(Illustrasjonsbildet er laget av Cohenbaum og hentet fra artikkelen What is fiat money?)
For å forstå verdens viktige hendelser må man alltid forstå den brede konteksten, faktisk også den bredere historiske konteksten, uten det er man egentlig ganske sjanseløs. Dette er blant annet årsaken til at ekte historie (og ikke omskrevet og hvitvasket, sådan) er helt avgjørende for oss å lese og forstå.
En svært interessant men ikke altfor kjent hendelse var et møte som fant sted i august 2019, i Wyoming, USA, med en tilhørende økonomisk rapport. Dette var det årlige Jackson Hole Economic Symposium, som heller ikke er så kjent for mange. Dette er toppskiktet av bank- og finansverden, og har blitt beskrevet av New York Times slik:
The world’s most exclusive economic get-together.
Jeg kan ikke se at dette ekstremt viktige møtet ble omtalt overhodet av norsk hovedstrømspresse, men det er man jo blitt vandt til. Men nettavisen Steigan.no hadde en grundig gjennomgang av det.
Først litt økonomi for nybegynnere
Før jeg går videre må jeg legge til at dette ikke blir en tung fagøkonomisk analyse. Hvis man vil forstå hvordan verdens bank- og finanssystemer fungerer mer dypgående, må man lese seg opp andre steder. Men jeg skal beskrive noe grunnleggende som er litt viktig for å sette denne aktuelle saken i kontekst. Bank-systemet vi har hatt omtrent siste hundre årene er et gjeldsbasert system, dvs at måten penger “trykkes” på er ved at det utstedes lån/kreditt. Lån som utstedes er ikke penger som finnes fra før av, men som trykkes når et lån godkjennes. Det er innebygget i hele dette systemet at det er nødt til å kollapse med jevne mellomrom.
Videre, bank- og finanstoppene, som har laget dette systemet, vet selv utmerket godt at dette systemet er laget slik at det må kollapse med jevne mellomrom. Kollapsen kan ofte utsettes en periode ved at bankene/sentralbankene “tryller frem” eller trykker penger. Trykkingen skjer digitalt, ved å bare taste inn summen på en datamaskin. Bank- og finanstoppene, som selv er de som har skapt dette systemet, vet når disse kollapsene vil komme. Det er da også disse som tjener stort på hver kollaps, altså blir hver slik kollaps en formuesoverføring fra sparerne og middelklassen til de rike, blant av nevnte grunn at de sistnevnte vet når kollapsen kommer og kan innrette seg. Men de sistnevnte er også de samme folkene som også tjener på at kollapsen blir utsatt, ved for eks pengetrykking, for resultatet av pengetrykkingen går nemlig ikke inn i lommene på deg og meg, men inn i bank- og finanssystemet som disse toppene eier/styrer/tjener på. Tvert imot blir faktisk det jeg og du allerede har i lommene mindre verdt pga. dette systemet! I tillegg til inn i bank- og finanssystemene går resultatet av pengetrykkingen også inn i de store korporasjonene, som også de samme folkene eier/styrer.
Noen beskriver alt dette som en verdensomspennende svindel og pengeforfalskning satt i system.
Det er altså minst tre grunnleggende “naturlover” i pengesystemet vi har blitt tvunget inn i av de styrende eliter, litt enkelt forklart:
- at det må kollapse med jevne mellomrom,
- at “toppfolkene” tjener enormt både på kollapsen og på den midlertidige utsettelse av kollapsen,
- at dine penger må bli mindre verdt (inflasjon). Pengetrykking fører nemlig til at pengene blir mindre verdt (for deg, den vanlige borger), dette er for eks grunnen til at den tusenlappen du tjente for 10 år siden i dag er verdt enormt mye mindre; din kjøpekraft (og lønn) blir med andre ord svakere og svakere relativt sett.
Dokumentet fra Blackrock
Så tilbake til møtet i 2019. På nettsiden til Blackrock, et av verdens mektigste finansselskaper ble det ifm. møtet lagt ut et smått sensasjonelt dokument:
(NB dette dokumentet ble i ettertid slettet fra deres nettside, men du finner det fortsatt på archive.org).
Jeg skal trekke ut noen deler av det lange dokumentet som jeg mener er de viktigste, men du bør gjerne lese hele for å få hele konteksten.
Aller først, og kanskje viktigst, kan jeg si at Blackrock per august 2019 definerer en voldsom økonomisk krise!
Blackrock brukte videre noe spalteplass på politiske utfordringer, og de påpeker (muligens med litt sorg i toneleiet) at etter finanskrisen i 2008-2009 ble sentralbankenes virksomhet og rolle gjenstand for debatt, og videre legger de til et slags aksiom for den fremtidige håndtering av neste store krise:
Men stemningen etter krisen gjorde at sentralbankene kom i sentrum av politiske debatter, og deres uavhengighet er truet. Som vi har hevdet, vil responsen på den neste nedgangen uunngåelig viske ut linjene som for tiden skiller penge- og finanspolitikken.(mine utheving)
PS. man bør alltid være kyndig i kunsten å lese mellom linjene når man skal tolke maktstrukturenes uttalelser, og “sentralbankenes uavhengighet” må kanskje til dels oversettes med at de helt i fred kan styres av de globale finans- og bankkartellene og folkene og organisasjonene bak disse.
