Fra del 1 var det viktigste temaet fra Rancours foredrag det som viser at vi ikke hadde noen ekte pandemi. Dette har Lov og Helse før øvrig på egen hånd også dokumentert for Norges del, blant annet i Tilbakeblikk: en pandemi av pussigheter og Narrativene og smittebølgene – desember 2021.
Så over til noe enda styggere.
Hvordan man drepte de eldre
Dette er det kanskje styggeste elementet av alt i pandemien – nemlig det at man nærmest avlivet folk på helseinstusjonene; på Covid-avdelingene på vanlige sykehus tok man liv av såkalte akuttpasienter ved åpenbart skadelige behandlingsprotokoller ved for eks. kraftig neddoping og bruk av ventilator, og på syke- og pleiehjem avlivet man de eldre. Dette siste fenomenet blir om mulig enda mer bisart av å tenke på at slagordet «gjør det for din bestemor» o.l. var det vanligste pressmiddelet for å få folk til å gå med på de sprø tiltakene. Helt samtidig med å bruke hensynet til de eldre som brekkstang avlivet man altså eldre på sykehjem og pleiehjem i hele Vesten, noe som er dokumentert godt i mange land. For Canadas del står det skrikende tydelig i tallene/grafen til Rancourt:
Dette må bli gjenstand for helt overordnede filosofiske diskusjoner i tiårene som kommer; hvordan kan det gå så langt at millioner av helsearbeidere på verdensbasis blir helt velvillige brikker inne i et system som systemisk tar liv av folk. Og helt åpenbart til og med. Hvordan har vi kommet dit?
Vaksineringen og økt overdødelighet
Så over til vaksiner, og det blir egentlig ikke så mye bedre enn forrige avsnitt. Som vi har vist flere ganger før så har Rancourt et al. vist tydelig hvordan vaksineringen førte til stor dødelighet. I foredraget i Nederland viste han en del grafer, her har jeg valgt ut noen av dem.
Først Argentina:

Et ganske utrolig samsvar mellom vaksineringen og økning i totaldødeligheten (all cause mortality eller ACM), faktisk ikke bare i det større bildet men også ned på mer mikronivå. Se for eks. dødelighetstrenden før man starter vaksineringen som er bratt på vei ned etter en dødelighetstopp, men i det man starter vaksineringen brytes denne trenden brått og går skarp oppover igjen et stykke.
Så Brasil:

Også her utrolig samsvar. Men legg merke til at dødeligheten i «pandemiåret» før vaksinering også var unormalt høyt, noe som skyldes tiltakene som ble innført, noe vi kommer litt tilbake til lenger ned.
Så Paraguay:

Et helt utrolig samsvar igjen, men her er det nærmest ingen overdødelighet før vaksineringen.
Surinam:

Samme trend som de andre – utrolig samsvar samt lite eller ingen overdødelighet pre vaksinering.
En kikk på Uruguay
Så Uruguay, og her skal jeg bruke litt mer spalteplass:

Også for Uruguay er det utrolig samsvar melom død og vaksine. Men legg merke til at for året 2020 er det ingen overdødelighet. Det offisielle eventyrnarrativet forteller oss at suksessen til Uruguay skyldes at de stengte grensene til sine naboland. Narrativet blir dermed at de stengte grensene og holdt viruset unna, helt samtidig med at det første smittetilfellet av viruset ble politisk erklært i Uruguay allerede den 13. mars 2020, altså akkurat som i resten av verden. Det første smittetilfellet kom fra et såkalt smitteutbrudd i et stort bryllup i hovedstaden Montevideo med 500 gjester. Stort smitteutbrudd fra dag 1, i en stor forsamling i en storby, men likevel altså et narrativ om at Uruguays stengte grensene holdt viruset unna.
Hva var så annerledes i Uruguay som medførte at de ikke hadde overdødelighet i 2020? La meg denne gang gjøre noe jeg sjelden gjør, lar Grok oppsummere:
Landet erklærte en helsetilstand 13. mars 2020, kort tid etter de første sakene. Under president Luis Lacalle Pous administrasjon la strategien vekt på «ansvarlig frihet» («libertad responsable»), og oppfordret innbyggerne til å selvregulere atferd som sosial distansering og maskering uten obligatoriske karantene for befolkningen generelt.
Oversatt til enda enklere norsk: Uruguay hadde ikke harde tiltak.
I tillegg, noen raske undersøkelser viser umiddelbart at Uruguay har en sosioøkonomisk tilstand og robusthet som er trolig best i hele regionen, i tillegg til at det ser ut som at myndighetene innførte sosioøkonomisk hjelpeordninger samtidig med at de innførte (myke) pandemitiltak. I midten av 2021 fikk de likevel en voldsom dødelighets topp:
(…) til en av regionens høyeste dødsrater per innbygger i mai-juni 2021 (rundt 55 dødsfall per dag i en befolkning på 3,5 millioner). Responsen utviklet seg med en rask vaksinasjonsutrulling, og oppnådde en av verdens høyeste dekningsgrad innen midten av 2021.
En hurtig vaksineutrulling startet mars 2021, og vipps de påfølgende månedene har man altså regionens verste dødsrate. I midten av 2021 hadde man altså oppnådd en av verdens høyeste vaksinedekning, og samtidig og helt parallelt en voldsom dødelighetstopp.
Uruguay er således et kroneksempel på det Rancourt snakker om for «pandemien»: det var ingen dødelig virus og pandemi – men bare hvis man klarte å holde myndighetene og tiltakene unna.
Hvor mange personer ble drept av pandemitiltakene?
En interessant ting med arbeidet til Rancourt et al. er at de forfekter og i stor grad beviser hypotesen om at den største dreperen var tiltakene mot Covid-19, faktisk mer enn vaksinene. De har funnet at av en overdødelighet på 31 millioner mennesker, var 17 millioner døde assosiert med vaksinene. Men han legger til at deres beregninger tilsier at ikke alle de 17 millioner vaksineassossierte døde kan skyldes vaksinen.
Min kommentar til dette: en fasit her vil man naturligvis aldri finne ut nøyaktig. Jeg er helt enig med Rancourt i at viruset står for nøyaktig 0 % av den globale overdødeligheten. Grunnlaget for at han nedjusterer vaksinedøde til lavere enn det vaksineassossierte tallet 17 millioner, baseres på toksisitetanalyser av vaksinene, hvor han hevder at selv om vaksinene er giftige så er toksisiteten for lav til at den kan stå for alle de 17 millioner døde. Her jeg litt kritisk til argumentrekken hans, fordi det er åpenbart at noen vaksinepartier var svært giftige og særdeles dødelige, mens andre partier mindre eller ikke i det hele tatt. Så vaksinene har ikke et entydig nivå av toksisitet. I tillegg ligger det i hele sakens natur som en nødvendighet, spesielt ut fra hvordan man har spesifikke kliniske eksempler på at skadevirkninger av vaksiner eksisterer, eller ankommer, i mange år etter stikket, at mørketallene for vaksinedøde er høyt. Rancourt et al. har funnet 17 millioner vaksineassosiserte dødsfall av 31 millioner, men blant de resterende 14 millioner døde som ikke er assossiert med vaksinen er det således nødt til å være et ukjent antall døde som i bunn og grunn er døde av vaksinene.
Jeg skal være så vovet at jeg mistenker de tar feil når de sier at de andre tiltakene drepte flere enn vaksinene, men det er uansett for meg klart at antallet døde av de andre tiltakene kan være betydelig høyere enn jeg først har sett for meg. Uansett, siden vaksinene også er å regne som et tiltak mot «pandemien» er det klart at tiltakene alt i alt står for 100 % av overdødeligheten, og viruset 0 %.
Andre saker fra oss om vaksine og dødelighet:
Tall fra hele verden viser det samme bildet, og vi har skrevet om det før:
Om Israel,
om Filippinene,
om Storbritannia,
om de unge i Storbritannia,
om Australia,
om New Zealand,
denne faglige litt tunge om Norge,
om staten Mississippi i USA,
og til slutt en faglig analyse av de innmeldte bivirkningstallene i Norge som forelå tidlig for Covid-vaksinene vs. svineinfluensavaksinen fra 2009.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse