Vi har de siste årene regelrett blitt teppebombet av farlige tiltak, inngrep og forslag til lovendringer fra egne myndigheter, og det ser ikke ut til å ta slutt. Vi har ikke før trukket et lite lettelsens sukk over at det livsfarlige forslaget til regjeringen nå sist ble stoppet i siste øyeblikk, før man oppdager et nytt.
Det siste krumspringet behandles i dag på Stortinget, og jeg lar professor Morten Walløe Tvedt forklare, sakset fra hans Facebook:
På tirsdag skal Stortinget behandle en lovendring i Plan- og bygningsloven som gir departementene myndighet til å sette kommunenes planer for bebyggelse og hele loven, til side, forslaget paragraf 20-11 første ledd:
«Ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid kan Kongen for inntil 1 år av gangen bemyndige departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av foreliggende planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Beslutning gis bare etter anmodning fra annen statlig eller kommunal myndighet.»
Hva betyr «krise»? Dette er et ord som brukes hele tiden, og som ikke har et fast rettslig innhold.
I lovforslaget ville Stortinget ha gitt regjeringen og dermed et departement fri mulighet til å sette plan- og bygningsloven, forskrifter til loven OG alle planer i kommunene tilside. Lovforslaget ville være midlertidig: «Loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2026.» Det er ikke så lett å se en krise det neste halvannet året der plan- og bygningsloven skulle trenges å settes ut av spill. Men det kommer altså stadig forslag om lover som vil gi regjeringen myndighet til å sette lovene tilsides.
Komiteens flertall foreslår å IKKE vedta dette lovforslaget. Lovforslaget er fremmet av fire stortingsrepresentanter: Erna Solberg, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Trond Helleland.
Kommentar
Jeg skal komme med et par kommentarer. Først, merk deg navnene, noe jeg tror vi alle må begynne å gjøre i større grad i disse tider vi er inne i:
- Erna Solberg (som vanlig),
- Mudassar Kapur,
- Mari Holm Lønseth,
- Trond Helleland.
Dernest vil jeg si at Tvedt retter et betimelig spørsmål: lovendringen var altså ment å tre direkte i kraft og så utløpe 31. desember 2026 (!)? Hva er det disse personene vet skal skje innen utgangen av neste år?!
Jeg skrev for litt siden om hvordan “kriser” er den nye styrings-modellen i Norge og Vesten, og det er jo naturligvis et av poengene i denne saken også. Man bruker også her ordet krise, uten at det finnes noen edruelig definisjon, som beveggrunnlag for alle mulige krumspring.
Myndighetenes makt skal økes, våre rettigheter skal reduseres, fordi atte krise!
Og, hva i all verden for en krise er det som krever endring i plan- og bygnignsloven?! Jeg fikk for noen dager siden et motforestilling i mine synspunkter, fra en person som sa at det var naturlig at man måtte forberede seg på at det kunne bli krig, og at vi for eks. ikke var forberedt i 1940. Jeg lot være å innvende at faren for krig nå i dag er noe vi selv skaper helt på egenhånd, og faktisk med en frenetisk iver som trolig kommer til å bli snakket om om 1000 år, da denne iveren er et av de rareste (og sykeste) fenomener man har opplevd gjennom historien. Jeg valgte heller å være lettere ironisk da jeg sa:
“Ja hadde vi bare hadde en finpusset plan- og bygningslov i 1940 hadde Nazi-Tyskland vært sjanseløse da de prøvde seg på Norge…”
I fare for å gjenta meg selv – det er nok på høy tid å begynne å se myndighetene for hva de er per i dag.
Analogien til en gal hund som må holdes strengt i tøylene er så absolutt passende. Myndighetene fortjener IKKE vår tillit, men snarere vår aller dypeste MISTILLIT!
Hunden er ikke bar gal, den har også rabies.