Jeg har tidligere skrevet om hvordan det foregår en vidtomspennende og regelrett voldsom tildekking av vaksineskader etter koronavaksinene, for eks her:
Mørketall, tildekking av vaksineskader og NPE – Foreningen lov og helse
NPE fremstår som et hån mot de vaksineskadde – Foreningen lov og helse
Mørketallene på bivirkninger og vaksineskader – Foreningen lov og helse
I denne saken jeg nå skal beskrive berøres de samme temaene, og i tillegg får vi en personlig historie fra en vaksineskadd.
Aage rammet av “long vax”
“Long vax” er jo ikke en formelt anerkjent term, men burde blir det. Jeg bruker “long vax” i betydning langvarig vaksineskade som gir seg uttrykk i ME-lignede utmattelsestilstand som ikke forsvinner. Den frenetiske, omfattende, systematiske og langvarige bestrebelsen spesielt norsk presse i pardans med norske myndigheter har gjort for å få long vax omdøpt til “long covid” har på spektakulært vis lyktes, og nå tror de fleste nordmenn som egentlig har “long vax” at de er rammet av “long covid”. Implikasjonen av dette blir faktisk at mange nordmenn i praksis (uvitende) selv bidrar til å tildekke omfanget av vaksineskader som de selv er rammet av, fordi det helt genuint tror det er Covid-19 som er årsaken.
Vi har vært i dialog med Aage Stangeland som er rammet av long vax. Vi har også sett dokumentasjon fra lege på det han beskriver i denne historien. Hans erfaring med hans egne ord:
Jeg fikk selv bivirkninger av vaksinen, hovedsakelig utmattelse. Dette sliter jeg med ennå, selv om jeg er i full jobb. Jeg har vært delvis sykemeldt i perioder. Jeg husker godt da jeg fikk den første sykemeldingen. Legen var enig i at helseplagene mine måtte skyldes vaksinen. Da han skulle fylle ut sykemeldingen, måtte han velge en diagnose fra en liste, men bivirkninger av vaksine var ikke et mulig valg. Han endte opp med «svimmel» som diagnose siden dette var en av mange plager jeg hadde da. (min utheving)
Jeg tenker dette viser at vaksinebivirkninger kan være skjult i mange ulike diagnoser i sykemeldingene. Helsemyndigheten har slett ikke lagt til rette for å få på plass god statistikk om vaksinebivirkninger. Tvert i mot.
Og videre:
Jeg tok koronavaksinen 8. juni 2021. Utmattelsen kom få dager etterpå. September 2021 hadde jeg en god periode, men fra november 2021 var utmattelsen tilbake for godt. Jeg tok kun denne ene dosen. På grunn av utmattelsen valgte jeg ikke å ta flere doser.
August 2022 fikk jeg Covid for første gang. Jeg var dårlig med influensa og hodepine i to uker. Etterpå var det tilbake til den samme utmattelsen som jeg fikk av vaksinen. I september 2022 hadde jeg hatt utmattelse så pass lenge at jeg trengte sykemelding. Først fikk jeg en avventende sykemelding i september 2022 og deretter en 20% sykemelding i oktober 2022. Det er i den siste av disse sykemeldingene at legen må velge en diagnose. Hans første innskytelse er å velge bivirkninger av vaksine som diagnose, men det tillater skjemaet ikke, og han lander derfor på svimmelhet som på denne tiden var en av de mest fremtredende konsekvensene av utmattelsen (mine uthevinger).
Og:
Jeg ble diagnostisert med belastnings-astma i tenårene. Altså astma som kun viser seg under sterk fysisk belastning. Dette vokste jeg gradvis av meg og før vaksinen hadde jeg tilnærmet ingen astmaplager. Men nå har jeg fått astma igjen. Dette ble diagnostisert i januar 2023 og legen som stilte diagnosen sa at det var en sannsynlighet for at vaksinen hadde gitt meg en Covid-lignende tilstand som igjen kunne ha utviklet seg til long covid. Men jeg vet ikke om han skrev ned dette i journalen. Symptomene mine stemmer rimelig bra overens med long covid. Det interessant er at disse symptomene kom etter vaksinen, men før jeg fikk covid (min utheving).
Oppsummering:
Denne saken dreier seg om to temaer, i tillegg til en lei personlig historie. Det første er at vi her har et soleklart eksempel på en vaksineskade som gir seg uttrykk i en utmattelsestilstand, som skyldes den skadelige vaksinen. Det ser ut som en betydelig del av befolkningen har fått denne lidelsen, men hvor det i svært mange av sakene dekkes over ved å omdøpe det til “long covid”.
I de to artiklene vi hadde om statistikk-trendene i norsk sykefravær, kan vi se at sykefraværet for utmattelse var helt som normalt hele det første (vaksinefrie) pandemiåret, hvor den hardeste virusvarianten var på ferde, ifølge narrativet. Trenden ble først unormalt høy utpå våren 2021, og siden har det eksplodert. Som kjent – våren 2021 startet utrullingen av vaksinen til de yngre delene av befolkningen.
Det andre vi ser i denne saken er enda et element av “The Grand Cover Up”, som jeg vil kalle det. Blant annet i denne artikkelen lister jeg opp 5 elementer i den systematiske og massive tildekkingen av vaksineskandalen. I denne saken med Aage kommer altså en 6. grunn; når legen skal krysse av for årsak til sykemeldingen, finnes ikke vaksineskade som alternativ.
Da er det heller ikke så rart at når NAV publiserer sine statistikker om sykefravær er disse publikasjonene og statistikkene kjemisk frie for spor av problemer tilknyttet Covid19-vaksinen.
Aage er som så mange andre med vaksineskader i disputt med NPE, og det skal vi komme tilbake til.
Ved utfylling av skjema for sykemelding er det riktig at det ikke finnes noen egen sykdomskategori for bivirkninger av vaksiner, blant de totalt 17 kategoriene som er tilgjengelig. Legen valgte her hovedkategori Nervesystemet, og underkategori Svimmelhet som er kodet N17.
Se https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/nervesystemet-n
Men nå er det slik at legen har plikt til å melde fra om mistenkte vaksinebivirkninger, noe som kan gjøres elektronisk via nettstedet melde.no:
“Siden oktober 2020 har det vært mulig for helsepersonell å melde bivirkninger etter vaksinasjon via melde.no. Melde.no er en felles meldesentral for uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Folkehelseinstituttet ønsker at helsepersonell bruker denne løsningen for raskere og sikrere innmelding av mistenkte bivirkninger.
Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige og/eller ukjente reaksjoner som de mistenker har sammenheng med vaksine, uavhengig av om det er en tidligere kjent bivirkning til den aktuelle vaksinen. Denne meldingsplikten er hjemlet i SYSVAK-registerforskriften og Bivirkningsregisterforskriften.”
Se https://www.fhi.no/va/bivirkninger/elektronisk-melding-av-mistenkte-vaksinebivirkninger/
Og https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksinasjon/bivirkninger-etter-vaksinasjon/?term=&h=1#hvordan-melde-inn-ved-mistanke-om-bivirkning-etter-vaksinasjon
Hvorfor gjør ikke legen dette? Vet han ikke, eller skjønner han ikke at slike bivirkningen skal rapporteres? Å ikke rapportere er tjenesteforsømmelse, men det får neppe noen konsekvenser.
Nå kunne selvsagt denne funksjonen ha vært innebygget i det digitale sykemeldingsskjemaet, noe som hadde gjort hele prosessen en god del enklere for leger som aldri har tid nok til sine pasienter, som generelt sett bare blir sykere og sykere pga. et delvis dysfunksjonelt helsevesen.
Viktig informasjon og bra at skadde tør å stå fram. Det er ikke enkelt, særlig når formen er dårlig.
Ja det er en omfattende cover up og tildekking. Det benyttes også samme taktikk med anvendt massepsykologi og nudging teknikker som man benyttet i skremmekampanjene fra mars 2020.
Det har og foregår mange Kafka prosesser i Norge i forbindelse med dette medisinske eksperimentet som folk ikke har blitt fortalt at de deltar i. Komplett galskap.
Flere og flere ser igjennom propagandaen og ser også rekkevidden av sensuren i Norge for øyeblikket.
Også andre steder, som med fengslingen av Reiner Fuellmich.
Det er også meget viktig at de skadde får vite om mulige alternative kurer, noe som holdes borte. D vitamin og chlorine dioxide for eksempel. Det finnes muligheter. Derfor er myndighetenes krimimelle aktiviteter fra mars 2020 ekstra ille. Ikke bare med å skremme folk til et eksperiment, men deretter ikke å informere om mulige kurer.
Medisinkartellet er like redd for forståelse som våpenkartellet er for forsoning. Begge, både forståelse og forsoning er sentralt for helsa også. Ja det er faktisk viktig å tro også. Men det forstår ikke det nye vitenskapelige presteskapet.
Det forundrer meg sterkt at det ikke synes å være noen debatt om hvordan dette viruset helt konkret påvises vitenskapelig og hvilke metoder som der brukes.
Det såkalte isolasjonsforsøket virker å være gullstandarden for påvisning av virus generelt, men også for sars cov2-viruset er det åpenbart flere problemer:
1. Man bruker væske fra pasienten som inneholder mye rart. Man starter altså med en suppe som kan bestå av nedbrutte fragmenter fra både mennesker og dyr, samt alle mulige slags giftstoffer i små mengder.
2. Man dyrker denne væsken i Vero6-celler, som er apenyreceller. Men apenyreceller er ikke det samme som menneskeceller, og resultatene man får er derfor ikke automatisk overførbare til mennesker.
3. Man dyrker dette “in vitro” – altså i et prøveglass. Men resultater fra eksperimenter i et laboratorium er slett ikke automatisk overførbare til menneskekroppen.
4. Det tilsettes forskjellige substanser, til denne væsken, som antibiotika og serum fra dyreblod. Men straks noe tilsettes, så kontaminerer – forurenser – man i realiteten prøven, noe som er det motsatte av en “isolasjon” av et smittestoff eller patogen.
5. Cellene gis minimalt med næring, noe som uunngåelig vil føre til økt celledød, samtidig som celledød – cytopatisk effekt – regnes som indikasjonen på at et virus er til stede. Forsøket har altså elementer i seg som skaper det resultatet man ønsker.
6. Ved observasjon av celledød konkluderer man at det må være et virus i væskeprøven fra pasienten, basert på ideen at dette viruset må være den eneste årsaken til celledøden. Et kontrollforsøk der væskeprøven utelates kunne ha avkreftet dette, men slike kontrollforsøk utføres som regel ikke.
7. Ved celledød observeres en rekke små partikler som deretter sekvenseres, ved bruk av Next Generation sekvensering der dataprogrammer setter sammen nuklinsyrefragmenter detektert ved bruk av PCR-teknologien. Men det antatte virusets komplette genom påvises aldri.
Det er mysterium hvordan dette kan betraktes som vitenskap, for man har ikke på noe tidspunkt påvist eksistensen av den uavhengige variabelen – viruset. Hele opplegget er basert på antakelser, og slik har det være i flere tiår siden John Franklin Enders lanserte denne typen cellekultur på 50-tallet. De “får ikke tak i” disse virusene direkte, så de bruker indirekte teknikker som ikke kontrolleres skikkelig, og det brukes datateknologi for å konstruere genomer.
Men ikke noe sted finner man en dokumentert sammenheng mellom tilstedeværelsen av spesifikke nukleinsyrefragmenter som skal tilhøre virus i menneskeorganismen og tilhørende sykdomstilstand med konkrete symptomer.
Hvorfor er det så liten interesse for å undersøke hvordan virus påvises? Er det irrelevant hvordan man finner et virus? Er det greit å si at man har funnet et virus, selv om man bare har funnet såkalte rester av det, og aldri har funnet det i sin antatte komplette form?
Er det greit at man hopper over kontrollforsøk? Er det greit at årsaken – den uavhengige variabelen i et forsøk – ikke er bevist å eksistere, før man konkluderer med at virkningen beviser at den antatte årsaken virkelig finnes? Kan man, når det regner, si at regnet – som er virkningen – i seg selv beviser at en antatt årsak – flyvende griser – finnes, og at det MÅ være de som pisser på oss?
Jeg klarer ikke å fatte at den tingen alle snakker om – viruset – er så høyt og hellig at det blir totalt uinteressant å undersøke hvordan de fant det. Her skal man bare stole blindt på de som fant det, ferdig med den saken. Temaet skal tydeligvis ikke berøres med en ildtang. For viruset er virologiens hellige ku, slik at kun konspirasjonsteoretikere ribbet for troverdighet stiller spørsmål ved dets eksistens.