Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 6

I en serie i flere deler har jeg skrevet om en interessant sak, hvor en forelder til et barn på en skole i Oslo-området ber en lærer i naturfag tilbakevise 3 påstander om vaksiner. Læreren Arvid tok dette på alvor, og sendte spørsmålene til FHI, som er fagorganet for slike spørsmål. I del 2 kan du se svaret til FHI og i del 3, del 4 og del 5 gir jeg noen kommentarer til forskjellige deler av FHIs svar.

Det Arvid også gjorde var at han satt de andre naturfaglærerne i kopifeltet da han sendte eposten til FHI, beveggrunnen for dette skal jeg sitere meg selv på fra del 1:

I en innstilling man kanskje kan kalle litt naiv har nok læreren tenkt at her ville skolen og naturfagmiljøet finne det interessant med en faglig diskusjon over et utrolig tidsaktuelt tema, hvor spørsmål og påstander fra en forelder regelrett ber om å bli faglig konfrontert, med argumenter. 

En mer ryddig tilnærming til en sak (og verden for den saks skyld) enn det forelderen og Arvid har her skal du lete lenge etter. Man legger altså frem 3 saklige påstander, og ber rett og slett om få dem tilbakevist, med argumenter, hvis påstandene er feil. Dette er vitenskapelighet i ren form. Vekket så slik ryddighet og vitenskapelighet og mulighetene for interessante diskusjoner og lærdom begeistring hos lærere som skal undervise i naturfag/naturvitenskap for våre unge og håpefulle? Det skal vi straks se på.

Saken ble mer og mer pussig

I de neste delene skal jeg vise hvordan saken ble mer og mer underlig.

Forelderen som tipset oss om saken hadde fått inntrykk av at skolen hadde reagert «litt pussig» overfor læreren Arvid, inkludert en av de andre naturfaglærerene, heretter kalt Einar. Etter hvert kontaktet vi derfor Arvid direkte.

For det første sa Arvid at han hadde blitt litt overrasket over at Påstand 1 til forelderen, om sikkerhetsstudiene på vaksinene, faktisk i stor grad var sann, hvor FHI faktisk bekreftet dette. Dernest forstod vi det slik at Arvid fortsatt ikke hadde fått helt tak på hva skolens reaksjon mot ham dreide seg om, uten at vi da fikk en redegjørelse for hva reaksjonen hadde vært.

Det er ingenting av denne saken som er taushetsbelagt, og vi kunne fått innsyn i alt ved å be om det. Saken kan etter vår mening ha offentlig interesse (det er jo derfor vi skriver om den), og ingenting i saken kan holdes tilbake etter unntaket for innsyn i offentlighetsloven. Arvid ønsket likevel at vi skulle anonymisere personer og skolen hvis vi skrev om saken, noe vi naturligvis gikk med på. Å identifisere de involverte er jo overhodet ikke poenget her, men hva saken viser.

Arvid syntes også det var mest ryddig at vi kontaktet skolen og Einar direkte, slik at vi kunne få informasjonen vi trengte fra dem. Det ville også være mest ryddig at de fikk anledning til å svare direkte på problemstillingene og vinklingene våre siden vi skulle skrive om saken.

En rekke brudd på hemmelige regler

Etter en del kommunikasjon med skolen og lærer Einar ble det klart at det som hadde skjedd var at da Arvid hadde sendt eposten til FHI, med sine lærerkollegaer i kopifeltet, fikk han først beskjed om at han måte «inn på teppet» til rektor. Begrunnelsen var eposten han hadde sendt, men hva som var selve problemet i/med eposten var ikke kommunisert til Arvid. Det som så skal ha skjedd var at Arvid da spurte i en felles-chatt med de andre naturfaglærerne om hva det var for galt han hadde gjort ifm. eposten til FHI. Det hadde naturfaglærerer Einar et tydelig svar på:

«Du har jo sendt en mail med konspirasjonsteori til et offentlig kontor som offentlig ansatt. Du har blandet inn kollegaene dine ved å sette oss på kopi uten å ta det opp med oss først. Utover dette har jeg ingen kommentar eller ønske om videre diskusjon.» (mine uthevinger)

Det var altså en solid rekke gale ting Arvid hadde gjort. La oss dele det tematisk opp slik jeg har gjort i mine uthevinger i sitatet over:

  1. det var sendt konspirasjonsteori,
  2. en offentlig ansatt hadde sendt noe til et offentlig kontor,
  3. det var blitt satt folk i kopifelt uten å be om samtykke først,
  4. ingen ønske om videre diskusjon.

Punkt 1-3 er de tre utålelige tingene, eller regelbruddene, Arvid hadde begått, mens punkt 4. er naturfaglærer Einars innstilling til hele saken.

Jeg skal ta for meg de fire punktene i neste del.

Forfatter

Veien fremover

Foreningen Lov og Helse har nå eksistert i over 4 år. Ledergruppen vurderer gjennom møter hver 14. dag vårt formål og diskuterer hvordan foreningen skal drives videre, hvilke saker vi skal jobbe med og hvilket fokus vi må ha.

Håpet har vel vært at en forening som denne burde være overflødig i et demokratisk tuftet samfunn, men dessverre er ikke det tilfellet. Ei heller ser det ut til å bli bedre i overskuelig fremtid. Tvert imot vurderer vi at behovet for motstemmer bare blir større og større.  Før sommeren besluttet vi derfor å formelt registrere foreningen i Brønnøysundregistrene.

Foreningen er åpen for alle som vil, uansett bakgrunn og virke. Men vi er fortsatt en forening som står for full ytringsfrihet, ekte demokrati og autonom bestemmelsesrett over egen kropp.

Alle vi som er i ledergruppen jobber på frivillig basis, og alt materiell og drift av nettsider mm betales av vår private økonomi. LoH ønsker ikke å ta medlemskontingent, men har besluttet å operette en bankkonto 9230 37 67187 og VIPPS nr 942071 slik at du som medlem kan støtte vårt arbeid med en frivillig sum, om du ønsker det.

Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.

Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.

Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen

Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.

Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.

– Redaksjonen i Lov og Helse

En kommentar om “Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 6”

  1. Arvid har i denne saken begått den ultimate forbrytelsen, forbrytelsen som er verre enn ran, overfall og mord kombinert. Arvid har begått narrativforbrytelsen!
    Han har VÅGET å stille spørsmål ved Einar og andre sin dogmatiske tro.
    Han har VÅGET å stille spørsmål ved det norske folk sin «heroiske» kamp mot dette «livsfarlige» korona-viruset, et virus som man måtte teste etter for å vite at man var syk og derfor isoleres.

    Som Foreningen lov og helse gjentatte ganger har tatt opp: Dette med vaksiner har for veldig mange i dette blitt en religion, en religion hvor Big-Pharma og myndighetene sine «eksperter» (blant annet i FHI) er opphøyet til yppersteprester; prester hvis ord man ikke skal utfordre. Utfordrer man denne troen, utfordrer man yppersteprestene, ja da må man passe seg. Da er det gapestokken neste.

    Bare spør Svein «Charter Svein» Østby, som ble persona-non-grata over natten etter at han våget i brenne munnbleia offentlige.

    Spør Trond Harald Haaland som ble tvangsinnlagt for å ha… hold deg fast… utfordret plandemi-svindelen på Facebook. Er det Bent «Munnbind» Høie som var den anonyme varsleren, som pusset to leger og to politimenn på Trond Harald?
    Spør alle de som mistet jobben for å nekte å underkaste seg.
    Spør alle de som fikk bøter for å ha nektet å la seg innkvartere på korona-hotellene.

    Er det mulig å «omvende» mennesker som Einar, eller gjør man vondt verre?

    Dietrich Bonhoeffer var en tysk teolog og leder for den tyske bekjennelseskirkens kamp mot nazismen. Han ble arrestert den 5 april 1943 og hengt den 9 april 1945 for å ha deltatt i komplottet om å drepe Adolf Hitler. Mens han satt fengslet skrev han en rekke brev og papier, og noe av det han skrev om var hvordan dumhet er en større fiende av godheten enn ren ondskapsfullhet.

    «Dumhet er en større fiende av det gode enn ondskapsfullhet. Man kan protestere mot ondskap, den kan avdekkes og om nødvendig forhindres med makt. Ondskap bærer alltid i seg kimen til sin egen undergang ved at den i det minste gir mennesker en følelse av ubehag. Mot dumskapen er vi imidlertid forsvarsløse. Verken protester eller bruk av makt gjør noen nytte her: fornuft faller for døve ører, fakta som går i mot ens egne forhåndsvurderinger blir rett og slett ikke trodd – og i slike øyeblikk blir den dumme personen bare enda mer kritisk. Når fakta blir ugjendrivelige blir de bare skjøvet til side som uvesentlige, som tilfeldige. I alt dette er den dumme personen, i motsetning til den onde, fullstendig selvtilfreds, lett å irritere og blir farlig ved å gå til angrep. Av den grunn må vi utvise større forsiktighet når vi har med en dum person å gjøre enn en ondskapsfull en. Aldri igjen vil vi forsøke å overbevise den dumme personen med fornuft, for det er meningsløst og farlig.»

    Jeg leste en gang noe sånt om at i en befolkning så er det ca. 10-15 prosent som tenker selv.
    Deretter er det 30-40 prosent som bare følger flokken.
    Til slutt er det 30-40 prosent som heller vil dø enn å tenke selv.

    Hvilken gruppe hører du hjemme i Einar?

    Svar

Legg igjen en kommentar