Samfunnskontrakt¹ og folkesuverenitet²
Vi må tilbake til opprettelsen av samfunnskontrakten. Ifølge juridisk leksikon, er en samfunnskontrakt/ “samfunnspakt” en overgivelse av makt fra folket som den gang var frie, riktignok under et enevelde, til en statsmakt mot beskyttelse og andre rettigheter. Det var i opplysningstiden¹⁷ hvor det var flere filosofer som omtalte denne samfunnskontrakten¹, blant annet Rousseau.
Ifølge Rousseau bygget samfunnskontrakten på idéen om folkesuvereniteten. Folket lånte altså bort noe av den suvereniteten som de var født med, mot at et styre utsprunget fra folket skulle styre på vegne av folket selv. Folkesuvereniteten² skulle altså være noe annet enn et påtvunget eneveldig styre fra for eksempel en godseier eller kongelige, som styrte etter eget forgodtbefinnende.
Folkesuvereniteten samsvarer i stor grad med det vi i dag kaller demokrati. Demokrati er av forente nasjoner (FN) som ble opprettet etter 2. verdenskrig i 1945 definert som; et folkestyre som handler om at et lands befolkning skal ha stor påvirkning på styringen av landet. Det skal skille seg fra styringssystemer der én person (les for eksempel Kongen) eller en liten gruppe (den utpekte av Kongen og ikke folkevalgte regjeringen) uten at befolkningen har stor påvirkning på hvem disse personene er eller hva de skal bestemme.
Tidligere styringsformer- monarkisk enevelde³
Eneveldet³ varte i perioden fra 1660 for Danmark-Norge og for Norge fram til opprettelsen av Norges Grunnlov i 1814. I Grunnloven står det likevel i stor grad at det er Kongen som tar alle avgjørelser, akkurat som i et enevelde. På jusstudiet lærer man i Statsforfatningsrett at der hvor det i Grunnloven står Kongen, så les regjeringen. Regjeringen velges heller ikke av folket, og utpekes av Kongen til å være den utøvende makt. Regjeringen kommer både med lovforslag, via byråkratiet eller embetsverket som heller ikke er folkevalgt og som styres av statsrådene i regjeringen. I tillegg møter statsrådene i Kongens råd på slottet hver fredag hos Kongen i Statsråd for å avgjøre saker. Saker i form av lovforslag som det skal stemmes over i Stortinget. Kongen fremstilles som om han har såkalt vetorett som eneste redskap nærmest.
Maktfordelingsprinsippet⁴
Stortinget er det som er igjen av den såkalte folkesuvereniteten, og er ment å være ivaretatt gjennom maktfordelingsprinsippet i parlamentarismen¹⁶. Folkets representanter kan altså velte et hvilket som helst godt faglig forankret lovforslag utarbeidet av kongens embetsverk i forvaltningen, selv om det kan diskuteres om Stortinget bare er et sandpåstrøingsorgan som bare nærmest automatisk godkjenner det som forvaltningen og embetsverket under regjeringen har utarbeidet.
Embetsverket jobber direkte under regjeringen og Kongen ved at hver statsråd leder sitt politiske område i et departement som igjen har direktorater under seg som fungerer som et rådgivende og utøvende fagorgan for sine departementer, med sine underlagt etater og ytre etat. Det er et stort maskineri, som nesten sluker oss og som på tilsvarende måte er bygd opp i EU området for å gjelde for de land som er medlem eller avtaleparter der.
De folkevalgte – Stortinget
Så tilbake til de folkevalgte, som representerer folkesuverenitet, altså dere på Stortinget. Den folkesuvereniteten som folket har lånt bort til dere, for å presentere folkets interesser.
Europabevegelsen⁵
Det har vært diskutert om de folkevalgte på Stortinget, som i stor grad går inn og ut av regjering, nesten litt som yrkespolitikere, er styrt av en slags skyggeregjering ved at de også eller primært er medlem av Europabevegelsen. ⁶ Europabevegelsen setter det for de europeiske landene og avtalepartene i Europa overordnede EU som det Norges folk har stemt nei til å være medlem i to ganger på agendaen. Dette snakkes det ikke så mye om. Det som er tilfelle nå er at dere som Storting og folkevalgte representanter som ivaretar folkesuvereniteten er satt til å stemme over et forslag på vegne av folket som dere er satt til å representere. Forslaget vil overføre mer suverenitet fra folkets naturgitte, medfødte og nærmest gudegitte rettigheter til staten, i samarbeid med private som for eksempel banker og vaksineprodusenter gjennom en hel-digitalisering.
Digitalisering og koronasertifikat
Det er foreslått fra EU, et system med et digitalt pass der alt kan kobles på, som om i stor grad vil kunne frata hver enkelt av oss våre ufravikelige og naturgitte rettigheter til liv, frihet og eiendom. Ved at man ikke gjør som staten, vaksineprodusentene og bankene vil møter på en algoritme som nekter oss adgang til samfunnet og til å praktisere våre rettigheter som staten bare har til låns for å ivareta folkets interesser. De som tjener på dette på en måte som slavebinder folket, fremstiller det overfor folket som et gode, nærmest som en frigjøring.
I stedet for å leve ut våre rettigheter i samspill med en stat som ivaretar visse felles interesser for oss, vil vi i et slikt system være prisgitt staten, bankene og vaksineprodusentenes m.fler sin goodwill. Slik at vi av staten gjennom avtaler i EU som for eksempel avtalen med Pfizer, pålegges en plikt til å abonnere på vaksiner. Dette abonnementet lagres digitalt, i et koronapass som vil kunne fungere som et sertifikat for å kunne delta i samfunnet.
Koronasertifikatet kan deretter kobles til absolutt alt nærmest, og gjøre deltagelsen i samfunnet betinget av at man hele tiden er oppdatert på den siste dose vaksine også omtalt som “booster” eller “oppfrisknings-” dose. Hvor de siste versjonene hele tiden fremlegges som bedre enn de forrige. Hvor det at man sterkt anbefales og nærmest tvinges til å ta nye doser begrunnes delvis i at det likevel viste seg å ikke være så effektivt eller langsiktig med de tidligere dosene likevel.
Folk gikk derfor fra å være “fullvaksinert” til «grunnvaksinert» med et uendelig antall påfyllingsdoser, som fremstilles som de rene energi- eller vitamininnsprøytningene. Vi går ikke nærmere inn på fjerningen av nesten samtlige andre virkningsfulle medisiner, samt betydningen av viktige vitaminer og mineraler som er skjøvet til side til fordel for vaksine abonnementet. I tillegg til bivirkningene, og at det nå ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) har vært flere dobbelt og trippelvaksinerte som har dødd av korona enn uvaksinerte.
Et vaksine abonnement med betinget godkjente vaksiner på friske folk brukes som et argument for å avlaste helse- og omsorgstjenesten, samtidig som den bygges ned. Koronasertifikat er et verktøy for å få til dette, som kan forsøke å sette til side kravet om forholdsmessighetsvurdering og samtykke. Argumentene for vaksinetvangen har vært slike som at; det er “frivillig” om man vil jobbe, og da kanskje også om man vil delta i samfunnet. Dersom man på slike grunnlag skulle nektes en adgang, må forpliktelser som for eksempel til å betale skatt reduseres tilsvarende. Det fremgår av avtalene Pfizer har med EU, Albania m.m. om at deres inntjening går foran folks helse. Skal man på det grunnlaget kunne tvinge igjennom en slik avtale? Det kan se ut som det økonomiske aspektet er vektet som viktigere enn folks helse i en nødvendighetsvurdering etter menneskerettighetene.
Det er tilstrekkelig å si at det digitale koronasertifikatet kan kobles opp til absolutt alt. Det er allerede prøvd ut i Ukraina, med ulike verdikuponger som man i en tidsbegrenset periode forutsatt av at man var vaksinert med tilstrekkelige doser COVID 19 vaksiner, kunne bruke noen slags verdi kuponger på kun transport, kino, teater og museum. Bruksområdene var på forhånd bestemt av myndighetene, pengene kunne ikke tas ut eller overføres, og bruken ville bli overvåkes av et cyberpoliti⁷. Som en forsmak på et social-credit system. Det er et eksempel på hvordan vi kunne fått det her, ved innføring av koronasertifikat.
Bankene kunne bestemt hva du kunne bruke “dine penger” på, slik at de heller fungerte som verdikuponger som “belønning” for at du hadde tatt vaksinene dine. For eksempel kunne det på tilsvarende måte vært koblet til klima, slik at som kredittkortene allerede har begynt å bli nå. Da ville du kanskje ikke fått vasket klær eller kjøpt mere drivstoff, når du hadde brukt opp karbonutslippskvoten. Dette er bestemt av noen som omtaler seg som viktige, og som derfor kjører 400 private jetfly til og fra klimakonferansene og møtene i World Economic forum i Davos.
Naturgitte rettigheter, Grunnlovsvern, menneskerettigheter og vern i lovverket
Av en ny dom i New Zealands Høyesterett følger at obligatorisk vaksinering er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene, sterkt urimelig og ulovlig⁸. Avgjørelsen baserte seg på retten til å nekte medisinsk behandling og rett til religionsfrihet. Det foreligger i norsk rett et ufravikelige forbud for arbeidsgiver mot å diskriminere på grunnlag av religion eller livssyn, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6 jf. § 4⁹, og det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at det ikke foreligger diskriminering.
I Norge er det en tilsvarende rett til å nekte behandling, ved at det må være et rettslig grunnlagfor å yte behandling. Rettsgrunnlaget er som hovedregel samtykke jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1²⁰ . En innføring av koronasertifikat ville være en omgåelse at hovedregelen om samtykke. Samtykke ble brukt som grunnlag for covid-19 vaksineringen. Bare at det kan diskuteres om det forelå et gyldig informert samtykke fra folket i henhold til Helsinkideklarasjonen²¹ og Nürnbergkoden²². Da vaksinen kun er betinget godkjent ifølge FHI, og opplysningene rundt dette var mangelfulle.
Videre er koronasertifikat være i strid med retten til fri bevegelse i Grunnloven § 106 og retten til privatliv i § 102¹⁰ jf. konvensjonen om Sivile og politiske rettigheter artikkel 12 og 17¹¹ og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8¹², som jf. menneskerettighetsloven 3 jf. 2 ¹⁴ går foran annen lov bortsett fra Grunnlov ved motstrid.
For å kunne benytte unntakene i de tilsvarende bestemmelsene i f.eks. EMK artikkel 8 er det krav om forholdsmessighet for å kunne kalle det for nødvendig, ved at nytten overstiger ulempen “i et demokratisk samfunn”. Vi bør likevel passe oss for en utvikling mot et flertalls tyranni¹⁸, der noen få for eksempel lar seg presse til en betinget godkjent vaksine, som medfører ukjente langtidsvirkninger slik som for eksempel Pfizer innrømmer i sine avtaler med Albania og i avtalen med EU, med ukjente farer for liv og helse. Som Aftenposten skriver om nedstengningen i Shanghai, så har de fleste smittede ingen symptomer²³. Det blir dermed selve nedstengningen som utgjør en fare for dem som lever i Shanghai. Som et minimum må det kreves at tiltak er forholdsmessige jf. smittevernloven § 1-5¹⁹, noe det her på grunn av manglende fremlagt medisinskfaglig grunnlag ikke kan anses for å være. Verken nødvendighetskravet i EMK’ s artikkel 8 eller øvrige unntak kan endre på det overnevnte. Å knytte nødvendighetskravet til økonomiske hensyn til Pfizers inntjening og kapasiteten til sykehusene som nevnt over, grenser til det uforsvarlige.
Kontraktsbrudd, eller ivaretakelse av samfunnskontakten og folkesuverenitet?
Begrunnelsen for å nærmest tvinge noen til å for eksempel ta vaksinene, synes å være den Grunnlovfestede retten til liv. Dette blir på en måte en for stor avgjørelse for hver enkelt, da det vil redde liv at alle er til enhver tid fullstendig vaksinerte. Bare at tenk hvis dette er feil. Tenk hvis en overstyring av hver enkeltes rett til liv, frihet og eiendom bygger på uriktige avgjørelser og et mangelfullt faglig eller såkalt vitenskapelig grunnlag. Det er grunnen til at definisjonsmakt og retten til å avgjøre innenfor de naturgitte rettigheter, ufravikelig ligger hos hvert enkelt individ. Dere er nå blitt spurt om å stemme over noe som ville fratatt hver enkelt de naturgitte og medfødte rettighetene, nærmest gitt av Gud. De rettighetene som dere bare delvis har på lån for å tjene folket, og som nå er tenkt administrert ved hjelp av verdens helseorganisasjon (WHO) som det overordnede koordinerende organ.
Et koronasertifikat fremstilles som et gode, som skal «gi oss tilbake friheten». Hvis man må spørre og be om sin frihet og inngå kompromisser for å få tilbake om så bare en liten del av den, kan det ikke defineres som frihet. Det minner i større grad om en tilværelse som slave, hvor man må spørre om lov til å gjøre noe. Ingen trenger å «be om» sin egen frihet. Det er nå det vil vise seg om de som styrer anser seg for å eie eller tjene folket.
Gjør det riktige, ved å overholde samfunnskontrakten og forkaste dette forslaget.
¹
https://jusleksikon.no/wiki/Samfunnskontrakt
² https://snl.no/folkesuverenitet
⁴
https://jusleksikon.no/wiki/Maktfordelingsprinsippet
⁵ https://www.europabevegelsen.no/
⁶ https://www.dagsavisen.no/kultur/2011/04/07/europabevegelsen-norges-skyggeregjering/
⁷ https://www.kmu.gov.ua/en/news/sogodni-oficijnij-start-proektu-yepidtrimka-yak-podati-zayavku-na-otrimannya-1000-grn-u-zastosunku-diya (denne linken er dessverre ikke lenger virksom).
⁹ https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51/§6
https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51/§4
¹⁰ https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§106
¹¹ https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/spn/a12
https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/spn/a17
¹² https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a8
¹³ https://lovdata.no/lov/1994-08-05-55/§1-5
¹⁴ https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/§3
https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/§2
¹⁵ Linker til avtaler vaksineprodusentenes avtaler med EU og Albania ligger i denne artikkelen;
¹⁶ parlamentarisme – Store norske leksikon (snl.no)
¹⁷ https://snl.no/opplysningstiden
¹⁸ Flertallets tyranni – Wikipedia
¹⁹ https://lovdata.no/lov/1994-08-05-55/§1-5
²⁰ https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/§4-1
²¹ https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/med-helse/helsinkideklarasjonen/
²² http://www.cirp.org/library/ethics/nuremberg/
I Om samfunnspakten (Du contrat social) skriver Rosseau om menneskerettigheter.
Av Jean-Jacques Rosseau.
Lisens: Falt i det fri (Public domain);
