Jeg beskrev i forrige innlegg min «reise» fra troen på fiksjonene om virus og smitte som holdes av folk flest til realiseringen at det er fiksjoner som holdes av et mindretall av mindretallet som er skeptiske til det medisinske kompleks. Jeg vil i denne artikkelen prøve å generalisere prosessen som hjelp til å orientere seg i dagens virkelighet der særlig myndighetene setter inn store ressurser på dekke til realitetene med propaganda, sensur og feilinformasjon.
Prioriter oppmerksomheten din
En vurdering man bør ta er om man er villig til å følge «nyhetene» i det hele tatt. Det kan bli for mye og man kan bli deprimert eller sint av ondskapen. Viktig for å beholde bakkekontakt og mental helse er å koble fra. Fokuser på famile, venner, jobben, foreningsarbeide, trim, håndarbeid. Nyttig for å orientere seg er også å orientere seg i «tidløse» bøker i historie, økonomi, filosofi o.l. som setter begivenhetene i kontekst. Mønstergjenkjenning gir orden i tankene.
En annen vurdering man må ta er hvilke kaninhull man, med begrenset tid, vil hoppe ned i. Det er mye. Saker ( klima, krig, pandemier, vindmøller), institusjoner ( EU, NATO, FN, WHO, forvaltningen, frimureri) lekkasjer ( Epstein filene, Hunter Bidens Laptop, Snowden), personer ( Churchill, Trumph, Støre, Gro, Stoltenberg ) hendelser ( Pearl Harbor, 9/11, COVID, Ukriana krigen), vitenskap ( meteorologi, virologi, økonomi, historie ). Verden kan virke kaotisk, men samtidig er det også mye sikker kunnskap om spesifikke konkrete forhold. Slik kunnskap er nødvendig for å sikre og forankre sitt verdensbilde. En fordel med å ha godt fotfeste i enkelte saker er innsyn i hvem som lyver. Løgnere lyver vanligvis om alt.
Tidsbesparende noen ganger er negative skranker. Forhold som gjør at den rådende sannhet umulig kan være sann. Man kan ta dette til etterretning og beslutte å ikke bruke tid på å finne hva eksakt som er sant. Et eksempel er influensaen. Den sprer seg raskere en folk kunne reise for 200 år siden. Dette alene utelukkerat den skyldes smitte. Dette faktum er alene nok til å forkaste smittehypotesen.
Man sparer energi på ikke å spekulere i motiver. Man kan konstatere at vaksiner er farlige uten nyttevirkning som et faktum og unnlate å spørre hvorfor noen forgifter barna våre.
Unngå statistikk. Det er lett å jukse med. Å plukke ut en forklaring, i et komplekst system, basert på statistikk etterlater spørsmålet hvorfor? Bruk heller tiden på konkrete undersøkelser. Obduksjoner er foreksempel langt mer avklarende om årsaken til dødsfall en statistikk.
Motivasjon er en viktig læringsfaktor. Lytt til les og lær det du liker. Videreformidling av det du har lært og gode diskusjoner er nyttig både for deg selv og dine omgivelser.
Vær oppmerksom på dissens
Løgnere gjør seg store anstrengelser for at du ikke skal vite sannheten. Dissenter slipper ikke til i media, de kommer ikke opp i søkemotorer, de blir slettet fra sosiale media. Du skal helst annet enn at den offisielle sannheten er uomtvistelig sann. Du bør derfor, på din side, være kontinuerlig oppmerksom på dissens. Åpenbare tiltak er å følge podkaster og media som regelmessig gir dissenter taletid. Du skal, selvsagt, ikke umiddelbart omfavne det alternative synet. Men du bør lage en mental huskelapp om at det kanskje er mer ved den aktuelle saken en mange tror.
Finn de beste proponentene av de alternative synet
Den første personen gjorde deg oppmerksom på det alternative synet er ikke nødvendigvis den beste pedagogen eller den mest kunnskapsrike. Hvis du beslutter å sette deg inn i temaet bør du søke opp de beste og gi dem oppmerksomhet. Du bør lære av flere. Mennesker utfyller og korrigerer hverandre.
Tegn på kvalitet er at det er referanser, at stoffet er innbyrdes logisk og at du ved krysssjekk ikke finner løgner, bevisst villedning eller liknende. Presentasjonen trenger ikke være komplett, det er umulig, men den må være ærlig.
Det er generelt uviktig hvem som sier noe. Det viktige er hva som sies, hvordan det er begrunnet og om du kan krysssjekke påstandene. Slik verden er blitt er fine titler og stillinger snarere ett varsko enn et kvalitetsstempel. Den slags kan brukes til å korrumpere. Karakter trumfer kunnskap selv om begge deler selvsagt er viktig. Forsøk på karakterdrap på proponenter av et syn er vanligvis et kvalitetsstempel. Det indikerer at motstanderne ikke har reelle argumenter. Det betyr også at noen gjør seg anstrengelser for å fortie synet.
Litt avhengig av hva du står overfor tar denne prosessen en del tid. Kanskje et ukeverk eller to for å komme gjennom det viktigste og gjerne flere måneder på å reflektere over saken. Underbevistheten jobber ofte for deg selv om du ikke tenker på saken hele tiden.
Sett deg inn i forsvaret av det rådende syn
Siste steg, når du føler at du begynner å helle mot at det alternative synet er det riktige er å sette deg inn i forsvaret av den rådende løgn.
Rekkefølgen er viktig. Dersom du står overfor en psesudo-vitenskap eller en psykologisk operasjon vil litteraturen være umulig å relatere til virkeligheten og logisk inkonsistent. Du vil finne metervis av dokumenter og litteratur men ingenting gir mening. Du vil gå deg vill og bli demotivert.
Utrustet med kritikken, som har tatt den store jobben med gå gjennom tøvet og funnet noen gråstein, kan du med egne øyne se hvor dårlig fundert, det alment aksepterte synet faktisk er.
Vi i Lov og Helse verdsetter deres tilbakemeldinger og som dere vet er ytringsfriheten kompromissløs hos oss. Vi ønsker et rom der alle stemmer kan komme til uttrykk. Vi praktiserer ingen sensur, og vi ønsker å moderere minst mulig.
Samtidig ønsker vi å bevare et kommentarfelt som oppleves konstruktivt, relevant og respektfullt for dem som vil diskutere innholdet i artiklene. Når trådene blir fylt med innlegg som går langt utenfor temaet, eller domineres av én stemme over tid, så kan det gjøre det vanskeligere for andre å delta.
Vi oppfordrer derfor alle til:
– Å holde seg mest mulig til temaet i artikkelen
– Å stille spørsmål og komme med innspill som bygger videre på hverandres tanker
– Og å bidra til en god og åpen tone, hvor alle føler seg velkommen
Vi har stor takhøyde og rom for ulike perspektiver – det ønsker vi å beholde. Samtidig vil vi bidra til at samtalen blir meningsfull og relevant for flest mulig.
Takk for at du er med i samtalen – på en konstruktiv og inkluderende måte.
– Redaksjonen i Lov og Helse