Høringssvar: endringer i Grunnloven

Ved å lage en Grunnlovsbestemmelse med hvilke menneskerettigheter som ikke kan fravikes, fasiliteres samtidig en rettighet for de som styrer til på Grunnlovsnivå for forvaltningsmyndighetene overfor norske borgere til å fravike alle de andre menneskerettighetene. Det vil si at rettighetene flyttes fra å beskytte hver enkelt, til ved en antitetisk tolkning å bli en «rettighet» for myndigheter overfor borgerne.

Stortinget kjører nå to nesten helt like høringer, på to nye Grunnlovsbestemmelser som overlapper hverandre. Høringene deles her i A og B;

A. Dokument 12:36 (2019-2020); En ny Grunnlov § 113 a Sak – stortinget.no, og

B. Dokument 12:34 (2019-2020); En ny § 113 b Sak – stortinget.no

Alle bestemmelsene i menneskerettighetsloven som står over annen lov må i så tilfelle vike for de aktuelle Grunnlovsbestemmelsene i §§ 113 a og b, bortsett fra de angitte i Grunnloven som ikke ville kunne fravikes. Hvilke det gjelder, er litt forskjellig i de to forslagene. I tillegg gjelder dette for de menneskerettighetene som allerede står i Grunnloven og i så måte allerede er ekstra ivaretatt som rettskilder i kraft av å være på Grunnlovs nivå, sånn som for eksempel ytringsfriheten og bevegelsesfriheten. De rettighetene som foreslås skjermet, har allerede et slikt ekstra vern mot tilsidesettelse, ved at de står i Grunnloven. Eksempler på begrensninger og fratagelse av menneskerettigheter er forslag til «midlertidig» endring i utlendingsloven om blant annet rekvirering av eiendom og om endringer i Sivilbeskyttelsesloven og om sivil arbeidskraftberedskap når rikets selvstendighet og sikkerhet er i fare (ref. høringsbrev 23/5588 med frist 15.04.24). Det går i større grad utover de menneskerettighetene som enten står i Grunnloven uten å være nevnt i unntaket i en eventuell ny § 113 a eller § 113b eller som kun står i den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og som selv om de ikke følger av Grunnloven dermed står over annen lov. Disse rettighetene ville bli overskygget av å tilsidesettes av eventuelle nye Grunnlovsbestemmelser. Disse rettighetene og bestemmelsene er ikke noe mindre viktige selv om det skulle kommet en Grunnlovsbestemmelse som sa at de kunne fravikes. Det følger også av EMK artikkel 17 at det er uønsket med ødeleggelse av friheter og rettigheter som går lenger enn det som følger av EMK selv.

Art 17. Forbud mot misbruk av rettigheter

Intet i denne konvensjon skal kunne bli tolket slik at det innebærer at noen stat, gruppe eller person har noen rett til å ta opp noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er fastsatt her, eller til å begrense dem i større utstrekning enn konvensjonen gir anledning til.

Høring A, Dokument 12:36, om begrensning av rettigheter etter grunnloven;

La oss se litt hvilke menneskerettigheter som berøres, og på hvilken måte, Grunnlovfestede eller ikke. De Grunnlovfestede menneskerettigheter som foreslås skjermet, er;

Retten til liv og forbud mot tortur følger av Grunnloven § 93 og av Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 2, forbud mot tortur i artikkel 3 og forbud mot slaveri i artikkel 4. Dette står sterkt i Norge, ved at vi heller ikke har dødsstraff som det er tatt hensyn til ellers i den EMK artikkel 2, selv om jeg ikke kan komme på noen andre europeiske land som praktiserer dødsstraff.

Selv om vi nå har en høring om å pålegge arbeid, noe som kanskje kunne minne om slaveri;

Når det gjelder de gjenværende rettighetene som etter en eventuelt ny § 113 a i Grunnloven skal beskyttes, kan for eksempel Grunnloven § 93 om retten til liv på nytt brukes som et påskudd for myndigheter til å redde liv gjennom å pådytte innbyggerne vaksiner.

Retten til frihet i Grunnloven § 94, foreslås skjermet. Noe som kan være bra da EMK artikkel 5 på sin side ramser opp en hel rekke unntak fra kravet til frihet, som for eksempel «for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt». Noe som i så tilfelle bør gjelde en bestemmelse som medfører frihetsberøvelse som en sanksjon eller straff, og ikke en hvilken som helst forpliktelse for da ville menneskerettighetene i stor grad kunne virke frihetsinnskrenkende.

Retten til en fair trial eller til rettferdige rettsmidler innen rimelig tid, etter Grunnloven § 95 jf. også EMK artikkel 6. Her er det fortsatt mye å hente på å etterkomme bestemmelsen slik som den er i sin nåværende form, da det allerede i stor grad er slik at de som blant «vanlige folk» våger å gå i mot myndigheter og/eller store selskaper i stor grad pålegges å betale for alle parters saksomkostninger, enten de får medhold i saken eller ikke. Så her kan det være bra med en påminnelse om vern mot å fravike bestemmelsen.

Videre følger et vern mot å fravike legalitetsprinsippet i Grunnloven § 96, som også følger av EMK artikkel 7. En viss grad av overtredelse av dette prinsippet kan kanskje allerede sies å begås av for eksempel bankene, i det de ved den gjentagende identifiseringen av innbyggerne legger til grunn at vi alle driver med terrorfinansiering og hvitvasking inntil det motsatte er bevist. Altså det omvendte av en uskyldspresumpsjon. Det er derfor også her mer å hente på etterfølgelse allerede nå, og kan kanskje komme godt med å ha et absolutt vern mot tilsidesettelse.

Vern mot tilbakevirkende kraft i straffesaker etter Grunnloven § 97.

Det siste vernet mot tilsidesettelse av en Grunnlovs festet menneskerettighet vises så til vern om den private eiendom i Grunnloven § 105.

Det hoppes så over menneskerettigheter om vern mot tilbakevirkende kraft i Grunnloven § 97, mot likhet for loven og verne mot uforholdsmessig forskjellsbehandling i § 98, ytringsfrihet i § 100, foreningsfrihet i § 101, retten til respekt for privatliv og familieliv i § 102. Barns rettigheter, menneskeverd og integritet i § 104, ekspropriasjonsbestemmelsen om full erstatning for eventuell avgivelse av eiendom, bevegelsesfriheten etter § 106, den samiske befolkningens rettigheter etter § 108, retten til utdanning i § 109 og til å ta arbeid jf. § 110, retten til natur i § 112 og forvaltningens legalitetsprinsipp ved inngrep overfor folket jf. § 113.

Høring B, Grunnlovsforslag 34, Dokument 12:34 – tilsidesettelse av menneskerettigheter

NB termen derogasjon betyr å tilsidesette.

I den foreslåtte Grunnloven § 113 b foreslås selve grunnlaget for å tilsidesette menneskerettigheter ved å bruke Grunnloven. Det er hvis det skulle oppstå «nødstilstand som truer riket». Da fremgår det videre av § 113 b at Grunnloven § 16 første punktum, § 93 og § 96 samt det som gjelder straff i § 97 «aldri» skal fravikes. Lovgivningsprosessen til norske myndigheter får meg til å tenke på en fordreining av Henrik Ibsens Peer Gynt; «det du gjør, gjør stykkevis og delt og ikke fullt og helt». Det vil si at alle de inngripende endringer som til stadighet og kontinuerlig fremsettes ville aldri kunne ha blitt vedtatt i sin helhet samtidig.

Når det gjelder religionsfrihet som er beskyttet i Grunnloven § 16 og som tenkes beskyttet mot tilsidesettelse i en eventuell § 113 b, så støtter vi det selv om vi mener at alle menneskerettighetene er viktige i forskjellig grad til å kunne Grunnlovsfestes et tilsidesettelses eller en derogasjonsbestemmelse for. Det bemerkes at religionsfrihet og ytringsfrihet påberopes for eksempel i USA også av satanister. I USA er det flere steder i myndighetsbygninger satt opp satanistiske alter. For eksempel i Iowa, begrunnet med ytringsfrihet og religionsfrihet; Why A Satanic Holiday Display At The Iowa Capitol Building Has Been Allowed To Stay Up Despite Backlash (forbes.com).

Videre er bestemmelsen ment å beskytte § 93 og § 96, samt det strafferettslige i § 97, som nevnt i den forrige bestemmelsen i den nye foreslåtte Grunnloven § 113 a.

Videre:

En derogasjon betyr ifølge Store Norske leksikon å tilsidesette eller frata en rettighet, vanligvis via domstolene med grunnlag i EMK artikkel 15;

EMK artikkel 15 gjelder ved krig eller annen nødstilstand som truer nasjonens liv. Vi vet at det allerede er lav terskel for å erklære krise, og motsetter oss derfor en Grunnlovfesting av å begrense og frata oss menneskerettigheter. Vi motsetter oss derfor en derogasjonshjemmel og «blankofullmakt» som gir forvaltningen rett til å begrense og frata oss våre menneskerettigheter.