I forrige del så jeg litt på mytene om vaksiner og noen smittsomme folkesykdommer. Forelderen som ba om å få tre påstander tilbakevist, fikk altså svar fra FHI, (hele svaret er vist i del 2) og nå skal jeg se litt på Påstand 2.
Helsen til uvaksinerte vs. vaksinerte
Påstand 2 var: «Alle studier hvor man sammenligner helsen til vaksinerte og uvaksinerte, viser at uvaksinerte har bedre helse.
Som allerede nevnt i del 3 gjør altså FHI her et psykologisk triks for å manipulere leseren, fordi forelderen/lærer Arvid overhodet ikke snakker om den såkalte Ford-studien i sitt spørsmål, men FHI knytter likevel altså hele spørsmålet til bare denne ene studien. FHI svarer således nærmest ikke på spørsmålet i det hele tatt.
Ford-studien:
Men hvis man først skal snakke om Ford-studien, skal det sies at en del av det FHI faktisk bemerker om studien og dets reelle eller potensielle svakheter virker å være korrekt, for eks. at de gruppene var altfor forskjellige, noe som utgjør en reell svakhet. Spesielt virker overvåkingsbiaset FHI påpeker å faktisk være en stor reell svakhet med studien. Men FHI sier også:
I tillegg besøkte vaksinerte barn lege oftere (ca. 7 ganger i året mot 2 for uvaksinerte) enn ikke vaksinerte barn. Jo flere ganger man oppsøker lege jo større mulighet er det til å oppdage sykdommer. Dette kalles deteksjonsbias.
Her koker man kanskje suppe på spiker? Foreldre tar av og til og kanskje årlig barnet sitt med til legen for såkalt rutinesjekk, men ingen tar barnet til legen 7 ganger (!) i året for morro skyld. Har du barnet 7 ganger i året hos lege er det jo fordi barnet har sykdom/lidelser av noe slag! Dette blir altså en tautologi, og blir nesten som å si at Ford-studien er svak fordi den faktisk viste at de vaksinerte barna var mye sykere enn uvaksinerte.
Og man kan nesten ane desperasjonen litt når FHI trekker inn luftforurensing:
Det var forskjeller i fordeling av kjønn, fødselsvekt, mors helse og sosiale forhold, som bosted (by eller land stikkord her er luftforurensning)
Hvordan får de det til at de uvaksinerte barna er mindre utsatt for luftforurensing?
Når man gransker studien finner man altså ikke at det er skjevhet i eksponering for luftforurensing mellom de gruppene, for denne faktoren (confounder/konfundering/bakenforliggende faktor) er ikke med i studien. Så man vet altså ikke om det er forskjell i eksponering for forurensning, men det lanseres bare hypotetisk. Det er riktignok en liten og reell svakhet at denne konfunderingen ikke er tatt med, men er det ikke naturlig å anta at fordelingen mellom de to gruppene med barn i studien sprer seg ganske likt utover by/land? Og hvis det likevel er noe forskjell, vil forskjellen være stor nok til å bortforklare funnene i studien?
Forskjell i gruppenes størrelse:
At to grupper man sammenligner i en studie er veldig forskjellige er et problem, og selve størrelsen på gruppene (antall deltakere) er en av de viktigste faktorene i så måte. Den ene gruppen i Ford-studien var bare 2000 barn, mens den andre var ca 16 500 barn, og det er helt korrekt at dette er en betydelig svakhet, for dette er ingen liten størrelsesforskjell!
Dette fremheves da også ivrig av mange som en design-feil i studien, men de glemmer en liten detalj. Og det er at det var den vaksinerte gruppen som var 16 500 stk., altså den store gruppen! Poenget med det er at når man øker nevneren i en brøk vil forekomsten (telleren) tendere til å ikke øke like mye. Oversatt; hvis du undersøker forekomsten av noe i en gruppe på 100 personer (nevneren er 100), vil forekomsten av dette noe tendere til å være mye større (relativt sett) enn hvis du undersøker forekomsten av det samme noe i en gruppe på for eks. 10 000 personer (nevneren er 10 000). Samme problemstillinger var for øvrig til stede under den såkalte pandemien, både ifm. PCR-testingene og når man snakket om innlagte på sykehus med Covid-19, og hvor man så sammenlignet den lille gruppen uvaksinerte mot den enorme gruppen vaksinerte. I den sistnevnte saken fra «pandemien» var for øvrig FHI overhodet ikke opptatt av slike svakheter.
Oppsummert om gruppenes størrelse i Ford-studien: dermed er det grunn til å tro, hvis gruppen på uvaksinerte også hadde vært i størrelsesorden ca. 16 000 stk. og ikke bare 2000, at de vaksinerte barna hadde kommet enda dårligere ut i studien.
Men hvorfor har ikke FHI heller kikket litt på denne?
Denne boken går nøye gjennom over 100 studier som sammenligner vaksinerte vs. uvaksinerte. Har ikke disse studiene svakheter? Det kan jo hende, men studiene i den er i hvert fall fagfellevurderte og ikke «manuskripter». Og kanskje er dette materialet ganske solid, tross alt, siden FHI og andre later som disse studiene ikke finnes?
Så siste påstand, Påstand 3.
Norge er et fantastisk, rosenrødt, transparent og åpent demokrati
Påstand 3 var: «Forskere, leger, politikere og helsepersonell er redde for å kritisere eller publisere data som setter vaksiner i et dårlig lys. Fordi de er redde for å få karrieren ødelagt, eller verre ting
FHI skrev som svar på dette følgende i innledningen:
I land som Norge hvor det er høy grad av transparens, åpenhet og demokrati, er det liten grunn til å tro at dette er tilfelle.
Det er mye som kunne vært sagt om hele svaret til FHI på Påstand 3, men jeg skal være ganske kort. Dette er jo strengt talt ikke et faglig spørsmål, og svaret er ikke, og kan heller ikke, være faglig. Dette er privatpersonen Gro Evensen hos FHI som fremlegger det som er hennes betraktninger om tilstanden i Norge, noe som naturligvis er hennes fulle rett. Dog synes jeg det er litt fascinerende, for hennes beskrivelse betrakter jeg for min del som nærmest en ren fantasiverden.
Men jeg tror hun helt og holdent tror på disse illusjonene, for det gjør faktisk veldig mange nordmenn. Det er også derfor det går rett utfor bakke nå.
Hvis du er godt plassert innenfor etablissementet og lydig har adoptert de meningene og «tankene» samfunnet og systemet krever at du skal ha, eller indoktrinert deg til å ha, vil du kunne gå gjennom hele livet nesten uten å merke friksjon. Du vil aldri oppleve rettsløshet og du vil aldri oppleve sensur, fordi du alltid følger konsensus. Akademia, algoritmene eller «faktasjekkerne» i media eller på Facebook eller andre sensuraktører har jo ikke behov for å respondere mot deg, du er jo lydig og perfekt tilpasset (programmert).
Gro Evensen tror sannsynligvis på det hun selv skriver når hun sier «I land som Norge hvor det er høy grad av transparens, åpenhet (…)», selv om Norge er et land med særdeles høy grad av hemmelighold.
For denne delen av befolkningen, og det er en stor gruppe, vil for eks. mine påstander om det norske samfunnet virke helt uvirkelig. Som eks, flertallet i den norske befolkningen har ikke lagt merke til ved et eneste tilfelle at det ble innført voldsom sensur i den såkalte pandemien. Lykkelig uvitende, kan kanskje passe her. De har jo aldri sagt eller skrevet en eneste setning, eller tenkt en eneste tanke, som etablissementet har behov for å sensurere, så de merker rett og slett aldri den omfattende sensuren som råder. Disse vil oppfatte at det er jeg som lever i en fantasiverden.
Men det er de som taler systemet imot (dissidenter av forskjellig slag), de som ikke følger vedtatte sannheter i de store spørsmålene, som merker den reelle tilstanden. Det er disse menneskene som faktisk har merket det totalitære, rettsløse, antidemokratiske og tidvise onde Norge på kroppen.
Og en lege eller helsepersonell som bare så vidt ymter frempå noe kritisk om vaksiner vil forsøkes knust eller frosset ut nesten umiddelbart, og vi i Lov og Helse vet konkret om en milelang liste over slike hendelser.
Men i Gro Evensens fantasiverden, der finnes ikke disse konkrete historiene.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse