Mytene om Andrew Wakefield – del 2

Tema for denne delen: mytene som konsensussamfunnet spinner om Wakefield-saken.

Dette er del 2 i en serie i 8 deler.

I del 1 viste jeg til at konsernmediene og andre i unisont kor forteller oss at Dr. Andrew Wakefield er avslørt som svindler. I tillegg forteller de oss at det har blitt en myte som har satt seg pga Wakefields svindelvirksomhet; myten er at MMR-vaksine kan føre til autisme, en myte som noen fortsatt tror på den dag i dag.

Men hva er egentlig sannhet og myter i denne saken?

Kortversjonen

Jeg skal ikke ta for meg hele historien i detalj, men som introduksjon for de neste delene er det på sin plass med en kortversjon. Dr. Andrew Wakefield og en gruppe på 12 andre forskere gjorde noen funn ifm. sine undersøkelser og behandlinger av barn med autisme som fikk dem til å varsle. Mange av foreldrene til disse barna mistenkte at MMR-vaksinen hadde skyld i autisme-lidelsen til sine barn, og Wakefield og forskergruppen gjorde funn og korrelasjoner som underbygget en slik hypotese/bekymring

Wakefield og hans forskergruppe fikk publisert en artikkel/studie i det velrenommerte tidsskriftet The Lancet. Det hele utløste en storm som involverte britiske myndigheter, The Lancet, The British Medical Journal, The General Medical Council, diverse «uavhengige» medisinske fagorganisasjoner, etter hvert hele verdens konsernpresse og ikke minst den svært merkelig figuren – den såkalte gravejournalisten – Brian Deer.

Wakefield stod fullstendig ribbet og vanæret tilbake, som svindleren alle hadde hørt om. Men ble vi fortalt sannheten?

En grundig gjennomgang

Hvis man skal lese en grundig gjennomgang av saken med Wakefield er det trolig ett sted å gå til i Norge – til forfatter Trond Skafnesmos bok fra 2012, Folkefiender:

I boken får du denne utrolige historien grundig gjennomgått og godt dokumentert. I tillegg får du som bonus historien om to andre «folkefiender»; altså fagpersoner som går imot konsensus innen to andre fagfelt.

Myte nr. 1 – Wakefield var «anti-vaxxer»

Jeg skal heller ikke ta deg gjennom hele bakgrunnen til Dr. Wakefield, så der får du får lese deg opp selv. Men jeg skal si to ord om Wakefields holdning til vaksiner. Wakefield var ikke motstander av vaksiner, eller en såkalt «anti-vaxxer» (dette totalt meningsløse og samfunnsødeleggende begrepet). Han var faktisk tilhenger av vaksiner, men han var heller ingen vaksineideolog, eller «vaksine-religiøs»; altså var han bare tilhenger av vaksiner som var trygge og som virket. Dette har han for øvrig til felles med mange vaksinekritikere i dag, som blir stemplet som «anti-vaxxere» av ideologer/religiøse som for eks. Senneset m.fl.

Wakefield mente altså at vaksiner var nødvendig, men én ting Wakefield forfektet i denne sammenhengen var at man skulle dele den trivalente MMR-vaksinen opp til monovalente doser, slik at barnet ikke fikk alle tre på en gang, av den grunn at dette ville være mer skånsomt for barnet.

Myte nr. 2 – at det var Wakefields studie

Når det gjelder konteksten hvor kontroversene rundt Wakefield oppstod, kom dette ifm. hans arbeid sammen med flere andre forskere.

Faktisk var det en gruppe på til sammen 13 forskere, hvor Wakefield var en av lederne. De to andre lederne var professor og barnelege Simon H. Murch og professor, barnelege og gastroenterolog Dr. John Walker-Smith. Sistnevnte var blant annet. professor i 16 år ved University of London. Walker-Smith var ingen «hvem-som-helst», og av noen kalt «The Father of European Paedatric Gastroenterology».

Myte nr. 3 – Hva forsker-gruppen påstod i sin artikkel i The Lancet

I del 1 delte jeg debattantene inn i hovedsakelig to leire: begge leire hevder at Wakefield fant ut at autisme kommer fra MMR-vaksinen, men den ene leiren hevder dette var basert på forskningsjuks mens den andre leiren mener at påstandene til Wakefield var begrunnet og ikke forbundet med juks.

Som vist over var det altså ikke Wakefield alene, men en gruppe på 13 forskere, flere anerkjente sådan, som stod bak studien.

Men hva påstod de om autisme og MMR-vaksinen? I forskergruppens studie som de fikk publisert i the Lancet het det seg.

Forskergruppen påstod altså ikke å ha bevist årsakssammenheng, tvert i mot sier de eksplisitt at de ikke har bevist en slik sammenheng. Forskergruppen, og Wakefield, var både i studien og i uttalelser nøye med å presisere at de hadde funnet noen assosiasjonen/korrelasjoner som de mente var av en slik art at man måtte undersøke dette videre.

Men det var altså slikt kjetteri/undersøkelser man ikke kunne tillate la skje, og som et enormt apparat ble satt i gang for å stoppe med alle midler

Forskergruppen og Wakefield mente altså at det lå et tydelig faresignal i deres funn, og varslet dermed samfunnet om dette, med beskjed om at samfunnet/fagmiljøene/vitenskapen skulle undersøke dette videre. De reiste altså et spørsmål, og spørsmålet var heller ikke at MMR-vaksinen kunne være den eneste årsaken til autisme, men de reiste spørsmålet om den kunne være én av flere årsaker.

Hvis du nå tenker «men, dette er jo akkurat slik ansvarlige forskere skal opptre», så har du jo rett i det. Det er nøyaktig slik vi alle bør ønske at forskere og akademikere opptrer.

Myte nr. 4 – Wakefield var betalt av «anti-vaksine-gruppe» og holdt det hemmelig

Også dette narrativet er nærmest umulig å få avlivet, og repeteres om og om igjen. For eks. sprer tidligere FHI-direktør Camilla Stoltenberg denne myten i den allerede nevnte Morgenbladet-artikkelen sin fra 2011:

Bakgrunnen for denne myten stammet fra 1996 hvor Wakefield ble spurt av en advokat om å gjøre en laboratoriumtest. Saken med Skaftnesmos ord:

…(…) Da ble Wakefield spurt av advokat Richard Barr i advokatfirmaet Dawbarns om å gjøre en laboratoriumtest i forbindelse med en offentlig støttet granskning. Dawbarns var i sin tur engasjert av en gruppe autisme-foreldre, som var blitt innvilget Legal Aid Board-støtte. Det er formodentlig denne foreldregruppen Camilla Stoltenberg mener med «anti-vaksine-grupper». Det vi helt sikkert vet om disse foreldrene, er at de alle hadde gitt MMR-vaksine til sine barn. Så mye for anti-vaksine!

(s. 55 Folkefiender)

Det er altså en gruppe foreldre som gir sine barn vaksine, og dermed er naturligvis heller ikke «anti-vaxxere». Deres barn har fått autisme og foreldrene mistenkte altså at MMR-vaksinen kan ha være den skyldige. For å finne ut hva som har skadet deres barn, blir det altså satt i gang en offentlig støttet granskning, og foreldrene blir tildelt offentlig støtte fra Legal Aid Board. Denne gruppen har, med sin offentlige støtte, hyret en advokat, og denne advokaten hyrer altså fagpersonen Wakefield til å utføre noen laboratorium-tester. Dette fremstilles som at han var «betalt av anti-vaksine-gruppe» og dermed at han liksom var korrupt eller hadde økonomiske interesser.

Laboratorium-testene var for øvrig rent tekniske, her med Skaftnesmos ord:

Det laboriatorium-arbeidet Wakefield skulle gjøre gjaldt virus-deteksjon, dvs. en rent teknisk undersøkelse som ville få et objektivt utfall uansett hvem som bestilte den. Det ble da også funnet meslingevirus i tarmveggen hos disse barna, ikke av villtypen men av vaksinetypen.

Det neste mytiske elementet av det hele er at han holdt dette hemmelig. Nå har vi nettopp sett at det faktisk ikke var noen «anti-vaksine-gruppe-sponsing» å holde hemmelig, men hvorfor holdt han det da hemmelig? Hadde det ikke vært med ryddig å være åpen om en mulig interesse-konflikt (som egentlig ikke var noen interessekonflikt)?

Med Skaftnesmos ord:

Saken var at spørsmålet om at en mulig interessekonflikt alt var drøftet ved Royal Free Hospital. Wakefield hadde vært gjennom en lengre skriftlig disputt om saken med sin overordnede, Arie Zuckerman, som mente oppdraget var problematisk for RFH. Derfor var han i første omgang uvillig til å overføre de pengene som var innvilget. Wakefield utfordret ham til å konkretisere problemet, men det var vanskelig å få et klart svar på dette. Zuckerman er imidlertid klar nok i et brev til British Medical Association Secretary den 11. oktober 1996. Der sier han at «Det er åpenbart at dette kunne lede til en sak mot regjeringen for vaksineskader.

(s. 56, Folkefiender)

Zuckerman så nok tordenskyene tårne seg opp i horisonten, og det er sannsynlig at det var dette som var problemet med hele saken; altså ikke noen interessekonflikt men at omdømmet til vaksinene, og dermed regjeringen, hang litt i tauene.

Uansett, dette var altså ikke noe Wakefield holdt hemmelig, men tvert i mot diskuterte med sin overordnede. Wakefields synspunkt om at det ikke var noen reell interessekonflikt ble til slutt den seirende:

Wakefield bestred Zuckermans betenkeligheter, og spesielt antydningen om en mulig interessekonflikt. Spørsmålet ble til slutt avgjort i Wakefields favør, og pengene. 55 000 britiske pund – ble overført til RFH. Det høres med til denne historien at disse pengene aldri nådde Wakefields lommer, men til slutt ble utbetalt til en annen forsker ved RFH.

(s. 56-57, Folkefiender)

Myten som blant annet Camilla Stoltenberg sprer er ikke bare dobbelt feil, den er kvadrupel-feil:

• det var ingen anti-vaksine-gruppe,
• det var ingen interessekonflikt,
• det hele ble ikke holdt hemmelig,
• og det kom ikke en gang penger frem til Wakefield.

Var det så ingen interessekonflikter i saken? Jo det kan man trygt si, og for hvem det gjaldt skal vi se mer på i neste del.