Det helt avgjørende for å få store grupper (som for eks. befolkningen i et land) underlagt tankekontroll (mind control) og hjernevasking, slik som nå er tilfelle i Norge, er å rasere folks evne til selvstendig tenkning. Et ekstremt effektivt, og strengt talt fundamentalt kognitivt våpen for å få til nettopp dette er å rasere språket, begrepene og det meningsfylte innholdet i språk og begreper. Konsekvensen av dette, hvis det lykkes, blir igjen litt enkelt forklart at ikke bare mening, men også sannhetsverdi per se forsvinner, både fra språket og egentlig fra samfunnet i sin alminnelighet. Ordene nytale, eller løgn, dekker til dels sluttproduktet man da får.
Dette betyr at et effektivt og viktig våpen for folket i et forsvar mot slike angrep og slik galskap dermed blir å rett og slett ta tilbake mening og sannhet i språk og begreper.
Dette høres kanskje veldig “kjedelig” og abstrakt ut, men jeg er helt overbevist om at dette er helt avgjørende og grunnleggende for vårt ve og vel.
Ordet “konspirasjonsteori”
Det kognitive angrepet som dagens bruk av ordet “konspirasjonsteori” representerer på vår tenkning er et utrolig godt eksempel på ovennevnte rasering av logikk/rasjonalitet og mening (og sannhet). Grunnen til at det er et så godt eksempel på dette er at begrepet i sin bruk er absolutt uten meningsinnhold, rasjonalitet (og sannhet) helt samtidig med at i dag er fullstendig samfunnsdefinerende.
Nettavisen hadde en tirsdag 28. mai i år en utrolig artikkel:
Artikkelen er utrolig på to helt forskjellige måter – for det første er artikkelen meget god fordi den inneholder noe veldig viktig på en temmelig sannferdig måte, og den kombinasjonen (noe viktig og på en sannferdig måte) er noe våre hovedstrømsmedier nesten har sluttet helt å gi oss de siste 5 -10 årene. For å unngå misforståelser – min gjennomgang her må altså ikke forstås som kritikk mot Nettavisens artikkel – artikkelen er (relativt sett sensasjonelt) god og viktig. Så, ja takk, mer av dette Nettavisen og journalist Helle Svendsen.
Man kan i et litt sarkastisk øyeblikk undres på om dette var et resultat av “sommervikar-fenomenet” (hvor redaktører, desk-ansvarlige eller andre portvoktere er på ferie og ikke får hindret slike artikler i å bli publisert), men kanskje er slik mistenksomhet urettferdig overfor Nettavisen i dette tilfellet. Vi er jo bare i mai og sommerferien har ikke begynt.
Men artikkelen har, samtidig som den er god, et lite avsnitt som illustrerer så utrolig godt raseringen av det rasjonelle meningsinnhold i begrepene som er mitt fokus i denne gjennomgangen. Innholdsmessig handler artikkelen om det faktum som mange av oss har sett i mange år (og som media ellers nekter å fortelle deg noe om), og som mange av oss frenetisk har prøvd å advare mot – nemlig at de mektigste finanskreftene slik som World Economic Forum (WEF) konspirerer om å ta kontroll på enda mer av verdens verdier på bekostning av deg og meg, noe som den såkalte Covid19-pandemien var et tindrende klart eksempel på. I artikkelen til Svendsen heter det i starten:
Da hun først hørte at en av spådommene til World Economic Forum for 2030 var at folk ikke skulle eie noe, men være lykkelige, trodde hun (Carol Roth, min kommentar) det var en konspirasjonsteori (mine uthevinger).
Et forsøk på ta tilbake det rasjonelle meningsinnholdet
I sitatet over ser vi et krystallklart eksempel på den nevnte begrepsrasering, fordi bruken av begrepet konspirasjonsteori er fratatt det rasjonelle meningsinnhold.
Nå skal jeg i det følgende, ved hjelp av ren logikk, prøve å ta tilbake meningsinnholdet.
En konspirasjonsteori er en teori om en konspirasjon, eller om at noen konspirerer. Konspirering er at to eller flere personer samarbeider mot et bestemt og konkret mål, hvor planen/samarbeidet er skjult eller forsøkes å skjules. Det hele kan gå fra å (bare) være en teori (når det ikke foreligger tilstrekkelig med ugjendrivelige bevis) for at det foregår, til rett og slett å bli avsløringen av en konspirasjon (i det øyeblikk konspirasjonsteorien er dokumentert tilstrekkelig). Dette vil si at teorien om en konspirasjon altså blir bekreftet som sann.
Ved andre tilfeller kan det derimot etter hvert komme bevis for at teorien om en konspirasjon er feilaktig, mens andre ganger blir teorien verken bekreftet eller avkreftet; den forbli uviss.
En konspirasjonsteori er altså prinsipielt som alle andre teorier; enten korrekt, feilaktig eller uviss, eller vi kan også si at at teorien er enten god, dårlig eller uviss. Akkurat som det gjelder for eks. for en matematisk teori; den er enten korrekt, feilaktig, eller uviss (lar seg ikke bevise).
Det finnes således minst tre yrkesgrupper som er konspirasjonsteoretikere av profesjon og per definisjon; politietterforskere, (grave)journalister og sikkerhetstjenesten (PST).
Først politietterforskning – hvis det for eks har skjedd et drap setter politiet i gang etterforskning og gjerne med forskjellige arbeidshypoteser (teorier). Man vet enda ikke hvem som har utført det, men hvis hypotesene/teoriene begynner å dreie seg om at to eller flere personer har samarbeidet i skjul (konspirert) om drapet, og sågar planlagt det, er den politietterforsker som undersøker eller forfekter dette per definisjon konspirasjonsteoretiker.
På samme måte er det med gravejournalister (som dog knapt finnes lenger). I det de starter med å grave i en stor sak er de per definisjon konspirasjonsteoretikere; såfremt saken de graver i og eventuelt skal avsløre omfatter det at to eller flere personer samarbeider om et bestemt mål, og hvor det hele er skjult eller forsøkes å holdes skjult. Eksempel kan være politisk miljø som driver med korrupsjon, eller kriminelt miljø som driver med narkotika. Undersøker en journalist slike saker er de konspirasjonsteoretikere, helt til de har nok bevis til å bekrefte teorien, og saken blir en avsløring av en konspirasjon.
PST likeså – deres kontraspionasje-virksomhet er per definsjon ren konspirasjonsteori, da de har som oppgave å avdekke og undersøke mulige konspirering fra fremmede makter på norsk jord (for eks. utenlandsk etterretningsoperasjoner i Norge). Men i den postmodernistiske og sprø verden vi nå lever i, hvor så mange begreper har mistet mening, går de samme PST ut og erklærer at konspirasjonsteorier er farlige for demokratiet (!):
De sier altså logisk sett at deres egen virksomhet er farlig for demokratiet.
Så tilbake til sitatet fra Nettavisen, hvor Carol Roth sa at først trodde hun det var en konspirasjonsteori. Her ligger det innbakt et underforstått “men”, og trolig etterfulgt av noe sånt som …så fant hun ut at det var sant, slik at hele budskapet helt uttalt kunne vært “først trodde hun det var en konspirasjonsteori, men så fant hun ut at det var sant“. Og, vipps så var det meningsfylte begrepet tilintetgjort.
Akkurat som setningen “først trodde hun det var en matematisk teori, men så fant hun ut at det var sant” ikke ville gitt noen mening.
Det som derimot faktisk skjedde med Carol Roth, hvis vi skal være så frekke å gi begrepet et rasjonelt meningsinnhold, er det følgende:
Carol Roth hørte om konspireringen til WEF, men siden hun på det tidspunktet ikke visste om det stemte eller ei var det på det tidspunktet bare en teori om en konspirasjon. Altså er det riktige å si at hun ikke trodde at det var en konspirasjonsteori, det var faktisk en konspirasjonsteori. Som hun først egentlig antok var feilaktig. Men teorien var på det tidspunktet ubekreftet for henne; det er derfor det bare var en teori først. Deretter fant ut ved undersøkelser (altså ved å være en konspirasjonsteoretiker, det er nemlig dét man er når man undersøker en (konspirasjons-)teori) at teorien stemte. Derfor var også denne konspirasjonsteorien, slik som veldig mange andre konspirasjonsteorier er, korrekt.
En viktig innsats vi kan gjøre i den sammenbruddsfasen Norge nå er inne i er å ta tilbake meningsinnholdet i språk og begreper, noe jeg har gjort et stakket forsøk på her. Og det er veldig mange andre begreper enn bare ordet/begrepet konspirasjonsteori det er skrikende nødvendig å gjøre det samme med.
Interessant. Jeg måtte tygge litt på den. Men jeg tviler på at artikkelen når ut til Kari og Ola Nordmann. Enfoldige. Om Covid og alle de som trodde at døden lurte i buskene, så er jeg tilbøyelig til å mene at ordet konspirasjon ble et moteord som så mange andre ord eks vis “pride” og at det derfor er ord de forholder seg til av – ja, ren latskap. Dagsrevyen har talt, ergo trenger man ikke tenke så mye dypere over hva som sies, dag ut og dag inn. Litt kunnskap: en “regnbue” forbindes med ordet pride, endog et engelsk ord. Regnbuen er en kontrakt mellom Gud og menneskene. Vi skulle aldri etter flommen – druknes. Atter ser vi at Gud blir misbrukt. Og hvem står bak?
Det minner litt om endel moderne leseundervisning for barn der man fokuserer på å gjenkjenne et helt ord fremfor å detaljere rundt hver bokstavlyd og oppbygning og forståelse av ordet. Istedenfor forståelse, som er vanskelig, programmerer man en betydning som et fotografisk minne eller repeterbar reaksjon, og knytter det til et begrep. Det er slik man trener hunder. Man legger lyd, lukt, smak, steder og situasjoner i sammenheng og repeterer disse sammenhengene om og om igjen, helt til det blir selvfølgelige, automatiserte oppførselsmønstre. Enkle eksempler er uttrykk som: å dra i snora, å skru på lyset, eller at jeg går til butikken i bil. Disse uttrykkene har betydning utover ordene i setningen, og det er den samme mekanismen i mennesket som gjør oss i stand til å bruke ordet konspirasjonsteori til å betegne noe helt annet enn hva ordet betyr. Så er det vel den moderne liberalismen som søker frihet fra all autoritet, der selv det å ha et ord med absolutt betydning er for autoritært, som kan sees i moderne kjønns teori. Hvordan våger du å kalle en spade for en spade? Det kan være at spaden ikke liker seg selv, og det er din feil. Derfor skal ordet spade bare være et tulleord som kan bety hva som helst, en vegg, for eksempel, eller en bomullsdott som sitter fast i tånegler. Eller kan ordet lades gjennom kampanjer for å bety noe annet, slik regnbuen engang betydde en kobling mellom mennesker og Gud, mens det nå betyr å gå i rare klær i parader og vifte med dusker, som Støre, til høy musikk til støtte til seksuelle forhold uten reproduksjonsmuligheter. Vi har også sett en ødeleggelse av politiske begreper som høyre og venstre, og særlig høyreekstrem, som et skjellsord mot politikere som ikke støtter globalisering blindt.Ordet krig har ingen mening lenger, ettersom ingen er i krig for tiden. Ordet fredelig betyr heller ingenting, ettersom fredelige land er det som ikke kriger mest. Og det er mange flere. Måtte det finnes en akademiker et sted i en støvete kjeller som jobber med slikt.