I forrige del så vi at lærer Arvid fikk beskjed om at han ville bli «kalt inn på teppet» hos rektor etter en epost til FHI med noen saklige spørsmål om vaksiner. Arvid lurte på hva det var med denne eposten som var galt, og det hadde Einar, en av de andre naturfaglærerne, et svar på, for problemet var at:
- det var sendt konspirasjonsteori,
- offentlig ansatt hadde sendt noe til offentlig kontor,
- folk hadde blitt satt i kopifelt uten at samtykke var innhentet først,
- ingen ønske om videre diskusjon.
Punkt 1-3 er de tre utålelige tingene Arvid hadde gjort, mens punkt 4. er Einars innstillig til hele saken. Dette må vi se litt mer på, og skal begynne med slutten.
Punkt 4: Einar lager altså en «sak» mot Arvid, for å så erklære at han begraver all diskusjon om saken. Se for deg: du går bort til din ektefelle, og kommer med en beskyldning, hvor du for eks. sier «Jeg tror du har vært utro og hatt en affære med din sjef! Og nå ønsker jeg ikke å ha noe diskusjon om saken!». Punkt 4 er for øvrig forbundet med punkt 1, som jeg kommer tilbake til.
Punkt 2: her diktes det opp et prinsipp/regel/sedvane/praksis som ikke eksisterer i virkeligheten. Hvis du er offentlig ansatt er det ikke forbudt, eller en gang problematisk, å sende henvendelser til andre offentlige kontorer. Det er ikke bare privatpersoner som har anledning til sende henvendelser til offentlige kontorer. Faktisk er det omvendt, offentlig kontorer (som FHI) synes det er «masete» med for mye henvendelser fra private, og leverer tjenester og svar i hovedsak til andre offentlige instanser.
Punkt 3: denne kommer jeg tilbake til i del 8.
Punkt 1: Konspirasjonsteori som ikke finnes
Punkt 1 må jeg skrive litt lengre om. Flere har redegjort for hvordan ordet konspirasjonsteoretiker og konspirasjonsteori er forbundet med intellektuelt havari og en form for kognitiv krigføring; for eks. jeg her, Kaj Ronny Nilsen her og Pål Steigan her. Men det er viktig å forstå at disse ordene er forbundet like sterkt med moralsk havari. De to begrepene er faktisk et mektig kognitivt krigføringsvåpen egnet for å stoppe enhver mulighet til en interessant, saklig, viktig eller kognitiv konsistent diskusjon. Bruk dette ordet, og du har torpedert alle muligheter til disse sistnevnte tingene. Dette er i Norge i dag faktisk en helt etablert praksis, helt opp på toppnivå (for eks. statsministernivå), hvor man kan sverte kritikk og motstemmer med å stemple noe som konspirasjonsteori for å slippe å forholde seg til det.
Dette har mange, inkludert Einar forstått, og de har grepet muligheten begjærlig. Vil du slippe saklig, redelig, interessant og lærerik diskusjon om hva det enn måtte være, så har du altså verktøyet for det lett tilgjengelig (ordet konspirasjonsteori, kast det ut, og det kognitive røykteppet brer seg ut i rommet).
For ordens skyld: en konspirasjon er når to eller flere personer samarbeider (konspirerer) i hemmelighet med noe de prøver å holde skjult for andre og som har en bestemt målsetning. En konspirasjonsteori er en teori om en slik konspirasjon, altså fasen der hvor en slik konspirasjon enda ikke er helt avslørt (selv om Kaj Ronny Nilsen problematiserer begrepet teori bra i denne sammenhengen).
Henvendelsen til Arvid til FHI er derimot helt kjemisk fri for konspirasjonsteori; ikke et fnugg av det å se i henvendelsen. Så, hvorfor dikter Einar likevel opp at Arvid hadde sent konspirasjonsteori selv om henvendelsen tvert imot var utelukkende saklig og faglig innrettet?
Et mektig kognitivt våpen tas i bruk
Selv om vi ikke kan være inne i hodet til Einar, og dermed må bygge på et element av spekulasjon her, mener jeg det er ganske klart hva som er mekanismene i dette, bevisst eller innprogrammert (mer ubevisst). Einar har nok absolutt ingen lyst på noe saklig og interessant diskusjon om saken, og da har han tatt i bruk verktøyet for å slippe akkurat det; stemple det som konspirasjonsteori. Dette er den praktiske siden av saken.
Men det er ikke bare et praktisk element her, det er en moralsk komponent også. Det har vært jobbet knallhardt i mange tiår for å stemple konspirasjonsteori som noe mindreverdig. Men det har gått enda lenger, det har blitt plantet et (falsk) moralitetsparameter inn i (det falske) begrepet! Det er programmert dypt inn i det norske samfunn og det norske folk at konspirasjonsteori er noe umoralsk. Og det er farlig for demokratiet, til og med! Seriøse konspirasjonsteorier er jo i hovedsak maktkritikk, så man har da oppnådd det glimrende sluttresultatet (for maktstrukturene) at maktkritikk er umoralsk (!). Tenk det.
Men denne falske moraliten som er programmert inn i hele det falske begrepet, er ikke anvendelig bare for makteliten som vil beskytte seg selv mot at borgerne kikker dem etter i kortene, men også for menigmann på «bakkeplan».
Og det er her du kan se på sammenhengen mellom Punkt 1 og Punkt 4 i listen lenger opp. Ved punkt 1, å dikte opp konspirasjonsteori, har Einar implisitt oppnådd at Arvid har opptrådt umoralsk (eller kjettersk, som vi skal komme tilbake til). Dermed har Arvid med ett mistet retten til å få være involvert i saklig og redelig diskusjon om saken. Eller sagt omvendt: Einar har med ett fått moralsk rett til punkt 4: altså retten til å begrave enhver diskusjon om saken, uten øvrig begrunnelse. Dette er vanligvis «dritt-oppførsel», men ikke i dette tilfellet; her er det godkjent av det etablerte samfunnet og etablissementet. Man kan i slike saker med moralsk indignasjon og forurettet mine i ansiktet erklære «du har jo sendt en konspirasjonsteori…» osv., og deretter strene ut av det «intellektuelle rommet» og låse døren.
Henvendelse til Einar
Vi sendte en henvendelse til Einar. Vi skrev rett ut at vi tolket at reaksjonen hans var følelsesdrevet/fryktdrevet:
(…) slik vi har forstått det, og korriger oss gjerne om vi har oppfattet saken feil, så utløste spørsmålene sendt til FHI en fryktdrevet reaksjon hos lærerne, blant annet deg. Som et utgangspunkt kunne man, i hvert fall generelt, tenke seg at faglige spørsmål til det tilhørende fagorgan (i dette tilfelle FHI) ville være gangbart i et skolemiljø.
Noen vil si at det er freidig å direkte kalle det fryktdrevet, men tanken var at det var mer ryddig å røpe vår tolkning av saken med en gang slik at han eventuelt kunne imøtegå det på direkten. I henvendelsen var det også to spørsmål:
Spørsmål 1:
Vi vil gjerne be deg si noe om hva denne frykten eller sterke reaksjonen skyldes? Er det for eks. et sterkt trykk fra myndighetene mot skolene og dere lærere om at det ikke er lov å diskutere fritt eller stille
spørsmål ved en del temaer i skolen, eller er det andre årsaker?
Spørsmål 2:
Det andre spørsmålet er: ifølge deg innehold mailen fra Arvid konspirasjonsteorier – hvilken konspirasjonsteori sikter du til da?
Svaret hans var kort og godt bare at han lurte på hvem som var kilden vår til at han var involvert i saken. Hvem var altså «tysteren»?
Vi forklarte det, og gjentok spørsmålene. Han svarte da kort at han var overrasket over at vi trodde «at han kunne eller ville gi informasjon om interne forhold», og sa videre at han ikke hadde noe interesse av ytterligere henvendelse fra oss. Vi svarte:
Ja vi forventet kanskje et sånt svar, men din arbeidsplass er ikke en privat anliggende men derimot en del av den offentlige skole så vidt vi vet. Derfor er deler av denne saken ikke «interne forhold» som du benevner det. Jeg forstår for så vidt at du som enkeltperson ikke har interesse av våre henvendelser, men det er ikke nødvendigvis hva som er dine interesser som er det altoverstyrende her så lenge dette er offentlig skole. Vi har jo interesse av denne saken, og det har nok en del andre også.
Vi fikk aldri noe mer svar fra Einar, selv etter noen purringer.
I neste del skal jeg se på hva skolens rektor har svart, og litt på punkt 3 i listen over.
Denne serien med artikler er GULL, mange takk.
Jeg tror at Einar har et alvorlig tilfelle av kognitiv dissonans, som enkelt forklart er den ubehagelige følelsen man får når man har to motstridende tanker i hodet samtidig. Dette kan oppleves særdeles stressende, og kan gi seg utslag i den type svar som Einar kommer med. Han har blitt indoktrinert til at man umiddelbart spytter ut ordet «konspirasjonsteori» når noen stiller spørsmål ved vaksiner, nesten som at det spretter ut godteri når man putter en mynt på godteriautomaten.
Eventuelt så kan det være at Einar er selvtilfreds, at han får en slags glede av å sitte der på sin høye hest og sable ned de som er uenige med han. Når man er medlem av vaksinekulten, da aksepteres ikke dissens… da ses man på som moralsk og god når man luker ut de vantro.
For man må nå kunne være ærlige nok til å si at det er noe religiøst med nordmenn sin nærmest syklige tillit til myndighetene og den kriminelle legemiddelindustrien. Ja jeg vil faktisk si at det er noe sykt ved det hele, dette er ikke normalt.
Det var mine tanker sånn på tampen av helgen.