Matias Desmet er en belgisk psykolog og statistiker ansatt ved Ghent Universitetet.
Desmet er mest kjent for å ha lansert begrepet «Mass Formation» eller masseformasjon i sammenheng med Covid-19 pandemien.
Begrepet er ment å beskrive et fenomen som kan minne om massepsykose eller massehysteri og baserer seg mye på arbeidet til Hanna Arendt, som forsket på liknenede fenomener igjennom historien, i hovedsak med basis i hvordan Naziregimet i Tyskland kunne oppstå i et ellers høyt utdannet og sivilisert samfunn.
Med sin bakgrunn innen statistikk så Desmet tidlig at koronavirusets farlighet ikke samsvarte med de gjeldende prognosene som ble lagt til grunn av myndigheter verden over og som ledet til de inngripende tiltak som ble satt inn for å begrense dets utbredelse.
Da Desmet gikk ut offentlig med denne informasjonen opplevde han at det var liten vilje hos media og myndigheter til å lytte til kritikere og det gjeldende narrativet fikk fortsette uten at situasjonsoppfattelsen i offentligheten endret seg til tross for at solid vitenskapelig motstridende informasjon var tilgjengelig.
Vi så noe av det samme i Norge da mer sobre ansatte ved FHI tidlig i pandemien presenterte tall som tilsa dødelighet på nivå med influensa uten at dette ble tatt med i mediene eller myndighetenes narrativ.
Desmet hevder at situasjonen i mange vestlige land under Covid-19 utviklet seg til det som ble til en masseformasjon.
Masseformasjon er en form for massehypnose som har oppstått i en rekke samfunn igjennom tidene. I mange tilfeller har tilstanden blitt stanset før konsekvensene har blitt store, mens i andre tilfeller har landene slitt med alvorlige konsekvenser i lang tid etter at tilstanden oppstod.
Sovjet og Naziregimet i Tyskland er eksempler der massehypnosen ikke tok slutt før konsekvensene av den ble så store at den tilslutt kollapset under sin egen vekt.
Gustave le bon beskriver prosessen grupper går igjennom ved en massehypnose eller masseformasjon.
Gruppens meninger og behov blir viktigere enn individets egne. Personlig ansvar pulveriseres og menneskelige egenskaper som empati og individuell moral overføres til et gruppenivå hvor gruppen trumfer individet.
Det felles høyverdige mål trumfer individets ønsker, behov og moral.
Gradvis skjer en underkastelse/de-individualisering av den enkelte.
Gruppas identitet blir viktigere enn individet egen. Ideer og tanker påvirkes i stor grad av gruppen og til slutt har individene i gruppen utviklet en form for felles underbevissthet. Mot slutten av slike prosesser vil tilslutt individets moral og egne tanker tilsidesettes helt for felleskapet.
For at denne typen masse hypnose skal ta form har Desmet identifisert noen obligatoriske trekk ved samfunnstilstanden for at den skal kunne oppstå.
-Det må være manglende sosiale bånd mellom befolkningen og individene lever i større grad isolert fra hverandre.
-Opplevelse av meningsløshet preger hverdagen til store deler av befolkningen.
-Utbredt udefinert angst hos store deler av befolkningen.
Manglende sosiale bånd og opplevd ensomhet var en åpenbar konsekvens av coronanedstegningene. Men også før disse var det en kjent problemstilling i mange vestlige land med utbredt opplevd ensomhet i befolkningen.
Eksempelvis nevnes sosiale mediers inntog som en negativ faktor hvor mennesker i større grad sosialiserer på nett i stedet for å skape ekte relasjoner i det virkelige liv. I Storbrittania oppgav så mange som en av fire innbyggere i undersøkelser at de var ensomme og manglet et sosialt felleskap.
Opplevd meningsløshet er også et fenomen som beskrives av Desmet. Han trekker frem eksempelet at en stor del av befolkningen i vesten ikke opplever noen mening med sin jobb og i undersøkelser oppgir at de har en «bullshit job» som egentlig ikke trenger å gjøres.
Vestlige samfunn har stor grad endret seg fra manuelt arbeid og tradisjonelle verdier som familie og lokalsamfunn til mer høyteknologiske og mer sentraliserte bysamfunn hvor man ofte ikke ser resultatet av eget arbeid og de mer tradisjonelle levemåtene er byttet ut med en urbanisert livsstil.
Helsenorge oppgir at 20-25% av den norske befolkningen vil oppleve en angstlidelse i løpet av livet. En generalisert angstlidelse beskrives som en tilstand med: « frittflytende angst som ikke retter seg mot noen spesifikke situasjoner eller gjenstander» Denne typen angstlidelse beskrives som angstsymptomer med påfølgende aggresjon uten en uspesifikk årsak, i motsetning til de tilfellene hvor angsten utløses av spesifikke årsaker. (fly, insekter, sosial situasjoner osv)
En vil og kunne se en tendens til at flere tidligere «usynlige» utfordringer fremstilles som kriser i medier og i offentligheten. Alt ifra terror, flykningskrise, klimakrise, covid, atomkrig osv slås aggressivt opp i mediene og via smarttelefoner og kontinuerlige nyhets sykluser påminnes innbyggerne til enhver tid om at de må føle frykt og redsel for et eller annet.
Denne typen krisemaksimering av ulike samfunnsproblemer medvirker trolig til at en andel av befolkningen går med en underliggende frittflytende angst til enhver tid og gjør at vi er vant til underbevisst opplevelse av at hverdagen preges av frykt for ulike usynlige trusler.
https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/ensomhet-er-en-del-av-livet/
https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser
At forholdene lå til grunn for at det skulle dannes en masseformasjon i endel vestlige samfunn virker det som Desmet har dekning for å si.
Ved dannelsen av en masseformasjon påpeker Desmet at befolkningen deler seg hovedsakelig tre grupper.
En gruppe på rundt 20-30% faller dypt inn i formasjon og dedikerer seg fullt ut til hypnosens narrativ uansett hvor ulogisk og bissart dette fremstår.
Et lite mindretall på rundt 5% taler åpent imot hypnosens narrativ, mens den gjenstående og største andelen aksepterer narrativet selv om de ikke egentlig tror eller støtter innholdet.
Desmet mener det er helt avgjørende at de 5% står frem og sier meningen sin offentlig. Han mener at grunnen til at masseformasjonen i Sovjet og Nazi Tyskland ikke tok slutt og fikk gå så langt som den gjorde skyldes at motstanderne av formasjonen gikk under jorda og sluttet med å si imot i offentligheten.
Det er av svært høy viktighet at det synet dissidentene fronter må være sannferdig og riktig. Hvis ikke mister gruppen sin påvirkningskraft og klarer ikke å stanse utviklingen av masseformasjonen.
Desmet påpeker at den lille gruppa med dissidenter som regel aldri vil få gjennomslag for det de sier hos de to gjenstående gruppene. Allikevel påpekes viktigheten av at denne lille gruppen ikke slutter å tale imot imot og utfordre narrativet, fordi det likevel er sterkt nok til å holde formasjonen i sjakk slik at den ikke klarer å videreutvikle seg.
https://medium.com/@dina.osman/what-is-mass-formation-d2ac63020a34
Desmet gjester Tucker Carlson.
