Det mest interessante her er heller skolen og naturfaglærerens reaksjon. Jeg får av og til «kjeft» for å skrive langt og omstendelig om slike saker, men jeg mener bestemt at psykologien og mekanismene nitidig må dokumenteres, og ikke minst forstås, når det kommer frem konkrete saker. Dette er rett og slett «case-studier».

Hvordan tolke reaksjonene til lærer Einar og skolen

I del 8, del 7 og del 6 ser dere hvordan saken tok en underlig utvikling.

Har lærer Arvid gjort noe galt?

Hele denne serien har jeg kalt Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? Svaret på det spørsmålet er: nei, det er jo ikke lov. Spørsmålet om lærer Arvid har gjort noe galt vil derfor gi følgende svar: ja det har han definitivt, men helt nøyaktig hva og hvorfor?

Skolen, og eventuelt lærere slik som naturfaglærer Einar, står overfor et dilemma: Arvid bør, eller egentlig må staffes, eller i hvert fall korrigeres for dette på en eller annen måte. Men hvordan?

For logisk, intellektuelt og vitenskapelig sett har forelderen sammen med Arvid gjort noe meget prisverdig og verdifullt for samfunnet. Det er rett og slett ingenting å ta dem på rasjonelt og intellektuelt sett. De har stilt noen veldig saklige spørsmål, om et viktig tema, og de har gjort det på en fullstendig ryddig måte. De har lagt frem påstander, og faktisk bedt om at det skal bli tilbakevist. Ekte vitenskapelig innstilling, og komplett redelig og ryddig også.

Intellektuelt og rasjonelt sett er dette uklanderlig, men i det øyeblikk man forstår at vaksine er blitt en eksternt indusert trosretning i befolkningen, da blir forelderen og Arvids henvendelse plutselig svært klanderlig; den blir faktisk det vi kan kalle kjetteri. Fordi med en trosretning eller en (falsk) religion er det umoralsk å stille spørsmål, selv om spørsmålene er aldri så saklige, gode og underbygget. Dilemmaet blir da slik: grunnlaget for skolens/lærer Einars reaksjon ligger i følelseslivet og knyttet til trosretningen som vaksine er blitt, en trosretning noen pirker borti, men en slik begrunnelse kan man jo ikke si rett ut. Derfor er de avhengig av å «finne» et grunnlag i den intellektuelle/rasjonelle sfæren. «Finne» noe som ikke finnes betyr jo gjerne å dikte opp.

Klandringen og korrigeringen av Arvid må altså ikles det «rasjonelles klesdrakt». Men da måtte det diktes:

1. at det var konspirasjonsteori (dette er diktning, det var ikke en eneste konspirasjonsteor i eposten),
2. at det er regelbrudd og ugreit som offentlig ansatt og sende henvendelser til offentlige organer (ren diktning, et prinsipp/regel som ikke eksisterer),
3. at man må be om samtykke først for å sette noen i kopifelt, eller nevne i selve eposten at noen er satt i kopifeltet (regelen finnes ikke, og den finnes heller ikke på den aktuelle skolen med 99.999 % sikkerhet)

Symptomene på at noe har blitt en eksternt indusert trosretning

Nederst i del 4 nevnte jeg to kjennetegn eller på hva du bør legge merke til som symptomer/kjennetegn på at en person har inntatt en religiøs tilnærming til noe som ikke bør eller kan ha religiøs tilnærming. Jeg nevnte det der ifm. at leder for Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås har en utrolig pinlig trosbekjennelse til vaksine.

Symptom 1: Det er mangelen på konsistens i argumentasjonsrekkene, og hvordan religiøs tilnærming gjør at de «rasjonelle» forsøkene på argumentasjonsrekker kollapser fullstendig i inkonsistens, slik som med Åmås. For det religiøst begrunnede standpunkt på felter som aldri bør være religiøst, har ikke iboende mulighet til å begrunnes med rasjonelle argumenter/argumentasjonsrekker. Dette er altså grunnen til at slikt alltid blir svært underlig og nesten sprøtt, og hvor satiren skriver seg selv!

Slik som med Åmås ser man dette i saken med skolen og eposten sendt til FHI.

Symptom 2: Det andre symptomet er dette med følelser. En trosretning som er plantet inn via kognitiv manipulering vil utløse kraftige følelser hvis noen stiller spørsmål ved dem. For eks. følelser som raseri, angst, eller bare forakt eller «moralsk» indignasjon. Selv om henvendelsen fra forelderen via Arvid til FHI var glimrende og helt saklig, var bare det at Einar fikk oppleve at noen i det hele tatt stilte spørsmål ved den norske nasjons hovedtrosretning trolig sterkt ubehagelig. Opplevelsen hans av dette fikk skje ved at han «ble blandet inn» via kopifeltet, derfor måtte kopifelt-elementet angripes på en eller annen måte, og det ble også gjort ved å dikte opp en regel som ikke finnes.

Oppsummert: rasjonelt og intellektuelt sett er jo det å stille spørsmål glimrende, men ikke følelsesmessig; for spørsmål har dessverre en iboende mulighet for at de kan generere ubehagelige svar.

NB: jeg er egentlig helt sikker på at reaksjonen til lærer Einar og kanskje skolen var følelsesdrevet, det lyser ut av hele saken, men som sagt før så er det et element av spekulasjon i dette.

Et konsensussamfunn er angstskapende

For 50 år siden ville man sett veldig lite av de ovenfornevnte Symptom 1 og Symptom 2, fordi mennesker som hadde en hang til å la seg fange i et slike spindelvev ville hatt en samfunn rundt seg som ville begrenset dem i dette. Det har vi ikke lenger, i det postmoderne wokistiske marerittet vi lever i nå, som utspiller seg spesielt i skole og akademia. Nå er det helt fritt fram for å dikte opp «virkeligheten», snu den helt opp-ned, og i tillegg fritt la seg styre av følelser. Det er også viktig å være klar over at et sterkt konsensus-samfunn skaper fundamental angst hos mennesker. Konsensus virker trygt på overflaten, men fungerer helt motsatt – det skaper faktisk angst, fordi konsensus-samfunnet visker ut individualiteten og ryggraden, og til slutt moralen hos folk over tid. Konsensus er altså en falsk trygghet, og det kan være svært angstskapende når noen pirker borti det.

Skolen for 50 år siden: For 50 år siden ville skolen korrigert lærer Einar og sagt noe sånt som: «det kan være litt problematisk at du som er naturfaglærer og skal lære elvene å ha åpent sinn til verden, stille spørsmål til alt og ikke minst lære dem om vitenskapelig metode så til de grader ikke etterlever dette personlig. Det er lov å være uenig i saker, men du må i det minste takle, eller evne, å forholde deg til et tema med argumenter. Nå skal vi bruke denne saken til læring, og lage en debatt mellom deg og Arvid, som alle elevene skal få analysere i en skolestil. Det blir spennende og lærerikt! Vi har formidlet til Arvid at dette var et utrolig spennende initiativ han gjorde!»

Skolen i 2026: skolen i dag derimot korrigerer Arvid og sier: «vi må minne deg på den ikke-eksisterende regelen om å innhente samtykke før man setter noen i epostens kopifelt».

Det å stille de vanskelige spørsmålene er noe utrolig verdifullt, men dessverre en verdi som er i ferd med å bli helt avviklet i det norske samfunnet. Det er for lengst gått så langt at det til og med er definert som en umoralsk handling, slik som vist i denne saken. Det aller aller viktigste for å snu trenden med at det går rett utfor bakke med Norge er å få de unge, slik som for eks. elevene på skolen i denne aktuelle saken, til å ta tilbake evnen, viljen og motet til å stille spørsmål, om alt. Det er nok ikke mange Arvid’er igjen i norsk skole til å bidra med dette, men én har vi i hvert fall.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – oppsummering dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Utfra mine undersøkelser, og jeg har etter hvert spurt mange personer, vet jeg på nåværende tidspunkt ikke om en eneste person som noen gang, på noe tidspunkt, en gang har hørt om regelen/praksisen om at man før man setter noen i kopifeltet på en epost må innhente samtykke/tillatelse fra kopifelt-personen.

Har skolen i denne saken, som eneste organisasjon i verden, en slik regel? Og hvis de faktisk ikke har en slik regel, hvorfor reagerte da Einar som om det finnes en slik regel?

Svaret fra skolen

Skolen svarte oss først ikke, og gikk langt over den lovpålagte fristen de har etter forvaltningsloven. Vi purret, og først når vi purret for endte gang med påminnelse om at de dessverre måtte følge regelverket i forvaltningsloven fikk vi svar hvor rektor beklaget at det var skjedd en forglemmelse. Uansett, når vi først fikk svar var det et ryddig svar, hvor vi fikk innsyn i det meste av informasjonen vi til da hadde bedt om. Men vi hadde også bedt om en kommentar på saken fra skolens synspunkt, men det fikk vi ikke. Begrunnelsen for å slippe å gi kommentar hadde de funnet i det følgende: at henvendelsen fra Arvid til FHI var en helt privat henvendelse fra hans side, og at saken ikke hadde noe med skolen å gjøre (selv om han var kalt inn på teppet på den samme skolen som da angivelig ikke hadde noe med saken å gjøre).

Dette var eneste kommentar skolen ga:

«Henvendelsen medførte en påminnelse til den ansatte om at man må rådføre seg, og innhente samtykke, hos sine kolleger før man sender e-poster, eller andre henvendelser på vegne av de eller der de blir nevnt» (mine uthevelser)

I del 1, hvor du kan lese hele henvendelsen til forelderen som gikk via lærer Arvid til FHI ser du at Arvid ikke bare satte de andre lærerne i kopifeltet, men inne i eposten skrev han den lille tilforlatelige setningen «jeg legger ved de andre naturfaglærerene ved skolen». Så regelbruddet som Einar reagerte slik på – å sette noen i kopifeltet uten å ha bedt om samtykke – blir her utvidet et lite hakk av rektor. For ikke bare satt Arvid inn de andre i kopifeltet, men han skrev i selve epost-teksten at han gjorde nettopp dette, og da har han kommet i skade for å også «nevne» de andre lærerne. Og ifølge «regelen» må man innhente samtykke «(…) der de blir nevnt».

Igjen stiller jeg spørsmålet; har skolen slike regler? Og hvis de faktisk ikke har det, hvorfor reagerer skolen som om de har det hvis det ikke er tilfellet? Jeg skal gi det jeg tror er svaret i neste og siste del.

Jeg har spurt Arvid om det finnes noen slik regel, hvor han kort svarte at en slik regel er helt ukjent for ham.

En påminnelse som ikke finnes

Jeg måtte jo også spørre Arvid om hvordan han opplevde å bli «påminnet» om denne regelen fra skolens side, hvis regelen ikke fantes, og jeg hadde ikke forventet svaret som kom, for det hele ble enda mere pussig. For «påminnelsen» fantes heller ikke. I hvert fall hadde ikke Arvid registrert å ha fått noen slik påminnelse på noe tidspunkt.

Hva skjedde da i møtet hvor han ble kalt inn på teppet tenker du kanskje? Det møtet skjedde heller aldri. Selv om jeg ironiserer litt over skolen i noen aspekter her, skal de i hvert fall ha ros for å ha skjønt i tide at det vel blir helt galt å kalle ham inn på teppet for å ha videresendt faglige spørsmål til et fagorgan, så dette møtet ble ikke noe av til syvende og sist. Jeg spekulerer litt i om tanken så har vært at det er bedre å gi inntrykk utad av at man har gitt ham en «påminnelse» om korrekt opptreden, selv om påminnelsen kanskje egentlig ikke har funnet sted. Man har da oppnådd følgende: siden det ikke finnes noe reelt å korrigere Arvid for har man måttet la være å korrigere ham, men samtidig er omverdenen beroliget med at Arvid har blitt korrigert. Den gyldne middelvei, altså.

Spørsmål til skolen om den hemmelige kopifelt-regelen

Vi måtte sende en siste henvendelse til skolen, hvor blant annet den ikke-eksisterende «kopifelt-regelen» ble spurt om, men tema 2 nedenfor er det klart mest sentrale i saken:

«Hei igjen. Bare noen siste ting.

TEMA 1:
Det ene gjelder dette med å innhente samtykke fra folk som settes i kopifelt i epost, noe som til nå har vært en ukjent regel for oss. Vi har nå brukt litt tid på å undersøke i andre skoler og andre instanser av forskjellig art, både offentlige og private, om dette er en utbredt regel. Til nå har ingen vi har spurt sagt at de anvender en slik regel, og faktisk har ingen vi har spurt noensinne hørt om en slik regel.

Det er unison forenlighet i de svarene vi har fått i våre undersøkelser om at konseptet om å sette noen i kopifelt er som følger: at disse som settes i kopifelt bare blir informert om noe som helt sikkert eller muligens kan være av interesse for dem. Kopifelt er på en måte en funksjon som kan kalles «til orientering». Den som er i kopifeltet kan da ta notis av innholdet i mailen, eller kanskje svare til og med, eller eventuelt bare overse hele mailen hvis det ikke skulle være av interesse. Innholdet i mailen er det naturligvis uansett avsender som har ansvaret for. Det er avsender av eposten som gjør en helt selvstendig vurdering av hvem som skal settes i kopifeltet eller ikke, og det innhentes ikke samtykker fra disse som er kopifelt-kandidater. Sistnevnte har årsak i at det naturligvis ikke er gjennomførbart i praksis å hele tiden kontakte de som er kandidater for kopifelt for å innhente deres samtykke, enten det er muntlig eller skriftlig samtykke det er snakk om.

Dette ville jo også avstedkomme videre problemer, for eks: må man også kontakte folk først for å få samtykke til å sende de en mail direkte, altså hvor de står som mottaker av mailen og ikke bare i kopifeltet?

Det er jo mer forpliktende å motta en mail enn å bare stå i kopifeltet, og har således kanskje enda mer potensiale for å avstedkomme frykt/avsky/ubehag eller fordre ansvarlighet hos vedkommende enn bare ved det å bli satt i kopifeltet. Og videre problem – for å sende en slik mail hvor man spør om samtykke måtte man jo i så fall først har spurt om samtykke til å sende samtykke-henvendelsen osv. En evig (nedadgående) spiral i så fall.

Spørsmål 1: Har dere på XXX skole faktisk en slik regel om kopifelt eller var det noe som ble anvendt bare i akkurat denne saken?

TEMA 2:
Mailen som Arvid sende til FHI var «kjemisk fri» for konspirasjonsteori (dette ikke-eksisterende og helt meningsløse begrepet), men hadde helt saklig og relevant innhold. Naturfaglærer Einar hadde en reaksjon hvor han vel egentlig dikter opp at Arvid hadde «send konspirasjonsteori til en offentlig myndighet» når sannheten vel heller var at Arvid hadde sendt medisinsk spørsmål til fagorganet for akkurat disse medisinske temaene. Einar viste slik vi ser det sinne/frykt over å stå i kopifeltet. Siden kopifelt betyr «til orientering» som vist over, spekulerer vi i om at bare det at det ble stilt spørsmål om vaksiner, om så spørsmålene var helt saklige, ikke var tolererbart og at grunnen til naturfaglærer Einar reaksjon rett og slett var ubehag over å «bli orientert» om at noen i det hele tatt stilte spørsmål ved slike medisiner.

Vi har for øvrig spurt ham, men han har sagt at han ikke er interessert i å kommunisere med oss.

Når vi i befolkningen i Norge sender barn på skolen har vi/noen av oss en viss forventning om at samfunnsspørsmål, medisinske spørsmål og naturvitenskapelig spørsmål m.m. ikke blir behandlet som religiøse trosspørsmål av skole/lærere men at vitenskapelighet alltid ligger til grunn; vitenskapelighet er som dere sikkert vet at man har åpent sinn, at man bør stille spørsmål ved vedtatte sannheter og at det bare er argumenter for og imot en hypoteser som er gjeldende vitenskapelig prinsipp. Vitenskapelighet er for eks. ikke at siden noen sier noe er det vitenskapelig sant. Konkret eksempel er for eks hvis FHI sier at en vaksine er helt trygg, men fakta og argumenter skulle vise det motsatte, er ikke FHI’s påstand vitenskapelig. Hvis professor X sier at jorden er flat, så er ikke dette en vitenskapelig sannhet bare av at han sier det, så lenge han ikke kan dokumentere eller argumentere osv.

Spørsmål 2: Har skolen ledelse problematisert noe vedrørende at en naturfaglærer på skolen representerer en innstillig om at det ikke skal stilles spørsmål ved medisinske påstander? Gjelder i så fall samme innstilling om naturfaglige spørsmål også? Og er i så fall dette potensielt problematisk relatert til hva slags holdning elevene skal lære/påvirkes til å ha til verden?

TEMA 3:
Spørsmål 3: fant skolen det for øvrig interessant at i svaret til FHI kom det frem at vaksiner ikke gjennomgår den vitenskapelig beste formen for sikkerhetstester?

Dette fikk vi ikke noe svar på. I neste og siste del skal jeg oppsummere hva jeg mener vi har sett i denne saken.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 8 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

1. det var sendt konspirasjonsteori,
2. offentlig ansatt hadde sendt noe til offentlig kontor,
3. folk hadde blitt satt i kopifelt uten at samtykke var innhentet først,
4. ingen ønske om videre diskusjon.

Punkt 1-3 er de tre utålelige tingene Arvid hadde gjort, mens punkt 4. er Einars innstillig til hele saken. Dette må vi se litt mer på, og skal begynne med slutten.

Punkt 4: Einar lager altså en «sak» mot Arvid, for å så erklære at han begraver all diskusjon om saken. Se for deg: du går bort til din ektefelle, og kommer med en beskyldning, hvor du for eks. sier «Jeg tror du har vært utro og hatt en affære med din sjef! Og nå ønsker jeg ikke å ha noe diskusjon om saken!». Punkt 4 er for øvrig forbundet med punkt 1, som jeg kommer tilbake til.

