Mytene om Andrew Wakefield – del 1

Dette er del 1 i en serie i åtte deler.

Det siste året har enda en vaksinekampanje intensivert seg, i sterk konkurranse med flere, denne gangen om meslinger. Eksempler på den siste tids oppslag om den store faren for dine barn har vi for eks her i Forskning.no og her NRK. Her har vi Aftenposten fra april 2025:

En av de siste tiårenes mest omstridte leger og forskere relatert til meslingevaksine, eller den såkalte MMR-vaksinen er Dr. Andrew Wakefield. I debatten om ham kan man grovt sett dele det hele inn i to leire: de som hevder at han rett og slett fant ut at autisme er et resultat av MMR-vaksinene (trippelvaksine mot meslinger, røde hunder og kusma) og den andre leiren som hevder at hans forskning var forfalsket og en ren bløff.

Men hva hvis begge leire tar feil?

Konsensussamfunnets omtale av Wakefield

Saken med Dr. Wakefield stammer fra 1998 hvor narrativet i dag kort fortalt går ut på at han stod bak en «svindel-studie» som ble publisert i The Lancet. Svindel-studien hans skulle angivelig hevde at autisme skyldtes MMR-vaksinene. men etter kort tid ble det angivelig avslørt at han hadde jukset med forskningen sin.

Jeg skal i det følgende vise hva det jeg kaller konsensussamfunnet (konsernpressen, den «vedtatte» delen av akademia samt «folk flest») hevder om saken og om Wakefield. Det nedenfornevnte er bare noen eksempler, det er et stort antall oppslag i konsernpresse og innen akademia over hele verden som skriver unisont det samme.

Først til De Nasjonale forskningsetiske komiteene, som sier dette om seg selv:

De nasjonale forskningsetiske komiteene skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Dette gjør vi gjennom forebyggende arbeid, rådgiving, vedtak og gransking av enkeltsaker om mulig uredelig forskning.

Dette virker med andre ord som solide greier. Dette i hvert fall tilsynelatende vitenskapelige prosjektet er heller ikke nådige mot Dr. Andrew Wakefield, og faktisk hele hans angivelige epistemologiske ståsted:

Det som du forhåpentligvis ser av de ovennevnte formuleringene er at dette overhodet ikke er en vitenskapelig tilnærming, men ideologisk. De erklærer såkalt «vaksinemotstand» som ideologi som nærmest avviklet, i og med det angivelige fallet til Wakefield; som om det å være kritisk til vaksiner er bundet til masten til det synkende skipet Wakefield. Rent vitenskapelig er det jo ingen forbindelse mellom disse tingene, men ideologisk sett kan man på en måte vurdere det slik. Det interessante her er at de, uten å formulere det eksplisitt, definerer vaksinemotstand som en ideologi, og grunnen til at de gjør det såpass automatisk mistenker jeg er fordi at deres egen vaksine-positive innstilling er en ideologi; derfor agerer de automatisk som om deres motstandere også er ideologer; det hele blir dermed en ideologisk krig.

En person som for veldig mange nordmenn vil representere et faglig fundament i medisinske spørsmål er Camilla Stoltenberg, som inntil nylig var direktør i FHI. I 2011 sa hun følgende i Morgenbladet om Wakefield, da i kraft av fagperson og FHI-direktør:

Hun ser altså ut til å vite at meslingsvaksiner (egentlig er det snakk om MMR-vaksiner) ikke fører til autisme. Denne innstillingen er ikke noe hun mener er sannsynlig, det er ikke noe hun tror – dette er noe hun rett og slett vet:

De sier det kan virke som om disse foreldrene tror på Andrew Wakefields påstander om at MMR-vaksine kan forårsake autisme, og mangler informasjon om at Wakefields forskning er avslørt som svindel. (min utheving)

Igjen blir vi altså fortalt at forskningen er «…avslørt som svindel«. Konsernmedias rolle er i dag stort sett alltid å videreformidle autoritetenes beskrivelser av ting, helt uforbeholdent, og ikke undersøke noe av det, for eks. Henrik Brattli Vold hos NRK:

Eller Silje Robertsen hos ABC Nyheter:

Det er ikke småtterier ABC Nyheter tilskrev Wakefield da han angivelig skal ha «lurt hele verden trill rundt«. Vi kan også her lese følgende:

En bølge av vaksineskepsis veltet over Storbritannia og spredte seg til resten av verden. Det folk ikke visste var at studien var forfalsket.

Til tross for at rapporten ble avslørt som forfalsket og Wakefield mistet retten til å praktisere som lege har han fremdeles mange tilhengere verden over, blant annet USAs tidligere president Donald Trump.

(mine uthevinger)

Dette er jo ganske «snedig journalistikk», to ord om det: først bruker man ordet «tilhenger». Dette gjør at man igjen er inne i en ideologisk krig som nevnt lenger opp, eller faktisk nærmest fotballkamp. Jeg er tilhenger av den ene laget, og du er tilhengere av det andre laget. I tillegg til å gjøre spørsmålet om til fotballkamp, kobler man det ene laget med Donald Trump, slik at dette fotballaget dermed bør regnes som et «drittlag», som bør rykke ned.

En slik svindler som Wakefield må vel også fratas lisensen, noe som faktisk skjedde, noe som for mange viser at systemet jo fungerer som det skal:

Den våkne legger kanskje merke til en liten divergens i den sistnevnte ganske korte notisen fra NRK-NTB i forhold til de andre nevnte mediene. Det står ikke nevnt noe sted noe om forfalskning av forskning, men under bildet står det at han opptrådde «…misvisende og uansvarlig».

En veldig sterk representant for vaksine-ideologien i Norge er Ingeborg Senneset i Aftenposten, og hun refererer gjentatte ganger til svindleren og løgneren Wakefield:

Det er ikke mange år siden den sank drastisk i Norge fordi eks-legen Andrew Wakefield spredte løgner om autisme.

Ifølge Senneset spredte altså Wakefield løgner om autisme, som førte til lavere vaksineringsbelegg. Mer fra Senneset i et ganske dramatisk oppslag:

I sin kronikk beskriver Senneset totalt skruppelløse «krefter som ikke skyr noen midler». Også Senneset omtaler den «andre siden» av debatten med en språkdrakt som indikerer at hun har en grunnholdning til saken som er ideologisk (eller «religiøst») fundert.

Om Wakefield sier hun blant annet:

Andrew Wakefield mistet legelisens og medisinsk troverdighet da han forledet folk til å tro MMR-vaksinen ga autisme. I nyere tid har han og mytene gjort comeback.

Fortellingen er at det har oppstått en myte med Wakefield (basert på forskningsjuks), og myten har begynt å gjøre comeback.

Illustrert vitenskap, som ut fra min oppfatning må sies å være en skikkelig kvasivitenskapelig publikasjon, faktisk enda mer enn hva Forskning.no er, har også hatt et slikt oppslag:

Jeg kunne fortsatt i det uendelige med eksempler også fra internasjonal konsernpresse og hovedstrøms-akademia, som tegner et identisk bilde av saken med Wakefield.

En sjelden enslig svale

Fikk noen motstemmer slippe til? Nesten ingen, med noen ytterst få enslige svaler som hederlige unntak, som her i Morgenbladet hvor fagpersoner slapp til med et motsvar til Camilla Stoltenberg:

Så oppsummert; kan det være noen tvil her – Wakefield er vel en svindler? 99,9 er jo enige om dette, og når veldig mange er enige om noe må vel det man er enige om være sant? I tillegg er jo dette «alle» er enige om til og med direkte avslørt og dokumentert? Eller?

Jeg skal i de neste delene vise mer om hva som faktisk skjedde i Wakefield-saken.