For å starte med det viktigste: det finnes trolig ingenting viktigere enn å stoppe de massive og pågående forsøk på å fjerne ytringsfriheten og innføre ytterligere sensur. Etter min mening er dette den absolutte første prioritering man må gjøre mellom alle de viktige tingene som i dag bør møte motstand eller faktisk regelrett stoppes.
Og apropos det skal jeg i min pågående artikkelserie jeg har kalt “Når eliten sier det rett ut” hente frem en gammel klassiker, og koble den med en av litt nyere dato. Du husker kanskje denne elleville godbiten fra “landsmoderen” Gro Harlem Brundtland:
Dette fikk faktisk litt oppmerksomhet den gang, for eks. her hos Steingan.no og her Nettavisen. Gro uttalte blant annet:
– Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt. Vi har ikke oversikt over hva slags feilinformasjon som spres, uttalte Gro Harlem Brundtland i et større intervju med Dagsavisen på lørdag.
Dette utsagnet dokumenterer godt “elitens” til dels syke tankesett (sykt er da ment bokstavelig). Å overhodet tenke tanken at man skal ha kontroll over hva folk blir fortalt er en form for galskap, men enda verre enn å bare tenke tanken er det å faktisk prøve å oppnå en slik kontroll.
Men det kom mer fra Brundtland. Norges tidligere og totalt antidemokratiske statsministeren uttalte “bekymring for demokratiet også her i Agenda Magasin:
“Når det gjelder teknologi og demokrati er det blant annet nødvendig med mer kontroll med internett, og med sosiale medier“.
Kontroll må altså inn, men det er dessverre problemer med å bare kjøre på:
Utfordringen er at begreper som ytringsfrihet henger høyt i folks bevissthet. Det er selvsagt viktig, men hvis vi tolker ytringsfriheten for vidt så inkluderer det også retten til å spre meninger som er falske.
Det finnes altså ikke rom for falske meninger (hva er nå en falsk mening?) i samfunnet til Gro. Og du har som individ i et “demokrati” ikke rett til å spre noe som er falsk, da har ytringsfriheten gått for langt ifølge Gro. Ytringsfriheten dekker med andre ord bare det som er sant (og hvem skal definere hva som er sant igjen? Spør for en venn). Det som er vittig her er at hun trolig ikke forstod hva som var galt med denne promoteringen av den totale samfunnsdestruksjon som dette tankesettet representerer. Utsagnet og tankesettet var nok ment fra hennes innerste hjerte, og jeg spekulerer i at hennes korrumperte og totalt antidemokratiske sinn ikke forstod at det var noe som helst galt i denne uttalelsen før hennes handlere kanskje måtte påpeke dette i ettertid (de mer oppegående og dyktige strateger som dikterer slike som Gro vet jo at dette enda ikke bør uttales altfor direkte, selv om det glipper av og til, som det gjorde her).
Så videre til en av nyere dato. Det var også vittig da den alltid ganske freidige men samtidig alltid hjelpeløse Bill Gates skulle snakke om problemene med sosiale medier:
Først kan jeg jo for ordens skyld si at når Gates her vinkler en side av problemet til å dreie seg om såkalte “ekkokamre” hvor alle deler de samme meningen så er det ikke det jeg reagerer på. Det med ekkokamre har nemlig en del problematiske sider. Men at kjernen til det problemet skulle være selve fenomenet sosiale medier kan man jo alltids problematisere. Men det artige her starter jo når han i neste øyeblikk likevel synes ekkokamre faktisk er fint, så lenge alt er ett eneste stort ekkokammer. Det er derimot et problem at det er flere slike kamre (“clusters”) hvor folk er såpass kjettere at de har meninger som avviker fra det samfunnet for øvrig har, og hvor han snakker om disse som ikke “deler de samme settene med fakta”. Deretter drømmer han seg tilbake til den tiden før sosiale medier hvor vi hadde noen få nyhetskanaler og aviser hvor alle delte omtrentlig “…de samme settene med fakta”. Altså et eneste gedigent ekkokammer (og disse ferdige faktasettene skal utarbeides av hvem? Jeg spør igjen for en venn).
En av de store aktørene for å få på plass sensur av industriell karakter ala Orwells 1984 er EU, som for har jobbet for dette i mange år, også før de tok dette syvmilssteget i 2019, hvor brudd på Den Store Sannheten til og med kan resultere i reiseforbud.
Det er heller ikke vanskelig å se dette i lys av den pågående prosessen med WHOs pandemitraktat, hvor informasjonskontroll via WHO-systemet er et av feltene som forsøkes å bakes inn (dog heldigvis enda ikke vedtatt eller implementert). De fleste skjønner vel at “informasjonskontroll” er en eufemisme for sensur.
Som nevnt lenger opp; den sensuren det nå jobbes så hardt med å få innført fra organisasjoner som FN, WHO, WEF og EU m. fl. og med norske politikere fullstendig med på laget, bør være øverste prioritet å få stoppet.
