Advarsel tankeforbrytelser: Metodisk individualisme, som er skissert i denne artikkelen, kan lede til slutninger som setter deg i PSTs søkelys.
Vi er alle, mer eller mindre, kjent med den naturvitenskapelige metode. Hypoteser som testes med reproduserbare eksperimenter. Er metoden gyldig for undersøkelse av samfunnet? Hvordan går man frem for å kunne trekke konklusjoner om samfunnet?
Vitenskap kan beskrives slik:
«Vitenskap er en systematisk og etterprøvbar undersøkelse av virkeligheten som søker å beskrive, forklare og avdekke sammenhenger, blant annet mellom årsak og virkning.»
Delvitenskapen / samfunnsvitenskap kan defineres slik:
«Samfunnsvitenskap er den systematiske og kritiske studien av mennesker, sosiale relasjoner, institusjoner og samfunn.»
Byggeklossene i samfunnet er individer. Mennesket tenker og handler. Man kan ikke gjøre strengt reproduserbare eksperimenter på liv som har bevissthet. En person kan gå på konsert en onsdag og uken senere, på en tilsynelatende lik onsdag – kan vedkommende bli hjemme.
Samfunnsvitenskapenes laboratorium; historien – er kompleks. Nøyaktig samme situasjon gjentar seg aldri. All informasjon omkring en historisk hendelse er aldri helt kjent. Disse forholdene gjør det vanskeligere å trekke skråsikre konklusjoner. Det betyr ikke at alt flyter, fordi man vet mye om menneskers natur. Man kan si hvilken retning utviklingen vil ta uten at man kan forutsi detaljene. Samfunnsfagene er kvalitative og ikke kvantitative.
Menneskekunnskap
Metoden i samfunnsvitenskapene er menneskekunnskap.
Alle har opplevd å møte et menneske man har lite til felles med. Derfor gjør man lett feil om man inndeler individer i grupper som «kvinner», «nordmann», «ungdom», «arbeider», «innvandrer» osv. De kan være svært forskjellige individuelt (kunnskap, livsanskuelse, ambisjoner osv.).
Men vi mennesker har fellestrekk: Vi har sanser, forstand og vilje. Vi agerer slik vi finner best, etter å ha rangert alternativene. Vi har følelser og verdier. Vi har moral, rettferdighetssans, integritet og lojalitet. Livet er kombinasjonen av vår biologiske natur og de spesifikke omstendighetene vi blir født inn i.
Menneskekunnskap erverves gjennom vår felles opplevelse som mennesker, tildels ved introspeksjon. Samfunnsutviklingen er summen av individenes liv. Hvert liv preges av sinnets trekk.
Eksempel; Loven om synkende grensenytte
Et eksempel på slutning er loven om synkende grensenytte. «Dess mer vi har av et gode, noe dess mindre verdsetter vi enda mer«. Si at vi har en leilighet uten møbler. Det kan være vi verdsetter en stol høyere enn et skap. Når vi har en stol kan det være vi fortsatt vil ha en stol til, heller enn et skap. Men så når vi har to stoler, kan det være at vi velger et skap heller enn enda en stol. Med skapet som referanse er det klart at vi verdsetter den tredje stolen mindre enn de to første. Det har liten verdi å utføre eksperimenter for å etablere denne typen kunnskap. Det er vanskelig å være uenig.
Samfunnsvitenskapen vs. naturvitenskapen
Samfunnsvitenskapene skiller seg med andre ord fra naturvitenskapene både i presisjon og metode. Man kan ikke forutsi mennesker presist. Matematikk kan ikke brukes i samfunnsanalyser. Menneskekunnskap må brukes til forståelse samtidig som man erkjenner dens begrensninger.
Praxologi
Praxologien(1) metodikken til såkalt østerrikske økonomer (2) er metodisk individualisme med formålsstyrt menneskelig handling som aksiom.
Politisk Ponerologi
Ponerologi(3) ble utviklet av psykologer i Øst-Europa under den kalde krigen. De beskriver utviklingen av et patokrati der maktapparatet gradvis blir tatt over av individer med patologiske trekk som psykopati og narsissisme. Utviklingen er umulig å forstå uten å ta i betraktning disse karaktertrekkene.
Rettsysstemet
Den menneskelige faktor erkjennes i tvister og straffesaker. Det er fysiske kjennsgjerninger og det er mennesker. Jury og dommer må forsøke å danne seg et best mulig bilde av ikke bare det fysiske hendelsesforløp men også partenes mentale prosesser som motiv, intensjon og forsett.
Propaganda
Samfunnsvitenskapenes metodikk er også erkjent av samfunnsaktører som driver salg eller propaganda. Man forsøker å påvirke med kunnskap om menneskets sinn.
(1) https://mises.org/mises-daily/praxeology-methodology-austrian-economics
(2) https://no.wikipedia.org/wiki/Den_%C3%B8sterrikske_skole
(3) https://mises.org/mises-wire/science-evil-personal-review-political-ponerology
Viktig å se sammenhengen mellom World Population Conferences og convid operasjonen og operation warp speed. Knytningen mellom mange av frontene i convid operasjonen og disse konferansene viser den historiske depopulasjonsmekanismen som føydalstrukturen benytter. Aktørene og plottet avslører seg selv fra sine roller i første og andre verdenskrigsritualet til maskerings og koroneringsritualet.
INTENSJONEN bak Warp speed injeksjonen krystaliserer seg.
Det har seg slik at de som organiserte World Poulation Conference er de samme som organiserte og hadde SENTRALE roller i de store krigsritualene. Føydalstrukturen bak teppet gjemmer HELE krigsritualet bak økonomiske teorier og doktriner.
Nå skjønner jeg hvilket tokt Gro Harlem Brundtland virkelig har vært på siden Cairo konferansen i 1994. Denne konferansen sementerte Population Action Plan formulert i 1974 i Buccharest. Merk at dette er SAMME året Henry Kissinger formulerte NSM 200 som skisserte opp det amerikanske Utenriksdepartementets målsetninger om å kontrollere verdens befolkningstall.
Og dette så altså ikke etteretningen i Norge fra 1994 ? Hvorfor var det bare folk uten titler og roller som ropte ut å advarte om Operation Warp Speed ?
Våpenkartellets rolle i convid operasjonen er ganske enkel å se, men frontene fra World Conference on Population er MEGET viktig å knytte sammen;
Eksempler;
Population Crisis Commitee:
Var med i World Population Conference og var SENTRAL i convid operation. Satt opp av William Henry Draper Jr, general under andre verdenskrigsritualet og deretter NATO før han begynte å legge opp pillarer inn mot 2020. Dupont familien var også med å sette opp Population Crisis Commitee. De var SENTRALE dobbeltspillere i første og andre.
Julian Huxley var i militær etteretning i første verdenskrigsritualet deretter i Oxford famine relief under andre verdenskrigsritualet. Han var deretter sentral i å sette opp World Population Conference i Roma i 1954. Oxford relief ble senere til Oxfam international SENTRALE i convid operasjonen. Viktig å merke seg det humanitære coveret som føydalstrukturen har lagt som et lag foran den militære operasjonen fra mars 2020.
Plottet har manøvrert sitt personell inn i SENTRALE roller inn mot 2020. Og satt opp organisasjoner. Brundtland sin rolle er viktig å se i dette. CEPI i 2017. Global Preperdness monitering board. De har vært METODISKE i denne planleggingen.
Agenda 21 og 2030 er dekke for World Population plan of action. Rådgiver til Rio Summit i 1992 var Schmidheiny familien, tett knyttet til Nazi Tyskland og medlemmer av 1001 klubben. Herfra går tentaklene til Roma Klubben, NATO, Bilderberg etc…
Rekrutteringen inn i Convid operasjonen i Norge via kongelig norsk seilforening viser den føydale tentakkelen. Viktig å se aktivitetene til Gates inn mot 2020. Ferie med kronprinsparet, var på UiO i 2013 der han sa;
« min forskning skal løse problemet med overbefolkning «.
Føydalstrukturen er nå frenetiske etter å dekke over den historiske depopulasjonsmekanismen. Dette henger sammen med tildekkingen av andre verdenskrigsritualet.
Oxfam international var også på Mexico konferansen. Deres rolle i convid operasjonen er interessant. Den viser mange ting. De sementerte ideen
« coronavirus «. Alle måtte jobbe sammen kom fra Oxfam. De bygde opp preteksen til operation warp speed. Den beste måten å ende « p(l)andemien « var at alle overalt, hadde tilgang til vaksiner. Gratis. Her avslører plottet seg for Oxfam som argumenterte for at man trengte en folkets vaksine, ikke en profitt vaksine. Merk hvordan høyre venstre dialektets økonomiske doktriner om profitt er vevd inn i kamufleringen av plottet;
Our best chance of ending the COVID-19 pandemic is to ensure that everyone, everywhere has access to vaccines, free of charge. Big pharmaceutical corporations must allow the vaccines to be produced as widely as possible by sharing their knowledge free from patents.
We need a people’s vaccine, not a profit vaccine.
Oxfam international ble fra 2020 til 2023 ledet av Gabriela Bucher. Hun ønsket en mer rettferdig fordeling av injeksjonene fra US military. I 2022 var hun på World Economic Forum og snakket om framtiden til global beskatning. Navnet Oxfam kommer fra Oxford Commitee for famine relief satt opp i Storbritannia i 1942. Satt opp under 2 verdenskrigsritualet. Det er interessant at Julian Huxley var medlem av Oxford Commitee for famine relief. Man kan se at han utfører en rolle i krigsritualene for familiene bak teppet. Foretar man en tidsreise vil man se at Huxley var i British army intelligence corps under første verdenskrigsritualet, så var han innvolvert i famine relief under andre verdenskrigsritualet og etter dette var han instrumental i å sette opp World population conference. Dette minner om William Henry Draper jrs sine roller også som beviser den dypere depopulasjonsmekanismen. General under 2 verdenskrigsritualet, NATO og satt så opp population crisis Commitee. Her er det viktig å føye til koblingen mellom Romaklubben og NATO. Jeg mistenker at man ikke bare ser denne mekanismen , men bivåner en demonisk kraft som har styrt den materielle verden i årtusener. Oxfam international var så sentral i å pushe operation warp speed. Det er tydelig at SELVE depopulasjonsmekanismen avslører seg når man studerer roller over tid. Oxfam international i dagens form ble satt opp i 1995. De jobber nå i 77 land.
