Informasjonskampens målvakter og “lab-leak-narrativet” – del 1

Etter VG’s artikkel som med første øyekast ser ut som såkalt redelig gravejournalistikk (endelig! tenker jo mange); en artikkel som er ment å fremme historien om en pandemi forårsaket av et laboratorium-virus, er det for meg et mildt sagt underlig skue og se hvor lett de fleste av pandemi- og vaksinekritikerne går fem på.

Vi har fått tilsendt et innlegg som belyser noen veldig sentrale aspekter med denne saken.

Informasjonkampens målvakter

Av Teo Jacobsen

I helgen hadde VG et førstesideoppslag, hvor molekylærbiolog Sigrid Bratlie mener at Wuhan-virusets opphav kan bli tidenes største skandale. Hun hevder at «Lab leak» teorien får internettet til å koke.

Edward Bernays var en amerikansk pionér innen propaganda og markedsføring, kjent som «the father of public relations». For over 100 år siden sa han dette:

Den bevisste og intelligente manipulasjonen av massenes organiserte vaner og meninger er et viktig element i det demokratiske samfunnet.

De som manipulerer denne usynlige mekanismen i samfunnet utgjør en usynlig regjering som er den sanne herskende makten i landet vårt. …

Vi styres, våre sinn er støpt, vår smak formet, våre ideer foreslått, stort sett av menn vi aldri har hørt om. Dette er et logisk resultat av måten vårt demokratiske samfunn er organisert på. Et stort antall mennesker må samarbeide på denne måten hvis de skal leve sammen som et velfungerende samfunn…

I nesten alle handlinger i vårt daglige liv, enten det er i sfæren av politikk eller næringsliv, i vår sosiale oppførsel eller vår etiske tenkning, er vi dominert av det relativt begrensede antallet personer … som forstår de mentale prosessene og de sosiale mønstrene til massene. Det er de som trekker i trådene som kontrollerer det offentlige tankesettet.

Den liberale filosofen Noam Chomsky sa dette:

Den smarte måten å holde folk passive og lydige er å strengt begrense spekteret av akseptable meninger, men tillate veldig livlig debatt innenfor det spekteret . til og med oppmuntre mer kritiske og avvikende synspunkter. Det gir folk inntrykk at det foregår fri tenkning, samtidig som forutsetningene til systemet blir forsterket av den begrensede rammen for debatten.”

I USA har de lang erfaring med livlige debatter innenfor spekteret av akseptable meninger når det gjelder Sars-Cov 2. Det startet allerede 1. januar 2020 ved at Kristian Andersen, professor ved avdeling for immunologi og mikrobiologi ved Scripps Research Institute m.fl. skrev en rapport hvor de spekulerte i virusets opphav. De mente det kom fra anuset til en flaggermus, alternativt en pangolin. De hevdet også at det verserte en konspirasjonsteori om at viruset kom fra et laboratorium i Wuhan, og at det hadde lekket ut ved et uhell eller sabotasje, og dermed var rammene for diskusjonen satt fra første stund.

Amerikanerne har på femte året fått servert liksom- debatter gjennom TV- sendte, teatralske forestillinger hvor senator Rand Paul kranglet med NAIAD- direktør Anthony Fauci angående amerikanske forskningsmidler som finansierte forskning i Kina, de har sett latterlige undercover-opptak hvor nettstedet Project Veritas har avdekket innsideinformasjon om Gain-of Function forskning av en Pfizer-ansatt med munndiaré og de har fått servert et utall bøker som alle har til felles at de spekulerer på ting som ingen vanlige mennesker kan etterprøve selv og hvor Lies my government told me av vaksinemegler Robert Malone til og med ble oversatt til norsk av Document.no.

Den norske oversettelsen av Malone har nok ikke solgt så bra som de håpet på, for myndighetene i Norge og deres privat-offentlige profitører ønsker å blåse nytt liv i kampen om vår oppmerksomhet. Som i alle spill, er det viktig at ballen (din kunnskap) ikke havner i mål (ekte opplysthet).

Jeg vil presentere noen tanker om de to norske aktørene som har engasjert seg i spillet. Representanten for akademia, Sigrid Bratlie, belønnet med kongens fortjenestemedalje i gull for sin doktorgrad https://www.ous-research.no/home/institute/news/15360 og seniorrådgiver i Langsikt, tankesmien for langsiktig politikk med Camilla Stoltenberg i fagrådet. Den andre er «uavhengig» faktasjekker og myndighetsforsvarer for alt fra fiskeoppdrett til virus, Gunnar Tjomlid.

Sigrid Bratlie har en doktorgrad i molekylær-biologi som ble belønnet med kongens fortjenestemedalje i gull (se over) og er anerkjent i det norske vitenskapsmiljøet, ifølge VG:

Etter utbruddet tenker hun det samme som «alle» andre:

– Når det er såpass tung litteratur på at viruset oppsto naturlig, stoler jeg jo utgangspunktet på det. Det er likevel noe Bratlie stusser på. Men hun legger det fra seg. Helt frem til de første månedene i 2024. På X snubler hun over innlegg om virusets opphav som får henne til å stoppe opp og lese på nytt. – Det så veldig konspiratorisk ut, men fikk meg til å tenke: «Hm».

Etter pandemien har mysteriet om covid-opphavet gått hele veien til Kongressen i USA.

Denne vinteren sitter Bratlie våken på kveldene og følger med på høringene.

– I et halvt år har jeg gravd meg ned i dette. Om jeg skal mene noe, er det viktig at det er godt dokumentert.

Det hun har funnet ut av, klarer hun knapt å tro på selv. Bratlie føler seg nesten som en konspirasjonsteoretiker:

– Jeg var dypt sjokkert hele veien, og måtte alltid dobbeltsjekke: Kan dette virkelig stemme? Det virker for crazy til å være sant. Men jeg har satt meg ordentlig inn i materien, og … – Da skjønte jeg at denne saken kan bli tidenes største skandale.Sigrid Bratlie sin jobb som målkeeper i ene enden av banen (spekteret), er å sørge for at ballen befinner seg innenfor spillefeltet, eventuelt havner offside.

Gunnar Tjomlid, den kritiske tenkningens ensomme rytter, befinner seg foran det andre målet.

På bloggen sin sier Tjomlid:

Som vi skal se i denne bloggposten, så er ikke Bratlie noen konspirasjonsteoretiker. Men måten hun argumenterer på overlapper i stor grad med konspiratorisk argumentasjon.

Å spre udokumenterte anklager og hypoteser, samt henge ut navngitte forskere og myndighetspersoner, er ikke en ufarlig lek. Det fører til reell skade, konspirasjonstenking, og en frykt blant forskere til å uttale seg. Et flertall av amerikanere tror i dag at viruset stammet fra en lablekkasje, og forskere som forsøker å si noe annet blir hetset og truet. Slike tilstander ønsker vi ikke i Norge, og dermed er det svært uheldig at VG publiserer en så unyansert sak.

Tjomlid anbefaler podcasten «TWIV” (This Week In Virology) som ledes av en annen målvakt, professor Vincent Racanaliello, kjent for å være den første til å fremstille et syntetisk klonet virus, polioviruset. Dette gjorde han i samarbeid med David Baltimore. Racaniello forklarer om RNA-virus og hvordan de angivelig springer fra dyr til mennesker (zoonose), som om de var egne arter i likhet med bakterier. At man kan finne signalstoffer fra en organisme på en annen organisme (kontaktsmitte) er ikke bevis for overføring av sykdom. Som målkeeper i den andre enden av banen sørger Tjomlid for at for at ballen befinner seg godt innenfor spillefeltet, eventuelt havner offside på Tjomlids banehalvdel.

Bratlie og Tjomlid forteller oss hva konspirasjonsteorien om Sars-Cov 2 går ut på, slik at vi kan forlate stadion uten at et eneste mål er blitt scoret.

Den offentlige debatten om viruset er like kunstig som selve viruset

Det er Bratlie og Tjomlid sin jobb å sørge for at vi aldri stiller spørsmål ved at Sars-Cov 2 viruset, som Gunnveig Grødeland har på sitt laboratorium, er syntetisk fremstilt. Videre blir det holdt skjult for oss hvordan leger og sykepleiere brøt etiske retningslinjer. Ingen offentlige debattanter stiller spørsmål ved at man solgte billige, masseproduserte pulsoksymetere (var alle riktig kaliberte?) rettet mot hypokondere eller usunne mennesker, med anvisning om å oppsøke akuttmottaket hvis målingene var under 90%. Det finnes mange tungpustede amerikanere.

Hva gjorde sykehusene i blant annet USA?

Motivert av feite pengepremier for Covid- diagnoser, ga de folk inntil 60 liter/min. rent oksygen. Det er vind! Det tørket ut lungene, gav dem akutt respirasjonssvikt og fremkalte et sykdomsbilde som legene kalte viral lungebetennelse, eller «covid». Leger og sykepleiere fortalte at invasiv respiratorbehandling i kombinasjon med end-of-life medikamentet Midazolam ville lindre smertene deres. Pårørende ble holdt utenfor og nektet tilgang til de innlagte, nektet innsyn, løyet til. Erfarne leger ved enkelte sykehus i USA ble sendt hjem og erstattet av militært personell og sykepleiere fra utlandet som ikke hadde tilknytning til sykehusene og lokalbefolkningen. Hvis pasientene ikke døde raskt nok ble de gitt nyresvikt ved at de fikk infusjoner med Remdesivir. Antibiotika mot bakteriell lungebetennelse ble tilbakeholdt.

Det finnes mange fortellinger om de fryktelige dødskampene disse ofrene ble utsatt for. Eksempelvis Danielle Alvarez. Danielle var en lettere funksjonshemmet, frisk kvinne. Så frisk, at legene og sykepleierne brukte 2 uker (!) på å drepe henne, utførte unødvendige medisinske inngrep som strupesnitt, lenge etter at de visste hun ikke kunne reddes etter skadene de allerede hadde påført henne. Intervjuet med hennes foreldre er ved Mark Kulacz.

Utover dette, forfalsket myndighetene i New York dødsattester og hevdet at tusenvis av mennesker i New York ble begravet uten at det finnes gravsteder. Alt dette, for å skape inntrykk av at RNA-virus har evne til å spre seg uhemmet (noe de ikke kan) og at dette bare kunne bekjempes gjennom vaksinering av hele verdens befolkning. Den prisbelønte filmskaperen Ross McDonnell hadde laget dokumentarfilm om Covid ved New York sykehusene og ble funnet død uten hode og armer på en strand i bydelen Queens. Visste han for mye?

Det var ikke vaksinering. Det var transfeksjoner. Dette forteller ikke molekylærbiolog Sigrid Bratlie, som i kraft av sin yrkestittel sannsynligvis er fullstendig klar over hva transfeksjon og transformasjon av cellekulturer er. Hun vet sannsynligvis at injeksjonene vi ble manipulert til å la oss injisere med er nettopp dette. Det er et skittent spill. Tjomlid og Bratlie er opportunister som unngår å stille ubehagelige spørsmål for å sikre sin plass i hierarkiet av kleptokrater og sjarlataner som regjerer Norge og ønsker å styre livene og oppfatningene våre. Bratlie representerer økonomiske særinteresser i milliardklassen regnet i daglig omsetning og med generasjonsovergripende perspektiver i rollen som seniorrådgiver ved Senter for langsiktig politikk. Hun er politiker. Og norske vaksinasjonsråd ble fattet som følge av politiske beslutninger, i følge FHI.

Jeg tror ikke et sekund på at Bratlie satte seg ned og sa hm.. hele 4 1/2 år etter at myndighetene lanserte den offisielle konspirasjonsteorien. Jeg er sikker på at VGs førstesideoppslag og humanisten Tjomlid sin respons til henne tjener maktapparatet.

Nettet koker angående laboratorielekkasje eller zoonose hypoteser, fordi myndighetene og pressen ønsker at det er det vi skal tro og at vi selv formidler dette til våre barn og unge. Vi skal tro at naturen er ute etter å «ta oss» i kampen for tilværelsen. Det fanger oss i fremtidige «pandemier» som de selv har planlagt og nye krenkelser av våre menneskerettigheter, vår kroppslige autonomi og helse.

(Del 2 kommer neste uke)

Forfatter

3 kommentarer om “Informasjonskampens målvakter og “lab-leak-narrativet” – del 1”

  1. Det luktet kontrollert utslipp av hele VG-artikkelen. Det er jo direkte latterlig å påstå at noe så lite og ubetydelig i den store sammenhengen, skulle bli historiens største skandale.
    Dessverre tror jeg det fungerer etter hensikten: at man lukker munnen på mange som nå tror at sannheten er i ferd med å piple frem. Jeg forstår det, for man blir frustrert og overveldet når man oppdager gigantomanien i bløffmakeriet og man håper så veldig at ondskapen skal bli beseiret av sannhet og godhet. Selv blir jeg stadig nesten litt imponert over det ekstremt komplekse nettet av løgner, konspirasjoner og manipulasjon som vokser frem foran øynene mine, selv om jeg ikke tror fullt og fast på alt som blir lagt frem som “avsløringer”. Men det er jo også en del av spillet: at man til slutt ikke skal være sikker på noe her i verden.

    Svar
  2. Meget bra artikkel som får fram rekkevidden av den psykologiske kampanjen som startet i mars 2020. Det er mye tåke å se igjennom for å danne seg ett så klart bilde som mulig. Bra oppsumert!!!!!!

    Svar
  3. På regjeringen sin egen kalender kan man se forbredelsene og infrastrukturen som er lagt i forkant av den psykologiske kampanjen fra mars 2020. Søk i kalenderhendelsene vil vise alle møtene/videomøter med CEPI, GAVI og Gates Stiftelsen pluss flere. Disse aktørene er de samme som er ansvarlige for den fjerde industrielle revolusjonen som World Economic Forum satte igang» kalt the great resett». Ser man på styrene og rollene i CEPI og GAVI ser man aktører med roller også som prosjektledere i WEFs fjerde industrielle revolusjon. Dette kan enkelt finnes ved å gjøre litt research på sida til WEF.

    Fullmaktslov prosjekt ble utarbeidet fra 2016 allerede. Og regjeringen Solberg satte ned ett utvalg med formål å kunne fjerne enkeltindividets rettigheter i fredstid. I Solberg regjering nummer 2 fikk man to nye minister poster» digitaliseringsminister og sikkerhetsminister. Fra disse postene er det tydelig fra kalender hendelsene at det ble lagt forbredelser til mars 2020. Man ser møter med Accenture, Madrid klubben og mange andre som også de fleste er premium World Economic Forum medlemmer.

    Det er tydelig at man har kompertamentalisert det som har foregått så mye at man innenfor den vitenskapelig kolossen bare har agert og fulgt instrukser som er lagt i det teoretiske rammeverket som er forberedt på forhånd. Med ulik grad av kunnskap, på need to know basic.

    Slik er det tydelig at aktørene bak har skaffet seg plausibel denialblity igjennom kriseplanleggingen og det teoretiske rammeverket. Mange forskjellige prosjekter ble satt igang fra mars 2020.

    Universitet i Oslo satt igang ett prosjekt om retorikk under pandemi i 2019, flere måneder før WHO erklærte « krise «. Dette prosjektet ga retoriske råd til regjeringen og samarbeidet samtidig med NRK, Kantar og Opinion pluss flere. UiO har også hatt aktiviteter sammen med Gates stiftelsen. Det retoriske prosjektet ble satt igang etter at man proskektet ledelse hadde lest rapporten 13 mulige krise scenarioerer fra DSB. Plutselig ble krisen en realitet og scenarioret ble en realitet. Slikt har sett tidligere også i hendelser som har skjedd.

    Den militære karakteren på aktivitetene viser seg både i operation Warp speed og i at man bare følger en allerede innarbeidet respons.

    Svar

Legg igjen en kommentar