Advarsel tankeforbrytelser: Metodisk individualisme, som er skissert i denne artikkelen, kan lede til slutninger som setter deg i PSTs søkelys.
Vi er alle, mer eller mindre, kjent med den naturvitenskapelige metode. Hypoteser som testes med reproduserbare eksperimenter. Er metoden gyldig for undersøkelse av samfunnet? Hvordan går man frem for å kunne trekke konklusjoner om samfunnet?
Vitenskap kan beskrives slik:
«Vitenskap er en systematisk og etterprøvbar undersøkelse av virkeligheten som søker å beskrive, forklare og avdekke sammenhenger, blant annet mellom årsak og virkning.»
Delvitenskapen / samfunnsvitenskap kan defineres slik:
«Samfunnsvitenskap er den systematiske og kritiske studien av mennesker, sosiale relasjoner, institusjoner og samfunn.»
Byggeklossene i samfunnet er individer. Mennesket tenker og handler. Man kan ikke gjøre strengt reproduserbare eksperimenter på liv som har bevissthet. En person kan gå på konsert en onsdag og uken senere, på en tilsynelatende lik onsdag – kan vedkommende bli hjemme.
Samfunnsvitenskapenes laboratorium; historien – er kompleks. Nøyaktig samme situasjon gjentar seg aldri. All informasjon omkring en historisk hendelse er aldri helt kjent. Disse forholdene gjør det vanskeligere å trekke skråsikre konklusjoner. Det betyr ikke at alt flyter, fordi man vet mye om menneskers natur. Man kan si hvilken retning utviklingen vil ta uten at man kan forutsi detaljene. Samfunnsfagene er kvalitative og ikke kvantitative.
Menneskekunnskap
Metoden i samfunnsvitenskapene er menneskekunnskap.
Alle har opplevd å møte et menneske man har lite til felles med. Derfor gjør man lett feil om man inndeler individer i grupper som «kvinner», «nordmann», «ungdom», «arbeider», «innvandrer» osv. De kan være svært forskjellige individuelt (kunnskap, livsanskuelse, ambisjoner osv.).
Men vi mennesker har fellestrekk: Vi har sanser, forstand og vilje. Vi agerer slik vi finner best, etter å ha rangert alternativene. Vi har følelser og verdier. Vi har moral, rettferdighetssans, integritet og lojalitet. Livet er kombinasjonen av vår biologiske natur og de spesifikke omstendighetene vi blir født inn i.
Menneskekunnskap erverves gjennom vår felles opplevelse som mennesker, tildels ved introspeksjon. Samfunnsutviklingen er summen av individenes liv. Hvert liv preges av sinnets trekk.
Eksempel; Loven om synkende grensenytte
Et eksempel på slutning er loven om synkende grensenytte. «Dess mer vi har av et gode, noe dess mindre verdsetter vi enda mer«. Si at vi har en leilighet uten møbler. Det kan være vi verdsetter en stol høyere enn et skap. Når vi har en stol kan det være vi fortsatt vil ha en stol til, heller enn et skap. Men så når vi har to stoler, kan det være at vi velger et skap heller enn enda en stol. Med skapet som referanse er det klart at vi verdsetter den tredje stolen mindre enn de to første. Det har liten verdi å utføre eksperimenter for å etablere denne typen kunnskap. Det er vanskelig å være uenig.
Samfunnsvitenskapen vs. naturvitenskapen
Samfunnsvitenskapene skiller seg med andre ord fra naturvitenskapene både i presisjon og metode. Man kan ikke forutsi mennesker presist. Matematikk kan ikke brukes i samfunnsanalyser. Menneskekunnskap må brukes til forståelse samtidig som man erkjenner dens begrensninger.
Praxologi
Praxologien(1) metodikken til såkalt østerrikske økonomer (2) er metodisk individualisme med formålsstyrt menneskelig handling som aksiom.
Politisk Ponerologi
Ponerologi(3) ble utviklet av psykologer i Øst-Europa under den kalde krigen. De beskriver utviklingen av et patokrati der maktapparatet gradvis blir tatt over av individer med patologiske trekk som psykopati og narsissisme. Utviklingen er umulig å forstå uten å ta i betraktning disse karaktertrekkene.
Rettsysstemet
Den menneskelige faktor erkjennes i tvister og straffesaker. Det er fysiske kjennsgjerninger og det er mennesker. Jury og dommer må forsøke å danne seg et best mulig bilde av ikke bare det fysiske hendelsesforløp men også partenes mentale prosesser som motiv, intensjon og forsett.
Propaganda
Samfunnsvitenskapenes metodikk er også erkjent av samfunnsaktører som driver salg eller propaganda. Man forsøker å påvirke med kunnskap om menneskets sinn.
(1) https://mises.org/mises-daily/praxeology-methodology-austrian-economics
(2) https://no.wikipedia.org/wiki/Den_%C3%B8sterrikske_skole
(3) https://mises.org/mises-wire/science-evil-personal-review-political-ponerology
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse