Svar fra kulturdepartementet om Sannhetsministeriet

I slutten av august i år sendte vi en henvendelse til Justisdepartementet angående at det var på gang noe som best må betegnes som et Sannhetsministerium smidd over G. Orwell’s lest. Justisdepartementet sendte vår henvendelse videre til Kultur- og likestillingsdepartementet, og de har nå svart oss:

Spørsmål om senter for kildekritikk
Vi viser til deres henvendelse, som ble oversendt fra Justis- og beredskapsdepartementet til
Kultur- og likestillingsdepartementet som rette fagdepartement.
Kultur- og likestillingsdepartementet har mottatt en rekke innspill til arbeidet med en
strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Ett av innspillene er fra
Faktisk.no, som foreslår støtte til etableringen av et senter for kildekritikk.
Departementet har ikke tatt stilling til innspillet på nåværende tidspunkt.

Min kommentar:

Vi takket departementet for svaret.

Det er mye som kunne vært sagt om dette, men jeg vil starte med å si at det ikke er overraskende at Faktisk.no tilsynelatende er pådriver for dette. Det andre jeg vil si er at det kan være lov å håpe at det ble såpass mange reaksjoner på dette absurde prosjektet, som naturligvis handler om sensur og informasjonskontroll helt i Gro og Bill Gates ånd, at noen har forstått at det hele blir for parodisk og at man bør dra i håndbrekket. Vi får håpe at norske myndigheter og Kultur- og likestillingsdepartementet er å finne blant disse.

Men det viktigste her er kanskje å si noe om hva som er oppskriften som faktisk gir reell motstandskraft mot feil- og desinformasjon. Min mening er at vi filosofisk og epistemologisk har kommet helt ut på viddene her i Norge angående dette. Jeg skal nå prøve å skissere opp noe helt annet enn den retningen jeg synes vi beveger oss i, og jeg mener at reell motstandskraft mot desinformasjon og manipulasjon er en prosess omtrent slik:

• Å frenetisk jobbe for å gjeninnføre en total ytringsfrihet og ikke minst ytringsrom og prøve å belyse alle saker fra alle sider i debattene, alltid. Det er nemlig bare slik man finner ut om noe er sant eller ikke.
• Å øyeblikkelig få avviklet den særnorske og særdeles skadelige tillitten vi har til myndighetene og vår egen fortreffelighet. Man skal naturligvis aldri ha tillitt til myndighetene rent generelt sett, da forvitrer demokratiet øyeblikkelig. Tillitt til dine medmennesker derimot, blir noe helt annet, men myndighetene skal man alltid følge svært våkent med på, hele tiden.
• Å bekjempe den norske feigheten som er så påtakelig i dag, og som blant annet woke-ideologien fremmer med full kraft, og at vi heller må forsøke å styrke motet hos folk; for eks motet til å utfordre vedtatte konsensussannheter.
• Å styrke den enkelte borgers evne til selvstendig tenkning og det jeg vil kalle et kritisk blikk.
• Evne til selvstendig tenkning blir altså en ren antitese til konseptet om at egne myndigheter eller et “kartell” av fellesskapsmeninger skal diktere sannheten.
• Evne til selvstendig tenkning blir også en antitese til konseptet om at vi delegerer bort ansvaret til andre personer/organisasjoner for å vurdere hva som er såkalt “sikre kilder”.
• Ovennevnte evne til “kritisk blikk” innebærer at man intenst må ha kritisk blikk på egne myndigheter og også dets vestlige “allierte”.
• Kreve gjeninnføringen av ekte journalistikk. Ekte journalistikk i norsk konsernpresse (msm) er dessverre for lengst avviklet, og den beste måten å få det tilbake på er å fullstendig slutte å lese propagandaen dem. Hvis ingen leser dem, eller tror på dem, blir de faktisk nødt til å endre seg, man først da.

De ovennevnte punkter medfører at vi blir mye flinkere til flere viktige ting, vi får nemlig økt evne:

• Til å avsløre egne myndigheters ulovligheter, forbrytelser, løgner, propaganda mot egne innbyggere og inkompetanse.
• Til å avsløre norsk presses (konsermedias) løgner, inkompetanse og propaganda mot egne innbyggere.
• Til å avsløre vestlig presses (konsermedias) løgner, inkompetanse og propaganda mot egne innbyggere.
• Til å avsløre når våre vestlige “alliertes” etterretningstjenester (fra land som USA, UK, Frankrike, Israel, Tyskland m. fl.) eller andre organisasjoner retter kampanjer med psykologisk krigføring mot oss, eller andre former for manipulasjon, for eks for å få oss til å godta storkriger, slik de har gjort mtp alle de større krigene de siste drøyt hundre årene.
• Til å avsløre når innbilte eller ekte fiendtelige land gjør det samme som i sistnevnte punkt.
• Til å avsløre når “våre egne” retter falske narrativer og beskyldninger mot innbilte fiender for å skape konsensus for krig mot disse, fordi globale maktstrukturer har behov for krig.

Jeg kunne egentlig fortsatt med å liste opp fordelaktige punkter; punkter som er fordelaktige for oss som borgere og individer, og ikke bare fordelaktige for manipulative eller forbryterske myndigheter eller globale maktstrukturer.

Som du ser og kort oppsummert: de førstnevnte punktene gjør oss mer rustet til å stå i mot desinformasjon og manipulasjon fra alle hold, ikke bare fra våre erklærte fiender som per i dag er sagt å være Russland, Kina og Iran (!), men også fra hold som du per i dag blir fortalt (av dem selv) at har monopol på både sannhet og moral (våre egne myndigheter og vestlige organisasjoner).

Selve ambisjonen er utopi og en trojansk hest

Men når alt dette er sagt, må jeg avslutningsvis si at selve ambisjonen om å renske samfunnet for såkalt feilinformasjon eller usannheter er en ren utopi, det er selvfølgelig en umulighet å få til. Selve ambisjonen om dette er faktisk en trojansk hest som er perfekt egnet som dekke for å innføre et samfunn ala Orwells 1984 og Huxleys Brave New World.

Det har aldri gjennom historien eksistert et samfunn uten betydelige mengder usannheter og uriktig informasjon, og det kommer ei heller i fremtiden til å eksistere et slikt samfunn.