Kongens rolle i statsråd

Statsråd er det øverste forvaltningsorganet i Norge og avholder statsrådmøte på slottet fredager kl 11 omkring 40 ganger i året. Siden Kong Harald V ble innsatt som Norges konge i januar 1991, har han samlet ledet omkring 1500 statsrådmøter og behandet et femsifret antall enkeltsaker.

I møtene behandles:

– Meldinger til Stortinget

-Ikraftsetting av lover og forskrifter

-Internasjonale avtaler

-Utnevnelse av embetsmenn

-Oppnevning av offentlige utvalg

-Andre saker av stor betydning

Etter Grunnlovens § 30 tar kongen «avgjerd etter eget omdømme» – altså etter eget skjønn. Alle beslutninger skal kontrasigneres ifølge Grl. §31. Det vil si at kongen samt et regjeringsmedlem må signere en beslutning for at den skal være gyldig.

Gjennom sine 35 år som Konge i behandlingen av 10.000+ saker og lover, signerte og sanksjonerte han samtlige. Ingenting ble avvist. Kongens navn står på alle beslutningene.

Han hadde ikke forslagsrett. Så om noen skulle finne noe godt i de 10.000+ sakene, tjener det ham ingen ære. Men de dårlige sakene hefter på ham: Er beslutningen lovlig? Er beslutningen hensiksmessig? Er saken godt forberedt? Er tjenestemannen skikket? Er kommisjonen riktig sammensatt? Hvis svaret var nei var det hans oppgave å ikke signere.

Sentralbankloven? Smittevernsloven? EØS avtalen (i følge Brundtland var han viktig i å få vedtatt denne). Krigene? Under koronaen besluttet Kongen så mange forskrifter at Stortinget ba om at oversikt over forskriftene ble vedlagt statsrådsprotokollene.

Hans rolle som øverstledene for forsvaret.

Afganistan

Krigen i Afganistan, 6000 km fra Norge, er den lengste krigen Norge i nyere tid har deltatt i, den varte fra 2001 til 2021. 9.200 tjenestegjorde og 10 ble drept. Mange sliter med psykiske senskader. Krigen ble først og fremst kjempet for en oljerørledning fra Turkmenistan til Pakistan. Det samme konglomeratet av interesser som nå står bak folkemordet i Gaza og krigen mot Iran.

Serbia og Libya

Norge bombet Serbia i 1999 og Libya i 2011.

Den norske krigen mot Libya ble besluttet med SMS utveksling mellom enkelte regjeringsmedlemmer 18-19 mars 2011, kunngjort og befalt av statsminister Stoltenberg i Paris 19 mars. Kongens javel kom 4 dager senere 23 mars.

Irak og Syria

Norske styrker har også vært i Irak og Syria. Nytt under Kong Harald er at innsatsen gradvis har blitt dreiet fra klassisk fredsarbeid under FN til aktive kampoperasjoner under NATO.

Russland

Siden 2022 har Norge blitt en stadig mer aktiv deltaker i USA’s proxykrig mot Russland.

Oppsummering

Noen forklarer Kongens servilitet med at Kongens rolle er sermoniell. På samme måte er Stortinget etter partienes siling av hvem som står på valg og hva de skal stemme er sermonielt. Om handlingene er sermonielle er prosessene teater med grunnloven som manuskript.

Teateret spilles for å tildekke interessentene, «Epstein klientene», som sitter i kulissene og treffer beslutningene, for folket.

Dersom Kongen i bare en av de 10.000+ sakene han signerte, hadde stått opp for folket og sagt nei! kunne jeg hatt respekt for ham. En av krigene, sentralbankloven, ett eller annet. Men han stod 100% ved systemet han var en del av. Han stod på til siste slutt. Det skal han ha. Men for hvem?

Han bidro med å holde folket for narr. Å gi hesligheten et mennesklig ansikt. Nå er han borte. Jeg tror ikke han var ond. Han ble født inn i et ondt system. Han ble hele sitt liv tilnærmet og formet av mektige onde mennesker. Å motstå dette krevde sterk karakter og han sviktet.

Jeg er sikker på at hans sønn, WEF young global leader, Magnus kommer til å fylle hans sko.

Innlegget Kongen er død dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Bare to ganger de siste 10-15 årene har jeg klart å komme meg i en posisjon hvor jeg faktisk har fått lagt frem eller redegjort grundig for hvorfor man mener en bestemt ting relatert til en slikt tema. Begge ganger har seansen avstedkommet en variant av sitatet i overskriften her.

Jeg tenker det er verdt å dvele litt med hva dette sitatet egentlig betyr. Hvis vi først fester oss ved ordet «kan» i setningen «jeg kan ikke tro på at det du viser her er sant», er det klart at dette hentyder til implikasjonene av det som er lagt frem av informasjon/dokumentasjon. Personen ser hva du har lagt frem, anerkjenner kanskje at det til og med kan være korrekt, men kan ikke tillate seg å anerkjenne det likevel, fordi det har såpass store implikasjoner. Verdensbildet står i fare for å rakne, med andre ord, og det «kan» man ikke tillate.

Men ordet «kan» i sitatet er egentlig en ørliten eufemisme, for egentlig betyr det «jeg vil ikke tro på at det du viser her er sant». Man ønsker altså ikke å tro, eller faktisk: man ønsker å ikke tro. Dette er en tilstand av «mind control», og jeg tror dette må anerkjennes som den ultimate kontrollmekanisme en maktelite kan oppnå – har du klart å skape en befolkning hvor det store flertallet og den kompakte majoritet faktisk ønsker å ikke vite sannheten, har du full kontroll.

To viktige implikasjoner

At vi har denne tilstanden i Norge i dag har minst to viktige implikasjoner. Den første er at dette er en helt avgjørende grunn til at de i dag som strever med å få ut all dokumentasjon og alle avsløringer som egentlig er gjort, i stor grad driver fånyttes. Du kan dokumentere så mye du bare orker, men mot en befolkning som ikke vil vite av dokumentasjonen, og faktisk egentlig har et direkte ønske om å ikke vite av virkeligheten, har det ingen effekt. Siden både hele den unge og voksne generasjonen er der nå – betyr dette at det først er om 1-2 generasjoner innen noen form for opprydding og oppvask (eller særlig endring) kan finne sted.

Men hvorfor skulle generasjonene om 1-2 generasjoner eventuelt bli annerledes enn de som nå er helt fortapte? Da må vi nok se på hvorfor det har blitt slik, som jeg skal prøve på lenger ned.

Men først den andre implikasjonen, som knytter seg til det illusoriske motargumentet vi ofte blir møtt med: «de ville aldri klart å gjennomføre en så stor bløff som du påstår dette er». Det motargumentet er faktisk legitimt hvis samfunnet, eller sivilisasjonen, bestod av kraftfulle individer som hadde vilje og ønske om å vite sannheten, også de ubehagelige sannhetene, og vilje og ønske til å faktisk gjennomføre de «slitsomme» ekte diskusjonene om de vanskelige temaene. Altså opprettholde og dyrke et reelt og godt ordskifte.

I et slik samfunn ville bare de små bløffene la seg gjennomføre, men ikke de store gigantiske løgnene.

Men med et samfunn i en tilstand vi nå har er det faktisk omvendt! Jo større og mer åpenbar bløffen eller løgnen er, jo mindre sjans er det at den vil bli sett og avslørt av den kompakte majoritet, og årsaken ligger i dette: «jeg kan ikke tro på at dette du viser her er sant«. Jo større bløffen er, jo sterkere blir ønsket om å ikke avsløre, eller «se», den.

Hvordan har vi kommet dit?

Hvordan vi har kommet dit kunne godt vært en egen artikkel (i flere deler), men jeg skal være ganske kort. Når det står en hel nasjon av voksne mennesker rundt en som i beste fall sier «jeg kan ikke tro at det du viser her er sant» er det naturligvis fordi disse voksne har vært mørnet, kvernet, kondisjonert og indoktrinert allerede fra barnsben av, og hele videre videre gjennom voksen alder. Essensen i dette vet de intelligente drivhjulene inne i makteliten, som får de korrupte og relativt stupide drivhjulene fremme på scenen (politikere og presse m. fl.) til å utføre og være håndlangere.

Men hvordan er vi kommet hit? Jeg skal da sitere Bertram Russell, 3rd Earl Russell, blant annet nøkkelfigur i infame Fabian Society, fra hans The Impact of Science on Society fra 1952:

Viktigheten av massepsykologi har økt voldsomt ved veksten av moderne metoder for propaganda. Av disse er den mest betydningsfulle det som kalles utdanning. Religion spiller også en rolle, men en avtagende en; pressen, kinoene og radiostykkene en økende rolle. Det kan håpes at med tiden vil enhver kunne overtale hvem som helst om hva som helst hvis han kan fange den tålmodige unge». (mine uthevinger).

(…) man vil i fremtiden ha tilgang til utallige klasser med skolebarn som man kan utprøve forskjellige metoder for å produsere urokkelige overbevisninger om at for eks. snø er svart. For det første vil man se at hjemmets (familien) innflytelse er en hindring. Dernest at det er viktig at indoktrineringen skjer før barnet er 10 år gammelt (mine uthevinger)

(…) selv om denne vitenskapen vil bli flittig utforsket og studert, vil den bli rigid begrenset til de styrende klasser. Befolkningen kommer ikke til å vite hvordan deres overbevisninger og meninger har blitt generert. (mine uthevinger)

Når teknikkene har blitt perfeksjonert, vil enhver myndighet som har hatt kontroll over utdanningen i omtrent en generasjon være i stand til å trygt kontrollere dets befolkning, uten behov for særlig med politi- eller militærmakt. (mine uthevinger)

Skrevet i 1952 og bør få hårene til å reise seg på ryggen din.

Jeg drar ut siste fra sitatet over: «(…) enhver myndighet som har hatt kontroll over utdanningen… i stand til å trygt kontrollere dets befolkning, uten behov for særlig med politi- eller militærmakt.» Uten politi- og militærmakt; altså soft power. Hvor i verden er dette mest gjennomført? Svaret er Norge.

Så hvorfor var det viktig å få presset 6-åringer inn i skolesystemet? Hvorfor er det viktig å få hele befolkningen «akademisert» mest mulig? Hvorfor er det så viktig å få «utdannet» befolkningen mest mulig? Hvorfor flommer det nå «pedagogikk», «undervisning» og indoktrinering inn allerede i barnehagen? Hvorfor ble politiutdanningen plutselig en akademisert bachelor-utdanning? Hvorfor har brannutdanningen nå blitt det samme? Hvorfor er akademia og utdanning notorisk glorifisert og beskrevet som essensielt viktig?