Rent overordnet ga Blackrock denne beskrivelsen av sitt forslag til løsning på krisen:
Vårt forslag står i skarp kontrast til resepten fremmet av proponenter for MMT (moderne pengeteori). De forfekter bruk av monetær finansiering under de fleste omstendigheter og nedvurderer enhver påvirkinning på inflasjonen. Vårt forslag går ut på en uvanlig koordinering av fiskal og monetær politikk som er begrenset til en uvanlig situasjon (min utheving).
Dette med “uvanlig situasjon” i sitatet over er viktig, og vi kommer tilbake til det.
Videre, et viktig tema i dokumentet er nok utviskingen av skillelinjene mellom pengepolitikken (sentralbankene) og fiskalpolitikken (myndighetenes budskjettrelaterte økonomiske politikk). I gjennomgangen på Steigan.no er dette beskrevet trolig helt korrekt slik:
Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».
(…) i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans. De kalte dette «å gå direkte»
Det å “gå direkte” var forbundet med et lignende begrep som Blackrock kalte “helikopterpenger”, disse tingene definerte Blackrock selv slik:
Å gå direkte betyr at sentralbanken finner måter å få sentralbankpenger direkte i hendene på offentlige og private brukere. (…) Helikopterpenger er oppkalt etter Milton Friedmans analogi som tidligere sentralbanksjef Ben Bernanke refererte i en velkjent tale fra 2002 om hvilke ekstreme tiltak Japan kunne ta for å beseire deflasjonen. Helikopterpenger legger sentralbankskapte penger direkte i hendene på brukerne – enten det er husholdninger, bedrifter eller myndigheter – i stedet for å stole på indirekte injeksjoner eller insentiver, for eksempel lavere renter.
NB du biter deg kanskje merke i ordet husholdninger i sitat over, og tenker fornøyd at siden du jo er del av en husholdning så foreslo Blackrock rett og slett at du skal få mer penger, direkte i hendene. Akkurat det skal jeg si et par ord om i del 2, men du vil nok bli skuffet.
Videre, Blackrock så altså for seg at i dagens situasjon (per høsten 2019) ville det by på problemer å få til det de ønsket:
Det er usannsynlig at en mer stimulerende miks av politikk vil kunne skje av seg selv. (…) det å bli enig om den rette styringen for slikt samarbeid vil helt sikkert bli politisk vanskelig og ta tid.
I sin oppsummering skriver Blackrock:
Det er ikke nok monetærpolitisk spillerom til å håndtere den neste nedgangen. Det nåværende spillerommet for de globale sentralbankene er begrenset, og vil ikke være tilstrekkelig for kunne respondere på en betydelig, for ikke å si dramatisk, nedgangsperiode.
Og for å avslutte med det som Blackrock innledet sin egen oppsummering med:
Enestående/uprøvde tiltak vil bli nødvendig for å respondere på den neste økonomiske nedturen.
For å kunne såkalt gå direkte foreslo Blackrock flere konkrete ting, men jeg skal trekke frem det første punktet, for dette punktet er kanskje det viktigste; av den grunn at dette kanskje er et vidtstrekkende strategisk punkt:
Definere de uvanlige omstendighetene som ville oppfordre til en slik uvanlig koordinering (min utheving)
Dette sistnevnte er altså et strategisk-taktisk nøkkelpunkt; hvordan få definert de uvanlige omstendigheter som gjør at tiltakene de ønsker kunne bli gjennomført.
Oppsummering
Jeg vil oppsummere punktvis:
- Blackrock erklærer faktisk august 2019 den økonomiske situasjonen til å være en enorm krise, mye verre enn finanskrisen i 2008-2009.
- Man trengte å få definert den uvanlige situasjonen som gjorde at man kunne få gjennomført planene,
- Selv om Blackrock mente at situasjonen i seg selv allerede var av en slik uvanlig karakter, ville det være politisk vanskelig å få gjennomslag for tiltakene, blant annet pga. at det var oppstått “kritisk blikk” på sentralbankene etter finanskrisen i 2008-2009,
- Tiltakene som måtte til var blant annen mer sammensmelting av sentralbankenes monetære politikk og myndighetenes fiskalpolitikk, og å “droppe” trykte penger (“helikopterpenger”) direkte inn til “forbrukere”,
- Uansett mente Blackrock at ved neste økonomiske nedgang ville det uunngåelig bli en utvisking av skillelinjene nevnt i forrige punkt.
Blackrock har altså tydelig utrykket i sitt dokument at de ikke tror at den generelle finans- og økonomiske krisen per høsten 2019 var nok i seg selv å få gjennomført de tiltakene Blackrock mente måtte til. Og det de mente måtte til var å såkalt gå direkte, eller utstede såkalte helikopter penger, og utfordringen lå i å få “definert” en “uvanlig” situasjon som ville gjøre dette mulig.
I del 2 skal jeg se litt på hva som så skjedde videre.
