Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 4

I denne delen skal jeg feste meg litt mer ved noe jeg kort kommenterte i forrige del, hvor FHI begrunnet det at mange vaksiner ikke testes med skikkelig vitenskapelig metode (randomiserte placebo-kontroller) med at det ville være etisk uforsvarlig:

(…) da disse barna vil få et dårligere tilbud enn standard helsehjelp og fratas beskyttelse mot alvorlige sykdommer (min utheving)

Aksiomet i konsensusen i vestlig medisin er at barnevaksinene beskytter, og det de beskytter mot er alvorlige sykdommer. Dette aksiomet har jeg ikke forutsetning per nå for å angripe fullstendig, men jeg skal se på en myte som er tett forbundet med dette.

Den store myten om vaksinene og folkesykdommene

Hvis man begynner å undersøke vaksinetemaet vil to myter åpenbare seg nesten umiddelbart; én snever myte, tilknyttet en konkret hendelse/person og én bred og mer generell. Den første dreier seg om en konkret person/hendelse: at doktor Andrew Wakefield i Storbritannia hadde jukset med forskningen sin.

Trond Skaftnesmo har gjort en strålende jobb i å demontere denne myten, og jeg har også gått gjennom denne saken i en serie på 8 deler, hvor det også kommer noe nytt i forhold til boken til Skaftnesmo. Ser man på disse to gjennomgangene ser man altså at denne myten er etthundre prosent falsk; det var ingen juks med Wakefields arbeid, og han ble ikke en gang anklaget for det av de medisinske fagorganene, og alt dette er til og med dokumentert.

I det følgende skal jeg se på den mer «brede» myten, og den myten sier at vaksiner har utryddet folkesykdommene. Hvor langt må du gå, eller grave, for å finne ut at dette er en ren myte? Du trenger nesten ikke å grave noe som helst – det er bare å kikke på offisielle tall i et par sekunder!

Hvorfor er det da ingen som gjør akkurat det? Det skal jeg komme tilbake til nederst.

Her følger offisielle tall på historisk utvikling av noen sykdommer. Grafene kommer fra den anerkjente og faglige tunge forskeren/vaksineforskeren Dr. Suzanne Humphries og makkeren Dr. Roman Bystrianyk og nettsiden deres med det meget talende navnet Dissolving Illusions (å oppløse illusjoner). La oss starte med meslinger:

Kommentar: begge graflinjene viser at utbredelse av meslingdød hadde sin topp de første tiårene på 1900-tallet, og deretter går det jevnt nedover til nesten null. Vaksinene blir altså innført i 1960- og 1970-årene, på et tidspunkt når dødelighet av sykdommen allerede nesten er eliminert helt av seg selv. I tillegg; når dødelighet av en sykdom har gått til nærmest null uten at det finnes vaksine vil det ikke være fundament for FHI og andres påstand om at det er viktig å vaksinere alle for å unngå farlig sykdom. Nesten ingen dør av meslinger der ute i verden, og da må det spinnes. Det er grunnen til at det i de senere årene spinnes «skrekk-narrativ» om enkelthendelser om en eller annen som skal ha dødd av meslinger, og at disse naturligvis var uvaksinerte. Pirk litt i disse historiene og man ser at de fleste av dem er regelrett falske, mens andre tilfeller er dødsfall hvor et barn som døde omtrent var døden nær av andre alvorlige lidelser (samme metodikk som ble brukt med Covid-19, altså).

La oss se på kikhoste:

Kommentar: kommentarer er egentlig overflødige. Den samme trenden er altså til stede ved kikhoste, men her er toppen siste halvdel av 1800-tallet. Når vaksinen lanseres på 1950-tallet er sykdommen nesten utryddet av seg selv.

La oss se på skarlagensfeber:

Kommentar: leseren vil kanskje savne markering for når vaksinen ble lansert, men den mangler rett og slett fordi det aldri ble lansert noe vaksine for dette. Den historiske utviklingen til denne sykdommen som det aldri kom vaksine mot er altså identisk med de andre hvor det kom vaksine (når sykdommen var nesten utryddet). Skarlagensfeber er med andre ord en slags kontroll-faktor (placebo-faktoren). Hva skjer på verdensbasis med en sykdom man ikke får vaksine mot? Nøyaktig det samme som de man får vaksine mot.

En siste graf, som er om polio, og denne er svært interessant:

Kommentar: her blir det litt mer komplisert, for det er lagt inn flere faktorer i bildet, men la oss starte med utviklingen av polio i USA. Utbredelsen av polio var faktisk svært lav på begynnelsen av 1940-tallet, før den av en eller annen grunn fikk en dramatisk økning. Deretter gikk det bratt nedover igjen fra 1952. Så blir vaksinen innført på midten av 1950-tallet, hvorpå nedgangen deretter stopper brått opp, og hvor polio faktisk så øker igjen (!). Rundt 1960 fortsetter derimot nedgangen igjen slik det var før vaksinen kom.

Hvorfor er faktoren DDT lagt inn her?

Hvorfor har Humphries et al. lagt inn graf for DDT og andre giftstoffer i denne saken? Det skal nå forklares. Snl.no har en artikkel om polio hvor man kan stille spørsmålstegn ved mye av innholdet, men det sentrale i denne omgang er dette:

Polio, også kjent som poliomyelitt, er en akutt smittsom infeksjon med poliovirus. Viruset kan angripe og ødelegge motoriske celler i ryggmargen og dermed gi lammelser.(min uthevelse)

Her fra Snl.no om DDT:

DDT er en nervegift som hemmer overføringen av impulser mellom nerveceller, og mellom nerveceller og muskler. Insekter tar opp stoffet gjennom «huden» på føttene og lammes og dør i løpet av få timer. Stoffet brytes ned meget langsomt og bevarer sin giftighet i lang tid.

Som en bittelitt avsporing, jeg vil du skal lese SNL’s beskrivelse av denne forferdelige giften enda en gang, og så tygge litt på at dette ble sprayet ut i naturen i stort monn og til og med sprayet med fly over bebodde områder (!) ned i hodene på folk! Ja du leser riktig, det ble sprayet fra fly. Og dette sa myndighetene var «safe and effective»!

DDT (og andre lignende giftstoffer) er altså svært nevrotoksisk, og polio er en sykdom som har et svært nevrotoksisk sykdomsbilde.

Se nå igjen på grafen over, og sammenlign den blå linjen (polio) med den stiplede grønne (bruk av DDT og andre nevrotoksiske giftstoffer), og du ser en ekstrem korrelasjon!

Er polio-fortellingen og polioviruset en totalforfalskning? Er polio rett og slett bare forgiftning? Det er det god grunn til å mistenkte, selv om min gjennomgang her naturligvis ikke beviser to streker under en slik konklusjon.

Konklusjon om myten om vaksiner og folkesykdommer

Du kan kikke på flere statistikker og grafer på egen hånd, det samme bildet som over går igjen overalt.

Konklusjonen er altså at myten om at vaksiner har utryddet «folkesykdommene» ikke har noe med realitetene å gjøre, og det er svært lett å dokumentere. Du trenger ikke grave, du trenger ikke lete, du kan bare åpne øynene og se på offisielle tall. Men det er i dette med «å åpne øynene» hele kjernen til problemet ligger, som jeg straks skal si noe om.

Jeg skal ta en analogi om å rive et hus. Jeg kan stolt hevde med æren i behold at det er jeg som har revet huset når jeg står med et relativt solid stort byggverk foran meg, som står oppreist for egen maskin, og hvor jeg ved bruk av mekanisk kraft som for eks. gravemaksin går løs på huset og river det ned til grunnen.

Jeg har derimot ikke revet et hus når et hus har kollapset til grunnen i en orkan, men hvor jeg går bort til de to siste plankene som fortsatt står oppreist på ruintomten i et hjørne, og sparker ned disse to siste plankene. Når jeg sparker ned disse to plankene blir det hele litt pinlig hvis jeg stolt snur meg og sier «nå har jeg revet huset!».

Vaksinene mot diverse folkesykdommer har trolig i beste fall sparket ned de to siste plankene.

Hvorfor er mytene om vaksiner så seiglivede?

Realiteten om disse mytene – den om Wakefield og den om folkesykdommene – har likevel ingen betydning for 99 % av norske befolkningen. Dette gjelder også såkalte fagpersoner og leger; disse sistnevnte, og egentlig hvem som helst, kan når som helst bare åpne øynene og se på offisielle tall og hele myten fordamper.

Så, hvorfor gjør de da ikke dette?

Ett av svarene på at disse mytene i det hele tatt er skapt er naturligvis at det er en gigantisk milliardindustri, gjerne kalt «Big Pharma», som har enorm interesse av at disse mytene finnes. Men det er viktig å begripe at denne interessen går langt utover bare pengespørsmålet, for hele paradigmet om at bittesmå (usynlige) partikler i naturen er livsfarlige for oss, og bare kan hindres med jenvlige stikk med sprøyte i armen fra krybbe til død, er nemlig også en vanvittig effektiv kontrollmekanisme. Den såkalte pandemien var et helt rykende ferskt eksempel på hva frykten for usynlige partikler kan utgjøre av voldsom kontrollmekanisme.

Men én ting er at mytene er skapt, hvorfor er de så ekstremt seiglivede i tillegg? Hvorfor er det umulig å avlive dem selv når svaret ligger rett foran øynene til folk?

Den nye religionen

Ett svar på dette er at vaksine er blitt den «nye religionen». Om dette er gjort med vilje, eller bare har skjedd organisk skal jeg ikke si noe om nå, men realiteten er at vi i Vesten, og spesielt Norge lever i et samfunn hvor vaksine er en trosretning. Som en religion, men da med de negative sidene som ofte religion er heftet med, for religion kan definitiv også være noe positivt (i rett form og til rett tid). Vaksiner er altså noe man bare tror på, og noe man dyrker, og hvor all kritikk og alle spørsmål om det, eller mot det, er kjetteri, som vekker harme og raseri m.m. og gjerne også utstøtelse.

Det ferskt eksempel på pinlig trosbekjennelse kom Knut Olav Åmås med i Aftenposten den 11. april i år:

Dette er jo noe av det mest pinlige jeg noensinne har lest, og i disse tider er det hard konkurranse i den kåringen. Han får da også berettiget medfart av Kjetil Tveit.

Du kan bite deg merke i to gjentakende symptomer på at noe er blitt en (falsk) religion. Det ene er som nevnt at det vekker følelser når du stiller spørsmål ved denne trosretningen, følelser typisk som raseri, harme, forakt eller angst. Følelser har jo ikke noe med nøkterne medisinske diskusjoner å gjøre, men følelser er derimot tett knyttet til falske og/eller fundamentalistiske religioner eller religiøse ståsteder.

Det andre symptomet som går igjen er at den som har bekjent seg til den falske/fundamentalistiske religionen mangler all logikk og konsistens når de skal forsøke å rasjonelt begrunne sin religiøsitet med argumenter/argumentasjonsrekker.

Åmås viser med innholdet i sin kronikk at han lever i en nesten komplett fantasiverden, men jeg skal bare vise et eksempel derfra, som viser komplett mangel på logisk konsistens i argumentrekken:

Han tok altså vaksine for å beskytte andre, altså for å hindre smitte – en vaksine som ikke hindret smitte og som ikke en gang var testet mot å hindre smitte. Deretter tok han 8 doser selv etter at det ble helt åpenbart for alle at vaksinen ikke hindret smitte. Deretter fikk han naturligvis korona, slik at fantasiformålet hans med å ta vaksinen uansett fordampet. I alt dette blir konklusjonen hans at alt gikk etter planen, alt var som det skulle, formålet ble oppnådd, og hvor han dikter opp et premiss om at vaksinen gjorde at han bare fikk lett sykdom (dette kan han jo reelt sett ikke vite noen ting om) og han dikter også opp et generelt premiss om at det «er slik vaksiner skal virke og virker«. Som om det er meningen med en vaksine at du skal få sykdommen det vaksineres mot, og at vaksinen skal virke slik at du må ta ny dose i ett kjør (fordi vaksinen ikke virker). Helt utrolig å lese hva han presterer å skrive.

Denne religiøse tilnærmingen er altså grunnen til at det som finnes rett foran øynene til folk, som jeg har vist lenger opp blant annet i grafene, ikke blir sett, fordi det er ingen reelle forsøk på å se det, det er ikke en gang noe ønske om å åpne øynene og se det. Derfor lever disse mytene videre med uforminsket omfang.