenes liv. Hvert liv preges av sinnets trekk.

Eksempel; Loven om synkende grensenytte

Et eksempel på slutning er loven om synkende grensenytte. «Dess mer vi har av et gode, noe dess mindre verdsetter vi enda mer«. Si at vi har en leilighet uten møbler. Det kan være vi verdsetter en stol høyere enn et skap. Når vi har en stol kan det være vi fortsatt vil ha en stol til, heller enn et skap. Men så når vi har to stoler, kan det være at vi velger et skap heller enn enda en stol. Med skapet som referanse er det klart at vi verdsetter den tredje stolen mindre enn de to første. Det har liten verdi å utføre eksperimenter for å etablere denne typen kunnskap. Det er vanskelig å være uenig.

Samfunnsvitenskapen vs. naturvitenskapen

Samfunnsvitenskapene skiller seg med andre ord fra naturvitenskapene både i presisjon og metode. Man kan ikke forutsi mennesker presist. Matematikk kan ikke brukes i samfunnsanalyser. Menneskekunnskap må brukes til forståelse samtidig som man erkjenner dens begrensninger.

Praxologi

Praxologien(1) metodikken til såkalt østerrikske økonomer (2) er metodisk individualisme med formålsstyrt menneskelig handling som aksiom.

Politisk Ponerologi

Ponerologi(3) ble utviklet av psykologer i Øst-Europa under den kalde krigen. De beskriver utviklingen av et patokrati der maktapparatet gradvis blir tatt over av individer med patologiske trekk som psykopati og narsissisme. Utviklingen er umulig å forstå uten å ta i betraktning disse karaktertrekkene.

Rettsysstemet

Den menneskelige faktor erkjennes i tvister og straffesaker. Det er fysiske kjennsgjerninger og det er mennesker. Jury og dommer må forsøke å danne seg et best mulig bilde av ikke bare det fysiske hendelsesforløp men også partenes mentale prosesser som motiv, intensjon og forsett.

Propaganda

Samfunnsvitenskapenes metodikk er også erkjent av samfunnsaktører som driver salg eller propaganda. Man forsøker å påvirke med kunnskap om menneskets sinn.

(1) https://mises.org/mises-daily/praxeology-methodology-austrian-economics

(2) https://no.wikipedia.org/wiki/Den_%C3%B8sterrikske_skole

(3) https://mises.org/mises-wire/science-evil-personal-review-political-ponerology

Innlegget Den samfunnsvitenskapelige metode dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Riksforsamlingen etablerte suverenen Norge 17 mai 1814.

Norges legitime eiendomsmasse er ubetydelig

Et vanlig forsvar for suverens legitimitet er at landet er å sammenlikne med et borettslag der beboerne må innrette seg etter husordensreglene.

Implisitt i dette er at suverenen eier landet. Samme tankegods ligger bak standpunkter som at «Vi» eier naturressursene i Norge (gjennom suverenen).

Eiendomsrett er et større tema, men innebærer i essens råderett. Eiere kan helt eller delvis miste muligheten til å råde over sin eiendom. Dersom noen stjeler en bil råder tyven. Men den tilhører fortsatt eieren som har råderett. Suverenen Norge har begrenset nordmenns rådemulighet over sine eiendeler i tusenvis av forskrifter. Noen ganger eksproprierer suverenen eiendeler.

Den norske suverenen har stor makt og kan tvinge gjennom beslutninger om eiendeler og ressurser i Norge. Tilsynelatende eier Norge alt. Blendet av realitetene blir vi forledet til at tro at dette også er moralske eller juridiske kjennsgjerninger. Men det er forskjell på hvem som råder (de facto) og hvem som har råderett (de jure).

Den forrige suverenen ble avviklet 19/2 1814. Det er klart at suverenen som ble etablert 17 mai 1814 var uten eiendeler.
Suverenen har siden, hovedsaklig, blitt finansiert med pengeutpressing(skatt) og pengefalsk(inflasjon) og ellers selvtekt og mafialiknende forretningsmetoder som å presse vekk konkurrenter.

Noen har opp gjennom årene har gitt staten frivillige donasjoner. Kanskje har noen tilgodesett suverenen i sitt testamente. Jeg formoder få av disse var testasjonsfør. Samlet er dette neppe mye.

Samlet sett er det klart at den del av statens eiendomsmasse som er skaffet på redelig vis, er forsvinnende liten. Mot dette må påstander om at suverenen er en eiendombesitter alle må innrette seg etter avvises.

Eiendom kan ikke brukes som fengsel

En annen skranke mot dette synet er at eiendom ikke kan brukes som et fengsel. Når du stiger ombord på et tog eller fly, går på restaurant eller besøker noen hjemme, er du inneforstått med at du må innrette deg etter eierens regler og denne har stor frihet i å vise deg bort eller liknende. Dette er dog begrenset i sted og tid. Du gir deg ikke, hud og hår på livstid, når du setter deg på bussen hjem etter jobben. Sjåføren kan nekte deg å snakke i telefonen, spise iskrem eller liknende mens du sitter på bussen, men når du går av er du fri.

Eiendom er ikke noe Hotel California.

Innlegget Er suverenen Norge legitim III dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Den norske suveren «Norge», øverste herre som alle må adlyde, ble etablert 17 mai 1814.

Det ble gjort betydelige anstrengelser med eder, valg og fullmakter landet rundt for å sikre at etableringen skjedde med folkelig samtykke. Tilsvarende ville ikke blitt gjort om man etablerte andre organisasjoner som sagbruk eller rederi. Man var klar over at etableringen av en suveren er noe særskilt.

Alt tatt i betraktning er det min vurdering at organisasjonen som ble etablert 17 mai 1814 var selvbestaltet. Eidsvoldsmennene manglet mandat. Slikt mandat er umulig all den tid ingen kan livsvarig underkaste seg selv og følgelig heller ikke andre.

Er prosessen for etableringen av suverenen viktig?
Enten mener man at prosessen er likegyldig. I tilfelle underkaster man seg for eksempel om en gruppe offiserer møtes og etablerer en militær junta, en gruppe forretningsfolk møtes og etablerer et oligarki eller en gruppe kriminelle møtes og etablerer en mafia.

Eller så mener man prosessen er viktig. I så fall må man også, ærlig, vurdere om prosessen var tilfredsstillende og forkaste resultatet dersom ikke.

Frivillig opptreden. Og opptreden under press.

Mange adlyder autoriteter på refleks. Den som ikke er rettskaffen er likeglad om andre handler frivillig eller under tvang så lenge de får viljen sin. For disse gruppene er prosessen likegyldig.

Men andre vil adlyde motvillig og generelt være mer vrangvillige og mindre samarbeidsvillige overfor mafiaer, juntaer o.l. Noen få vil, åpent eller skjult motarbeide og undergrave illegitime autoriteter. Dess flere som anser suverenen å være en mafia og ikke Gud, dess svakere blir den. Det er derfor PST forfølger de som stiller spørsmål ved suverenens legitimitet.

Det er et valg å la seg begeistre av suverenen, forsvare den, bejuble den og gå rundt seg for å oppfylle dens minste vink til punkt og prikke, eller om man movillig gjør det man må for å unngå problemer og signaliserer at man handler under press.

Forståelse av verden

Beslektet med dette er folks forståelse av begivenhetene og samfunnet. For noen er skatt pengeutpressing, bank pengefalsk og krig bandeoppgjør. Noen mener det finnes to sett lov, rett og moral andre ett. Identiske handlinger tolkes ulikt.

Den som finner suverenen legitim bortfeier suverenens feil med sviktende karakter hos enkeltindivider. Den som finner suverenen illegitim mener suverenes manglende moral og rettskaffenhet ligger i suverenens natur.

Rettslige konsekvenser

Endelig har suverenens manglende legitimitet en rettslig side. Dersom suverenen som ble etablert 17 mai 1814 er uten legitimitet, er alle handlinger utført siden, uten autorisasjon. Alle lover, forskrifter, traktater, allianser, utnevnelser og avtaler er ugyldige. Eiendeler skal avhendes og fortrinnsvis leveres tilbake.

Innlegget Er suverenen Norge legitim II dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Om å adlyde

Den 17 mai 1814 ble suverenen «Norge» etablert av riksforsamlingen på Eidsvoll(1). En suveren er en person eller et organ man skal adlyde.

Som individ er vi ofte i situasjoner der vi er forpliktet å adlyde: Om vi befinner oss på andres eiendom må vi følge eierens instruksjoner om akseptabel oppførsel. I et arbeidsforhold må vi følge ledelsens instruksjoner. Vi må etterleve forpliktelsene i en inngått kontrakt m.v.
Felles for disse eksemplene er at det foreligger et direkte eller indirekte samtykke.

Er noen forpliktet til å adlyde direktiver fra suverenen Norge? Foreligger det noe samtykke?

Prosessen før riksforsamlingen:
I gudstjenester fredag 25/2 1814 ble det valgt valgmenn(2). Valgmennene fra prestegjeldene i amtene møttes senere og valgte representanter til Riksforsamlingen. Representantene fikk fullmakter til riksforsamlingen av valgmennene.

Det er flere problemer med denne prosessen:

Alle er døde

Ut i fra dette alene kan vi konstatere at ingen født etter 25/2 1814 var involvert.
Ingen som lever i dag er forpliktet av denne prosessen.

Man kan ikke avtale livsvarig underkastelse

Retten til å inngå avtaler følger av selvbestemmelsen. Det er en selvmotsigelse å bruke selvbestemmelsen til å oppheve selvbestemmelsen. Avtalen opphever seg selv. En ordinær avtale binder bestemte handlinger. Man kan ikke gyldig overlate all fremtidig vilje til en annen. Gyldige avtaler må også være rettferdige og rimelige.

Eidsvoldsrepresentantene kunne derfor ikke, ikke engang på egne vegne, etablere en suveren.

Indirekte fullmakter

Eidsvollmennene handlet med fullmakter fra valgmennene. De som stemte på valgmennene, folket, deltok ikke i utformingen av fullmaktene.

Begrenset stemmerett

Det var begrenset stemmerett i kirkevalgene 25/2. Kun menn over 25 år som var embetsmenn, brukseiere, jordeiere eller gårdbrukere hadde stemmerett og kunne være valgmenn. Yngre menn, kvinner, fattige og jordløse var avskåret fra prosessen.

Ingen nord for Steinkjer

Det var ingen representanter nord for Steinkjer. Beskjeden om valget kom for sent. Ingen i Nord-Norge ga fullmakt til Eidsvoldsmennene.

Mange inhabile

Av de få som hadde stemmerett og kunne være valgmenn og delta på riksforsamlingen var mange militære, embetsmenn og sivile med privilegier.
Disse mistet sine posisjoner når Prins Christian Frederik friga Norge 19/2 1814. Disse hadde personlig interesse av å opprette en ny suveren og var inhabile.

Naturretten gjaldt

Avslutningsvis må det bemerkes at Prins Christian Frederik 19/2 1814 gjorde Norge(3) til «terra nullius«(4) område uten suveren. Argumenter om at nordmenn hadde en nedarvet forpliktelse til underkastelse, tilbake til Harald Hårfagre, som riksforsamlingen kunne falle tilbake på må derfor avvises. Eidsvollsmennene var likeverdige borgere uten prerogativer. De hadde ikke annet å falle tilbake på enn avtaleprinsippene i naturretten.

Ut i fra ovenforstående er min konklusjon at etableringen av suverenen «Norge» ikke var legitim.

(0)https://www.pst.no/kunnskapsbank/hvem-truer-norge/ekstremister/antistatlige-ekstremister/

1)https://lovoghelse.no/2026/05/15/min-17-mai-tale/
(2)https://www.regjeringen.no/contentassets/4d2e36f676e44d2ba75758afda1a53d9/1814-regjering-og-departementer-blir-til.pdf
(3)https://1814iborg.wordpress.com/wp-content/uploads/2013/11/historiske-brev-og-dokumenter-fra-1814.pdf
(4)https://en.wikipedia.org/wiki/Terra_nullius

Innlegget Er suverenen «Norge» legitim? dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Morfin og midazolam

Tidlig under COVID ble det tatt initiativ til palliativ behandling av COVID-19 pasienter med en cocktail av morfin og midazolam. Morfin er smertelindrende mens midazolan er bedøvene. Akershus Universitetssykehus viser, i svar på en innsynsbegjæring om deres protokoll(4), til et innlegg i Tidsskriftet som del av sitt vurderingsgrunnlag:

I forbindelse med innsynsbegjæringen er det tatt kontakt med avdelingsleder ved Palliativ avdeling på
Akershus universitetssykehus med tanke på korrespondanse og faglige vurderinger knyttet til utarbeidelsen
av prosedyren.
Tilbakemelding fra avdelingsleder: Både daværende avdelingsleder og daværende seksjonsleder for legene
da prosedyren ble utarbeidet er nå pensjonister. Avdelingsleder kjenner ikke til at det finnes aktuelle
bakgrunnsdokumenter på avdelingens felles lagringsområde. Rådene er i tråd med et innlegg i Tidsskriftet
for den norske legeforening og Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for lindring i livets sluttfase, og det
som er en bred holdning fra palliative miljøer ved mange sykehus.

Innlegget ble skrevet av styret i norsk forening for palliativ medisin (NFPM) og publisert 3/4 2020:
Denne refererer til en generell artikkel hos helsedirektoratet om palliasjon beregnet på smertefulle sykdommer som kreft. (2). NFPM omtaler sin kronikk her (3). Basert på disse anbefalingene ble det altså laget «lokale» protokoller ment for COVID. Som den til AHUS(4) som var gjeldende
fra 26.03.2020 til 25.10.2023.

Ikke gjør som morra di sier!

For en legmann fremstår protokollen på flere viktige punkter, i strid med veiledningen i preparatomtalen i felleskatalogen.(5)

Midazolam skal administreres av trent personell med adekvat utstyr
Midazolan er beregnet for anestesi. «Nøye overvåkning av respirasjonsfrekvens og oksygenmetning er nødvendig.» I henhold til preparatomtalen skal Midazolam «kun administreres av erfaren lege, i omgivelser som har utstyr for overvåkning og støtte av respiratorisk og kardiovaskulær funksjon, samt av helsepersonell som har trening i gjenkjenning og behandling av forventede bivirkninger, inkl. hjerte-lungeredning.»

På tross av dette ble protokollen utarbeidet for bruk på sykehjem. Preparatet ble dermed administrert uten hverken erfarne leger, trent helsepersonell eller nødvendig utstyr. Protokollen fra AHUS bøter delvis på disse manglene med en rådgivningstelefon. Denne løsningen fremstår nokså utilstrekkelig.

Forsiktig bruk for pasienter med nedsatt lungefunksjon.
Protokollen er ment brukt for svake pasienter med nedsatt lungefunksjon (COVID). Preparatomtalen angir spesiell forsiktighet nettopp for denne pasientgruppen.
«Spesiell forsiktighet skal utvises ved administrering til voksne >60 år, kronisk syke eller svake pasienter.»
«Spesiell forsiktighet skal utvises for innledning av sedasjon med opprettholdt bevissthet hos pasienter med nedsatt lungefunksjon»

Bruk sammen med opium.
Protokollen er en coctail av midazolam og opium beregnet på pasienter med respiratoriske problemer. I veiledningen leser man:

Samtidig bruk av andre sedativa/hypnotika og CNS-hemmende midler, inkl. alkohol, øker sannsynligheten for økt sedasjon og nedsatt respirasjon. Eksempler på slike midler er opiate.

Dosering
Protokollen angir «startdose 2,5 mg fast hver 2.time, eller oftere etter behov. Kan økes til 5 mg, evt 10 mg ved manglende effekt og behov for sedering«. Dette gis sammen med morfin som forsterker effekten:
«Morfin 5 mg. Ved utilstrekkelig effekt etter 15 minutter økes til Morfin10 mg og videre evt 15 mg. annenhver time».

Vedlikeholdsdosen for sedasjon på en intensivavdeling er 0,03-0,2 mg/kg​/​time. For en person på 70 kg blir det 2-14 mg. Dosene som gis palliativt er i samme størrelsesorden + morfin.

Ble protokollen iverksatt med utgangspunkt i stress og frykt?

Artikkelen til NFPM (1) kommenterer at pallativ behandling kan iverksettes med utgangspunkt i psykiske forhold. Altså at pasienten er relativt frisk, men engstelig:
«Av smittevernhensyn er kontakt med pasientens familie betydelig redusert og dels erstattet av kontakt over telefon. Pasienter med covid-19 tas hånd om av helsepersonell med beskyttelsesutstyr og ansiktsmasker.«

«Man fokuserer på lindring av plager av fysisk så vel som psykisk, sosial og åndelig og eksistensiell natur.»

Med ande ord: Etter å ha satt beboerne på pleiehjem i en skremmende og vanskelig situasjon kan man bøte på lidelsene med midazolam & morfin.

Kronikk i Dagens Medisin

Førsteamanuensis Shahidul Islam (6) hadde en del kommentarer til protokollen i en artikkel i Dagens Medisin 15 juni 2020.
Att ge morfin plus midazolam till en svår sjuk covidpatient som har akut dyspné och andningssvikt är inte förenlig med vetenskap eller beprövad erfarenhet. Meningen med palliativ vård är att lindra symtomen, men man får inte lindra patientens symtom genom att orsaka hennes död. Att ge eutanasi är brottsligt även om det sker av medkänsla.

En human henrettelse?

Bjørneboe gjennomgikk i Bestialitetens historie en del henrettelsesmetoder med spørsmål om hvor humane de var. Spørsmålet er hvilken bevissthet man har til tross for dopen og om man f.eks. registrerer at man blir kvalt eller tørstet. I ukyndige hender, på et sykehjem, kan det også hende at bevissthetsnivået varierer.

Coctailen av morfin og midazolam kan lamme åndedrettsorganene så du blir kvalt. I så fall tar det vel ikke så mange timene. Men jeg kan tenke meg at det er ubehagelig mens det pågår.

Ellers tørster man i hjel. Er man heldig kommer noen og fukter leppene, men det hjelper neppe mye.

Ingen av delene er særlig fristende. Personlig ønsker jeg ikke en slik slutt på livet. Men folk flest er tilfredse. Tildels glorifiseres myndighetene for dette. Da blir det farvel på den måten. Det er sånn demokratiet fungerer.

For noen ble det nok en slags himmelsk straff for livslang servilitet overfor myndighetene. Jeg tenker det er bedre å ta straffen før man dør enn å brenne evig i helvete.

Skal lure på om helsepolitikere, redaktører og liknende, fikk i pose og sekk? Først palantisert død. Når døra til andre siden endelig ble åpnet og de trodde plagene var over slo varmen mot dem? Skulle vært interesant å visst hvordan forsynet håndterte dette.

Konklusjoner
Det er uklart hvor mange som døde etter ha blitt utsatt for protokollene med midazolam og morfin i de ca 3 1/2 årene protokollene var offisielle. Sannsynligvis ble en del av de som ble bokført som COVID døde drept på denne måten.

Det er også uklart hvor disse protokollene kom fra. Det er klart at de ble innført etter internasjonal innsats, muligens med legeforeningen som innfallsport og det norske helsebyråkratiet som velvillige medhjelpere.

(1)https://tidsskriftet.no/2020/04/debatt/palliativ-behandling-av-pasienter-med-covid-19
(2)https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lindrende-behandling-i-livets-sluttfase
(3)https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/spesial/norsk-forening-for-palliativ-medisin/aktuelt/2020/kronikk-fra-nfpm-styret/
(4)https://www.kompetansebroen.no/wp-content/uploads/2020/04/Retningslinje-ang-covid-19-pasienter.pdf
(5)https://www.felleskatalogen.no/medisin/midazolam-accord-accord-591458
(6)https://ki.se/en/people/shahidul-islam
(7)https://www.dagensmedicin.se/opinion/debatt/palliativ-vard-vid-covid-19-kan-glida-over-till-nagot-som-liknar-dodshjalp/

Noen artikler og informasjon om temaet.

https://open.substack.com/pub/maajidnawaz/p/breaking-midazolam-barrister-in-dimmock
https://open.substack.com/pub/sanityunleashed/p/midazolam-usage-in-italy-in-spring
https://medlineplus.gov/druginfo/meds/a609014.html
https://open.substack.com/pub/palexander/p/devastating-four-4-graphs-in-uk-that
https://odysee.com/@MaajidNawaz:d/Radical-Episode-17:d

Innlegget Dødshjelp til COVID pasienter dukket først opp på Foreningen lov og helse.