Bertrand Russell svarer på disse spørsmålene i sitatene over, og der ligger også årsaken til at det nå i dag er enda mer totalitær, og nesten litt desperat, målretting for å ta komplett kontroll over de unge, som jeg snakker om i Total informasjonskontroll og kontrollen over de unge.

Hvis ikke kan man nemlig risikere at 1-2 generasjoner inn i fremtiden vil i hvert fall deler av befolkningen kunne være motstandsdyktig mot de store bløffene, slik som for eks. pandemibløffen. «Etablissementet» er naturlig nok livredd for at de som prøver å si i mot de vedtatte narrativene i fremtiden skal kunne bli møtt med «oj, det du sier ser sannelig ut til å stemme, det må jeg sjekke ut grundigere!».

Innlegget «Jeg kan ikke tro på at det du viser her er sant» dukket først opp på Foreningen lov og helse.

PCR-testprotokollen for Covid-19 som ble skapt i januar 2020 har vi nøye godt gjennom før.

Det er egentlig ikke noe nytt under solen her, men for ikke så lenge siden kom en fagfellevurdert studie fra Tyskland som dokumenterer dette godt. Dette har også blitt omtalt på Steigan tidligere. Studien ble utført av Robert Rockenfeller, Post-doc. forsker ved Universitetet i Koblenz, Michael Günther, seniorforsker ved Universitetet i Stuttgart og Harald Walach, professor ved Kazimieras Simonavičius University og leder for Change Health Science Institute i Basel i Sveits.

Selve studien og dens beskrivelse er ganske teknisk og matematisk, men la meg sakse to utdrag fra studien:

Det må påpekes at PCR tester bare oppdager tilstedeværelsen av fragmenter av genetisk virusmateriale, ikke nødvendigvis en aktiv infeksjon. Likevel kan det antas at påvisning av virusmateriale ved epitel–slimhinne korrelerer med en viss sannsynlighet for infeksjon. Derfor bør andelen i befolkningen som er IgG-positiv til enhver gitt testtid være omtrent proporsjonal med den kumulative summen av gruppen av individer som testet positiv med PCR-test inntil 2 uker før IgG-testen.

Og så funn og konklusjon:

Verdien på 0,14 funnet for skaleringsparameteren betyr at bare 14% av de som ble testet PCR-positivt faktisk ble smittet med SARS-CoV-2.

Det forskerne påpeker i det første utdraget over er interessant. For det de egentlig sier her, selv om de naturligvis formulerer seg helt nøkternt, er at hvis fortellingen om pandemien skal kunne defineres som i hvert fall litt sannferdig, og politikken til myndighetene defineres som i hvert fall litt adekvat, så må det være et visst samsvar mellom PCR-positive og IgG-positive.

Men neida; bare 14 % av PCR-positive var knyttet til såkalt infeksjon (IgG-antistoffer).

Nå tenker du sikker at bare 14 % av de PCR-positive altså var syke, men det er ikke en gang sikkert det er snakk om sykdom her. Ordet «infeksjon» er her definert ut fra at man tester positivt på en viss antistofftype (IgG), så det er strengt talt ikke stadfestet at 14 % er knyttet til noe klinisk sykdom. Det medisinske aksiomet om at man garantert har hatt en sykdom ved funn av gitte antistoffer kan også definitivt utfordres, men det lar vi ligge nå.

En artikkel som kommenterer denne studien legger til følgende:

Selv under de mest konservative forutsetningene – ved å ta hensyn til en mulig overrepresentasjon av IgG-positive individer i stikkprøvene – falt den faktiske infeksjonsraten til omtrent 10%. Dette betyr at nesten 90% av de PCR-positive funnene var falske eller ikke-smittsomme, og ofte var de ganske enkelt gjenværende RNA-fragmenter forsterket ved CT-terskler på 35–45.

Og alt dette var naturligvis kjent for myndighetene i alle land, så også i Tyskland, som artikkelen påpeker:

Myndighetene undertrykte representative serologiske data. Det tyske Robert Koch Institut og helsedepartementet hadde tilgang til disse ALM-antistoffresultatene, men til tross for deres politiske relevans publiserte de dem aldri.

Robert Koch Institut kan ansees omtrent som FHI i Norge.

I Hvordan det ble jukset med Covid-tallene viser jeg blant annet hvordan denne svindelen i høyeste grad ble anvendt også vedrørende dødstallene, noe den tyske artikkelen også påpeker:

Dette er i samsvar med uredelige forsøk på å kunstig blåse opp antall COVID-19 dødsfall. Basoulis et al. fant at 45,3% av „COVID-19 dødsfall “ i Hellas faktisk ikke skyldtes COVID-19:

En gresks studie fant altså at omtrent 50 % av de registrerte Covid-døde i Hellas ikke døde av Covid, et tall som jeg for øvrig er svært sikker på at reelt sett skulle vært langt høyere.

PCR var bærebjelken i svindelen

PCR-testingen var som nevnt den viktigste bærebjelken i illusjonen om at vi hadde en pandemi; ingen PCR, ingen pandemi. Denis Rancourt et al. har gjort en formidabel innsats i å gå gjennom store tallmengder fra hele verden, og han påpeker krystallklart at i tallene finnes det ingen pandemi. Jeg vil beskrive hans, (og våre) funn omtrent slik:

Ved å se på tallene finner man ikke spor av en dødelig smittsom sykdom noe sted i verden. Dødelighet inntraff utelukkende der man satt inn pandemi-tiltak og der man vaksinerte. Ingen andre steder, og ikke på noen andre tidspunkt.

Dette er også helt analogt med våre gjennomganger i for eks. Narrativene og smittebølgene – desember 2021 og Tilbakeblikk – en pandemi av pussigheter; du finner ingen spor av en pandemi i tallene for Norge; selv ikke i de tallene myndighetene selv satt på og opererte med/etter.

En uendelige serie med krumspring

En «fornøyelig» ting med pandemien er alle krumspringene som presse, myndigheter og akademia har gjort for å holde bløffen gående, både underveis og i ettertid. Hvis man ser på funnene fra den ovennevnte studien fra Tyskland – og slike funn er det overalt i verden – vil noen kanskje anta at dette enorme avviket mellom PCR-«smittetall» og antistoff-funn fra infeksjoner ville utgjøre en kardinalproblem for narrativet.

Hvordan løste man så dette underveis, i den tiden det var som viktigst at det falske narrativet ikke skulle sprekke opp? Tok man en kunstpause og begynte å stille spørsmål ved gyldigheten til denne bruken av «smittetall» og all propagandaen rundt dette? Nei det gjorde man naturligvis ikke:

Slike funn viser jo egentlig at PCR-tallene ikke har noe med virkeligheten å gjøre, men i stedet gjorde man som Forbes og snudde verden opp-ned. Man bare vedtok PCR-tallene («smittetallene») for «gangbar mynt» (PCR-positiv=Covid-pasient), og lanserte heller narrativet om at man kunne være Covid-pasient uten å få antistoffer mot sykdommen. I stedet for at slike avvik indikerer at vi kunne puste lettet ut, ble det altså snudd om til at viruset var ekstra farlig. Og at vaksiner var ekstra viktig, siden selve sykdommen ikke nødvendigvis ga immunitet etterpå.

«Vaksinen er eneste garanti for immunitet» kunne Stavanger Aftenblad nøkternt informere oss om.

Herfra er for øvrig veien ganske kort til det falske lab-leak-narrativet; for siden man ikke får immunitet av viruset kan det vel ikke være et naturlig virus?

Dette med at man ikke fikk naturlig immunitet av sykdommen var bare viktig ledd i den psykologiske krigføringen i de to første årene, altså 2020 og 2021; i 2020 var det viktig for å dikte opp at det var et ekstra farlig virus, og i 2021 viktig i tillegg for at alle skulle bli skremt til å vaksinere seg («det eneste som gir sikker beskyttelse» osv). Men etter at vaksinekampanjen var fullført, og nesten alle hadde tatt den skadelige sprøyten, så gjorde man nye krumspring hvor plutselig naturlig immunitet ble anerkjent. Dette kan ha vært fordi de som vaksinerte seg faktisk fikk «Covid» gang på gang selv om/pga at de var vaksinert, og at det da ville være en beroligende faktor at det å bli syk var bra (å få immunitet). Dette krumspringet måtte riktig nok akkompagneres med narrativet om at selv om du ble syk med «Covid» gang på gang når du var vaksinert, så ble du i hvert fall mindre syk enn hvis du ikke var vaksinert; vaksinen beskyttet nemlig mot alvorlig sykdom, men ikke smitte.

La meg avslutte med en liten vittig sak fra NRK, som er verdensledende i krumspring vedrørende pandemibløffen. I en artikkel om Covid, smitte og antistoffer m.m. anerkjenner først NRK prisverdig nok naturlig immunitet:

Men som du ser opererer NRK her med en annen bærebjelke i pandemibløffen, nemlig det «…å pådra seg smitte uten å bli syk». Dette var viktig, fordi da kunne en nordmann gå rundt frisk som en fisk men likevel lures til å tro at han/hun var farlig (kunne smitte andre). Så kommer det et realt krumspring:

Et fantastisk avsnitt: mange som nesten ikke har hatt symptomer (aka er friske), har (naturlig nok) lite antistoffer (man har jo ikke vært syk). Her må følgende dissonerende puslebiter lappes sammen til faglig narrativ:

• man kan være smittet og syk uten å være syk (lite eller ingen symptomer),
• når man har vært smittet og syk på den måten (hvor man egentlig er frisk) har man lite antistoffer (fordi man jo ikke har vært syk),
• naturlig immunitet etter sykdom har omsider blitt anerkjent,
• det å være smittet og syk uten symptomer (altså at man er frisk) må opprettholdes, for det er viktig kontrollredskap i hele fortellingen.

Hvordan løser man så dette dissonans-puslespillet? Hvordan har de med få eller ingen symptomer (de som egentlig er friske) da likevel blitt immune (mot sykdommen de ikke har hatt)?

Jo, enkelt og greit: «de er immune på den måten at de ikke blir så syke». Problem løst, narrativ ordnet.

Innlegget Hele «pandemien» var PCR + narrativer dukket først opp på Foreningen lov og helse.

* * *

Det følgende er et bearbeidet utdrag fra en bok med samme tittel som artikkelen. Boklanseringen er planlagt å finne sted lørdag 19. september 2026 på Litteraturhuset i Oslo. Se Litteraturhusets nettside for nærmere oppdateringer.

* * *

Av Trond Skaftnesmo

Introduksjon

Høsten 2025 ble jeg kontaktet av en person som hadde en dramatisk historie å fortelle. Det dreide seg om et medisinsk forsøk, som han – sammen med hundrevis av andre ungdommer – var blitt livsvarig skadet i. Han ville gjerne få meg til å se nærmere på saken, og så skrive en bok om den. Da jeg forsto at det var snakk om et vaksineforsøk, skjønte jeg også hvorfor akkurat jeg fikk denne henvendelsen. Som forfatter av flere vaksinekritiske bøker,¹ har jeg jo stukket nesen frem noen ganger før. Jeg er kjent i terrenget og vet hva jeg har i vente. Jeg sa altså ja til den første utfordringen, om «å se nærmere på saken». Det tok meg et halvt år. Utover våren 2026 kom så skriveprosessen i gang, også den tok et halvt år.

Med henvendelsen fulgte et omfattende arkiv, samlet i flere bæreposer, samt et digitalt bibliotek, pent ordnet i mapper. Det dreide seg om Norgeshistoriens største medisinske forsøk overhodet, intet mindre. (Vel å merke snakker vi da om medisinske forsøk som er anerkjent som nettopp det!) Konkret dreide det seg om en norsk vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse (kalt MenB-vaksinen), utviklet på 1980-tallet og utprøvd på rundt 230.000 ungdommer i perioden 1988-1994.

Å gå inn i dette materialet, kunne tidvis minne om Dantes infernoreise. Jeg har ikke gjort noen forsøk på å forsterke inntrykket, men heller ikke omvendt. Om det som presenteres kan avverge noen fremtidige hendelser av lignende slag, vil bokens mål være nådd.

De tre store

Nå kan det selvsagt sies at Norgeshistoriens største medisinske eksperiment² slett ikke ligger 40 år tilbake i tid. Det ligger rett bak oss, nemlig da over 90% av den voksne befolkningen i Norge nylig lot seg injisere med en eksperimentell mRNA-vaksine, basert på en genterapeutisk metode. Og rundt 10 år tidligere hadde vi igjen en stor vaksinekampanje, nemlig mot svineinfluensa. Ifølge Preben Aavitsland, overlege ved FHI, snakker vi om «den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid».³

Er det noe slektskap mellom de tre hendelsene? Det er det absolutt! På den ene siden hadde vi (og har vi fortsatt?) en befolkning med nær total tillit til sine helsemyndigheter. Vi kan også kalle det en medieskapt naivitet. På den andre siden har vi en helsefaglig og helsepolitisk kultur stadig mer preget av sterke økonomiske føringer. I dette systemet kan den medisinske etikken fort bli redusert til et retorisk virkemiddel.

Når vi vil granske en menneskeskapt katastrofe, er det rimeligvis for å lære noe av granskningen, slik at vi ikke risikerer å gjøre den samme feilen flere ganger. Da er det tre spørsmål vi må stille oss:

 1. Hva skjedde?

 2. Hvordan kunne det skje?

 3. Hvordan unngår vi at det skjer igjen?

I slike saker er det standard praksis å nedsette et granskningsutvalg, som kommer ut med en rapport. Som vi skal se, skjedde det også i etterkant av MenB-saken. Men slike utvalg legger gjerne hovedvekten på det første spørsmålet, som gjelder fakta. De to neste spørsmålene oppleves som mer spekulative, og blir ofte bare implisitt belyst. Spørsmålene kan ikke besvares uten en kontekstbasert analyse, det vil si en undersøkelse som ser på hvilke praksiser og ideologiske føringer som gjorde katastrofen mulig. For å gjøre en slik analyse, må vi altså svare på flere tilleggsspørsmål som: Har lignende katastrofer skjedd flere ganger? Var det også da lignende faktorer som gjorde dem mulig? Og hvilke faktorer er det konkret snakk om?

For å belyse denne konteksten, må vi altså se på historisk sammenlignbare hendelser. Det er da også forklaringen på at vi på slutten av boken kort går inn på de to andre nevnte vaksine-katastrofene i tillegg til MenB-saken.

Juridisk immunitet

Her følger en mer prinsipiell drøfting, sakset fra boken, der det settes søkelys på vaksiner som en ideologi eller sekulær religion, som flere forskere kaller det.

I 1986 vedtok USA en lov som fritok vaksineprodusentene for økonomisk ansvar ved helseskader.⁴ Denne loven skulle bli en modell for land verden over for å løse et problem som industrien slet med; erstatningssøksmål fra foreldre til vaksineskadde barn. En stadig striere strøm av slike søksmål truet nå industriens profitt. Under sterkt press, med trusler om produksjonsstopp, ble Ronald Reagan (ironisk nok) overtalt til å lage en ny ordning. Ironisk nok – fordi RR jo var den presidenten fremfor noen som sverget til kapitalismens regler. Og i kapitalismens høyborg, er grunnregelen den at ethvert produkt som ikke kan produseres med fortjeneste, og bære alle kostnader på et fritt marked (inkludert eventuelle søksmål!), ikke har livets rett.

Men her gjaldt det et produkt utenom det vanlige. Så da måtte det finnes en egen ordning. Den kom i form av nevnte lov, pluss et vaksineskadefond, som nå skulle ta ansvar for erstatningene. Pengene til dette fondet kommer i USA fra en avgift lagt på hver vaksinedose. For første gang i kapitalismens historie, er det nå brukerne av produktet som betaler erstatning til seg selv for produktets skader. Men brukerne avgjør ikke hvem som får erstatning. Det avgjøres av de som står bak vaksineprogrammet av anbefalte (og noen ganger obligatoriske) vaksiner. De som skal betale deg erstatning, er altså de samme som anbefalte deg å ta vaksinen og i noen tilfeller påla det. Det er de samme som avgjør om du er vaksineskadet og berettiget erstatning.

Hvis noe kan kalles en juridisk felle, er det vel dette. Og i Norge har vi en lignende ordning med Norsk Pasientskade Erstatning (NPE), som – bortsett fra et visst tilskudd fra private helseforetak – baserer seg på offentlige midler. I Norge er det altså skattebetalerne – vaksinerte som uvaksinerte – som dekker opp for vaksineskader.⁵ Det blir som om en bilprodusent skulle få gehør for at kjøper må dekke eventuelle produksjonsfeil på bilen, supplert med bidrag fra gående og syklende trafikanter.

Det er en underlig logikk i dette:

1. Myndighetene har unntatt produsentene for erstatningsansvar for et produkt, som
2. ikke kan selges med fortjeneste om de skulle betale erstatning til brukerne for de helseskader produktet påfører dem, og
3. dette gjøres ut fra en begrunnelse om helsemessig sikkerhet.

Logikken biter seg selv i halen. Rogers (2019) skildrer situasjonen slik:

«Alle deltakere i debatten anerkjenner at det nåværende vaksine-programmet ikke kunne ha eksistert uten beskyttelsen mot erstatningsansvar. Ifølge produsentene kan vaksiner ikke konkurrere i det normale kapitalistiske markedet, da gruppesøksmål fra dem som er skadet av deres produkter ville drive dem ut av geskjeften. Mange delstats-myndigheter [i USA] forlanger nå av sine borgere at de skal injisere dette produktet i sine [eller sine barns] kropper, som et krav for å få gå på skole og barnehage, samt en del jobber. Så det er et paradoks i hjertet av denne debatten, at dette produktet blir obligatorisk ut fra kravet til offentlig sikkerhet, samtidig som dets produsenter anerkjenner at produktet ikke er i stand til å møte de vanlige erstatnings-normene som gjelder i et kapitalistisk marked.»

Vaksineprodusentene har tilgang til et marked som ingen annen industri kan drømme om. Foreløpig omfatter det så godt som hvert barn og hver ungdom i samfunnet. Deres mål er at hvert eneste individ på kloden, fra fødsel til død, skal bli deres kunder.

Men i USA er produsentene vel å merke kun fritatt for erstatningsansvar så sant vaksinen er anbefalt av myndighetene ved at den inngår i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Ikke overraskende har dette programmet da også est ut år for år. Tabellen nedenfor kan gi et inntrykk av utviklingen USA.⁶

Vaksineprogrammet i USA omfattet inntil nylig 54 injeksjoner og 72 doser av 16 ulike vaksiner fra fødsel til 18 år.⁷ I Norge er det til sammenligning 20 doser av 12 vaksiner som er anbefalt til 15 år.⁸ Nylig har helseminister Robert F. Kennedy jr. tatt grep for å få USAs barnevaksinasjonsprogram ned på et «dansk nivå», som omtrent tilsvarer det norske. Mer presist vil det bety en reduksjon fra 17 vaksiner til 11, fra rundt 80 doser og ned til 30.⁹

Vaksiner, Amen

Så langt har vi eksponert visse strukturelle – vesentlig økonomiske og juridiske – forutsetninger for vaksinenes særstilling i vårt samfunn; at produsentene er fritatt fra økonomisk erstatningsansvar. Til grunn for dette ligger igjen noen kulturelle forutsetninger, som er med på å forklare vaksinenes særstilling. De skal vi her løfte frem i lyset.

Tittelen på dette delkapitlet er hentet fra tittelen på en bok av Aaron Siri, advokat for Informed Consent Action Network. ICAN kjemper for prinsippet om informert samtykke, at det skal gjelde for alle medisinske tiltak inkludert vaksinasjon. Derfor har ICAN tatt rettslige skritt for å bekjempe vaksinetvang (mandatory vaccination), som gradvis er blitt innført i flere delstater i USA.

Bokens provoserende undertittel, The Religion of Vaccines, impliserer en påstand provaksere trolig vil protestere på; at deres entusiasme for vaksiner er basert på tro heller enn viten. Men Siri er ikke alene om å se det slik. I boken Ideological Constructs of Vaccination (Cernic, 2018), som bygger på en PhD-avhandling med samme tittel, er påstanden at medisinen er blitt «vår tids religion», med vaksinasjon som et ritual tilsvarende dåpen:

«I moderne industrielle samfunn er religionens funksjoner (å forklare verden, å utøve sosial kontroll) i stadig større grad blitt overtatt av vitenskapen. Og innen vitenskapen, er medisinen den grein som mest klart fremviser ‘religiøse’ aspekter. […] Dybde-analyser av dette er gjort av Domaradzki (2013), som viser at moderne medisin reflekterer den religiøse arven til den vestlige kulturen: dens ideologi, myter, dogmer, symboler, tro, ritualer, praksis, håp og frykt. Den fungerer som en slags sekulær religion. […]

«Ifølge medisinens teologi er nyfødte mennesker svake og utsatt for innflytelsen fra de nye djevlene: virus, bakterier og mikrober. Av denne grunn blir de utsatt for et nytt renselsesritual, som skjer i den nye religionens nye kirker. […] Slik erstatter vaksinasjoner dåpen og opptar de nyfødte i menigheten av den medisinske kirken, idet den beskytter dem mot infeksjonens primære ondskap.»¹⁰

Nå behøver en slett ikke å være vaksinekritiker for å se slike paralleller. Det finnes ivrige provaksere som innrømmer vaksiner en tilsvarende rituell rolle. Det fremste eksemplet i Norge, er Sveinung Stensland, tidligere stortings-representant og helsepolitisk talsmann for Høyre. Som kristen, farmasøyt og ivrig provakser, burde han vite mye både om de kristelige ritualer og om vaksiner. I Vårt Land bekrefter han da også, med henvisning til Samuel Butler, at: Vaksinasjon er det medisinske sakrament som tilsvarer dåpen.¹¹

Den sterke dedikasjon som ligger i et slikt utsagn, kan kanskje forklare at det under den nye religionens banner synes å være det samme forholdet til kjetterne som det var for middelalderens kirke: De måtte bannlyses med ethvert tenkelig middel.

Hvis forskere som Cernic og Domaradzki har et poeng, reiser det seg mange nye spørsmål: Hvorfor skjer det en slik utvikling, der medisinen langt på vei erstatter religionen? Er det også tilfelle at det har utviklet seg en «kult» omkring vaksinasjon, med bannlysning for de som ikke deltar i kulten? Hva skal vi som samfunn mene om denne utviklingen? Skal vi helt enkelt si ja og amen, slik Stensland gjør, eller skal vi sette grenser for den?

Det kan endelig nevnes at det å se medisinen som vår tids sekulære religion, og vaksinasjon som en kult innenfor denne, slett ikke er en oppfatning av helt ny dato. Gjennombruddet for den moderne medisin, kom på slutten av 1800-tallet. Gjennom 1900-tallet ble dens rolle ytterligere befestet, fremfor alt i de industrialiserte og utviklede land. Kritikk av medisinen som en de facto sekulær religion, var svært sjelden. Men dukket det opp, kunne det skape furore. Det mest kjente tilfellet i så måte, var Diego Riveras gedigne veggmaleri fra 1932 ved Detroit Institute of Arts. Bildet – som inngår i en serie – har ingen tittel. Men mange kaller det Fødselen (Nativity). Bildet viser et stående barn (altså ikke helt nyfødt) som blir vaksinert, med legen til høyre og en kvinnelig sykepleier til venstre. Men forgrunnen, med hest og ku og sauer, får oss umiddelbart til å tenke på julekrybben. Og i bakgrunnen ser vi tre forskere i rollen som «de tre vise menn», som besøker Jesus-barnet etter fødselen. I så fall er «legen» Josef og «sykepleieren» Jesu mor, Maria.

Det var ikke vaksineindustrien som reagerte ampert på bildet, men derimot prestene. De mente bildet var blasfemisk, da det gjorde narr av den hellige familie. Men hva mente Rivera selv med sitt bilde, med motiv fra den kristne julekrybben? I dag vil de fleste se det som en kritikk av vaksine-ideologien. Men Rivera var marxist og ateist, og hadde faktisk en stikk motsatt mening med bildet; han ville hylle den medisinske teknologien og utpeke den som menneskehetens nye frelser.¹²

Ser vi på bildet med kristne øyne, må vi spørre: Trenger virkelig Jesusbarnet å vaksineres? Er Han ikke godt nok utstyrt til sin gjerning fra Faderens hånd? Og mer generelt: Er barnet i utgangspunktet en feilvare? Hvorfor trenger det ellers en vaksine-oppdatering før det tar fatt på livet? Hva var det Gud glemte å gjøre da Han skapte mennesket i sitt bilde?

Sluttnoter

1. De viktigste er Folkefiender (2012), Vaksinetvang (2020) og Det globale helsetyranniet (2023).
2. Jeg bruker her ordet eksperiment i den folkelige meningen, nemlig som et forsøk med usikkert utfall og derfor høy risiko. At forsøket var eksperimentelt i denne forstand dokumenteres i boken.
3. https://vof.no/aavitsland-overlapp-mellom-putinister-og-antivaksere
4. Loven het The National Childhood Vaccine Injury Act. Dette delkapitlet er et bearbeidet utdrag fra min bok Vaksinetvang (2020), der samme tematikk behandles.
5. https://www.npe.no/no/Om-NPE/Organisasjon/Finansiering-av-ordningen/
6. www.informedchoiceusa.org
7. https://www.cdc.gov/vaccines/schedules/downloads/child/0-18yrs-child-combined-schedule.pdf
8. https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet/
9. Reformen møter imidlertid voldsom motstand blant alle som har profitert på den utviklingen som har vært siden 1986, slik som AAP – American Academy of Pediatrics. https://www.thefocalpoints.com/p/the-battle-begins-rogue-judge-halts –
10. Cernic 2018, s. 31-32 – som siterer Domaradzki 2013, s. 27
11. Sveinung Stensland i avisen Vårt land, 14.06.2017: Vaksiner er medisinens sakrament. https://www.vl.no/verdidebatt/vaksiner-er-medisinens-sakrament/1050008
12. https://historyofvaccines.org/blog/diego-riveras-vaccine-mural-in-detroit-in-the-1930s/

Innlegget Statsautorisert smerte dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Dette har implikasjoner som strider mot «moderne» fysikk. Rommet er ikke vakum. «Noe» må lede strømmen. Tilhengerne av eter ser ut til å ha rett. Dette rokker ved den moderne fysikken selve flaggskipet i «vitenskapen». Man kan mistenkte at observasjonene, som det ikke er strid om, underkommuniseres fordi de rokker ved den teoretiske fysikken.

Jeg oppfordrer, for ordens skyld, til ikke å ta mitt ord for noe av dette. Les artiklene og referansene og gjør deg opp din egen mening.

Fremhevet artikkel : https://www.unbekoming.com/p/what-is-lightning

I samme serie:
Kreftceller fermenterer
Olje kull og gass produseres i bakken

Innlegget Lyn kommer fra solen dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Dette var nytt for meg. Jeg har trodd kreft var celler som «gikk amok» noe slags DNA feil. Men nei: Det som er felles for kreftceller er metabolismen. Dette åpner for å se på kreft som kroppens innkapsling av skade.

https://www.unbekoming.com/p/what-is-cancer

Innlegget Kreftceller fermenterer dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Av Morten Walløe Tvedt, forfatter av boken Norsk statsrett, Universitet Innlandet.

Jeg drister meg til å reise en problemstilling på ny: Hvordan kan Norge innføre regler som bedre kan stille de med makt til ansvar? Jeg skrev om det i Subjekt 10. februar i år. Ingen politikere plukket opp ballen.

Tirsdag 10. februar behandler Kontroll- og konstitusjonskomiteen forslaget om å sette i gang en uavhengig granskning. Hver sten skal snus i Utenriksdepartementet. Den siste ukens avsløringer, som følge av offentliggjøring av deler av Epstein-arkivene, har avstedkommet krav om granskninger og undersøkelser av blant annet om UDs rutiner er gode nok. Hva kan en granskning lede til? I min bok Norsk statsrett fra 2024 er en viktig konklusjon at den norske Grunnloven mangler gode nok regler som kan stille de med makt til ansvar.

Før en granskning settes i gang bør vi spørre stortingsrepresentantene i Kontroll- og konstitusjonskomiteen hva de ser som mulige utfall av en slik granskning. For hva kan resultatet av en granskning bli? La oss lage et tenkt eksempel: si at granskingen leder til en konklusjon om at Utenriksdepartementet burde hatt bedre rutiner for å følge opp bevilgningene til tenketanken International Peace Institute (IPI) spesielt og andre tankesmier generelt. Jeg konkluderer ikke på forhånd her. Idéen er å diskutere hva en granskning kan lede til.

Granskningskommisjonen vil ikke kunne pålegge noen reaksjoner i seg selv, etter Stortingets forretningsorden § 19.

Grunnloven § 15 har regler om at Stortinget kan reise mistillit mot ministrene eller mot hele regjeringen. Siden diskusjonen om rutiner for å følge opp bevilgninger ligger tilbake i tid, er det mindre trolig at den sittende utenriksministeren vil være den som en eventuell mistillit retter seg mot. Hvis de manglende rutinene skriver seg til en tid da den sittende statsministeren var utenriksminister, så er det en teoretisk mulighet at det kan bli reist mistillitsforslag i Stortinget mot ham. Slik mistillit vil da måtte begrunnes med at siden det ikke var gode nok rutiner i hans tid som utenriksminister, har partiene ikke tillit til ham nå som statsminister. Mistillit er et politisk virkemiddel. Det krever politisk flertall for å vedta mistillit. Med dagens flertall på Stortinget vil hvert parti vurdere om det tjener deres politiske sak å stemme for slik mistillit med den konsekvens at regjeringen går av.

Teknisk sett kunne det være mulig å stille den eller de utenriksministerne som granskerne mener at burde ha innført bedre rutiner for riksrett. Riksretten kan dømme statsråder til å minste stillingen som statsråd, eller til bøter eller fengsel. Et mulig straffebud er ansvarlighetsloven § 10, som lyder som følger: «Med bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes det medlem av Statsrådet som bevirker eller medvirker til at statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvarlig anvendt, eller bestyrt, eller som på annen måte viser uforstand eller forsømmelighet i sin virksomhet». Spørsmålet blir da hva som er sjansen for at de aktuelle utenriksministerne skal kunne dømmes til bøter eller fengsel etter denne bestemmelsen.

Stortingsflertallet avgjør om en statsråd eller stortingsrepresentant skal stilles til ansvar for Riksretten. Stortinget avgjør om det skal tas ut tiltale for Riksretten. Stortingsflertallet, som altså støtter regjeringen, skal avgjøre om det skal åpnes riksrettssak. Det blir dermed et politisk spørsmål om Riksretten skal kunne vurdere om resultatet fra en granskning for å idømme straff.

Påtalespørsmålet i Riksretten avgjøres politisk av stortingsflertallet. Det gjør at i dette tenkte eksempelet, er det vanskelig å se for seg at den eller de utenriksministerne som granskningen eventuelt finner at burde ha kontrollert bevilgningene bedre, skal kunne stilles til rettslig ansvar for unnlatelsen av kontroll.

Dagens styresett i Norge er basert på at regjeringen utgår fra et flertall i Stortinget. De fleste av kontrollordningene ligger til det samme stortingsflertallet. Et flertall i Stortinget skal således kontrollere sine partikollegaer i regjeringen. Grunnlovens kontrollordninger har i liten grad blitt endret og tilpasset vår samtid og det parlamentariske systemet. Det er på tide å forbedre de rettslige mekanismene for å kunne stille de med makt i Norge til rettslig ansvar. Hva tenker Kontroll- og konstitusjonskomiteen at skal komme ut av en granskning?

Innlegget Makt uten ansvar i Norge dukket først opp på Foreningen lov og helse.

DEL 2

av Rein Løwe

– etterordet som ikke kunne skrives –

Boken om apokalypsen ble Charles Kovacs’ (1907-2001) siste verk, hans åndelige testamente. Våren 2026 kom den ut på norsk.¹ Som oversetter fikk jeg anledning til å skrive et kort etterord til den norske utgaven. Her ville jeg trekke frem noe av det Kovacs har å si om vår egen tid. Av forståelige grunner måtte jeg begrense meg til en nokså kort og generell karakteristikk. Her følger del 2 av det etterordet som ikke kunne skrives.

(3)

Høsten 2021 ble vi fortalt at «vaksinen» beskyttet oss mot å bli smittet og å smitte videre. På dette hang den logiske begrunnelsen for vaksinepasset, samt kampanjen for at vi alle måtte delta i den store dugnaden og ta one for the team. Da Pfizer året etter avslørte at de aldri hadde testet «vaksinen» for smitte, måtte narrativet endres.² Så nå ble det sagt at den gav et mildere sykdomsforløp og altså beskyttet mot alvorlig sykdom og død som følge av korona. Siden har mRNA-injeksjonen, som var en genterapi, vist seg å føre til en uant økning av alvorlig sykdom og død i befolkningen.³ I koronatiden sto hverken sannhet eller logikk særlig høyt på maktens agenda.

Er det mulig å oppsummere det som skjedde i disse årene? Kaylor Betts – en amerikansk podkaster med drøyt 300 000 følgere – gjorde nylig et respektabelt forsøk på dette:

Dette vil bli det siste COVID-innlegget jeg noensinne lager – for jeg skal nå summere opp alt som er å si om saken. Det er mitt punktum. Slutt.

Anthony Fauci, media, myndighetene og helsetoppene ledet tidenes største frykt- og manipulasjonskampanje. De tvang folk til å ta en eksperimentell genterapi uten noen langtidsdata. De gav pharma-selskaper milliarder av dollar, selskaper som ikke ble holdt ansvarlig for noe som skjedde etterpå. Og de 15% av oss som var modige nok til å nekte å ta skuddet, ble latterliggjort og utskjelt i årevis.

Vi ble ekskludert fra samfunnet, ikke budne til bryllup, middager og sammenkomster, kastet ut av vennegrupper. I media ble vi kalt terrorister og trusler for samfunnet. Vi ble sensurert og stengt ute på nettet. Vi ble utestengt fra restauranter, treningssentre og sportsarrangementer. Jeg kunne ikke engang forlate mitt eget land, fordi jeg ikke fikk lov til å ta tog eller fly på et tidspunkt. Folk mistet jobbene sine, virksomheten sin, levebrødet sitt, vennene sine og familien sin. De kunne ikke se sine døende kjære.

Og her er hva vi nå vet: Det finnes massevis av data publisert i medisinske journaler om de negative bivirkningene av skuddet. Økte kreftrater, immunsuppresjon, lammelser, autoimmune lidelser, hjerte- og karsykdommer, fertilitets- og menstruasjonsbesvær og dødsfall. Vi har nå data på [virkningen av] nedstengninger og skolestengninger, masker og sosial distansering. De fungerte ikke slik vi ble fortalt, og i mange tilfeller gjorde de ting verre. Vi ble også fortalt at hvis vi fikk skuddet, kunne vi ikke få COVID eller smitte andre. Ikke bare var det usant, men pharma-selskaper vitnet foran Kongressen om at de visste dette fra begynnelsen og valgte å ikke fortelle oss om det.

Og dr. Fauci, som ledet hele denne kampanjen og stengte ned enhver debatt om vitenskapen, fikk benådning fra Joe Biden og dekker seg likevel bak 5^th amendment [det femte tillegget til grunnloven] i Kongresshøringen.⁴ Det er galskap.

Men her er det viktigste dere må vite: Kanskje har ytterligere 15% av de som tok den [sprøyten] endelig våknet, og til dem sier jeg: bra for dere, og velkommen til sannheten. Men folkens, de andre 70 % som fortsatt støtter alt som skjedde, de bryr seg ikke. Jeg vedder på at alle de som latterliggjorde meg gjennom alle disse årene – de vet ikke engang om disse studiene. De vet ikke at Fauci nettopp vitnet [for Kongressen], og hvis de gjør det, vil egoene deres aldri la dem ombestemme seg og be om unnskyldning. Så spørsmålet er: Hva gjør vi med det?⁵

Betts har fått med det meste her, men han glemte å nevne Norges mest originale bidrag til det globale helsetyranniet; hytteforbudet. Forbudet rammet den norske folkesjelen midtskips, da «hytta på landet» for mange var en trygghet i tilfelle krig og nød, samt en livline til Norges natur og historie. Men nå skulle tryggheten investeres i mRNA-injeksjonen. Ved at du godvillig skiftet ditt ankerfeste, bekreftet du din lojalitet til det store fellesskapet, altså gruppe-demoniet. Litt hjalp det vel også med trusselen om 15.000 kr i bot for å overnatte på egen hytte.

At Betts overså Norges bidrag, er ikke så rart. Norge er jo et lite land. Men for meg personlig var det en stor sak da jeg fikk brev fra «min egen kommune», altså der jeg er født og oppvokst, om at jeg var midlertidig uønsket der. Det var noen uker før påsken 2020, og det gjaldt hytteforbudet. Forbudet var ment å forebygge hyttebesøk i det store og hele. Ikke en gang et dagsbesøk var tillatt. Heller ikke kunne du kjøre til den bygda der hytta var plassert, f.eks. for å besøke mor og far. Men om du ikke hadde hytte i bygda, kunne du fritt besøke dem.⁶

Det var riktignok åpnet for kommunale unntak. Men min hjemkommune ville så gjerne være med på den nasjonale dugnaden, skjønt den ikke har én eneste hytteby og er typisk grisgrendt. Dessuten hadde de ennå ikke hatt ett smittetilfelle. Hva så med håndhevelsen av forbudet? Det var ikke noe problem; i tillegg til at bilen din blir registrert i alle bomstasjoner, var det angivere nok i alle grender. Jo, dette var et helt originalt Norgesbidrag. En nasjonal dugnad.

(4)

Hva gjør vi med det, spør Betts – som forventer at det globale tyranniet snart vil gjenta seg, at det vi så langt har sett kun var et forspill. Han foreslår å emigrere til Florida, som mer enn noen annen delstat i USA viste vilje til å forsvare borgernes grunnlovfestede rettigheter. Men den løsningen er jo selvsagt bare aktuell for amerikanske statsborgere. Dessuten vil den i beste fall kun gi et innenriks asyl som varer til neste valg. Så Betts’ spørsmål står fortsatt ubesvart.

Ja, hva gjør vi med at 70% eller mer av befolkningen er villig til å underkaste seg et nytt gruppe-demoni hvilken dags som helst, bare fryktkampanjen på forhånd er effektiv nok. Og det blir den sikkert, for våre helsetopper er jo på alerten. Gang på gang har de fortalt oss at det ikke er et spørsmål om hvis, bare om når vi rammes av neste pandemi, av WHO døpt til Disease X.⁷

Betts spørsmål er 1000-kroners-spørsmålet, som hver og en av oss må svare på. Og jeg kan forsikre deg om at vi får bruk for alt vi har utviklet av en individuell og kristnet intelligens for å gjøre det.

Men dette er ikke alt. Her er noe mer, som skulle få alle som er våkne i denne tiden til å rette ryggen. Det er vanskelig å kommunisere dette til folk som føler det trygt å tro at vi er alene i universet. Så kanskje jeg skal gi ordet til Kaylor Betts igjen. Han kommer fra de fryktsomme massene og snakker et språk de kan forstå. Og han har laget en helt spesiell reel, sin beste påstår han, der han vil «avskremme» alle han har skremt i andre innlegg. Intensjonen er veldig bra. Men hvordan kan han mane vekk alle de skremslene han har skildret i presise detaljer gjennom flere år? Det er umulig. Og han forsøker det heller ikke. Han gjør noe helt annet… i en kort video (reel), der han forteller Why I´m Excited to be Alive:⁸

If you are awake and terrified, watch this…

Om du er våken akkurat nå og har tatt the red pill,⁹ er du vanligvis livredd og engstelig for hvor verden er på vei. Og jeg skal fortelle deg hvorfor jeg aldri har vært mer begeistret for å være i live enn nettopp nå. Okay, la meg forklare.

Hør her, rundt 2020 våknet mange av oss, inkludert meg. Øynene vidåpne. Som om vi virkelig våknet. Vi innså at vi blir løyet til, at korrupsjonen er ute av kontroll. Verden er et sirkus, okay. Akkurat nå er Canada i brann. Bokstavelig talt. Men også politisk, økonomisk og åndelig. Israel-situasjonen har splittet hele den konservative bevegelsen i to. Det er en krig i Midtøsten uten noen ende i sikte. KI fyker ned rørledningen mot oss, og ingen er klare for det. Sosiale medier omprogrammerer barnas hjerner. Herregud, det er giftig for voksne. Maten vår er giftig, vannet vårt er giftig, klærne våre – viser det seg – er giftige, okay. Media er en ren vits, og vi vet ikke engang hvem vi skal stole på. Digital ID og digitale penger er på vei. Epstein-listen, glem den. Ingenting skjer. Charlie Kirk-rettssaken, glem den. Ingenting skjer. Hollywood gjør sine sataniske greier, som vanlig. Det er et sirkus, okay. Vi lever virkelig i en film, og tro meg, det er en bunnløs sump. Jeg skjønner det.

Men folkens, her er det dere må innse: Jeg håper dere vet at vellykkede mennesker er veldig flinke til å holde to sannheter i hodet samtidig, okay? De kan holde alt det onde, men de kan også holde alt det gode, samtidig. Og jeg tror ikke det er en tilfeldighet at alt dette onde når sin topp i akkurat samme øyeblikk som vi har mer handlefrihet til å bygge våre egne liv enn noen gang før i menneskets historie. Du kan styre livet ditt som et lite, veldrevet land. Aldri før har vi vært i stand til det. Er maten og vannet vårt giftig? Absolutt! Men du har mer informasjon om hvordan du optimaliserer fysiologien din enn noen konge har hatt i hele menneskets historie. Forgifter sosiale medier oss alle? Javisst! Men bare de som bruker det ubevisst. Bruk det med intensjon og beregning, og det blir det kraftigste verktøyet du noen gang har tatt i. Er politikk en sump? Javisst! Men det har alltid vært det! Det har alltid vært korrupt. Men nå kan du bygge din egen økonomi som aldri før. Du kan leve kongelig fra hvor som helst du vil på jorden. Så, er verden mer giftig enn jeg noen gang kunne ha forestilt meg? Ja, men herregud; vi har også flere motgifter enn noen gang før.

Og her kommer den ene tingen som virkelig begynner å forandre hvordan jeg ser på alt. Jeg har begynt å tenke på muligheten for at alt dette ligger i Guds hender. At det virkelig finnes en større plan. […]

Folkens, vi er en prikk i noe som er større enn vi til og med kan forstå. Og når du virkelig overgir deg til den planen i stedet for å drukne i all støyen, det er da du begynner å vinne, og det er da du virkelig begynner å bli veldig, veldig spent på de tider vi er inne i.

I know that’s not a popular opinion. But that’s just the vibe today baby, okay?

Betts har slått opp sitt telt et godt stykke fra filosofenes leir. Og like langt er det bort til teologenes bålplass. Men hva bidro teologene eller filosofene med da verden gikk av hengslene i 2020-2022? Stort sett ingenting … med noen få hederlige unntak, som den italienske filosofen Giorgio Agamben.¹⁰

Så min konklusjon er ydmykt at det er av barn og fulle folk og amerikanske podkastere og spirituelle gærninger du får høre sannheten, eller i det minste et korn av den: That there really is a bigger plan at play! Og ja, jeg vet at det ikke er det du lærer på skolen. Det er heller ikke det du leser i VG. Og det er ikke en populær oppfatning blant de som har klatret til topps på den sosiale / økonomiske /akademiske rangstigen.

Men det Kaylor Betts har sett og forstått, er presist iakttatt og korrekt tolket: Du kan ikke våkne opp og se deg rundt med åpne øyne (åndelig sett) og ta inn over deg verdens tilstand uten å bli knust… ikke hvis du er blind for dobbelt-aspektet ved det du ser og ellers er et moralsk følsomt menneske.

Dette dobbelt-aspektet er selvsagt den sentrale aksen i alle spirituelle tradisjoner. Det er også det blikket på historien Apokalypsen handler om og det Steiner og Kovacs har å melde: At vi står inne i en evolusjon, der både lyset og mørket har sin misjon. I dag må folk gjenoppdage det, hver på sin måte. Det viktigste er at vi åpner oss for muligheten av at det onde vi ser i spill er her av en god grunn. Det onde opphører ikke derfor å være ondt, men likevel er bildet brått blitt et helt annet. Og det blir igjen mulig å rette ryggen.

That’s just the vibe today baby, okay?

Sluttnoter

1. Apokalypsen – slik den fremstilles i Rudolf Steiners foredragsrekke. Antropos forlag, 2026. Den engelske utgaven kom på Floris Books i 2013: The Apocalypse in Rudolf Steiner’s Lecture Series.
2. EU-parlamentets høring, Rob Roos vs. Pfizer-representant Janine Small, oktober 2022. https://medika.life/pfizer-confirms-mrna-vaccine-never-tested-for-preventing-covid-transmission/
3. https://www.samtiden.no/kommentar/trond-skaftnesmo-holtsmark-bruker-sterkt-negative-stemplinger-i-sin-kampanje-mot-meg/1291138 — Jf: https://steigan.no/2024/10/logner-forbannede-logner-og-statistikk-2/ — — Se også: https://steigan.no/2025/12/fda-memoet-som-felte-narrativet-og-pfizers-egne-innrommelser-som-bekrefter-sammenbruddet/ … — «Hvis vaksinen: – ikke stoppet smitte, – ikke stoppet sykdom, – ikke stoppet [korona-]død – og samtidig hadde kjent risiko for myokarditt, hjertesvikt, arytmier og nevrologiske reaksjoner… da finnes det ingen vitenskapelig basert begrunnelse for massevaksinasjonen.»– Her er utklipp fra en tidlig whistleblower-høring (2022): https://www.facebook.com/reel/976609355388086 Høringen ble holdt 24. januar 2022 i Washington, D.C. Høringen dokumenterer omfanget av alvorlig sykdom og død etter COVID-vaksinering som da var kjent. Den hadde tittelen COVID-19: A Second Opinion og ble ledet av senator Ron Johnson.
4. Kongresshøringen av Anthony Fauci skjedde onsdag 29. juli 2026, der han 111 ganger leste opp formuleringen: Under the advice of counsel, I respectfully decline to answer based upon my rights of the 5^th amendment of the Constitution. – Fauci søkte tilflukt til den ene bestemmelsen i USAs lovverk, som kunne gi ham rett til å ikke vitne mot seg selv. Det er den samme Fauci som i koronatiden ledet prosessen med å suspendere USAs lovverk og erstatte det med administrative unntaksbestemmelser.
5. Kaylor Betts (2026): Everything that needs to be said, https://www.facebook.com/reel/1752977832820220
   • – Som et apropos til Betts korona-kanonade, må jeg tenke på en «Melding til de uvaksinerte» som jeg kom over på nettet. Jeg har her satt det opp som et dikt, samt gjort enkelte redigeringer.
   • En melding til de uvaksinerte
     Selv om jeg hadde tatt skuddet og var fullvaksinert
     måtte jeg beundre de uvaksinerte for å ha stått imot
     det største presset jeg noensinne har sett – fra partnere,
     fra foreldre, barn, venner, kolleger og selv fra leger.
     Folk som er i stand til å vise et slikt personlig mot
     og har vist en slik kritisk sans, er uten tvil
     den bedre del av menneskeheten.
     De er over alt, har alle typer av utdanning, yrker og ideer.
     Men de er en helt spesiell type mennesker,
     soldater som enhver lysarmé vil ha i sin midte.
     De er foreldrene som hvert barn ønsker seg,
     og barna som alle foreldre drømmer om å få.
     De er essensen av de som har bygget alle
     kulturer og erobret horisontene.
     De er der, ved siden av deg og ser normale ut,
     men de er superhelter, for de gjorde det
     som ingen andre kunne gjøre.
      
     De var treet som sto støtt i stormen av fornærmelser, 
     av diskriminering og sosial ekskludering.
     De gjorde det skjønt de var alene om
     å bli ekskludert fra familiens julemiddag.
     De mistet jobben sin. De så sin karriere ruinert.
     De utholdt en god mengde utestengelse,
     fordømmelse, svik og ydmykelse.
     Aldri før i menneskets historie har det vært
     et slikt globalt spill, med en slik rollebesetning.
     De var de utvalgte på den usynlige arken;
     de eneste som klarte å bli stående da alt kollapset.
     Det gjelder deg! Du har bestått en utenkelig test
     som mange av de tøffeste kommandosoldater,
     astronauter eller selv genier ikke kunne ha klart.
     Du er laget av samme stoff som de største
     som har levd, heltene som lyser i mørket,
     født av helt vanlige mennesker.
      
      https://www.facebook.com/reel/2250249258848165  
6. «Som hovedregel var det ikke tillatt å kjøre til bygda der hytta lå, selv om formålet var å besøke foreldre eller andre pårørende.» Dette ifølge KI (Braves Leo). Bruken av lokale forskrifter var ellers preget av stor oppfinnsomhet. I Haugesund ble det f.eks. innført en forskrift som kunne gi to år i fengsel for uaktsom klemming og fire år i særlig alvorlige tilfeller: https://www.nrk.no/rogaland/klem-eller-handhilsing-i-koronatid-kan-gi-to-ar-i-fengsel-1.14953740 — Så kommunene kunne i det minste øke gruppe-demoniet ut over de nasjonale rammene, mens det synes å ha vært mindre brukt for å minske det. Naturlig nok, idet kritikerne av koronapolitikken var få og spredte; de hadde ikke flertall i noen kommuner. De som eventuelt synes betegnelsen «gruppe-demoni» skyter over mål, anbefales å se dokumentaren Battleground Melbourne (2022) — https://www.youtube.com/watch?v=XCjbntg_1Hk&rco=1 — I dette perspektivet slapp Norge relativt billig fra galskapen.
7. https://www.vg.no/nyheter/i/5Bo68X/jakten-paa-sykdom-x — jf. https://sykepleien.no/2022/11/who-ber-forskere-finne-sykdom-x-den-neste-pandemien
8. Skjønt Betts er canadier av opprinnelse, snakker han til et amerikansk publikum og på en ‘amerikansk måte’. Du finner originalen her: https://www.facebook.com/reel/1524101216077149
9. Metafor fra filmen Matrix: De som velger å ta den røde pillen fremfor den blå, vil «våkne opp» og skjønne «hvordan verden er skrudd sammen» – med all den smerte det medfører. De som tar den blå pillen, vil fortsette å sove og spare seg for smerten. Det er de som sørger for at systemet består.
10. Sjekk denne: https://d-dean.medium.com/biosecurity-and-politics-giorgio-agamben-396f9ab3b6f4

Innlegget Vår tids apokalypse – del 2 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

— Etterordet som ikke kunne skrives —

Boken om apokalypsen ble Charles Kovacs’ (1907-2001) siste verk, hans åndelige testamente. Våren 2026 kom den ut på norsk.¹ Som oversetter fikk jeg anledning til å skrive et kort etterord til den norske utgaven. Her ville jeg trekke frem noe av det Kovacs har å si om vår egen tid. Av forståelige grunner måtte jeg begrense meg til en nokså kort og generell karakteristikk. Den er her brukt, noe redigert, som innledning (1) til resten – det som ikke kunne skrives.

(1)

Dette er en viktig bok, spesielt for vår tid. Hvorfor det? Fordi vi lever i et særlig dramatisk avsnitt av kampen mellom lyset og mørket. Og det er denne kampen Apokalypsen handler om.

Johannes’ åpenbaring, hos Kovacs stort sett kalt Apokalypsen (= åpenbaring, avsløring), er uten tvil den av Bibelens bøker som generelt er minst forstått. I Rudolf Steiners foredragsrekke [1908] utlegges den som en skildring av menneskets evolusjon, fra en urfjern fortid og inn i en like urfjern fremtid. Slik sett lever vi alltid i en «apokalyptisk tid». At vi nettopp i vår tid trenger å løfte frem Apokalypsens budskap (slik Steiner og Kovacs hevder), betyr altså ikke at vi står umiddelbart foran en dommedag. Skjønt «dommedag» og tilsvarende kataklysmer, er jo det folk flest forbinder med Apokalypsen. Dens drastiske og ofte groteske bilder, er ikke blant de standard bibeltekster teologer gjerne utlegger, og de hører heller ikke til det folkelige lesepensum.

Charles Kovacs fikk selv erfare sin del av de apokalyptiske tematikker han skriver om. Han var født i Wien i 1907 og forlot Østerrike i forbindelse med Tysklands invasjon (Anschluss) i 1938. Etter flukten reiste han til Kenya, der han tok opp britisk statsborgerskap. Ved utbruddet av krigen sluttet han seg til den britiske hæren og tjenestegjorde i Øst-Afrika. Etter krigen slo han seg ned i Edinburgh og ble snart en høyt verdsatt klasselærer ved Steinerskolen der. Hans mange bøker om hvordan han underviste i ulike klasser og fag, er fortsatt flittig i bruk i Steinerskolene. I disse bøkene får vi sitte i klasserommet og høre ham fortelle, omtrent slik vi kan tenke oss det en gang skjedde. I disse fortellingene fletter han så inn kommentarer til læreren, der han reflekterer over metoder, midler og mål for undervisningen. Han har slik en helt egenartet og levende stil, en stil som vi også møter i denne boken.

Og nettopp for et slikt emne, som ofte oppfattes som nokså utilgjengelig, kommer hans fortellende stil til sin fulle rett. Her blir Apokalypsens bilder brått transparente, og vi ser med et nytt blikk på vår egen evolusjon, inkludert vår egen tid.

Og hva har så Apokalypsen ifølge Steiner/Kovacs å si om vår egen tid? Vi skal her begrense oss til å trekke frem ett sitat, som belyser spørsmålet. Det er der Kovacs kommer inn på intelligensens utvikling, som i Apokalypsen kles i bildet av de fire rytterne:

Den intelligensen som er karakteristisk for de første fire epokene av den etteratlantiske perioden, er i Apokalypsen symbolisert ved ryttere. Disse bildene indikerer at denne intelligensen fortsatt, til en viss grad, var ledet av høyere vesener. Dette er ikke lenger tilfelle med den femte etteratlantiske epoken som vi lever i, heller ikke ved de som følger deretter. Fra og med den nåværende epoken, der bevissthetssjelen blir utviklet, er vi overlatt til oss selv. Ingen guddommelig rytter holder i tømmene på vår spesielle ‘hest’. Det er opp til hver og en av oss hvor vi nå går og med hvilken fart.

Hva er det karakteristiske ved intelligensen i vår tid? I det pedagogiske foredraget, som alt er nevnt, der Rudolf Steiner forbinder intelligensen i den gresk-romerske tiden med døden, fortsetter han med å karakterisere intelligensen i vår egen tid (Education as a Social Problem, foredrag V, 16. aug. 1919). Den er fortsatt bundet opp til døden, men nå er noe annet kommet til, noe som allerede kan skjelnes, men som vil bli enda verre etter som tiden går. Den retningen intelligensen nå tar, fører til at mennesket – nettopp gjennom sin intelligens – vil anerkjenne det falske som sant og det som er [moralsk] galt som rett. Nettopp ved sin intelligens vil mennesket føres til å gjøre det onde. Usannheter og feiltagelser i kunnskapen, misgjerninger og ondskap i handlinger. Det er de mål som den verdslige intelligensen i vår tid leder til, som den må lede til. (s. 42-43)

Lar vi disse ordene synke inn, og åpner vi oss for at de beskriver en virkelighet – vår egen virkelighet – er det rystende lesning. At intelligensens utvikling vil føre oss stadig mer i retning av «usannheter og feiltagelser i kunnskapen, misgjerninger og ondskap i handlinger», betyr at dette etter hvert vil prege kulturen. Det vil bli mainstream. Denne kulturen vil riktignok ikle seg sannhetens og godhetens masker. Det hører med til løgnens prinsipp.

Hvor langt er vi kommet i denne retningen? Det kan enhver få tenke sitt om, men som en skjønner er det mye mer å si om denne saken. Det får imidlertid utestå i denne omgangen. Les heller boken og se deg rundt, med nye øyne.

(2)

Vår oppgave blir altså å se oss rundt med slike øyne som vi kan få av å lese Kovacs’ bok, som har mer å si om intelligensens utvikling i vår tid, med referanse til Steiners foredragsserie i Nürnberg:

I bevissthetssjelens epoke² kan intelligensen enten bli en kraft, ikke for det onde, men av det onde, eller den kan bli transformert til en kraft av det gode. Endringen fra i begynnelsen å være moralsk nøytral til å bli noe essensielt ondt, er så gradvis – den kryper så stille inn over menneskeheten – at folk helt enkelt ikke merker hva som er i ferd med å skje. Dette er vist ved det bemerkelsesverdige eksemplet som Rudolf Steiner gir i disse Apokalypse-foredragene. (s. 44)

Det «bemerkelsesverdige eksemplet» gjelder Steiners skildring av hvordan det internasjonale finans- og bankvesenet har utviklet seg, illustrert ved utviklingen av Rothschild-dynastiet. Fra å være en virksomhet ledet av bestemte personligheter, blir det et stadig mer selvvirksomt og upersonlig system. Etter hvert blir alt av personlige vurderinger og avgjørelser minimert; alt går av seg selv langs de logiske og logistiske baner som er anlagt. Vi står da overfor et – etter sitt vesen – asosialt, globalt supersystem, som har ett eneste mål: Å vokse, bli mektigere og rikere. I et slikt system blir det enkelte mennesket (ja, til og med den enkelte nasjon) en brikke som kan ofres, lik en bonde (eller et tårn) i sjakkspillet.

Nå er finans- og bankvesenet selvsagt ikke det eneste «vesen» med ambisjoner om å vokse og bli mektigere. De er alle som en forpliktet til å sørge for sin egen suksess. Det er deres oppdrag. Og de har alle samme forhold til individet som sjakkspilleren til sin bonde. Kanskje til forskrekkelse for en og annen godtroende sjel, drar Kovacs linjen helt ut:

Politiske partier, utdanningsinstitusjoner, massemedia, multinasjonale korporasjoner… er alle systemer som arbeider i retning av å devaluere og ødelegge den menneskelige personlighet. Og det betyr å arbeide i retning av det onde. I fortiden ble samfunnet holdt sammen ved «gruppe-ånder», ved høyere åndelige entiteter som ledet sjelene i deres strev etter sanne fremskritt. Disse gode gruppe-åndene har trukket seg tilbake og deres plass er nå inntatt av nye gruppe-ånder, de demoniske maktene, som er den åndelige realitet bak systemet hvis mål er å drepe og fullstendig knuse den menneskelige personlighet. (s. 44-45)

Dette er altså skrevet rundt årtusenskiftet, en tid vi fortsatt kan se i bakspeilet. Men nå har vi kommet et stykke lengre frem på vår vei. Vi er kommet dit hvor det å avvike fra etablert konsensus, altså fra det Kovacs kaller gruppe-demoniet, vil kunne koste deg dyrt… i det minste mht. sosialt omdømme. Men kanskje er du aldri blitt rammet av det magisk-demoniske ordet som gjør deg til et sosialt utskudd, en som ikke er verdt å ta seriøst? Ordet som stopper all argumentasjon. Kommer du ikke på det? Det ordet som begynner med k og slutter med r… Nå vet du hva vi snakker om, ikke sant?³

Gruppe-demoniet i aksjon i Melbourne, Australia i 2021. Bildet viser en politimann som peppersprayer en eldre dame som ligger på asfalten. Det minner meg om en setning i George Orwells bok 1984: — Hvis du vil ha et bilde av fremtiden, se for deg en støvel som tramper på et menneskeansikt – for alltid.

Å bli ledet av en kollektiv intelligens, hører til den gamle orden, som nå har utspilt sin positive rolle. Gravskriften over denne orden ble skrevet i Nürnberg, der gruppe-demoniet hadde hatt sine store mønstringer og der Steiner holdt sin foredragsserie over Johannes’ apokalypse. Er det noe Nürnberg-prosessene⁴ (1945-49) slår fast, så er det nettopp dette – at det ikke lenger er nok (og noen ganger helt forkastelig) å adlyde ytre autoriteter, måtte de enn være formelt legale. I Nürnberg ble folk dømt for å følge ordre fra sine overordnede eller handle i pakt med sin egen stats lover! Vi lever nå i en tid, der hvert voksent menneske må ta fullt ansvar for sitt moralske liv og sine handlinger. Nürnberg står slik som symbolet for vår tids skjebnevalg: Enten å følge vår indre moralske stemme eller å bukke under for gruppe-demoniet. Det første betyr å utvikle det Kovacs kaller en individuell, kristnet intelligens.⁵ Det andre betyr å underkaste seg en kollektiv intelligens som vil bli mer og mer ond.

Videre går vi inn i en tid der det ikke lenger vil bli mulig å skjule hvilken av disse veiene vi har slått inn på i vår åndelige utvikling:

Om en har utviklet den individuelle kristnede intelligensen eller har tillatt sin intelligens å bli konform med systemet, og slik har latt gruppe-demonene overta den, vil komme til syne i det ytre. (s. 46)

Med «det ytre» menes her vårt kroppslige uttrykk, som i fremtiden vil speile vårt indre langt mer enn det gjør i dag. Videre betyr det å bli «konform med systemet» å gi slipp på sin personlige integritet i tenkning og handling og overgi styringen av sitt liv til gruppe-demonene. Som nevnt er dette en prosess som utvikler seg snikende, over tid. Ett munnbind i dag, to i morgen.

Dette gruppe-demoniet utfoldet seg nokså uhemmet i perioden 1933-45, og det stakk igjen hodet kraftig opp av den historiske strømmen det året Kovacs døde. Noen av oss husker fortsatt den frasen som skulle selge oss billett til krigen uten ende: – Either you are with us, or you are with the terrorists.⁶

(3)

Fra våren 2020 til vinteren 2022 opplevde vi et historisk angrep på de menneskerettigheter vi – naivt nok – anså som sikre og ubestridte: Så som retten til å bevege seg fritt, puste fritt, møtes fritt, ytre seg fritt, med mer. Angrepet var praktisk talt globalt, noe som overgikk alle tidligere tyranniske regimer. Nytt var også omfanget av frykt, som fikk vanlige mennesker til å angi sine naboer og forlange strenge straffer for de som ikke føyde seg etter gruppe-demoniets krav. Det finnes et rikt mangfold av uttalelser fra mennesker i maktfulle posisjoner, som illustrerer denne brutaliseringen. Her er et beskjedent utvalg:

 - En av de tingene jeg har fryktet mest under pandemien er at vaksineskepsis skal få etablere seg. Til nå har jeg tenkt at dette har handlet om grupperinger og utskudd som kan bli slått ned som ubetydelige. Nå ser vi også at det lever i etablerte partier. (Venstres leder Guri Melby i VG, 4. juli 2021).

– Pandemien pålegger oss mange plikter. Karanteneplikt, munnbindplikt, testeplikt, og avstandsplikt. Og den pålegger oss en vaksineplikt. (Espen Gamlund, professor i filosofi i VG desember 2021)

– Er det mulig å begrunne forskjellsbehandling av de vaksinerte og de uvaksinerte? Ja. Burde vi ta i bruk hardere virkemidler overfor uvaksinerte? Absolutt. Er dette i tråd med rettsstaten? Selvfølgelig. I et slikt lys er ikke spørsmålet bare hvorvidt det er legitimt med et vaksinepass for å komme inn på restaurant. Spørsmålet burde også være hvorfor vi ikke innfører lønnstrekk for uvaksinerte ansatte i offentlig sektor, hvorfor vi ikke bøtelegger private arbeidstagere som lar uvaksinerte stille på jobb, hvorfor vi lar uvaksinerte foreldre levere barna sine i barnehagen, hvorfor vi ikke innfører portforbud for alle unntatt de som har vaksinert seg. Svaret på disse spørsmålene er ikke opplagt, men det indikerer alvoret. (Morten Kinander, professor på BI, i VG 15. desember 2021)

– Regjeringen lar de uvaksinerte svekke vår økonomi kraftig ved å ikke ta i bruk vaksinepass. (Peder Inge Furseth, professor ved BI, i Dagens Næringsliv, desember 2021)

– Skal fellesskapet lide fordi den enkelte ikke vil la seg vaksinere? Svaret er nei. Det er en gåte at vaksine-vegrere ikke pålegges isolasjon fra oss andre, fra det store fellesskapet. (Janne Haaland Matlary, professor ved UiO, DN desember 2021)

Så, et innspill fra Danmarks statsminister:

Vi ser at den lille gruppen mennesker som ikke vil vaksinere seg, dessverre smitter de vaksinerte. Det er ikke rettferdig at våre eldre og sårbare medborgere og andre som har gjort alt samfunnet har bedt dem om å gjøre, skal utsettes for en økt risiko på grunn av de få som ikke vil vaksinere seg. (Danmarks statsminister, Mette Frederiksen 9. november 2021, i Danmarks Radio)

Og endelig, det uovertrufne (i demonisk brutalitet) utsagnet til Frankrikes president:

– Når det gjelder uvaksinerte, ønsker jeg virkelig å plage dem. Og vi kommer til å fortsette å gjøre det, til siste slutt. Det er strategien. (President Emmanuel Macron i avisen Le Parisien 4. januar 2022.)⁷

Mye av dette trenger ingen kommentarer. Men Frederiksens fantastiske utsagn om at de uvaksinerte «dessverre smitter de vaksinerte», kan trenge det. Dette er en logisk saltomortale det står respekt av. Hvorfor skulle vi ellers ta et stikk for fellesskapet, om det ikke beskyttet oss selv og våre nærmeste? Det minner meg om en amerikansk komiker, som innledet sin stand-up med følgende:

The vaccinated goes up to the unvaccinated, saying:

– I need you to get vaxxed, so I’m safe. [lang pause, usikker latter i salen…]

So, the unvaccinated goes: – But you’re vaxxed!

And the other goes: – Yeah, I know. But I’m gonna need you to get vaxxed, so I’m safe…

Skjønte du vitsen? Ikke jeg heller. Og heller ikke statsministeren i Danmark.

Sluttnoter

1. Apokalypsen – slik den fremstilles i Rudolf Steiners foredragsrekke. Antropos forlag, 2026. Den engelske utgaven kom på Floris Books i 2013: The Apocalypse in Rudolf Steiner’s Lecture Series.
2. «Bevissthetssjelens epoke» er Rudolf Steiners betegnelse på vår tid, som begynte rundt renessansen. I denne epoken har vår bevissthet mulighet til å bli selvstendig, individualisert, idet alle tradisjonsbånd – til slekt og kirke, nasjonal kultur, osv. – etter hvert løsner. Og de bånd du velger å opprettholde, rår du selv over!
3. En liten hjelp for de som fortsatt ikke kommer på hvilket ord vi snakker om… https://www.nytid.no/magiske-ordet-struper-debatten/ – Ordets giftighet kan spores tilbake til et CIA-memo fra 1967, i etterkant av mordet på JFK og kritikken mot Warren-kommisjonen. Se: James F. Tracy (2014): Cracking the ”Conspiracy Theories” Psycholinguistic Code: The Witch Hunt against Independent Research and Analysis. http://www.globalresearch.ca/cracking-conspiracy-theorys-psycholinguistic-code-the-witch-hunt-against-independent-research-and-analysis/5383108
4. Prosessen mot de tyske krigsforbrytere etter andre verdenskrig, som munnet ut i den såkalte Nürnberg-kodeksen, der retten til «informert samtykke» ved medisinske eksperimenter (etter hvert også utvidet til medisinsk behandling) er en hjørnestein.
5. Dette uansett hvilken religion du måtte «tilhøre». Kristen betyr altså her hverken mer eller mindre enn kristen i ideell forstand.
6. Frasen ble lansert av president George W. Bush i Den amerikanske kongressen 20. september 2001, 9 dager etter 911-hendelsene.
7. https://www.nrk.no/urix/macron-lover-a-plage-uvaksinerte-1.15796431 — Se ellers: Julia Schreiner Benito, 2. august 2026: https://steigan.no/2026/08/finner-du-navnet-ditt-under-star-du-ved-dine-diskriminerende-ord/

Innlegget Vår tids apokalypse – del 1 dukket først opp på Foreningen lov og helse.

Vi er alle, mer eller mindre, kjent med den naturvitenskapelige metode. Hypoteser som testes med reproduserbare eksperimenter. Er metoden gyldig for undersøkelse av samfunnet? Hvordan går man frem for å kunne trekke konklusjoner om samfunnet?

Vitenskap kan beskrives slik:
«Vitenskap er en systematisk og etterprøvbar undersøkelse av virkeligheten som søker å beskrive, forklare og avdekke sammenhenger, blant annet mellom årsak og virkning.»

Delvitenskapen / samfunnsvitenskap kan defineres slik:
«Samfunnsvitenskap er den systematiske og kritiske studien av mennesker, sosiale relasjoner, institusjoner og samfunn.»

Byggeklossene i samfunnet er individer. Mennesket tenker og handler. Man kan ikke gjøre strengt reproduserbare eksperimenter på liv som har bevissthet. En person kan gå på konsert en onsdag og uken senere, på en tilsynelatende lik onsdag – kan vedkommende bli hjemme.

Samfunnsvitenskapenes laboratorium; historien – er kompleks. Nøyaktig samme situasjon gjentar seg aldri. All informasjon omkring en historisk hendelse er aldri helt kjent. Disse forholdene gjør det vanskeligere å trekke skråsikre konklusjoner. Det betyr ikke at alt flyter, fordi man vet mye om menneskers natur. Man kan si hvilken retning utviklingen vil ta uten at man kan forutsi detaljene. Samfunnsfagene er kvalitative og ikke kvantitative.

Menneskekunnskap

Metoden i samfunnsvitenskapene er menneskekunnskap.

Alle har opplevd å møte et menneske man har lite til felles med. Derfor gjør man lett feil om man inndeler individer i grupper som «kvinner», «nordmann», «ungdom», «arbeider», «innvandrer» osv. De kan være svært forskjellige individuelt (kunnskap, livsanskuelse, ambisjoner osv.).

Men vi mennesker har fellestrekk: Vi har sanser, forstand og vilje. Vi agerer slik vi finner best, etter å ha rangert alternativene. Vi har følelser og verdier. Vi har moral, rettferdighetssans, integritet og lojalitet. Livet er kombinasjonen av vår biologiske natur og de spesifikke omstendighetene vi blir født inn i.

Menneskekunnskap erverves gjennom vår felles opplevelse som mennesker, tildels ved introspeksjon. Samfunnsutviklingen er summen av individenes liv. Hvert liv preges av sinnets trekk.

Eksempel; Loven om synkende grensenytte

Et eksempel på slutning er loven om synkende grensenytte. «Dess mer vi har av et gode, noe dess mindre verdsetter vi enda mer«. Si at vi har en leilighet uten møbler. Det kan være vi verdsetter en stol høyere enn et skap. Når vi har en stol kan det være vi fortsatt vil ha en stol til, heller enn et skap. Men så når vi har to stoler, kan det være at vi velger et skap heller enn enda en stol. Med skapet som referanse er det klart at vi verdsetter den tredje stolen mindre enn de to første. Det har liten verdi å utføre eksperimenter for å etablere denne typen kunnskap. Det er vanskelig å være uenig.

Samfunnsvitenskapen vs. naturvitenskapen

Samfunnsvitenskapene skiller seg med andre ord fra naturvitenskapene både i presisjon og metode. Man kan ikke forutsi mennesker presist. Matematikk kan ikke brukes i samfunnsanalyser. Menneskekunnskap må brukes til forståelse samtidig som man erkjenner dens begrensninger.

Praxologi

Praxologien(1) metodikken til såkalt østerrikske økonomer (2) er metodisk individualisme med formålsstyrt menneskelig handling som aksiom.

Politisk Ponerologi

Ponerologi(3) ble utviklet av psykologer i Øst-Europa under den kalde krigen. De beskriver utviklingen av et patokrati der maktapparatet gradvis blir tatt over av individer med patologiske trekk som psykopati og narsissisme. Utviklingen er umulig å forstå uten å ta i betraktning disse karaktertrekkene.

Rettsysstemet

Den menneskelige faktor erkjennes i tvister og straffesaker. Det er fysiske kjennsgjerninger og det er mennesker. Jury og dommer må forsøke å danne seg et best mulig bilde av ikke bare det fysiske hendelsesforløp men også partenes mentale prosesser som motiv, intensjon og forsett.

Propaganda

Samfunnsvitenskapenes metodikk er også erkjent av samfunnsaktører som driver salg eller propaganda. Man forsøker å påvirke med kunnskap om menneskets sinn.

(1) https://mises.org/mises-daily/praxeology-methodology-austrian-economics

(2) https://no.wikipedia.org/wiki/Den_%C3%B8sterrikske_skole

(3) https://mises.org/mises-wire/science-evil-personal-review-political-ponerology

Innlegget Den samfunnsvitenskapelige metode dukket først opp på Foreningen lov og helse.