Koronapasset

Norske myndigheter annonserte november 2021 at de ønsker å innføre koronapass. Eller mer presist – norske kommuner skulle få anledning til å innføre det lokalt. De fleste forstår nok at dette trolig bare er en mellomfase, for norske myndigheter har åpenbart lenge ønsket å innføre dette. Og det er en ganske slu taktikk de har valgt for å få det til, som man nesten må berømme dem litt for. For ved å overlate ansvaret til kommunene kan norske myndigheter lene seg tilbake og se hvordan dette eksperimentet utspiller seg. De ordførerne som er mest begeistret over å bryte loven og å ødelegge samfunnet, som i Trondheim og Tromsø, akter jo å innføre denne ulovligheten umiddelbart. Går dette eksperimentet bra disse to stedene, så vil andre kommuner trolig ta etter og vil etter kort tid ha det over hele landet. Men går eksperimentet galt – altså at folk stopper dette – vil fortsatt norske nasjonale myndigheter sitte ganske trygt. Et hode eller to i kommunene vil kanskje rulle, for nasjonale myndigheter har jo sin forsvarstale klar «jo men det var jo kommunene som innførte dette, ikke vi». Dette er jo god strategi når du ønsker å få til noe ulovlig men vil prøve å unngå å måtte stå til ansvar for det.

Nok ros – nå litt kritikk. En juridisk drøftelse av koronapasset er i enkelte henseender ganske enkelt, selv for en ikke-jurist. I det øyeblikk det er hevet over all tvil at vaksinerte sprer smitten videre (i betydelig nok grad) vil ikke koronapass ha noe med smittevern å gjøre. Dette er ikke spesielt vanskelig å forstå. Det hjelper ikke å si «jojo men de vaksinerte sprer ikke smitten så mye som de uvaksinerte», akkurat den nøyaktig beregningen på hvor dårlig gen-terapien (“vaksinen”) virker er sånn sett bare av akademisk interesse. Og et tiltak som bryter Grunnloven, alt av rettigheter, lover og konvensjoner og som ikke er i nærheten av å ha en medisinsk-faglig begrunnelse –  og ikke en gang kan defineres som et smittevernvedtak, må da være så langt unna lovlig du kan komme.

Ordføreren i Tromsø Gunnar Wilhelmsen sier det for øvrig rett ut.

Han sier altså rett ut at målet med koronapass er å presse flere til å vaksinere seg, altså et redskap for vaksinepress/tvang. Ordfører Wilhelmsen legger til setningen «…og situasjonen nå er at de som ikke er vaksinert, er de som smitter andre». Dette siste her er jo enkelt og greit ikke sant.

Hva sier så fagfolkene. Jusprofessor Anna Nylund gikk her ut og imøtegikk innføringen av koronapass

 «– Vi bør bare innføre slike tiltak som vi vet er effektive og forholdsmessige. Det at Danmark har innført dette er ikke et bevis for at det er effektivt. Men jeg tror likevel det er sannsynlig at det blir innført i Norge også, sier hun».

Formuleringene fra Anna Nylund er veldig forsiktige. Men tygg litt på setningen «vi bør bare innføre slike tiltak som vi vet er effektive og forholdsmessige». La oss oversette: koronapass er ulovlig! Koronapass er ikke effektivt (som smittevern – som kontrollmekanisme og diskrimineringsverktøy er det derimot glimrende), og det er uforholdsmessig. Hun sier også at dette bryter med en grunnleggende frihet vi har (les Grunnloven) og at det vil skape et klasseskille. Som en digresjon er det også interessant at hun sier «…tror likevel at det er sannsynlig at det blir innført i Norge også». Dette er jo betegnende for Norge i dag – er et eller annet tydelig ulovlig så kan man likevel være nesten helt trygg på at norske myndigheter vil gjennomføre det.

Professorene Einar Øverenget og Mette Kallager er i denne artikkelen inne på et annet avgjørende poeng knyttet til det med koronapass og smittevern.  Det finnes ingen medisinsk eller smittevern-gevinst av å utestenge de uvaksinerte. For de uvaksinerte er en så liten gruppe, og blir de utestengt fra samfunnet vil man stå igjen med all smitten blant de vaksinerte. Og den smitten er jo mye mer omfattende (fordi de vaksinerte er så mange), selv om man skulle legge til grunn at gen-terapien/vaksinen faktisk virket tålelig bra. De reiser følgende spørsmål:

«Er de ikke-vaksinerte totalt sett en større smittetrussel enn de vaksinerte i Norge i dag? Vil dermed koronapasset, som pålegger uvaksinerte å vise negativ test før de deltar i det offentlige rom, føre til mindre smitte? Vaksinerte, derimot, trenger ikke vise negativ test, det holder å vise at vi er vaksinerte.

Det er vanskelig å se at det finnes noen faglig godt grunnlag for å innføre koronapass. Smittevernloven sier: Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.

Er koronapasset nødvendig av hensyn til smittevernet? Er det en klar medisinskfaglig begrunnelse for det?»

De snakker også om splittelse av samfunnet, samt at dette i praksis vel må anses som veldig sterkt vaksinepress. Jeg personlig mener for øvrig dette må bli å regne som vaksinetvang. Pandemien er jo ellers en pandemi av logiske brister og dårlig vitenskap. Her påpeker de en slik logiske brist når de skriver:

«Et problem er den åpenbare logiske bristen som ligger i at uvaksinerte ikke får tilgang til de samfunnsgodene de vaksinerte får tilgang til, selv om de vaksinerte totalt sett utgjør en større smitterisiko i samfunnet.»

I en artikkel i Dagbladet hvor for øvrig Mette Kallager nok en gang omtalte koronapass, gikk advokat Sjak R. Haaheim hardt ut mot innføringen av koronapass. Haaheim gikk for øvrig ut mot innføringen av koronapass allerede i mai 2021, men nå sier han:

– I dag er det enda større grunn til å stille spørsmål om hvorfor man skal ty til et virkemiddel som skaper økte forskjeller i samfunnet. Ni av ti nordmenn er vaksinert. Man hindrer ikke forflytning av virus ved et elektronisk pass på telefonen. Hvilken nytte har dette sertifikatet da? sier han til Dagbladet.

Spørsmålet er betimelig, naturligvis. Hvis man legger helse og smittevern til grunn virker det hele ganske absurd, men så er nok flere og flere etter hvert klar over at koronapass ikke handler om helse og smittevern.

Jussprofessor Hans Petter Graver har også omtalt koronapasset i Morgenbladet (dessverre bak betalingsmur). Han omtaler det som skjer i en større kontekst enn bare selve koronapasset:

«- For et halvt år siden skrev jeg om smittevernstaten. Smittevernstaten bygger på teorien til den tyske juristen og samfunnsforskeren Ernst Fraenkel om dobbeltstaten. Dobbeltstaten er en stat hvor den normative staten, rettsstaten, og virkemiddelstaten eksisterer side om side. Virkemiddelstaten er ubundet av rettsstatens normer, og den kan når som helst intervenere i den normative staten. Fraenkel utviklet begrepet for å beskrive stillingen til SS i Tyskland på 1930-tallet. Men begrepsapparatet har et langt videre anvendelsesområde, og passer også på den styringsformen som har vokst frem hos oss med smittevernstaten. Det handler ikke først og fremst om hva slags smitteverntiltak vi skal ha. Det handler om prosess, fullmakter og kontroll. Det handler om rettsstaten og demokratiet og hvordan vi verner om dem».

Graver har også et interessant og viktig poeng angående krisemaksimeringen vi har levd under i snart to år. Det er ingen tvil om at mediene og politikerne i pardans har skapt narrativet om en enorm krise, men hva slags «krise» har vi egentlig nå høsten 2021? Det som på et tidlig tidspunkt i pandemien kanskje (med all godvilje som er mulig å oppdrive) kunne forsvares å kalles en skikkelig krise – at man fryktet et stort antall døde mennesker pga covid-19, er nå omformet til en bekymring for et overbelastet helsevesen. Altså ikke at man har et overbelastet helsevesen, men bekymring for at det kan skje. Dette kaller Graver en «helt ordinær krise» i forhold til det man tidlig i pandemien kunne frykte. Han sier videre:

«- Hvis man møter denne typen krise med restriksjoner overfor befolkningen i stedet for med å øke kapasiteten, innebærer det at man krever at befolkningen tilpasser seg helsevesenet i stedet for at man tilpasser helsevesenet til befolkningens behov. Klarere kan det ikke uttrykkes at det er smittevernstaten som har forrang, som den normative staten må innrette seg etter».

I tillegg påpeker Graver det at myndighetene sier en ting, for i neste omgang bryte det de selv sier. Norske myndigheter har tidlig ytret ønske om å innføre koronapass, men da ble det først «legitimert» som et middel for å åpne opp et allerede nedstengt samfunn. Graver sier:

«- Gjenopptagelse av koronasertifikatet gir en god illustrasjon på hva det står om. Da Stortinget i juni ga regjeringen fullmakt til å innføre koronasertifikat, var samfunnet stengt ned. Private arrangementer var begrenset til 20 personer, offentlige til 50, men likevel 200 med faste, tilviste plasser. På utesteder var det bare tillatt med bordservering av alkohol, og meteren gjaldt. Folk ble pålagt å bruke munnbind oppfordret til å unngå å bruke kollektivtransport. I Oslo var det antallsbegrensninger for folk i butikker og kjøpesentre, og gruppetrening innendørs var forbudt.

Koronasertifikatet var et virkemiddel for å kunne gjenåpne samfunnet. Stortinget merket seg at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet uttalte at «bruk av koronasertifikat først og fremst er aktuelt for utvidelse eller åpning av tilbud som ellers vil være stengt».

Vi kan søndag 21.11 lese i VG at FHI ved Camilla Stoltenberg erkjenner at koronapass hjelper lite mot smitte. Dette er jo selvsagt, men like fullt bra at FHI påpeker. Dog er det vel en underdrivelse at det hjelper «lite» mot smitte – koronapass hjelper per definisjon naturligvis ikke mot smitte overhodet. Viruset bryr seg rett og slett ikke om et digitalt pass.

Men en skrikende logisk brist som Hans Petter Graver ikke omtaler, og som FHI og norske myndigheter så vidt jeg kan se ikke klarer å rydde opp i er følgende: at koronapass skulle være et verktøy for å kunne gjenåpne samfunnet mens koronapass samtidig hjelper lite (les ingenting) mot smitte. Koronapass er altså ikke smittereduserende tiltak, men likevel er det nødvendig for å åpne opp i tilfeller hvor det uten koronapass måtte holdes stengt? Dette er jo helt uten iboende logikk, uten at dette hindrer norske myndigheter. Logikk, faglighet og saklighet forlot norske myndigheter i januar 2020, og året 2021 ser ikke ut til å være året det kommer tilbake. VI kan alltids håpe på året 2022.

Vi kan hoppe over til Sverige for et øyeblikk. Virologen og immunologen Ann-Cathrin Engwall har der gitt et tilsvar på de svenske myndigheters tilsvarende krumspring. Hun har flere interessante kommentarer, blant annet:

«- Det finns inget entydigt samband mellan vaccinationsgrad och smittspridningen i Europa. Om det skulle vara fallet skulle de länder i Europa med högst vaccinationsgrad ha minst smittspridning och det skulle gå att tydligt korrelera smittspridningen till vaccinationsgraden.»

Hun tar videre for seg dette at svenske myndigheter tydeligvis fortsatt later som at koronapass vil føre til mindre smitte – hvor hun påpeker at resonnementet både mangler konkret vitenskapelig bevis samt at det baserer seg på en grunntese om at vaksinen er veldig effektiv (noe den beviselig ikke er):

« – Detta påstående saknas det vetenskapligt bevis för, resonemanget är rent teoretiskt med utgångspunkt i att vaccinen fortfarande är mycket effektiva när det gäller att stoppa smittspridning. Det senare vet vi inte stämmer eftersom det är en mycket hög andel fullvaccinerade som smittas och dör med covid-19. Man vet även från till exempel England att större smittutbrott startat vid stora evenemang dit endast fullvaccinerade haft tillträde.»

Hun oppsummerer det hele slik:

«- Införandet av Vaccinpass i Sverige vilar på svaga argument som baseras på gissningar som kraftigt kan ifrågasättas. Nyttan kommer vara ytterst begränsad medan skadan på det demokratiska och inkluderande samhället är stor i form av att utvalda individer begränsas och pekas ut som förkastliga på ett närmast diktatoriskt och inhumant sätt. Om det fanns logik bakom kravet att alla ska vaccinera sig för att minska smittspridningen så vore covidproblemet ur världen vid det här laget och inga onödiga tester skulle krävas för att mäta smittspridningen eller covidpass för att begränsa densamma».

Tilbake til Norge – hvor langt kommer norske myndigheter til å være villig til å gå for å få innført koronapass, til tross for at det er nødt til å være helt ulovlig? Hvor mange av det norske folk kommer til å se hvor galt dette bærer av sted? Og hvor mange av det norske folk kommer til å bite på narrativet om at det er de uvaksinerte som gjør at pandemien ikke er over, til tross for dette narrativets totale mangel på logikk og sannhetsgehalt. Det blir spennende tider fremover.