Foreningen Lov og Helse har fått oversatt en interessant artikkel i den tyske avisen Berliner Zeitung publisert 16. februar 2022. Artikkelen er fra 5 fagpersoners (kjemikere) som setter alvorlige spørsmålstegn ved koronavaksinens sikkerhet, kontrollmekanismene for sikkerheten, bivirkningene samt lipid-nanopartiklene i vaksinene. De uttrykker også bekymring ved at de ikke får tilfredsstillende svar verken fra produsenten (Pfizer-BioNtech) eller Paul Erlich Instituttet. Paul Erlich Instituttet i Tyskland er tilsvarende Legemiddelverket i Norge. Her er lenke til original-artikkelen på tysk:
Vaksinekvalitet: kjemikere stiller spørsmål til Paul Ehrlich-instituttet
Kjemikere ser tegn på “en utilstrekkelig utviklet komposisjon av legemiddelet ” til BioNTech og ber den ansvarlige myndigheten om avklaring.
Fem kjemiprofessorer fra tyske universiteter har undersøkt Pfizer BionTechs Covid 19-vaksine. De stilte noen spørsmål til firmaet [Pfizer], og fikk svar via Berliner Zeitung. Deretter kom det en ny runde med spørsmål, og til slutt mottok Berliner Zeitung noe bemerkelsesverdig informasjon, som man kunne trekke denne konklusjonen av: tilsynsmyndighetene kunne hatt nytte av å behandle noen av disse spørsmålene mer grundig. En forespørsel fra Berliner Zeitung til Paul Ehrlich Instituttet (PEI) har så langt ikke blitt besvart.
Nå har kjemikerne selv skrevet til PEI. Inntil videre har forskerne selv heller ikke fått noen svar fra PEI. Vi dokumenterer teksten i deres brev nedenunder:
Kjære president, kjære kollega Herr Cichutek,
Mine damer og herrer,
Deres institutt er ansvarlig for godkjenning og batch-utsendelse av vaksiner og biomedisinske legemidler og bidrar i høy grad til sikkerhet av disse legemidlene i Tyskland. Vi, som har undertegnet dette brevet, er professorer i kjemi og fysikk ved fem tysk-talende universiteter og verdsetter deres viktige arbeid. Overholdelse av Nürnberg-kodeksen fra 1946/47, som er en grunnleggende menneskerettighetskontrakt, er naturligvis en sentral del av deres misjon.
Vi, som har undertegnet dette offentlige brev, er overbevisst om at mRNA-baserte legemidler kan åpne en ny og meget lovende vei innenfor f. eks. kreftbehandling. Forskning i denne retningen synes derfor å være meningsfylt. Slike legemidler må dog kun anvendes hvis deres fordeler med hensyn til effektivitet i forhold til deres ulemper har blitt påvist på grunnlag av valide og tilstrekkelig omfattende studier.
Men: vi har betydelige forbehold med hensyn til kvaliteten og sikkerheten av den nye vaksinen Comirnaty fra firmaet BioNTech. Det frarådes f. eks. å riste legemiddelet etter den pålagte fortynningen, og det er opplyst en anvendelsestid etter fortynning på maks. seks timer. Etter vår fornemmelse tyder dette på at legemiddelets kvalitative og kvantitative sammensetning (komposisjon) ikke er særlig godt optimalisert. Noen leger fortalte oss at aspirasjon, som avspeiler hvor injeksjonen finner sted i kroppen (vene, lymfekanal, fettvev) har blitt frarådet.
Vi sendte BioNTech to brev med spørsmål, som for oss kjemikere virker som helt åpenbare spørsmål. Ingen av brevene ble besvart direkte; vi fikk kun et kort svar i Berliner Zeitung på det første brevet, hvilket imidlertid økte vår bekymring. På den andre siden har vi mottatt mange henvendelser fra folk som rapporterte om betydelige bivirkninger i sammenheng med vaksinasjonen. Siden dere som tilsynsmyndighet enda en gang har gitt en betinget godkjennelse til BioNTechs koronavaksine, vil vi gjerne kollegialt meddele vår meget alvorlige bekymring for at denne nye vaksinen kanskje IKKE er til nytte for befolkningens helse i Tyskland. Dette gjelder i enda større grad hvis det innføres en begrenset eller generell vaksinasjonsplikt i Tyskland.
Som professorer innenfor kjemi og fysikk må vi insistere på å få følgende punkter avklart. Derfor ber vi på det sterkeste om svar.
(1) Det finnes ingen monografi for ALC-0159 og ALC-0350 i Ph. Eur.
(1.1) Så vidt vi vet finnes ingen individuelle monografier i Ph. Eur. for komponentene ALC-0159 og ALC-0315, som anvendes til fremstilling av lipid-nanopartikler (LNP). Med andre ord betyr det at det ikke finnes noen generelle gyldige standarder for den farmasøytiske anvendelse av disse stoffer med hensyn til deres egenskaper, anvendelse, anvendelsesområder, kvalitet og kvalitetskontroll. En utbredt anvendelse av LNP i et legemiddel, som skal settes intramuskulært (IM) til friske mennesker, er også noe nytt. Vi forstår at det i unntakstilfeller, f.eks. hos pasienter med alvorlig kreft, kan være berettiget å anvende slike nye legemidler. For å kunne behandle store deler av den friske befolkning mener vi at det skal foreligge uomtvistelige beviser for sikkerheten av slike legemidler. Vi spør derfor: Hvilke relevante studier i stor skala finnes om sikkerheten av LNP-dispersjoner etter IM-injeksjon hos friske mennesker? Hvilke beviser for sikkerhet finnes det? Hvilke standarder skal ifølge den nåværende situasjonen oppfylles for anvendelse av de to ovennevnte lipidene i Comirnaty-vaksinen (BioNTech)? Kan dere vennligst gi oss disse standarder, og muligens i form av komplette farmakopé-monografier?
(1.2) Ifølge Cayman Chemical Co’s sikkerhetsdata beskrives ALC-0315 som irriterende for øynene, hud og slimhinner. Dessuten er det angitt at stoffet kan forårsake kreft. Vi hadde oppfordret medarbeiderne i våre kjemiske laboratorier til å kun håndtere dette stoffet under streng overholdelse av passende verne- og sikkerhetstiltak (bl.a. ansiktsmaske, luftavtrekk, hansker, laboratoriebriller). Men nå injiseres dette stoffet direkte inn i kroppen! På hvilket datagrunnlag har dere godkjent adjuvans ALC-0315 i forbindelse med den betingede godkjenningen av BioNTech’s mRNA-vaksine og dermed til et preparat til IM-injeksjon? Finnes det studier om den tidsmessige lokale spredningen og en eventuell lokal akkumulasjon av LNP etter injeksjon?
2. Kvalitetssikring
Selv om vi anser den vitenskapelige idéen om vaksinen meget attraktiv, er vi meget bekymret for kvalitetssikringen av produktet som har kommet på markedet:
(i) Selvfølgelig bør man med rette forvente de høyeste kvalitetsstandarder for et medisinsk produkt. Dette har dere naturligvis alltid etterfulgt. Det vil vi som borgere gjerne takke dere for!
Men ville det i lyset av de nye mRNA-vaksinene vært mulig å sikre en transparent kommunikasjon om kvalitetssikring til den brede offentligheten, samt også til interesserte eksperter og spesialister? Vi ber dere derfor som tyske borgere, men også som kjemikere og spesialister i analytiske målemetoder om å tilgjengeliggjøre batch-relaterte tester, metoder, SOP’er (standard operation precedures, dvs. instruksjoner for laboratoriepraktisk testing) og aksept-intervaller for test-parameterene til kvalitetssikringen på et offentlig tilgjengelig sted. I tillegg en oversikt som er lett forståelig for den brede offentligheten, og det ville vært nyttig å offentliggjøre alle nødvendige analyse-detaljer til spesialister, eller i det minste gjøre dem tilgjengelig ved forespørsel.
Det hadde vært til stor hjelp med tydelig kommuniserte svar fra deres side på spørsmål som f. eks.: Hvordan kontrolleres konsentrasjonen av aktiv mRNA i de enkelte vaksine-partiene, og hvordan er konsentrasjonen av det aktive stoffet i LNPer i forhold til dens konsentrasjon utenfor partiklene? Hvilke metoder anvendes til å bestemme konsentrasjonen av mRNA, som kun er i det nanomolekylære området? Hva er toleranse-intervallene for de to nevnte mRNA-konsentrasjonene for at en batch/parti blir frigitt [til bruk]? Her vil vi gjerne be dere om detaljerte kollegiale opplysninger. Kan dere dele med oss den fullstendige aktuelle “Rapporteur’s Rolling Review assessment report” inkl. ASMF?
(ii) Vi, professorer med dokumentert ekspertise innenfor kjemi-analyse etterspør hvordan en kvalitetssikringsprosedyre vil kunne sørge for tilstrekkelig sikkerhet for virkning og minimalisering av bivirkninger av en tilsynelatende nokså ustabil komposisjon. Derfor må vi oppfordre dere til å offentliggjøre standardene og prosedyrene for kvalitetssikring og overfor oss og offentligheten! Send oss vennligst den komplette protokollen for kvalitetskontroll!
(iii) I produkt-resyméet står det: “vaksinen er en hvit til gråhvit dispersjon”. Vi spurte BioNTech om den gråe [farge]nyansen skyldtes urenheter. BioNTech opplyste oss at stoffet ikke har en gråfarge, men er “offwhite til krem-hvit”. Her er de vaksinerende legene tydeligvis feilinformert på en uaktsom og direkte uansvarlig måte. Fargetonen (som kun skyldes bøyning av lys, forutsatt at det ikke er andre fargede urenheter til stede) er en parameter som korrelerer med partikkelstørrelsen og derfor også avspeiler dispersjonens tilstand. Firmaet BioNTech opplyste via Berliner Zeitung at “ikke alle de anvendte ingrediensene er fargeløse”. Vi kan imidlertid ikke gjenkjenne noen komponenter i den beskrevne blandingen som vi ville forventet har en annen farge. Vi vil gjerne be dere om å fremlegge optiske spektre som er egnet til pålitelig karakterisering av dispersjonens fargestyrke og bøyningsstyrke samt metoder til bestemmelse av identitet og mengde av forurensninger, slik at vi kan vurdere årsaken til de forskjellige fargenyanser.
(iv) Finnes det, bortsett fra kvalitetssikringen hos produsenten selv en annen uavhengig kontrollmyndighet som kontrollerer kvaliteten av de enkelte partiene? Utfører dere denne kontrollen? Er det et annet uavhengig kontroll-institutt? Utføres denne kontrollen ved at dere ser kun gjennom kontrollrapportene, eller utføres det også fullstendige analyser av stikkprøver for hvert parti?
(v) Med hensyn til tilsetningsstoffene ALC-0159 og ALC-0315 har dere stilt spesifikke krav (specific obligations) i forbindelse med den betingede markedsføringstillatelse for COVID-19-vaksinen. Disse ble også beskrevet som fortsatt pågående i søknaden om den årlige forlengelsen (procedure nr.: EMEA/H/C/005735/R/0046) av den betingede godkjenningen. BioNTech hevder i en artikkel i Berliner Zeitung å ha oppfylt alle betingelsene. Kan dere [PEI] bekrefte om denne påstanden fra BioNTech er korrekt?
3. Bivirkninger
(i) Vi har også med stor bekymring lagt merke til at det ifølge deres [PEI] database (siste rapporteringsperiode 27.12.2020 til 30.11.2020) og den amerikanske VAERS-databasen (Vaccine Adverse Event Reporting System) er et betydelig antall bivirkninger som har blitt meldt i sammenheng med de nye mRNA-vaksinene, hvorav noen bivirkninger er alvorlige, inkludert dannelse av tromboser og forekomst av myokarditt, for å nevne kun to eksempler. Vi har mottatt mange brev om dette, også fra utlandet (bl.a. hudutslett, leddplager, autoimmun sykdom). Er det noen bestrebelser fra deres side om å undersøke årsakene til bivirkningene? I den forbindelse vil vi gjerne be dere om å informere oss om de planlagte og pågående studiene. Det er tydeligvis et stort behov for å gjøre noe for å øke sikkerheten og kvaliteten av de nye mRNA-vaksinene.
(ii) Noen bivirkninger, som ikke følger vaksinasjonens forventede forløp men derimot står i sammenheng med kjemiske egenskaper av ingrediensene, oppstår umiddelbart etter vaksinasjon og mye raskere enn man ville forventet hvis de hadde noe med dannelsen av spikeproteinet å gjøre.
Det kan bl.a. være tale om en toksisk eller allergisk reaksjon, hvilket muligens kunne reduseres ved ytterligere analyser av [vaksinenes] ingredienser. Er slike undersøkelser igangsatt eller planlagt? Vi har dessverre IKKE mottatt opplysninger fra BioNTech.
(iii) Det er et økende antall rapporter om at bivirkninger er korrelert med batchnumrene (f.eks. nettsiden “How bad is my batch“. Mange leger og pasienter har også rapportert til oss om deres bekymring over økt forekomst av bivirkninger. Hvordan kan denne observasjonen, hvis den er korrekt, forklares; hva er ulikt i disse partiene/batchene i forhold til hverandre, og er det igangsatt tiltak for å undersøke dette viktige aspektet nærmere, særlig med hensyn til kvalitetssikring? Vi er klar over at det kan være mange årsaker (også helt uavhengig av legemiddelkvaliteten) til at det kan forekomme batch-spesifikk økt forekomst av bivirkninger. Etter vårt syn vil det være strengt nødvendig å etterforske hva som forårsaker disse forskjellene, relatert til hvilke spesifikke karakteristika [av legemiddelet]. På et slikt grunnlag kan man oppnå den høyest mulige kvaliteten og sikkerheten for disse nye vaksinene, og nærmere bestemt for den nye LNP-baserte mRNA-teknologien.
4. Veiledning/opplysning for leger
(i) Vi er bekymret over at vaksinerende leger ikke får tilfredsstillende opplysninger: hva nøyaktig er fargen på intakte vaksiner? Hvordan kan dette kontrolleres? Hvilken farge har vaksiner som har blitt “inaktive” (ubrukelige og dermed potensielt skadelige) på grunn av aggregering, aldring eller lignende prosesser? Ville det gi mening å tilgjengeliggjøre fargeprøver? Hvorfor har ikke dette allerede skjedd?
(ii) I mange tilfeller skal vaksinene fortynnes før bruk. Det fortynnede legemiddelet skal deretter “homogeniseres”, men dette skal skje uten at prøven blir ristet. Brukes det kalibrerte sprøyter til fortynning, og hvordan utdannes personell til å sikre en ensartet kvalitet av legemiddelet? Brukes det kalibrerte sprøyter til å applisere 300 μL av dispersjonen, slik at det gis en ensartet mengde aktiv ingrediens pr. vaksinasjon?
(iiI) Pasienter forteller oss at legene ikke ønsker å rapportere om negative vaksinasjonseffekter. Leger rapporterer at det i rapportering av bivirkninger er krav til en stor mengde pasientdata, som de ofte ikke har. Dessuten rapporteres det at det tar 10-30 minutter per bivirknings]rapport, noe som skal utføres gratis ut over arbeidstiden. Har det på denne bakgrunnen blitt tilstrekkelig sørget for at så mange mistenkte tilfeller av vaksineskader som mulig når frem til dere? Er legene forpliktet til å spørre om vaksinasjonsstatus i tilfellet sykdomsbildet tyder på at det kan være indikasjon på vaksineskade? Vi har mottatt mangfoldige rapporter fra medisinsk personell om at det IKKE systematisk spørres om vaksinestatus i slike tilfeller. Vi vil gjerne vite hvilke tiltak dere setter i gang hvis dere observerer statistisk relevant økt forekomst av enkelte vaksineskader.
Vi vil takke dere på forhånd for deres vennlige og hjelpsomme svar. Med vennlig og kollegial hilsen samt de beste ønsker om å oppfylle deres institutts oppgave i kraft av lovgiver og om alle menneskers helse og velbefinnende i Tyskland.
Prof. Dr. Jörg Matysik, Analytisk kjemi, Universitetet i Leipzig (kontakt)
Prof. Dr. Gerald Dyker, Organisk kjemi, Ruhr Universitet i Bochum
Prof. Dr. Andreas Schnepf, Uorganisk kjemi, Universitetet i Tübingen.
Prof. Dr. Tobias Unruh, Physics of condensed matter, Friedrich-Alexander Universitet i Erlangen-Nürnberg
Prof. Dr. Martin Winkler, Materials and Process Engineering, Zürcher Høgskole i anvendt vitenskap.
