Vaksiner basert på genterapi ble unntatt fra bestemmelsene i bioteknologiloven 01.07.2020
Helse- og omsorgsdepartementet ga følgende begrunnelse for dette i Prop. 34 L (2019–2020).
«Vaksiner er en type legemiddel som skal oppfylle alle krav i legemiddellovgivningen for å kunne plasseres på markedet. Dette innebærer at vaksinen godkjennes basert på dokumentasjon om kvalitet, sikkerhet og effekt, og at nytten ved bruk er større enn risikoen. Departementets forslag innebærer at det ikke vil kreves godkjenning av eller skriftlig samtykke til bruken av disse vaksinene etter bioteknologiloven.»
DODs/Pfizers vaksineutviklingskontrakt 3 uker senere 21/7 2020 unntok vaksinen fra alle krav i legemiddellovgivningen ved å lage en OTA (Other transaction authority) «prototype&demonstrasjonskontrakt».
OTA er en klasse kontrakter brukt til «militære utfordringer». Reguleringsbestemmelser (som testing, produksjonskvalitet, oppbevaring m.v.) kan bremse eller hindre utviklingen. Militæret inngår derfor uregulerte kontrakter.
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i proposisjonen at
«Begrunnelsen for å begrense bruken (av genterapi) til alvorlig sykdom er hensynet til pasientenes sikkerhet.»
I utviklingskontrakten er aktiviteter for pasientenes sikkerhet eksplisitt unntatt:
Preklinisk, klinisk kjemisk og produksjonskontroll er beskrevet i bakgrunnsmaterialet, men er ikke med i kontrakten.
Det er klart at forutsetningen for å unnta (de genterapibaserte) COVID vaksinene fra bioteknologiloven (at de følger legemiddellovgivningen) ikke er oppfyllt. Dette fremgår av tekstanalyse ved å lese kontrakten og proposisjonen sammen.
Øvrige kommentarer til denne dokumentasjon:
Det fremgår av bioteknologiloven og forarbeidene at genterapi er farlig. Det er derfor det tidligere kun ble gitt til alvorlig syke. Det er et stort sprang å nå gi dette ikke bare til småsyke men til helt friske som er tilfellet ved vaksinering.
Det er klart at hvem det nå var som presset gjennom denne lovendringen gjorde det for å fjerne et rettslig hinder for mRNA vaksiner. Tidspunktet, rett før opersjon WARP speed gir grunnlag for å spekulere om dette var en av forberedelsene for «øvelse COVID» i Norge.
«Kongressen vedtok OTA-kontraktene for NASAs romfartsprogram i 1959. I 1989 ble ordningen utvidet til Forsvarsdepartementet (DoD) for forskning og utvikling av prototyper. Konsekvensene av slike ‘snarveier’ i utviklingen av våpensystemer er imidlertid helt andre enn konsekvensene av å bruke tilsvarende snarveier i utviklingen av substanser som skal injiseres i befolkningens blodårer. OTA-kontraktene er et eksempel på lovgivning som blir utnyttet på en annen måte enn det som var forutsatt. Det samme gjelder bioteknologiloven, som i praksis ble omgått i strid med intensjonen om at medisinsk lovgivning skulle følges ved utvikling av vaksiner.»
Rettslig er COVID vaksinen biologiske våpen.
Prosessene rundt medisinsk utvikling er selvsagt viktige. Dosering, effekt, sikkerhet og bivirkninger må undersøkes grundig. Produksjon i stor skala er noe helt annet en utvikling av små doser på en LAB. Transport og oppbevaring gir nye utfordringer. Produksjon og administrasjon av legemidler har likheter med flyindustrien. En liten feil kan få store konsekvenser. Prosesser og prosedyrer må rigid følges ellers går det galt. WARP speed satt, med overlegg alle spilleregler til side.
COVID-vaksinene er uregulerte biologiske substanser. Ingen vet hva som er i dem eller hvordan de virker på pasientene. Institusjoner og helsepersonell som administrerer disse militære prototypene og demonstrasjonsmottiltakene kompromitterer seg. De har sviktet pasientene ved å ikke sette seg inn i behandlingen de gir.»
Dette er en av flere artikler som setter fokus på militærets rolle under COVID.
Les gjerne Sasha Latypovas gjennomgang av kontrakten her
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse