Kaj Ronny Nilsen kom med en kommentar til min Konspirasjonsteoretiker: et begrep som ikke eksisterer, en kommentar som jeg synes gir ytterligere bra tilskudd til en diskusjon om og ikke minst forståelse av begrepet/ordet/fenomenet. Her følger innlegget:
Hva skal man si om «konspirasjonsteoretikerne»?
Av Kaj Ronny Nilsen
Ja, hva skal man si om «konspirasjonsteoretikerne», eksisterer de overhodet?
Hva er en teoretiker?
KI svarer: En teoretiker er en person som primært arbeider med, studerer eller utvikler teorier, modeller og prinsipper fremfor å drive med praktisk utprøving. De fokuserer på tankevirksomhet, analyse og forklaring av fenomener innen vitenskap, politikk eller fagfelt, og er ofte motstykket til en praktiker.
Kjennetegn ved en teoretiker:
Fokus på «hvorfor» og «hvordan»: De gransker bakenforliggende årsaker og strukturer.
Abstrakt tenkning: Jobber med modeller, hypoteser og systemer.
Utvikler teorier: Bygger modeller for å forklare komplekse sammenhenger, for eksempel innen fysikk eller samfunnsvitenskap.
Forskjell fra praktiker: Mens praktikeren utfører oppgaver (praksis), utformer teoretikeren grunnlaget for hvordan oppgavene bør forstås eller løses.
En konspirasjonsteoretiker kan da sies å være en spesiell type teoretiker som primært arbeider med, studerer eller utvikler konspirasjonsteorier, som er teorier om konspirasjoner.
Er man en teoretiker dersom man tror på en teori?
KI svarer: Nei, man er ikke nødvendigvis en teoretiker bare fordi man tror på en teori.
Selv om ordene ligner, er det stor forskjell på å tro på en forklaring og det å være en teoretiker. Her er nyansene:
En teoretiker: Er en person som gransker, utvikler, analyserer eller er dypt opptatt av teori. En teoretiker bidrar aktivt til å bygge eller utdype kunnskapssystemer (teoribygger).
Å tro på en teori: Betyr at man aksepterer en eksisterende forklaring som sann, uten at man selv behøver å ha utviklet den eller jobber aktivt med forskning.
Kort oppsummert:
Du er en teoretiker hvis du skaper eller arbeider med teorier (f.eks. en samfunnsteoretiker).
Du er en troende (eller tilhenger) hvis du stoler på at en teori er korrekt.
Så vi har minst to forskjellige grupper involvert her: konspirasjonsteoretikere som jobber med å lage plausible konspirasjonsteorier, dvs. teorier om hvilke konspirasjoner som finnes og/eller hvordan konspirasjoner skjer, samt konspirasjonsteoritroende som stoler på at en eller flere konspirasjonsteorier stemmer.
I tillegg kan man flisespikke litt på teori- kontra hypotese-begrepsbruken, for i realiteten er vel en god del såkalte konspirasjonsteorier egentlig kun konspirasjonshypoteser.
Hva er forskjellen på teori og hypotese?
Ki svarer: En hypotese er en foreløpig, testbar antakelse om en sammenheng, ofte kalt en kvalifisert gjetning. En teori er derimot en velbegrunnet, omfattende forklaring på et naturfenomen, bygget på gjentatte tester og omfattende dokumentasjon. Mens hypotesen prøves ut, er teorien resultatet av bekreftede hypoteser.
Ut fra dette innser vi kanskje at ingen konspirasjonshypoteser – som alle konspirasjonsteorier egentlig er – noensinne vil kunne resultere i velbegrunnede og faktiske konspirasjonsteorier, da man ikke kan forske på disse hypotesene som naturfenomener der forsøk kan gjentas og resultater observeres, noe som må skje for at hypoteser skal kunne oppgraderes til teorier. Vi snakker altså ikke om naturvitenskap her, så i den forstand blir faktisk selve konspirasjonsteori-begrepet meningsløst, da det indikerer noe som er uoppnåelig, og det samme vil dermed gjelde alle avledede uttrykk inkl. «konspirasjonsteoretiker».
***
(Slutt på innlegget til Kaj Ronny Nilsen)
Kommentar:
Her var det noen interessante presiseringer og betraktninger som fortjener å forfølges litt. Blant annet er nyanseringen mellom hypotese og teori relevant. Nilsen (sammen med sin KI) kommer også frem til samme konklusjon som meg, men via en annen vei. Dette kommer jeg tilbake til i en neste del.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse