Begrunnelsene fra fra NPE og sakkyndige

Vi har flere ganger jobbet med eller omtalt saker med personer som enten nærmest sikkert er vaksineskadde, eller sannsynlig vaksineskadde. En av sakene var om «Tom». I den første delen skrev vi om hvordan Tom, som var sunn og frisk men hvor helse og livssituasjon kollapset etter vaksinering med et utall blodpropper, hvor han erfarte at leger og helsearbeidere på rekke og rad ikke kunne forestille seg en gang muligheten for at vaksinen kunne være årsaken. Denne mentaliteten er faktisk essensielt i hele forståelsen av alt som har skjedd, og i dag skjer vedrørende temaet; omtrent 80-90 % av leger og «fagpersoner» i Norge har ikke forestillingsevne som strekker seg langt nok til en gang tanken på at Covid19-vaksinene kan være skadelige.

Vi skrev en oppfølger hvor vi viste kort til noe av Norsk Pasientskadeerstatnings (NPE) argumentering, samt at vi skrev et støtteskriv til Tom som ble sendt til NPE.

Vi skal nå i en sekvens fremover legge ut resten av skrivene i saken fordi dette på flere måter har stor allmenn interesse, blant annet mener vi at saken illustrerer godt hvordan «hele systemet» (i det totalitære Norge) er rigget som et forsvarsverk mot å ta inn over seg realitetene eller til og med dekke over det. Dette er også svært tidsaktuelt og parallelt til Richard Aubrey White o/co i Nettavisen nå i senere tid, hvor blant annet de samme manglende forestillingsevnene (eller ønske og vilje) er synlige.

Tilbake til NPE, her følger i sin helhet NPE’s sakkyndige, Petter Giæver, spesialist i lungesykdom, sin første vurdering av saken fra august 2022:

Saken gjelder

«Tom XXX» søker erstatning for flere blodpropper som oppsto etter vaksinering mot Covid-19 i juni 2021. Han mener at sykehuset Levanger også vurderte tilstanden feil, og ga ham feil medisiner.

Det fremgår at pasienten 23.06.2021 ble vaksinert mot Covid-19 med Pfizers Comirnaty-vaksine. Han oppsøkte legen 02.08.2021, og fortalte om ubehag i høyre legg de siste tre ukene. Smertene hadde forverret seg etter en lengre kjøretur en uke tidligere. Legen vurderte tilstanden som dyp venetrombose.

Han ble innlagt ved Sykehuset Levanger, og der ble dyp venetrombose bekreftet ved ultralyd, og CT-undersøkelse av lungene påviste også blodpropp i lungene. Etter utskrivelse har han dessverre hatt vedvarende brystsmerter og tungpust. Det fremgår at pasienten tidligere, i 2011, har hatt dyp venetrombose i venstre ben. Han ble operert for åreknuter/karanomali i 2012. I 2014 hadde han tromboflebitt i venstre ben.

Sakkyndig vurdering

Koronavaksinene fra Pfizer og Moderna er anbefalte vaksiner etter smittevernloven. Erstatningsansvaret skal vurderes etter egne bevisregler i pasientskadeloven og det er ikke et krav om sannsynlighetsovervekt. Det er tilstrekkelig at det kan være en årsakssammenheng mellom vaksinen og skaden. Det må imidlertid være en årsakssammenheng som er praktisk mulig, og som kan forklares med egenskaper ved vaksinen og medisinsk viten. En teoretisk mulighet for årsakssammenheng er ikke nok. Erstatningssøker har krav på erstatning så lenge vaksinen kan være årsak til skaden, og det ikke finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker.

Spørsmålene i mandatet er tilpasset disse beviskravene.

Generelt om koronavaksinene fra Pfizer og Moderna

På oppdrag fra NPE har vaksineforsker Gunnveig Grødeland svart på noen sentrale spørsmål som har betydning for vår vurdering av saker om koronavaksiner. Grødeland skriver at alle i utgangspunktet kan ta vaksinene fra Pfizer og Moderna. Kroppen gjenkjenner vaksinen som noe fremmed, og vil derfor sette i gang immunresponser for å beskytte oss mot en mulig trussel. Det er dette vi kjenner som milde bivirkninger etter vaksinering, med for eksempel varme, hevelse og rødhet på stikkstedet. Noen ganger kan den lokale reaksjonen utvikle seg til en generell reaksjon (systemisk respons) i hele kroppen. Dette vil for eksempel kunne gi influensalignende symptomer som hodepine og feber. De er stort sett milde og går over etter noen dager. For noen vil symptomene imidlertid kunne være mer kraftige. Det er også kjent at vaksineringen kan gi utmattelse, typisk i løpet av 24 timer etter vaksinering, og med en typisk varighet på rundt en dag. Det er vanligere etter andre vaksinering enn første. Det er rapportert at så mange som to prosent av de vaksinerte kan utvikle andre allergiske reaksjoner som for eksempel utslett. Disse oppstår typisk i løpet av 4-24 timer etter vaksinering. For de fleste forsvinner den allergiske reaksjonen i løpet av noen dager. De mest alvorlige bivirkningene som er rapportert etter vaksinering med disse vaksinene er betennelsestilstander i hjertet og alvorlig allergiske reaksjoner. For at en skade skal kunne skyldes vaksinen, må den ha oppstått innenfor en viss tidsperiode/tidsvindu etter vaksinasjonen. Ut fra dagens kunnskap er det lite sannsynlig at skader/sykdommer som oppstår etter mer enn 6-8 uker er forårsaket av vaksinen. For at en betennelsestilstand i hjertet skal kunne skyldes vaksinen må den ha oppstått innenfor en viss tidsperiode/tidsvindu etter vaksinasjonen. Ut fra dagens kunnskap er det lite sannsynlig at slike tilstander som oppstår etter mer enn 3-4 uker etter siste vaksinering, er forårsaket av vaksinen.

Spesifisert sykehistorie

Nå 46 år gammel enslig mann som sluttet å røyke på slutten av 90-tallet. Far til 3 barn. Porfyri og hemokromatose i familien, høyt blodtrykk og hjerteinfarkt på farssiden. Dyp venetrombose (blodpropp) venstre legg januar 2011, primært behandlet med Klexane og Marevan samt kompresjonsstrømper. November 11 overfladisk årebetennelse (tromboflebitt) forårsaket av støttestrømpene. Juni 2012 operert med ligatur (avsnøring) av perforant-vene og fjerning av varicer (åreknuter) venstre legg/knehase ettersom man mente disse kunne ha vært årsaken til at han utviklet blodpropp. I 2013 og 2014 ble han vurdert på mistanke om nye dype venetromboser uten at dette kunne bekreftes. I 2014 fikk han likevel behandling med Xarelto i 4 uker på grunn av overfladisk tromboflebitt. Samtidig vurdert med tanke på trombofili (arvelig tendens til å danne blodpropper) uten at dette kunne påvises (ifølge journalnotater ble både APC resistens, antitrombin III, protein C, protein S, trombinvariant og lupus antikoagulant/fosfolipid antistoffer kontrollert og funnet upåfallende).

23/6-2021 fikk han første koronavaksinasjon med PfizerBionTechs Cominarty-vaksine. Det foreligger ingen opplysninger om bivirkninger første 2-3 uker. Fra medio juli økende smerter i høyre ben og tyngre pust. Forverring ultimo juli etter lengre biltur. 2/8-21 innlagt Levanger sykehus med DVT i høyre ben og blodpropper i begge lunger (lungeembolier). Startet behandling med Eliquis 10 mg x 2 med anbefalt nedtrapping til 5 mg x 2 etter 7 dager, men fortsatte på eget initiativ i 9 dager. Reinnlagt etter 3 uker med økende smerter i venstre lyske samt økende press i brystet med ledsagende tungpustethet uten at det ble avdekket ny sykdomsaktivitet.

Siden utskrivelsen i august 21 langvarig og vedvarende tungpust og brystsmerter som varierte utfra aktivitet. Ekkokardiografi ved St. Olavs hospital 10/11-21 ga ikke holdepunkt for hjertesykdom eller høyt blodtrykk i lungene. Fra 16/11-21 behandlet med Apocillin med god effekt for antatt lungebetennelse. 18/11-21 ny innleggelse Levanger sykehus grunnet tungpust og brystsmerter. CT av lungens blodårer viste da små bilaterale blodpropper oppfattet som restforandringer etter tidligere blodpropper, samt små mengder pleuravæske og atelektaser forenlig med små lungeinfarkter. Ultralyd- undersøkelse ga holdepunkt for ny DVT i høyre lår. Han ble forklart at han fikk rett behandling med Eliquis, men var ikke fornøyd med forklaringen, og krevde videre oppfølging ved St. Olavs hospital.

28/12- 21 var han til poliklinisk undersøkelse ved Lungeavdelingen på St. Olav. Man fant nå lett forhøyet antitrombin og lupus antikoagulant dRVVT. Dette kunne tyde i retning økt tendens til å danne blodpropper, men man konkluderte med at dette måtte: «tolkes med forsiktighet i og med at det kan skyldes pågående antikoagulasjon eller feil med prøvemateriale». Videre utredning med CT thorax/abdomen/bekken 9/2-22 viste nå ingen tegn til lungeembolier eller annen alvorlig sykdomsaktivitet. Regranskning av bildene fra november 21 «sår også tvil om det var lungeemboli da» ifølge journalnotal 10/2-22. Smertene i bena ble tolket som posttrombotisk syndrom. Man fant ikke holdepunkt for kronisk lungeemboli-syndrom, men uansett indikasjon for å fortsette med livslang antikoagulasjon. Grunnet lett forhøyet PSA på 4,7 og en kul i prostata ved eksplorasjon ble MR av prostata gjort i januar 22. Denne var upåfallende, men problemstillingen følges videre av privatpraktiserende urolog.

Mandatet

Spørsmål til saken:

• Vurder om det var grunner til at denne pasienten ikke skulle fått vaksinen:

Det var ingen grunn til at pasienten ikke skulle vært vaksinert med PfizerBionTechs Cominarty-vaksine 23/6-2021.

• Beskriv hvilke skader/sykdommer pasienten har hatt etter at han ble vaksinert. Har han hatt blodpropp?

Pasienten utviklet blodpropp i høyre ben og begge lunger. Dette startet trolig medio juli 2021. Medio nov. 21 fikk han i tillegg påvist blodpropp lenger opp i høyre lår. For øvrig har han hatt vedvarende plager med tung pust og brystsmerter fra juli/august 21 til godt utpå nyåret 2022. Se for øvrig spesifisert sykehistorie over.

• På hvilket tidspunkt mener du symptomene på disse ulike plagene startet?

Se svar over.

• Kan pasientens plager i form av blodpropp med påfølgende plager være en følge av vaksinasjonen pasienten fikk den 23.06.2021? Vi ber om at svaret begrunnes.

Etter bruk av virusvektorvaksinene fra AstraZeneca og Janssen har man sett blodpropper som ikke ligner på «vanlige blodpropper», men er del av et nytt sykdomsbilde kalt VITT (vaksineindusert trombotisk trombocytopeni) eller TTS (trombose med trombocytopeni-syndrom). Dette sykdomsbildet er karakterisert med blodpropper på «uvanlige steder» som i samleårer i hjernen, lever og bukorganer. Det er til nå ikke vist noen sammenheng mellom mRNA-vaksinene Comirnaty (BioNTech/Pfizer) og Spikevax (Moderna) og forekomst av VITT/TTS. Dette følges likevel nøye av legemiddelmyndighetene.(1)

Med «vanlige blodpropper» menes blodpropper som oppstår i samleårer i bena, bekkenet og i sjeldne tilfeller armer eller hjerte. Risikoen for slike blodpropper er sterkt assosiert med blant annet alder, tidligere tendens til å utvikle blodpropper, inaktivitet og annen sykdom, spesielt kreft.. Forekomsten av slike blodpropper i befolkningen dobles for hvert tiår etter 40 års alder. (3) Blant personer over 50 år vil omtrent en av 500 få blodpropp hvert år. (1) Blodpropper i lungene skyldes i de aller fleste tilfellene (over 90%) at slike blodpropper har startet i bena, løsnet og deretter seilt med blodstrømmen til lungene. Her setter de seg fast fordi blodårene er trangere enn der de kom fra. Dette kalles lungeembolier og er et ledd i begrepet tromboembolisk sykdom. Siden desember 2020 har mer enn 3,6 millioner mennesker fått Pfizer/BionTechs Cominarty vaksine som første koronavaksinasjon i Norge. Det er så langt ikke påvist noen sikker sammenheng med koronavaksinene og risiko for «vanlig» blodpropp eller lungeembolier, verken her eller i verden for øvrig. (1, 2). Mange tilfelle hvert år tilsier imidlertid at et visst antall vil opptre i forbindelse med vaksinasjon og medføre mistanke og frykt for at vaksinasjonen er årsak. Denne pasienten hadde første gang blodpropp i høyre ben da han var 37 år gammel. Kort etter ble han operert for en perforant-vene og åreknuter i knehasen, mistenkt som mulig årsak til blodproppen. Siden har han hatt flere overfladiske årebetennelser (tromboflebitter). I november 2021 ble det sett tegn til ytterligere blodpropp-dannelse i høyre lår mens han var under antikoagulasjonsbehandling med Eliquis. Samlet gir dette berettiget mistanke om at han i flere år før vaksinasjonen har hatt økt tendens til å danne blodpropper. Både misdannede vener og/eller medfødt eller ervervet økt koagulasjonstendens kan i slike tilfelle tenkes å være mulig årsak. At man via tilgjengelig blodprøveanalyser til nå ikke har kunnet dokumentere økt trombosetendens illustrerer kun at slike blodprøver per i dag dessverre ikke gir full oversikt over risikosituasjonen. Videre utredning av mulig prostatakreft og lett forhøyede verdier for antitrombin og lupus antikoagulant er i så måte viktig.

Konklusjon: Det er sannsynlighetsovervekt for at blodpropp i høyre ben og begge lunger påvist 3/8-21 var betinget i økt trombose-tendens illustrert via nær ti års sykehistorie med blodpropp og overfladiske årebetennelser. Basert på nasjonal og internasjonal registrering av bivirkninger finner en solid støtte for å kunne si at pasientens blodpropp i høyre ben og begge lunger ikke var en følge av vaksinasjon med Cominarty 23/6-21.

• Er det andre årsaker til plagene/sykdommen som samlet fremstår som mer sannsynlige enn vaksinen (mer enn 50 prosent)? I så fall ber vi deg redegjøre for dette.

Det er sannsynlighetsovervekt for at pasienten gjennom nær ti år har hatt økt tendens til å danne blodpropper. Det er sannsynlighetsovervekt for at denne tendensen var årsaken til at han medio juli 2021 utviklet blodpropp i høyre ben etterfulgt av blodpropper i begge lunger. Denne oppfatningen styrkes av at han i november 2021 kanskje utviklet ytterligere blodproppdannelse i høyre lår selv om han da var antikoagulert med Eliquis.

Dersom du kommer frem til at pasientens plager kan være forårsaket av vaksinasjonen og det ikke foreligger andre og mer sannsynlige årsaker, ber vi om svar på følgende spørsmål:

• Gi en beskrivelse av behandlingsskaden og hvilke funksjonsendringer denne eventuelt har medført.
• Er skaden mest sannsynlig forbigående eller vil den mest sannsynlig bli varig? Hvis den er forbigående ønsker vi at du tidfester periodenmå (sic).
• Gi en vurdering av den varige medisinske invaliditeten pasienten har fått som følge av behandlingsskaden. Er det for tidlig å vurdere dette nå, ber vi likevel om en angivelse av hva den laveste og den høyeste invaliditetsgraden vil bli. Har behandlingen ført til flere skader, ber vi om at skadene vurderes hver for seg med bakgrunn i invaliditetstabellen
• Har pasienten en varig inngangsinvaliditet som følge av grunnlidelse/-skade etter tidligere blodpropper, ber vi om en vurdering av denne. Vurderingene skal gjøres etter invaliditetstabellen i Forskrift om menerstatning ved pasientskader av 1. mars 2021.
• Videre ber vi deg vurdere om pasienten ved Sykehuset Levanger fikk en oppfølging og behandling av plagene etter vaksinasjonen i tråd med god medisinsk praksis. Dersom oppfølgingen ikke har vært i tråd med god medisinsk praksis, ber vi deg vurdere hvilken betydning dette har hatt for pasienten, og om eventuelle mangler ved oppfølgingen mest sannsynlig har ført til noen skade.

Bedømt utfra journal synes Sykehuset Levangers oppfølging og behandling av plagene etter vaksinasjonen å være i tråd med god medisinsk praksis. Pasienten har imidlertid uttrykt misnøye med hvordan han og hans oppfatning av symptomer og sykdomsutvikling ble oppfattet. Det fremgår at han ikke har fått støtte for sin mistanke om vaksineutløst blodpropp, at man ikke tidsnok har sendt melding om slik bivirkning og at man etter hans oppfatning ikke har tatt symptomer og plager alvorlig nok. Han utviklet etter hvert så sterk mistro til behandlingen ved Levanger sykehus at han 19/11-21 krevde seg utskrevet og henvist til videre oppfølging ved St.Olavs hospital i Trondheim. Utfra journalnotater ved Levanger sykehus kan man ikke finne objektivt grunnlag for å støtte hans misnøye. En kan imidlertid ikke utelukke at verbal kommunikasjon kan ha gitt grunnlag for slik misnøye, dog fremgår at man ved flere anledninger har forsøkt å samle flere leger/sykepleiere nettopp for å gi ham samlet og samstemt informasjon. I november 21 fikk han via portabelt ultralyd-apparat påvist mulig økende trombedannelse i høyre lår mens han fortsatt sto på adekvat antikoagulasjonsbehandling med Eliquis 5 mg x 2. I en slik situasjon kan man argumentere for at man kanskje burde vurdert å intensivere antikoagulasjonsbehandlingen. Da man ønsket å verifisere mistanken med ultralyd/Dopplerundersøkelse av lårvenen avlyste imidlertid pasienten denne undersøkelsen og krevde seg utskrevet. Det ble samtidig sendt henvisning til Lungeavdelingen og hematologisk avdeling St. Olavs hospital. Fra hematologisk avdeling fikk man 30/11-21 svar der man presiserte at tromboser i underekstremitetene vanligvis ikke løser seg opp, men blir værende permanent. Man så derfor ikke at man hadde vesentlig å bidra med på dette tidspunkt, man anså Eliquis 5 mg x 2 som adekvat behandling og avviste henvisningen.

Konklusjon: Utredning, oppfølging og behandling etter koronavaksinasjon 23/6-21 ved Levanger sykehus har vært i tråd med god medisinsk praksis selv om pasienten dessverre ikke er fornøyd.

1. Koronavaksiner og blodpropp – hva vet vi så langt? Statens legemiddelverk. Oppdatert 21/4-22. www. legemiddelverket.no
2. 2. Edwards KM, orenstein WA. Covid-19 vaccines. Immunogenicity, efficacy, and safety of select vaccines. UpToDate July 22, 2022. www.uptodate.com
3. 3. Perrier A,Bounameaux H. Acute Pulmonary Thromboembolism. Finnes i: Peacock A, Rubin I : Pulmonary Circulation. 2. utg. London 2004.

*** slutt på sakkyndiges svar.

Vi kommer tilbake over nyåret med en liten kommentar til flere elementer i sakkyndiges utlegning. Nå tar foreningen juleferie og benytter anledningen til å ønske alle en riktig god julefeiring.