Det er viktig å se hvordan rationalet og bruken av
såkalte « humane « intervensjoner benyttet av US military, Storbritannias og resten av de europeiske militærene også er den samme kamuflasjen som ble benyttet under convid operasjonen. Jeg er stadig overrasket over hvor få som studerer historie som forsøker å se rekkevidden av det som har foregått fra første verdenskrigsritualet videre til andre og fram til maskerings og koroneringsritualet.
Vitenskapen er reduksjonistisk av natur, fordi den baserer seg på isolering av fenomener slik at disse kan spesifiseres og måles – en typisk konvergerende situasjon.
Mennesker derimot, er komplekse systemer der langt fra alle variabler er kjente, og der noen aldri vil bli kjente, slik at man der ikke kan bruke samme type logikk som i tradisjonell naturvitenskap, så her får man en divergerende situasjon.
Vi har derfor å gjøre med to helt ulike former for rasjonalitet: teknisk/instrumentell rasjonalitet, kontra verdi-/formålsrasjonalitet.
Man kan f.eks spekulere resten av livet på «hvorfor sa hun/han det», og aldri finne svaret, for det er ikke sikkert at den personen selv vet hvorfor det ble sagt. Feil type verktøy blir brukt fordi problemet misforstås. (Sjekk Sydney Banks, som i 1973 fikk en dyp, spontan åpenbaring om hvordan det menneskelige sinnet fungerer, der ingrediensene er Mind (Sinn), Consciousness (Bevissthet) og Thought (Tanke).)
I stedet for å lete etter et definitivt, målbart «svar» (som ikke finnes), må vi – når det gjelder mennesker og systemer med mennesker, lete etter mening. Vi tolker utsagn basert på kontekst, relasjon og historie. Vi må akseptere at sannheten ikke er en fastlåst variabel, men noe som eksisterer i rommet mellom mennesker, i relasjonene.
Dersom man prøver å tvinge en konvergerende logikk over på en divergerende situasjon – for eksempel ved å tro at man kan «regne seg frem» til perfekt mental helse eller sette menneskelige relasjoner på en ren matematisk formel – begår man en kategorifeil som skaper fremmedgjøring i stedet for reell innsikt.
Dette er en utfordring for en kultur som har blitt sterkt teknologifisert, slik vi ser i vesten: fordi den konvergerende, reduksjonistiske vitenskapen har gitt oss enorm materiell velstand og teknologisk makt, har vi gjort den til vårt primære verdensbilde.
Dette har ført til en «teknokratisk logikk», hvor vi forsøker å løse divergerende, menneskelige utfordringer med konvergerende, tekniske verktøy, noe som er dømt til å feile før det starter, men der feilen gjerne ikke oppdages før det har gått galt.
Vi ser det innen offentlig sektor, der man spesielt innenfor helse, utdanning og omsorg har innført industriell logikk: man tror at hvis noe ikke kan måles, eksisterer det ikke eller har ingen verdi.
Når kulturen vår møter den divergerende kompleksiteten i menneskesyken, søker den ofte en rask, konvergerende løsning: Livskriser, sorg, utbrenthet eller eksistensiell tomhet omdefineres til kjemiske ubalanser i hjernen (reduksjonisme).
Aristoteles skilte mellom Techne (teknisk kunnskap/håndverk) og Phronesis (praktisk klokskap). Praktisk klokskap er evnen til å navigere i det uforutsigbare, det unike og det divergerende – å vite hva som er det rette å gjøre i en situasjon der det ikke finnes en fasit.
I en sterkt teknologifisert kultur forvitrer denne praktiske klokskapen. Vi slutter å stole på intuisjon, skjønn, livserfaring og relasjonell følsomhet, fordi vi har blitt oppdratt til å tro at teknologien (en app, en rapport eller en algoritme) alltid har et bedre svar enn oss selv. Dette skaper et samfunn som er teknisk genialt, men eksistensielt svakt og sårbart.
Helhetstenkning ofres på den spesifikke tenkningens alter, der resultatet blir et institusjonalisert tap av overordnet mening, noe samfunnet som helhet lider under.
«Vitenskapen er reduksjonistisk av natur, fordi den baserer seg på isolering av fenomener slik at disse kan spesifiseres og måles – en typisk konvergerende situasjon.
Mennesker derimot, er komplekse systemer der langt fra alle variabler er kjente, og der noen aldri vil bli kjente, slik at man der ikke kan bruke samme type logikk som i tradisjonell naturvitenskap, så her får man en divergerende situasjon.»
Bra observasjon!