Punkt 2: her diktes det opp et prinsipp/regel/sedvane/praksis som ikke eksisterer i virkeligheten. Hvis du er offentlig ansatt er det ikke forbudt, eller en gang problematisk, å sende henvendelser til andre offentlige kontorer. Det er ikke bare privatpersoner som har anledning til sende henvendelser til offentlige kontorer. Faktisk er det omvendt, offentlig kontorer (som FHI) synes det er «masete» med for mye henvendelser fra private, og leverer tjenester og svar i hovedsak til andre offentlige instanser.

Punkt 3: denne kommer jeg tilbake til i del 8.

Punkt 1: Konspirasjonsteori som ikke finnes

Punkt 1 må jeg skrive litt lengre om. Flere har redegjort for hvordan ordet konspirasjonsteoretiker og konspirasjonsteori er forbundet med intellektuelt havari og en form for kognitiv krigføring; for eks. jeg her, Kaj Ronny Nilsen her og Pål Steigan her. Men det er viktig å forstå at disse ordene er forbundet like sterkt med moralsk havari. De to begrepene er faktisk et mektig kognitivt krigføringsvåpen egnet for å stoppe enhver mulighet til en interessant, saklig, viktig eller kognitiv konsistent diskusjon. Bruk dette ordet, og du har torpedert alle muligheter til disse sistnevnte tingene. Dette er i Norge i dag faktisk en helt etablert praksis, helt opp på toppnivå (for eks. statsministernivå), hvor man kan sverte kritikk og motstemmer med å stemple noe som konspirasjonsteori for å slippe å forholde seg til det.

Dette har mange, inkludert Einar forstått, og de har grepet muligheten begjærlig. Vil du slippe saklig, redelig, interessant og lærerik diskusjon om hva det enn måtte være, så har du altså verktøyet for det lett tilgjengelig (ordet konspirasjonsteori, kast det ut, og det kognitive røykteppet brer seg ut i rommet).

For ordens skyld: en konspirasjon er når to eller flere personer samarbeider (konspirerer) i hemmelighet med noe de prøver å holde skjult for andre og som har en bestemt målsetning. En konspirasjonsteori er en teori om en slik konspirasjon, altså fasen der hvor en slik konspirasjon enda ikke er helt avslørt (selv om Kaj Ronny Nilsen problematiserer begrepet teori bra i denne sammenhengen).

Henvendelsen til Arvid til FHI er derimot helt kjemisk fri for konspirasjonsteori; ikke et fnugg av det å se i henvendelsen. Så, hvorfor dikter Einar likevel opp at Arvid hadde sent konspirasjonsteori selv om henvendelsen tvert imot var utelukkende saklig og faglig innrettet?

Et mektig kognitivt våpen tas i bruk

Selv om vi ikke kan være inne i hodet til Einar, og dermed må bygge på et element av spekulasjon her, mener jeg det er ganske klart hva som er mekanismene i dette, bevisst eller innprogrammert (mer ubevisst). Einar har nok absolutt ingen lyst på noe saklig og interessant diskusjon om saken, og da har han tatt i bruk verktøyet for å slippe akkurat det; stemple det som konspirasjonsteori. Dette er den praktiske siden av saken.

Men det er ikke bare et praktisk element her, det er en moralsk komponent også. Det har vært jobbet knallhardt i mange tiår for å stemple konspirasjonsteori som noe mindreverdig. Men det har gått enda lenger, det har blitt plantet et (falsk) moralitetsparameter inn i (det falske) begrepet! Det er programmert dypt inn i det norske samfunn og det norske folk at konspirasjonsteori er noe umoralsk. Og det er farlig for demokratiet, til og med! Seriøse konspirasjonsteorier er jo i hovedsak maktkritikk, så man har da oppnådd det glimrende sluttresultatet (for maktstrukturene) at maktkritikk er umoralsk (!). Tenk det.

Men denne falske moraliten som er programmert inn i hele det falske begrepet, er ikke anvendelig bare for makteliten som vil beskytte seg selv mot at borgerne kikker dem etter i kortene, men også for menigmann på «bakkeplan».

Og det er her du kan se på sammenhengen mellom Punkt 1 og Punkt 4 i listen lenger opp. Ved punkt 1, å dikte opp konspirasjonsteori, har Einar implisitt oppnådd at Arvid har opptrådt umoralsk (eller kjettersk, som vi skal komme tilbake til). Dermed har Arvid med ett mistet retten til å få være involvert i saklig og redelig diskusjon om saken. Eller sagt omvendt: Einar har med ett fått moralsk rett til punkt 4: altså retten til å begrave enhver diskusjon om saken, uten øvrig begrunnelse. Dette er vanligvis «dritt-oppførsel», men ikke i dette tilfellet; her er det godkjent av det etablerte samfunnet og etablissementet. Man kan i slike saker med moralsk indignasjon og forurettet mine i ansiktet erklære «du har jo sendt en konspirasjonsteori…» osv., og deretter strene ut av det «intellektuelle rommet» og låse døren.

Henvendelse til Einar

Vi sendte en henvendelse til Einar. Vi skrev rett ut at vi tolket at reaksjonen hans var følelsesdrevet/fryktdrevet:

(…) slik vi har forstått det, og korriger oss gjerne om vi har oppfattet saken feil, så utløste spørsmålene sendt til FHI en fryktdrevet reaksjon hos lærerne, blant annet deg. Som et utgangspunkt kunne man, i hvert fall generelt, tenke seg at faglige spørsmål til det tilhørende fagorgan (i dette tilfelle FHI) ville være gangbart i et skolemiljø.

Noen vil si at det er freidig å direkte kalle det fryktdrevet, men tanken var at det var mer ryddig å røpe vår tolkning av saken med en gang slik at han eventuelt kunne imøtegå det på direkten. I henvendelsen var det også to spørsmål:

Spørsmål 1:
Vi vil gjerne be deg si noe om hva denne frykten eller sterke reaksjonen skyldes? Er det for eks. et sterkt trykk fra myndighetene mot skolene og dere lærere om at det ikke er lov å diskutere fritt eller stille
spørsmål ved en del temaer i skolen, eller er det andre årsaker?

Spørsmål 2:
Det andre spørsmålet er: ifølge deg innehold mailen fra Arvid konspirasjonsteorier – hvilken konspirasjonsteori sikter du til da?

Svaret hans var kort og godt bare at han lurte på hvem som var kilden vår til at han var involvert i saken. Hvem var altså «tysteren»?

Vi forklarte det, og gjentok spørsmålene. Han svarte da kort at han var overrasket over at vi trodde «at han kunne eller ville gi informasjon om interne forhold», og sa videre at han ikke hadde noe interesse av ytterligere henvendelse fra oss. Vi svarte:

Ja vi forventet kanskje et sånt svar, men din arbeidsplass er ikke en privat anliggende men derimot en del av den offentlige skole så vidt vi vet. Derfor er deler av denne saken ikke «interne forhold» som du benevner det. Jeg forstår for så vidt at du som enkeltperson ikke har interesse av våre henvendelser, men det er ikke nødvendigvis hva som er dine interesser som er det altoverstyrende her så lenge dette er offentlig skole. Vi har jo interesse av denne saken, og det har nok en del andre også.

Vi fikk aldri noe mer svar fra Einar, selv etter noen purringer.

I neste del skal jeg se på hva skolens rektor har svart, og litt på punkt 3 i listen over.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 7 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Det Arvid også gjorde var at han satt de andre naturfaglærerne i kopifeltet da han sendte eposten til FHI, beveggrunnen for dette skal jeg sitere meg selv på fra del 1:

I en innstilling man kanskje kan kalle litt naiv har nok læreren tenkt at her ville skolen og naturfagmiljøet finne det interessant med en faglig diskusjon over et utrolig tidsaktuelt tema, hvor spørsmål og påstander fra en forelder regelrett ber om å bli faglig konfrontert, med argumenter. 

En mer ryddig tilnærming til en sak (og verden for den saks skyld) enn det forelderen og Arvid har her skal du lete lenge etter. Man legger altså frem 3 saklige påstander, og ber rett og slett om få dem tilbakevist, med argumenter, hvis påstandene er feil. Dette er vitenskapelighet i ren form. Vekket så slik ryddighet og vitenskapelighet og mulighetene for interessante diskusjoner og lærdom begeistring hos lærere som skal undervise i naturfag/naturvitenskap for våre unge og håpefulle? Det skal vi straks se på.

Saken ble mer og mer pussig

I de neste delene skal jeg vise hvordan saken ble mer og mer underlig.

Forelderen som tipset oss om saken hadde fått inntrykk av at skolen hadde reagert «litt pussig» overfor læreren Arvid, inkludert en av de andre naturfaglærerene, heretter kalt Einar. Etter hvert kontaktet vi derfor Arvid direkte.

For det første sa Arvid at han hadde blitt litt overrasket over at Påstand 1 til forelderen, om sikkerhetsstudiene på vaksinene, faktisk i stor grad var sann, hvor FHI faktisk bekreftet dette. Dernest forstod vi det slik at Arvid fortsatt ikke hadde fått helt tak på hva skolens reaksjon mot ham dreide seg om, uten at vi da fikk en redegjørelse for hva reaksjonen hadde vært.

Det er ingenting av denne saken som er taushetsbelagt, og vi kunne fått innsyn i alt ved å be om det. Saken kan etter vår mening ha offentlig interesse (det er jo derfor vi skriver om den), og ingenting i saken kan holdes tilbake etter unntaket for innsyn i offentlighetsloven. Arvid ønsket likevel at vi skulle anonymisere personer og skolen hvis vi skrev om saken, noe vi naturligvis gikk med på. Å identifisere de involverte er jo overhodet ikke poenget her, men hva saken viser.

Arvid syntes også det var mest ryddig at vi kontaktet skolen og Einar direkte, slik at vi kunne få informasjonen vi trengte fra dem. Det ville også være mest ryddig at de fikk anledning til å svare direkte på problemstillingene og vinklingene våre siden vi skulle skrive om saken.

En rekke brudd på hemmelige regler

Etter en del kommunikasjon med skolen og lærer Einar ble det klart at det som hadde skjedd var at da Arvid hadde sendt eposten til FHI, med sine lærerkollegaer i kopifeltet, fikk han først beskjed om at han måte «inn på teppet» til rektor. Begrunnelsen var eposten han hadde sendt, men hva som var selve problemet i/med eposten var ikke kommunisert til Arvid. Det som så skal ha skjedd var at Arvid da spurte i en felles-chatt med de andre naturfaglærerne om hva det var for galt han hadde gjort ifm. eposten til FHI. Det hadde naturfaglærerer Einar et tydelig svar på:

«Du har jo sendt en mail med konspirasjonsteori til et offentlig kontor som offentlig ansatt. Du har blandet inn kollegaene dine ved å sette oss på kopi uten å ta det opp med oss først. Utover dette har jeg ingen kommentar eller ønske om videre diskusjon.» (mine uthevinger)

Det var altså en solid rekke gale ting Arvid hadde gjort. La oss dele det tematisk opp slik jeg har gjort i mine uthevinger i sitatet over:

1. det var sendt konspirasjonsteori,
2. en offentlig ansatt hadde sendt noe til et offentlig kontor,
3. det var blitt satt folk i kopifelt uten å be om samtykke først,
4. ingen ønske om videre diskusjon.

Punkt 1-3 er de tre utålelige tingene, eller regelbruddene, Arvid hadde begått, mens punkt 4. er naturfaglærer Einars innstilling til hele saken.

Jeg skal ta for meg de fire punktene i neste del.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 6 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Helsen til uvaksinerte vs. vaksinerte

Påstand 2 var: «Alle studier hvor man sammenligner helsen til vaksinerte og uvaksinerte, viser at uvaksinerte har bedre helse.

Som allerede nevnt i del 3 gjør altså FHI her et psykologisk triks for å manipulere leseren, fordi forelderen/lærer Arvid overhodet ikke snakker om den såkalte Ford-studien i sitt spørsmål, men FHI knytter likevel altså hele spørsmålet til bare denne ene studien. FHI svarer således nærmest ikke på spørsmålet i det hele tatt.

Ford-studien:

Men hvis man først skal snakke om Ford-studien, skal det sies at en del av det FHI faktisk bemerker om studien og dets reelle eller potensielle svakheter virker å være korrekt, for eks. at de gruppene var altfor forskjellige, noe som utgjør en reell svakhet. Spesielt virker overvåkingsbiaset FHI påpeker å faktisk være en stor reell svakhet med studien. Men FHI sier også:

I tillegg besøkte vaksinerte barn lege oftere (ca. 7 ganger i året mot 2 for uvaksinerte) enn ikke vaksinerte barn. Jo flere ganger man oppsøker lege jo større mulighet er det til å oppdage sykdommer. Dette kalles deteksjonsbias.

Her koker man kanskje suppe på spiker? Foreldre tar av og til og kanskje årlig barnet sitt med til legen for såkalt rutinesjekk, men ingen tar barnet til legen 7 ganger (!) i året for morro skyld. Har du barnet 7 ganger i året hos lege er det jo fordi barnet har sykdom/lidelser av noe slag! Dette blir altså en tautologi, og blir nesten som å si at Ford-studien er svak fordi den faktisk viste at de vaksinerte barna var mye sykere enn uvaksinerte.

Og man kan nesten ane desperasjonen litt når FHI trekker inn luftforurensing:

Det var forskjeller i fordeling av kjønn, fødselsvekt, mors helse og sosiale forhold, som bosted (by eller land stikkord her er luftforurensning)

Hvordan får de det til at de uvaksinerte barna er mindre utsatt for luftforurensing?

Når man gransker studien finner man altså ikke at det er skjevhet i eksponering for luftforurensing mellom de gruppene, for denne faktoren (confounder/konfundering/bakenforliggende faktor) er ikke med i studien. Så man vet altså ikke om det er forskjell i eksponering for forurensning, men det lanseres bare hypotetisk. Det er riktignok en liten og reell svakhet at denne konfunderingen ikke er tatt med, men er det ikke naturlig å anta at fordelingen mellom de to gruppene med barn i studien sprer seg ganske likt utover by/land? Og hvis det likevel er noe forskjell, vil forskjellen være stor nok til å bortforklare funnene i studien?

Forskjell i gruppenes størrelse:

At to grupper man sammenligner i en studie er veldig forskjellige er et problem, og selve størrelsen på gruppene (antall deltakere) er en av de viktigste faktorene i så måte. Den ene gruppen i Ford-studien var bare 2000 barn, mens den andre var ca 16 500 barn, og det er helt korrekt at dette er en betydelig svakhet, for dette er ingen liten størrelsesforskjell!

Dette fremheves da også ivrig av mange som en design-feil i studien, men de glemmer en liten detalj. Og det er at det var den vaksinerte gruppen som var 16 500 stk., altså den store gruppen! Poenget med det er at når man øker nevneren i en brøk vil forekomsten (telleren) tendere til å ikke øke like mye. Oversatt; hvis du undersøker forekomsten av noe i en gruppe på 100 personer (nevneren er 100), vil forekomsten av dette noe tendere til å være mye større (relativt sett) enn hvis du undersøker forekomsten av det samme noe i en gruppe på for eks. 10 000 personer (nevneren er 10 000). Samme problemstillinger var for øvrig til stede under den såkalte pandemien, både ifm. PCR-testingene og når man snakket om innlagte på sykehus med Covid-19, og hvor man så sammenlignet den lille gruppen uvaksinerte mot den enorme gruppen vaksinerte. I den sistnevnte saken fra «pandemien» var for øvrig FHI overhodet ikke opptatt av slike svakheter.

Oppsummert om gruppenes størrelse i Ford-studien: dermed er det grunn til å tro, hvis gruppen på uvaksinerte også hadde vært i størrelsesorden ca. 16 000 stk. og ikke bare 2000, at de vaksinerte barna hadde kommet enda dårligere ut i studien.

Men hvorfor har ikke FHI heller kikket litt på denne?

Denne boken går nøye gjennom over 100 studier som sammenligner vaksinerte vs. uvaksinerte. Har ikke disse studiene svakheter? Det kan jo hende, men studiene i den er i hvert fall fagfellevurderte og ikke «manuskripter». Og kanskje er dette materialet ganske solid, tross alt, siden FHI og andre later som disse studiene ikke finnes?

Så siste påstand, Påstand 3.

Norge er et fantastisk, rosenrødt, transparent og åpent demokrati

Påstand 3 var: «Forskere, leger, politikere og helsepersonell er redde for å kritisere eller publisere data som setter vaksiner i et dårlig lys. Fordi de er redde for å få karrieren ødelagt, eller verre ting

FHI skrev som svar på dette følgende i innledningen:

I land som Norge hvor det er høy grad av transparens, åpenhet og demokrati, er det liten grunn til å tro at dette er tilfelle.

Det er mye som kunne vært sagt om hele svaret til FHI på Påstand 3, men jeg skal være ganske kort. Dette er jo strengt talt ikke et faglig spørsmål, og svaret er ikke, og kan heller ikke, være faglig. Dette er privatpersonen Gro Evensen hos FHI som fremlegger det som er hennes betraktninger om tilstanden i Norge, noe som naturligvis er hennes fulle rett. Dog synes jeg det er litt fascinerende, for hennes beskrivelse betrakter jeg for min del som nærmest en ren fantasiverden.

Men jeg tror hun helt og holdent tror på disse illusjonene, for det gjør faktisk veldig mange nordmenn. Det er også derfor det går rett utfor bakke nå.

Hvis du er godt plassert innenfor etablissementet og lydig har adoptert de meningene og «tankene» samfunnet og systemet krever at du skal ha, eller indoktrinert deg til å ha, vil du kunne gå gjennom hele livet nesten uten å merke friksjon. Du vil aldri oppleve rettsløshet og du vil aldri oppleve sensur, fordi du alltid følger konsensus. Akademia, algoritmene eller «faktasjekkerne» i media eller på Facebook eller andre sensuraktører har jo ikke behov for å respondere mot deg, du er jo lydig og perfekt tilpasset (programmert).

Gro Evensen tror sannsynligvis på det hun selv skriver når hun sier «I land som Norge hvor det er høy grad av transparens, åpenhet (…)», selv om Norge er et land med særdeles høy grad av hemmelighold.

For denne delen av befolkningen, og det er en stor gruppe, vil for eks. mine påstander om det norske samfunnet virke helt uvirkelig. Som eks, flertallet i den norske befolkningen har ikke lagt merke til ved et eneste tilfelle at det ble innført voldsom sensur i den såkalte pandemien. Lykkelig uvitende, kan kanskje passe her. De har jo aldri sagt eller skrevet en eneste setning, eller tenkt en eneste tanke, som etablissementet har behov for å sensurere, så de merker rett og slett aldri den omfattende sensuren som råder. Disse vil oppfatte at det er jeg som lever i en fantasiverden.

Men det er de som taler systemet imot (dissidenter av forskjellig slag), de som ikke følger vedtatte sannheter i de store spørsmålene, som merker den reelle tilstanden. Det er disse menneskene som faktisk har merket det totalitære, rettsløse, antidemokratiske og tidvise onde Norge på kroppen.

Og en lege eller helsepersonell som bare så vidt ymter frempå noe kritisk om vaksiner vil forsøkes knust eller frosset ut nesten umiddelbart, og vi i Lov og Helse vet konkret om en milelang liste over slike hendelser.

Men i Gro Evensens fantasiverden, der finnes ikke disse konkrete historiene.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 5 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

(…) da disse barna vil få et dårligere tilbud enn standard helsehjelp og fratas beskyttelse mot alvorlige sykdommer (min utheving)

Aksiomet i konsensusen i vestlig medisin er at barnevaksinene beskytter, og det de beskytter mot er alvorlige sykdommer. Dette aksiomet har jeg ikke forutsetning per nå for å angripe fullstendig, men jeg skal se på en myte som er tett forbundet med dette.

Den store myten om vaksinene og folkesykdommene

Hvis man begynner å undersøke vaksinetemaet vil to myter åpenbare seg nesten umiddelbart; én snever myte, tilknyttet en konkret hendelse/person og én bred og mer generell. Den første dreier seg om en konkret person/hendelse: at doktor Andrew Wakefield i Storbritannia hadde jukset med forskningen sin.

Trond Skaftnesmo har gjort en strålende jobb i å demontere denne myten, og jeg har også gått gjennom denne saken i en serie på 8 deler, hvor det også kommer noe nytt i forhold til boken til Skaftnesmo. Ser man på disse to gjennomgangene ser man altså at denne myten er etthundre prosent falsk; det var ingen juks med Wakefields arbeid, og han ble ikke en gang anklaget for det av de medisinske fagorganene, og alt dette er til og med dokumentert.

I det følgende skal jeg se på den mer «brede» myten, og den myten sier at vaksiner har utryddet folkesykdommene. Hvor langt må du gå, eller grave, for å finne ut at dette er en ren myte? Du trenger nesten ikke å grave noe som helst – det er bare å kikke på offisielle tall i et par sekunder!

Hvorfor er det da ingen som gjør akkurat det? Det skal jeg komme tilbake til nederst.

Her følger offisielle tall på historisk utvikling av noen sykdommer. Grafene kommer fra den anerkjente og faglige tunge forskeren/vaksineforskeren Dr. Suzanne Humphries og makkeren Dr. Roman Bystrianyk og nettsiden deres med det meget talende navnet Dissolving Illusions (å oppløse illusjoner). La oss starte med meslinger:

Kommentar: begge graflinjene viser at utbredelse av meslingdød hadde sin topp de første tiårene på 1900-tallet, og deretter går det jevnt nedover til nesten null. Vaksinene blir altså innført i 1960- og 1970-årene, på et tidspunkt når dødelighet av sykdommen allerede nesten er eliminert helt av seg selv. I tillegg; når dødelighet av en sykdom har gått til nærmest null uten at det finnes vaksine vil det ikke være fundament for FHI og andres påstand om at det er viktig å vaksinere alle for å unngå farlig sykdom. Nesten ingen dør av meslinger der ute i verden, og da må det spinnes. Det er grunnen til at det i de senere årene spinnes «skrekk-narrativ» om enkelthendelser om en eller annen som skal ha dødd av meslinger, og at disse naturligvis var uvaksinerte. Pirk litt i disse historiene og man ser at de fleste av dem er regelrett falske, mens andre tilfeller er dødsfall hvor et barn som døde omtrent var døden nær av andre alvorlige lidelser (samme metodikk som ble brukt med Covid-19, altså).

La oss se på kikhoste:

Kommentar: kommentarer er egentlig overflødige. Den samme trenden er altså til stede ved kikhoste, men her er toppen siste halvdel av 1800-tallet. Når vaksinen lanseres på 1950-tallet er sykdommen nesten utryddet av seg selv.

La oss se på skarlagensfeber:

Kommentar: leseren vil kanskje savne markering for når vaksinen ble lansert, men den mangler rett og slett fordi det aldri ble lansert noe vaksine for dette. Den historiske utviklingen til denne sykdommen som det aldri kom vaksine mot er altså identisk med de andre hvor det kom vaksine (når sykdommen var nesten utryddet). Skarlagensfeber er med andre ord en slags kontroll-faktor (placebo-faktoren). Hva skjer på verdensbasis med en sykdom man ikke får vaksine mot? Nøyaktig det samme som de man får vaksine mot.

En siste graf, som er om polio, og denne er svært interessant:

Kommentar: her blir det litt mer komplisert, for det er lagt inn flere faktorer i bildet, men la oss starte med utviklingen av polio i USA. Utbredelsen av polio var faktisk svært lav på begynnelsen av 1940-tallet, før den av en eller annen grunn fikk en dramatisk økning. Deretter gikk det bratt nedover igjen fra 1952. Så blir vaksinen innført på midten av 1950-tallet, hvorpå nedgangen deretter stopper brått opp, og hvor polio faktisk så øker igjen (!). Rundt 1960 fortsetter derimot nedgangen igjen slik det var før vaksinen kom.

Hvorfor er faktoren DDT lagt inn her?

Hvorfor har Humphries et al. lagt inn graf for DDT og andre giftstoffer i denne saken? Det skal nå forklares. Snl.no har en artikkel om polio hvor man kan stille spørsmålstegn ved mye av innholdet, men det sentrale i denne omgang er dette:

Polio, også kjent som poliomyelitt, er en akutt smittsom infeksjon med poliovirus. Viruset kan angripe og ødelegge motoriske celler i ryggmargen og dermed gi lammelser.(min uthevelse)

Her fra Snl.no om DDT:

DDT er en nervegift som hemmer overføringen av impulser mellom nerveceller, og mellom nerveceller og muskler. Insekter tar opp stoffet gjennom «huden» på føttene og lammes og dør i løpet av få timer. Stoffet brytes ned meget langsomt og bevarer sin giftighet i lang tid.

Som en bittelitt avsporing, jeg vil du skal lese SNL’s beskrivelse av denne forferdelige giften enda en gang, og så tygge litt på at dette ble sprayet ut i naturen i stort monn og til og med sprayet med fly over bebodde områder (!) ned i hodene på folk! Ja du leser riktig, det ble sprayet fra fly. Og dette sa myndighetene var «safe and effective»!

DDT (og andre lignende giftstoffer) er altså svært nevrotoksisk, og polio er en sykdom som har et svært nevrotoksisk sykdomsbilde.

Se nå igjen på grafen over, og sammenlign den blå linjen (polio) med den stiplede grønne (bruk av DDT og andre nevrotoksiske giftstoffer), og du ser en ekstrem korrelasjon!

Er polio-fortellingen og polioviruset en totalforfalskning? Er polio rett og slett bare forgiftning? Det er det god grunn til å mistenkte, selv om min gjennomgang her naturligvis ikke beviser to streker under en slik konklusjon.

Konklusjon om myten om vaksiner og folkesykdommer

Du kan kikke på flere statistikker og grafer på egen hånd, det samme bildet som over går igjen overalt.

Konklusjonen er altså at myten om at vaksiner har utryddet «folkesykdommene» ikke har noe med realitetene å gjøre, og det er svært lett å dokumentere. Du trenger ikke grave, du trenger ikke lete, du kan bare åpne øynene og se på offisielle tall. Men det er i dette med «å åpne øynene» hele kjernen til problemet ligger, som jeg straks skal si noe om.

Jeg skal ta en analogi om å rive et hus. Jeg kan stolt hevde med æren i behold at det er jeg som har revet huset når jeg står med et relativt solid stort byggverk foran meg, som står oppreist for egen maskin, og hvor jeg ved bruk av mekanisk kraft som for eks. gravemaksin går løs på huset og river det ned til grunnen.

Jeg har derimot ikke revet et hus når et hus har kollapset til grunnen i en orkan, men hvor jeg går bort til de to siste plankene som fortsatt står oppreist på ruintomten i et hjørne, og sparker ned disse to siste plankene. Når jeg sparker ned disse to plankene blir det hele litt pinlig hvis jeg stolt snur meg og sier «nå har jeg revet huset!».

Vaksinene mot diverse folkesykdommer har trolig i beste fall sparket ned de to siste plankene.

Hvorfor er mytene om vaksiner så seiglivede?

Realiteten om disse mytene – den om Wakefield og den om folkesykdommene – har likevel ingen betydning for 99 % av norske befolkningen. Dette gjelder også såkalte fagpersoner og leger; disse sistnevnte, og egentlig hvem som helst, kan når som helst bare åpne øynene og se på offisielle tall og hele myten fordamper.

Så, hvorfor gjør de da ikke dette?

Ett av svarene på at disse mytene i det hele tatt er skapt er naturligvis at det er en gigantisk milliardindustri, gjerne kalt «Big Pharma», som har enorm interesse av at disse mytene finnes. Men det er viktig å begripe at denne interessen går langt utover bare pengespørsmålet, for hele paradigmet om at bittesmå (usynlige) partikler i naturen er livsfarlige for oss, og bare kan hindres med jenvlige stikk med sprøyte i armen fra krybbe til død, er nemlig også en vanvittig effektiv kontrollmekanisme. Den såkalte pandemien var et helt rykende ferskt eksempel på hva frykten for usynlige partikler kan utgjøre av voldsom kontrollmekanisme.

Men én ting er at mytene er skapt, hvorfor er de så ekstremt seiglivede i tillegg? Hvorfor er det umulig å avlive dem selv når svaret ligger rett foran øynene til folk?

Den nye religionen

Ett svar på dette er at vaksine er blitt den «nye religionen». Om dette er gjort med vilje, eller bare har skjedd organisk skal jeg ikke si noe om nå, men realiteten er at vi i Vesten, og spesielt Norge lever i et samfunn hvor vaksine er en trosretning. Som en religion, men da med de negative sidene som ofte religion er heftet med, for religion kan definitiv også være noe positivt (i rett form og til rett tid). Vaksiner er altså noe man bare tror på, og noe man dyrker, og hvor all kritikk og alle spørsmål om det, eller mot det, er kjetteri, som vekker harme og raseri m.m. og gjerne også utstøtelse.

Det ferskt eksempel på pinlig trosbekjennelse kom Knut Olav Åmås med i Aftenposten den 11. april i år:

Dette er jo noe av det mest pinlige jeg noensinne har lest, og i disse tider er det hard konkurranse i den kåringen. Han får da også berettiget medfart av Kjetil Tveit.

Du kan bite deg merke i to gjentakende symptomer på at noe er blitt en (falsk) religion. Det ene er som nevnt at det vekker følelser når du stiller spørsmål ved denne trosretningen, følelser typisk som raseri, harme, forakt eller angst. Følelser har jo ikke noe med nøkterne medisinske diskusjoner å gjøre, men følelser er derimot tett knyttet til falske og/eller fundamentalistiske religioner eller religiøse ståsteder.

Det andre symptomet som går igjen er at den som har bekjent seg til den falske/fundamentalistiske religionen mangler all logikk og konsistens når de skal forsøke å rasjonelt begrunne sin religiøsitet med argumenter/argumentasjonsrekker.

Åmås viser med innholdet i sin kronikk at han lever i en nesten komplett fantasiverden, men jeg skal bare vise et eksempel derfra, som viser komplett mangel på logisk konsistens i argumentrekken:

Han tok altså vaksine for å beskytte andre, altså for å hindre smitte – en vaksine som ikke hindret smitte og som ikke en gang var testet mot å hindre smitte. Deretter tok han 8 doser selv etter at det ble helt åpenbart for alle at vaksinen ikke hindret smitte. Deretter fikk han naturligvis korona, slik at fantasiformålet hans med å ta vaksinen uansett fordampet. I alt dette blir konklusjonen hans at alt gikk etter planen, alt var som det skulle, formålet ble oppnådd, og hvor han dikter opp et premiss om at vaksinen gjorde at han bare fikk lett sykdom (dette kan han jo reelt sett ikke vite noen ting om) og han dikter også opp et generelt premiss om at det «er slik vaksiner skal virke og virker«. Som om det er meningen med en vaksine at du skal få sykdommen det vaksineres mot, og at vaksinen skal virke slik at du må ta ny dose i ett kjør (fordi vaksinen ikke virker). Helt utrolig å lese hva han presterer å skrive.

Denne religiøse tilnærmingen er altså grunnen til at det som finnes rett foran øynene til folk, som jeg har vist lenger opp blant annet i grafene, ikke blir sett, fordi det er ingen reelle forsøk på å se det, det er ikke en gang noe ønske om å åpne øynene og se det. Derfor lever disse mytene videre med uforminsket omfang.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 4 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Et psykologisk triks

Før jeg begynner med Påstand 1 skal jeg påpeke at i innledningen til sitt svar gjør Gro Evensen fra FHI noe interessant når hun skriver:

Påstandene er kjent fra media i forbindelse med et ikke-fagfellevurdert manuskript som ble publisert i forbindelse med en amerikansk Senatshøring i September 2025 (…)

Den oppvakte leser ser antakeligvis poenget. Dette er et psykologisk grep fra FHI gjort umiddelbart i innledningen i deres svar. De 3 påstandene fra forelderen i skolen, via læreren Arvid, er store universale vaksinespørsmål og har vært aktualisert i minst et halvt århundre, og har egentlig ingenting å gjøre med dette spesifikke «…ikke-fagfellevurderte manuskriptet som ble publisert…» i en amerikansk senatshøring i 2025 (Ford-studien). Den sløve leser (mulig vi ikke har så mange av dem) skal forledes til å tro at de tre påstandene har konkret med Ford-studien å gjøre. Hensikten med det er åpenbar: for når man så har «faktasjekket» Ford-studien er dermed problemet løst og saken avsluttet. Lur taktikk, og FHI oppretter altså en stråmannsargumentasjon, hvor de da også slipper å dokumentere konklusjonene i særlig grad; det holder å «faktasjekke» Ford-studien.

Denne delen av FHI’s svar er altså ikke noe faglig, men en kognitiv manipulering. Det samme gjelder den lille detaljen hvor de ikke kaller Ford-studien for en ikke-fagfellevurdert studie, men for et «manuskript», naturligvis for å nedgradere verdien på studien.

Senere i svaret sitt kommer riktignok FHI med faglige påpekninger angående Ford-studien og dets mulige eller reelle svakheter, men i innledningen er det flere «triks» på rekke og rad.

Påstand 1

Jeg skal i det videre ta for meg Påstand 1 samt svaret fra FHI, som henholdsvis var slik:

Påstand 1: «at ingen av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er dobbeltblindet plasebotestet for å teste om vaksinen har negative helseeffekter.»

Ved utprøvning av nye vaksiner er gullstandarden for evaluering av effekt og sikkerhet randomiserte placebokontrollerte studier. Ved innføring av nye vaksiner hvor det ikke finnes tidligere vaksiner testes, er det da naturlig å velge placebo i form av vaksine uten virkestoff, eller saltvann. Dersom det finnes tilgjengelige effektive og sikre vaksiner vil det være uetisk å teste nye vaksiner mot saltvann, da disse barna vil få et dårligere tilbud enn standard helsehjelp og fratas beskyttelse mot alvorlige sykdommer. Derfor er ikke alle nye vaksiner testet med placebo men sammenlignes med eksisterende vaksiner.

Først konklusjonen: FHI bekrefter altså i stor grad at Påstand 1 til den bekymrede forelderen er korrekt!

Men forbeholdet kommer i forbindelse med at Påstand 1 sier at ingen av vaksinene i barnevaksineringsprogrammet er testet med den sikre vitenskapelige metoden, mens FHI hevder at denne metoden faktisk brukes noen ganger. Eller, de sier at «det er naturlig» at den brukes i de tilfeller hvor det innføres helt nye vaksiner. Dette litt vage begrepet «at det er naturlig å bruke» må nok tolkes som at det er i disse tilfellene det kan vurderes å bruke placebo, men uten at dette er en fast regel.

Thomas Kenworthy har for øvrig skrevet om dette temaet i forbindelse med HPV-vaksinen, i Skilpadder hele veien ned (se nederst i denne, for forklaringen på begrepet skilpadde i denne sammenhengen).

Men jeg har også skrevet om temaet, i Kjøpt «vitenskap», forskningsjuks og falsk placebo, hvor John-Arne Røttingen, når han skal fortelle om studien til AstraZeneca-vaksinen mot Covid-19, begeistret kunne fortelle oss at «placebo-gruppen» i testingen hadde fått en annen vaksine. Og hvor han på religiøst hvis, i pardans med den like religiøst begeistrede NRK-journalisten, utrykket at det dermed bare var en fordel å være deltaker i studien for du fikk som en bonus ekte sprøyte med ekte medisin og ikke placebo.

Og glem i denne sammenheng ikke: denne studien viste at AstraZeneca-vaksinen var helt trygg, men i virkeligheten viste det seg altså at vaksinen drepte et betydelig antall mennesker, og måtte stoppes.

Nevner også kort at Pfizers testing av Covid19-vaksinene første var med randomisert placebokontroll, før de så skyndte seg å oppløse placebo-gruppen hvorpå disse ble vaksinert.

En av fagpersonene innen statistikk og med utdanning og erfaring innen forskning som vi i Lov og Helse av og til har samarbeidet eller konferert med skrev dette til meg:

Det å ikke ha ekte placebo-kontroller bryter med den vitenskapelige metoden, uansett om tidligere vaksiner har vist seg som sikre og effektive eller ikke. Kontrolleksperimenter er en essensiell del av den vitenskapelige metoden og det betyr å isolere den uavhengige variabelen fra alle andre variabler som kan påvirke en observasjon. Ved å sette en likhetstegn mellom «tidligere vist sikker og effektiv» og en ekte placebo blir nye variabler introdusert som da på en skjult måte kan påvirke både den avhengige og den uavhengige variabelen («confounders») 

I tillegg kan vi legge til at i noen tilfeller er «placebo» den samme vaksinen som prøve-vaksinen, men hvor de har tatt ut «viruset», altså har «placeboen» nøyaktig de samme giftstoffene som den som den sammenlignes med.

Oppsummert: et bilde tegner seg altså nå tydelig av at det faktisk ikke er fast praksis at vaksinene testes skikkelig, noe FHI bekrefter. Men hvordan begrunner man så denne ikke-praksisen?

Det er uetisk å teste barnevaksinenes sikkerhet med solid vitenskapelig metode

Ja du leser riktig i overskriften, dette er faktisk begrunnelsen. Her sakses fra svaret til FHI:

(…) vil det være uetisk å teste nye vaksiner mot saltvann, da disse barna vil få et dårligere tilbud enn standard helsehjelp og fratas beskyttelse mot alvorlige sykdommer.

Det er i denne delen det hele begynner å bli noe absurd. FHI formidler naturligvis dogmet om at barnevaksiner beskytter mot alvorlige sykdommer. Hvis man begynner å pirke i og undersøke dokumentasjonen for påstanden om vaksinenes beskyttelsesevne vil man oppdage både tynn luft og skilpadder (ref. artikkelen til Thomas Kenworthy), og det samme gjør man faktisk også angående dette med «alvorlige sykdommer», men begge deler skal jeg la ligge for nå.

Men etablissementet samt FHI med flere, har altså i reneste 1984-stil snudd verden opp-ned og opererer med argumentet om at det er uetisk å sikkerhetsteste vaksinene med skikkelig metoder (randomiserte placebo-kontroller). Det utrolige her er ikke bare at de bruker dette argumentet, det like utrolige er at dette faktisk ikke får vanlige nordmenn til å rynke på nesen. Argumentet aksepteres faktisk!

Det falske narrativet som da eksplisitt etableres er at vaksine er som oksygen, du må ha det, du overlever ikke uten. Man er helt, og da mener jeg helt og absolutt og bokstavelig avhengig av å få sprøyter i armen for at man som barn/menneske skal ha noen sjanse. For å teste en vaksine skikkelig må man dermed frarøve noen titusener barn på jordkloden denne muligheten til å overleve, og det kan man bare ikke. Man er etiske innen moderne medisin, må vite.

En potensiell stabel med skilpadder

La oss se for oss tre forskjellige scenarioer:

1. alle eller de fleste vaksiner er helt trygge uten særlig skadevirkning,
2. en del vaksiner har lite eller ingen skadevirkning, og en del har har reelle og tydelige skadevirkninger,
3. alle eller de fleste vaksiner har reelle og tydelige skadevirkninger.

Som allerede redegjort for; hvis man tester en vaksine med å gi kontrollgruppen en annen vaksine vil man aldri kunne si at man vitenskapelig har testet prøve-vaksinen skikkelig. Men hvis scenario 1 hadde vært tilfellet, vil jeg kunne gå med på at hvis den nye vaksinen ikke har alarmerende bivirkningsprofil sammenlignet med kontroll-vaksinen så er det faktisk brukbar sannsynlighet for at prøve-vaksinen er trygg. Man har riktignok ikke vitenskapelig sett dokumentert dette, og man vet det ikke, men oddsen er brukbare for at en skadelig vaksine kan bli avslørt i løpet av testingen.

Hvis scenario 2 er tilfellet derimot, vil man bare ha flaks hvis en skadelig vaksine vil bli avslørt i løpet av testingen.

Hvis scenario 3 er tilfellet, vil en veldig skadelig vaksine logisk sett aldri kunne bli avslørt, såfremt ikke prøve-vaksinen er ekstremt skadelig i forhold til de andre skadelige vaksinene som brukes som kontroll-vaksine.

Som nevnt over; AstraZeneca sin Covid19-vaksine ble testet mot hjernehinnebetennelse-vaksine til kontrollgruppen – kan så grunnen til at testen ikke fant sikkerhetssignaler ved AstraZeneca-vaksinen være at vaksinen til kontrollgruppen også hadde betydelig skadevirkning? For AstraZeneca var en dødelig vaksine, til tross for null sikkerhetssignaler i de kliniske forsøkene.

Så, hva er tilfellet – er det scenario 1, 2 eller 3 som er realiteten? Etter 10 års undersøking av temaet er jeg for min del ikke veldig mye i tvil, det er 3 som gjelder, og hele forskningsfeltet innen vaksiner er en eneste lang (uendelig?) stabel med skilpadder.

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 3 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Svaret fra FHI:

Hei og takk for henvendelsen

Den ble videresendt meg siden jeg jobber med vaksinsikkerhet, og jeg har fått hjelp fra to kollegaer som har god kunnskap og erfaring med kliniske studier av vaksiner.

Påstandene er kjent fra media i forbindelse med et ikke-fagfellevurdert manuskript som ble publisert i forbindelse med en amerikansk Senatshøring i September 2025, fra forskere ved Henry Ford. Studien kom i stand etter oppfordring fra anti-vaksine-nettverket ICAN ved Del Bigtree og ble ledet av Lois Lamerato og Marcus Zervos.

Mediadekning:

Rinse and repeat: US vaccine hearing on unpublished study debates same myths | US healthcare | The Guardian

Gjennomgang av manuskriptet: Why a study claiming vaccines cause chronic illness is severely flawed – a biostatistician explains the biases and unsupported conclusions

Manuskript: Entered-into-hearing-record-Impact-of-Childhood-Vaccination-on-Short-and-Long-Term-Chronic-Health-Outcomes-in-Children-A-Birth-Cohort-Study.pdf

Påstand 1: «at ingen av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er dobbeltblindet plasebotestet for å teste om vaksinen har negative helseeffekter.»

Ved utprøvning av nye vaksiner er gullstandarden for evaluering av effekt og sikkerhet randomiserte placebokontrollerte studier. Ved innføring av nye vaksiner hvor det ikke finnes tidligere vaksiner testes, er det da naturlig å velge placebo i form av vaksine uten virkestoff, eller saltvann. Dersom det finnes tilgjengelige effektive og sikre vaksiner vil det være uetisk å teste nye vaksiner mot saltvann, da disse barna vil få et dårligere tilbud enn standard helsehjelp og fratas beskyttelse mot alvorlige sykdommer. Derfor er ikke alle nye vaksiner testet med placebo men sammenlignes med eksisterende vaksiner.

Fact Checked: Childhood Vaccines Are Carefully Studied—Including with Placebos—to Ensure They’re Safe and Effective

Et WHO panel anbefalte i 2014 fire ulike tilfeller hvor dette er et dilemma:

Placebo use in vaccine trials: Recommendations of a WHO expert panel – PMC

To amerikanske etikere har gjennomgått disse påstandene i 2025: Fool’s-gold science: The ethical and scientific perils of testing most vaccines using placebo-controlled randomized trials – PMC

Påstand 2: «Alle studier hvor man sammenligner helsen til vaksinerte og uvaksinerte, viser at uvaksinerte har bedre helse.

Påstanden refererer til en sentral påstand i Henry Ford studien. Studien undersøkte om vaksiner påvirker risikoen for kroniske sykdommer hos barn, men det er store svakheter i metoden som er benyttet. Mange sykdommer som astma, ADHD og lærevansker oppdages først etter 5-årsalderen. Likevel ble mange uvaksinerte barn fulgt svært kort tid – ofte bare til 6–15 måneder, og få barn ble fulgt utover 3 år. Vaksinerte barn ble fulgt mye lenger, noe som gir dem flere sjanser til å få diagnoser registrert. Dette skaper en skjevhet såkalt overvåkingsbias som gjør at én gruppe ser sykere ut på papiret uten at de faktisk er det.

I tillegg besøkte vaksinerte barn lege oftere (ca. 7 ganger i året mot 2 for uvaksinerte) enn ikke vaksinerte barn. Jo flere ganger man oppsøker lege jo større mulighet er det til å oppdage sykdommer. Dette kalles deteksjonsbias. Studien justerte litt for dette, men ikke i tilstrekkelig grad. Henry Ford Health har bare mulighet til å følge barn i sine register dersom de fortsatt benytter klinikken. Det kan ikke utelukkes at barn i uvaksinert gruppe kan ha byttet helsetilbud tidlig. Dette kan bl.a. være påvirket av sosiale forhold (se under). Tidligere studier har funnet at foreldre som ikke vaksinerer barna sine i mindre grad oppsøker lege når barna er syke.

En annen viktig svakhet ved studien var at gruppene ulike fra starten. Det var forskjeller i fordeling av kjønn, fødselsvekt, mors helse og sosiale forhold, som bosted (by eller land stikkord her er luftforurensning). Disse faktorene kan påvirke helsen uavhengig av vaksiner. Studien gi dermed ikke holdepunkt for at vaksiner øker forekomst av kroniske sykdommer.

Se også denne gjennomgangen av en statistiker: Why a study claiming vaccines cause chronic illness is severely flawed – a biostatistician explains the biases and unsupported conclusions

Påstand 3. «Forskere, leger, politikere og helsepersonell er redde for å kritisere eller publisere data som setter vaksiner i et dårlig lys. Fordi de er redde for å få karrieren ødelagt, eller verre ting.»

I land som Norge hvor det er høy grad av transparens, åpenhet og demokrati, er det liten grunn til å tro at dette er tilfelle. Vårt vestlige system for innføring av legemidler til befolkningen er basert på vitenskapelige data og avveininger mellom nytte, ulemper og kostnader. Det stilles krav til produsenter, kliniske studier og kontroll på data rundt kvalitet og sikkerhet. Derfor har statlige DMP et ansvar for uavhengig gjennomgang av data for sikkerhet, effekt og kvalitet etter vedtatte, internasjonale standarder.

En av forskerne i studien oppgir påstand 3 som grunn til at studien ikke ble publisert. En alternativ grunn som er oppgitt for at akkurat denne studien ikke ble publisert er at « the study by Henry Ford Health researchers has serious design problems that keep it from revealing much about whether vaccines affect children’s long-term health. In fact, a spokesperson at Henry Ford Health told journalists seeking comment on the study that it «was not published because it did not meet the rigorous scientific standards we demand as a premier medical research institution.»

Henry Ford Health-instituttet har også uttalt seg om dette: Vaccine Study Henry Ford Health | Henry Ford Health – Detroit, MI

Studien er fact checked her: Henry Ford study used to promote misinformation about vaccine safety.

https://www.theguardian.com/us-news/2025/sep/10/vaccine-hearing-congress-illness-children

https://theconversation.com/why-a-study-claiming-vaccines-cause-chronic-illness-is-severely-flawed-a-biostatistician-explains-the-biases-and-unsupported-conclusions-265470

https://www.hsgac.senate.gov/wp-content/uploads/Entered-into-hearing-record-Impact-of-Childhood-Vaccination-on-Short-and-Long-Term-Chronic-Health-Outcomes-in-Children-A-Birth-Cohort-Study.pdf

https://www.aap.org/en/news-room/fact-checked/fact-checked-childhood-vaccines-are-carefully-studiedincluding-with-placebosto-ensure-theyre-safe-and-effective

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4157320

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12373718

https://theconversation.com/why-a-study-claiming-vaccines-cause-chronic-illness-is-severely-flawed-a-biostatistician-explains-the-biases-and-unsupported-conclusions-265470

https://www.theguardian.com/us-news/2025/sep/10/vaccine-hearing-congress-illness-children

https://www.henryford.com/news/2025/09/vaccine-study-henry-ford-health

https://science.feedback.org/review/significant-flaws-henry-ford-study-childhood-vaccines-harm/?gad_source=1&gad_campaignid=23026780695&gclid=EAIaIQobChMI9aXO9efpkAMVUEKRBR3JHAV3EAAYASAAEgLgEvD_BwE

***

(Slutt på svaret fra FHI)

Vi kan gi honnør til FHI for å svare, og faktisk gi et litt lengre omfattende svar. I dag er det en helt standardisert metode i Norge å bruke FHI sverteteknikker, stemplinger eller andre uredelige triks for å slippe å bruke argumenter, dette er innført i alle samfunnslag; på Stortinget, i alle avisene, i akademia og blant vanlige folk m. fl. Det vanligste «trikset» i dag for å slippe å opptre saklig eller bruke argumenter er å kalle noe for «konspirasjonsteori», som vi skal komme tilbake til i de siste delene. Men dette gjør heldigvis ikke FHI, da det kommer med et seriøst svar.

Det er en del interessante elementer i svaret fra FHI, og det vi skal kommentere i de neste delene.

(Korreksjon 16.04.206: det var en viktig feil i den opprinnelige teksten: ved en feiltakelse ble det formulert slik at lenkene som ligger ved lenger opp var fra forelderen/Arvid til FHI. Dette var feil, lenkene var naturligvis fra FHI. Dette ble korrigert 16.04.26)

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 2 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Forelderen hadde kontaktet en naturfaglærer, la oss kalle læreren for «Arvid», på denne skolen og gitt ham 3 påstander som han rett og slett ba om å få motbevist. Dette er jo en interessant tilnærming, av flere årsaker. Etter samtale med forelderen jeg senere hadde, mistenker jeg at han reelt sett tenker eller frykter at påstandene kunne være sanne, men uansett er konseptet å legge frem påstander og regelrett be om å få dem motbevist (med reelle saklige argumenter) en metode som er svært redelig, god og viktig, men som likevel nesten er helt avskaffet i Norge i dag. Selv ikke innen et naturfagmiljø med lærere er dette en stueren tilnærming.

Det som dernest er litt overraskende med saken er at læreren Arvid faktisk gjorde en innsats for å etterkomme forelderens etterspørring; altså å prøve å imøtegå påstandene med faglige argumenter, rettere sagt, han prøvde å innhente faglige argumenter fra en faglig instans. Han sendte denne henvendelsen til FHI, altså fagorganet for akkurat slike spørsmål:

I en innstilling man kanskje kan kalle litt naiv har nok læreren tenkt at her ville skolen og naturfagmiljøet finne det interessant med en faglig diskusjon over et utrolig tidsaktuelt tema, hvor spørsmål og påstander fra en forelder regelrett ber om å bli faglig konfrontert, med argumenter. Men så logisk er nok ikke det norske samfunnet i dag. Ei heller akademiske miljøer. Vi i Foreningen Lov og Helse vet jo hvordan dette henger sammen, og har lang erfaring med at vaksinespørsmål for flertallet i Norge er over i noe som bør kalles nærmest ren religion (og med det meste av religionssystemer stiller man jo ikke spørsmål) men vi skal ikke kritisere eller hovere overfor læreren Arvid, for innstillingen er glimrende og prisverdig. Arvid har nok (med en liten dose naivitet) tenkt at dette ville generere fruktbare diskusjoner og vekke interesse osv. Noe han burde hatt rett i.

Vi kom for øvrig etter hvert i kontakt med læreren Arvid, og etter litt om og men kom vi også i kontakt med skolen, samt den av de andre naturfaglærerne som ser ut til å ha reagert sterkest på at noen kunne stille slike spørsmål som her ble stilt. Det kommer vi tilbake til i neste del.

(Rettelse: ved et misforståelse ble det i den opprinnelige artikkelen lagt inn en del lenker. Dette var lenker som kom fra FHI, og ikke var læreren Arvid. Disse lenkene kommer i neste del)

Innlegget Er det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 1 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

I skrivende stund 7 april 2026 er følgende klart:

1. Smitte finnes ikke.
2. Virus finnes ikke.
3. Pandemier finnes ikke jfr 1.
4. Vaksiner beskytter ikke mot sykdom jfr 2.
5. De såkalte vaksinene, brukt under covid, ble utviklet på uregulerte forsvarskontrakter i militærprosjektet Warp Speed.
6. De såkalte vaksinene, brukt under covid har så langt tatt livet av ca 20.000 nordmenn og tar fortsatt liv.
7. Sjefen for Warp Speed, Donald Trump, truer akkurat nå med å bruke atomvåpen etter å ha startet en uprovosert krig.
8. De fleste sentrale aktørene i tilretteleggingen av COVID, «globalhelsevennene» til Mette Marit og Epstein, er kompromitert av «Epstein filene».
9. Covid var en fabrikert krise. jfr 1,2,3,7,8

Smittevernloven må forkastes i sin helhet.

Pkt 1 er tilstrekkelig med 2-9 som tilleggsbegrunnelser.

Fristen for å svare på høringen er 23.59 8 april.
Du kan svare her(1)

(1) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-ny-lov-om-vern-mot-smittsomme-sykdommer-mv.-smittevernloven/id3122004/

Innlegget Høring ny smittevernlov dukket først opp på Foreningen lov og helse.