Jeg har ikke mottatt noen invitasjoner til å holde tale 17. mai, så det blir vel ikke. Her er talen ingen får høre:
Da er det gått enda et år og det er blitt 17. mai igjen. Det er fint å se så mange pent kledde mennesker!
Vi er samlet i dag for å markere slutten på tre måneders frihet. Christian Frederik friga folket i sitt åpne brev 19. februar 1814. Tre måneder senere 17. mai 1814 gjorde riksforsamlingen folket til treller igjen. Brevet 19. februar lød blandt annet slik:
«det Norske Folk, løst fra sin Eed til den stormægtigste, høibaarne Fyrste, Frederik den Sjette«
Folket hadde da vært undersåtter siden august 1661. Da var 555 norske menn samlet på Akershus. De ga på vegne av folket, sin suverenitet til kongen med ed:
«for Os, vore Arvinger og Efterkommere … stadfæste og bekræfte vi … høistbemeldte hans Kongelig Majestæt som en absolut, souverain og Arve-Herre.«
Ordet souverain er fransk og betyr «høyeste makt». Det vil si det kongen besluttet måtte borgerne adlyde. Dette var starten på eneveldet i Norge. 19. februar ble 900.000 nordmenn frie. Men det varte ikke lenge.
Eidsvoldsmennene møttes og opprettet en ny suveren 17. mai 1814. Folket måtte igjen underkaste seg. «Enige og tro til Dovre faller». Det var august 1661 i reprise.
Hvordan kunne det ha seg at det norske folk måtte bøye nakken igjen? Det var nød etter syv år med uønsket krig med England. Folk flest ønsket å hanskes med den vanskelige tiden uten tyngende skatter, toll og forvirret pengevesen. Da som nå var folk flest lite interessert i politikk. Det var ikke noe folkekrav å underkaste seg.
Drivkraften bak begivenhetene på Eidsvoll var en liten gruppe individer som ønsket å legge det norske folk under seg. Under eneveldet var det etablert en priviligert kaste av byråkrater, jurister, geistlige og begunstigede forretningsfolk. De ønsket å beholde sine privilegier. Og så var det sikkert noen opportunister som så frem til endelig å få maktposisjoner selv.
Det var et kupp. Det ble solgt inn som at folket skulle være suverene over den nyopprettede suverenen gjennom valgte representanter. Som å gå frivillig inn i et fengsel med løfte om at man får velge fengselsbetjentene. Folk bet på eller orket ikke protestere. Siden har vi vært treller.
Nå står vi her og feirer vår kapitulasjon med flagg og hornmusikk!
Men la oss ikke være triste i dag. Snart er det sommer og nå er det poteløp og sekkeløp for barna og så blir det pølse, is og brus. Det er kaffe til de voksne. Inntektene går til idrettslaget.
God 17. mai!
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse