Forholdsmessighet i Coronaens tid?

Det fremstår som regjeringen virker å ha glemt et sentralt prinsipp i forvaltningen gjennom pandemihåndteringen. 

Som de fleste andre mennesker i Norge lot jeg meg skremme i mars 2020 da nyhetene om at koronaviruset hadde ankommet Norge. Bilder av mennesker som falt døde om i gatene i Kina sirkulere på nettet. Kinesiske myndigheters totalitære og drakoniske inngrep mot befolkningen var skremmende og gav inntrykk av at dette var en situasjon som krevde resolutt handling ifra våre egne myndigheter.

Det å vedta en nedstegning inntil helsevesenet hadde fått tid til å omorganisere seg for å håndtere pandemien fremstod nok for de fleste som en fornuftig respons, gitt usikkerheten som rådet og tiden man hadde til disposisjon. 

https://forskning.no/virus/i-kina-er-23-prosent-av-de-syke-dode-av-koronaviruset/1645663

https://www.nrk.no/urix/antallet-dodsfall-oker-kraftig-etter-at-kina-endret-testmetode-for-koronavirus-1.14900740

https://www.nettavisen.no/okonomi/legen-som-advarer-mot-150-000-dode-i-norge-er-ikke-ekspert-pa-korona-virus/s/12-95-3423939570

Heldigvis har koronavirusets farlighet sunket med tiden og i takt at kunnskapen har økt. 

I pandemiens begynnelse den 12.mars 2020 anslo FHI dødeligheten av viruset til å være på 0,12%. 

Til sammenlikning har en moderat influensa-pandemi en dødelighet på ca 0,09%. Ved å avrunde tallene ligger dødeligheten på cirka 0,1% for begge sykdommene.

https://www.fhi.no/contentassets/93b72bf08e9140abb5ce42d389de157a/vedlegg/aktuell-epidemiologisk-situasjon_line-vold.pdf

https://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/klinisk-effektforskning/aktuelle-saker/2020/norge-sverige-dk.pdf

I August 2021 stipulerte Preben Aavitsland ved FHI dødeligheten til å være på 0,05% og betydelig lavere for aldersgruppene under 70 år. 

Sjansen for å dø dersom man blir smittet av Koronaviruset er altså beregnet til å være omtrent halvparten av sjansen man har av å dø av en middels influensa.

https://www.vg.no/spesial/corona/

https://nation.com.pk/05-Aug-2021/norway-now-has-fewer-deaths-from-covid-19-than-ordinary-flu

Senvirkningene fremstår heller ikke som mer alvorlige enn det som oppleves med influensa.

https://www.nrk.no/norge/kan-trene-seg-opp-etter-alvorlig-koronasykdom-1.15566878

https://www.nrk.no/ytring/senskader-og-sensasjon-1.15562077

https://www.thelancet.com/journals/laninf/article/PIIS1473-3099(21)00211-5/fulltext

Selv med influensatiltak for sårbare grupper anslår FHI at det i perioden 1975-2004 årlig døde minst 900 mennesker av influensa i Norge årlig. En kan også tillegge at Norges befolkning i 2004 var på 4,5 millioner, imot 5,5 millioner i dag og at gjennomsnittsalderen i befolkningen har økt siden den gang.

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/influensa/

https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/befolkning

http://befolkning.population.city/norge/

https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/vi-blir-stadig-eldre

Vi må derfor kunne anta at antallet som hadde dødd av influensa i Norge hadde vært høyere idag enn i 2004 dersom ikke influensaen hadde forsvunnet på grunn av koronatiltakene. En bør også kunne legge til grunn at en befolkning med høyere gjennomsnittsalder vil ha en høyere dødelighet generelt, men også av ulike typer virus. 

I dødelighetsberegninger bør det inkluderes at antallet mennesker som dør i løpet av et år vil øke dersom befolkningen vokser i størrelse. 

Det blir derfor feilaktig bruk av statistikk å kun legge til grunn det antallet mennesker som dør ifra et år til et annet, uten å korrigere for befolkningsvekst eller andre medvirkende faktorer.

Overdødelighet bør beregnes i prosent av befolkningen og korrigeres for faktorer som alder, generell helsetilstand i befolkningen og hva som var forventet dødelighet dersom tallene skal gi et mest mulig realistisk bilde.

Ser man på Sverige som har valgt en tradisjonell pandemihåndering uten massive nedstegninger, finner man at de hadde en økning i antallet mennesker som døde ifra 2019 til 2020. Økningen var på 2142 mennesker.

Beregner man dødeligheten i prosent av befolkningen ser man at Sverige hadde en overdødelighet i 2020 (0,94%) sammenliknet med 2019 (0,86%)

Disse tallene kan virke skremmende. Går man litt tilbake i ser man at Sverige ifra 1998 og frem til 2003 hadde en dødelighet i prosent som lå imellom 1,04% – 1,07%. Altså betydelig høyere enn under pandemien. 

I årene 2015-2018 lå dødeligheten i Sverige på mellom 0,9% – 0,92%, med unntak av 2019 hvor den lå nede på 0,86%.

Befolkningsveksten i Sverige har vært på ca 1,5 millioner mennesker siden begynnelsen av 

2000-tallet  og det bor nå over 10 millioner mennesker i landet. 

Det er derfor vanskelig å hevde at dødeligheten i både antall  og i prosent av befolkningen har ligget merkbart utenfor de normale statistiske variasjonene i forhold til tidligere år med unntak av år 2019 som lå noe lavere.

Det er også viktig å ha i bakhodet at tall for dødelighet vil variere fra år til år, uten at man av den grunn kan legge dem til grunn for ulike årsaker uten en ytterligere analyse.

Likevel må man med rette kunne hevde at tallene ifra Sverige ikke tyder på at det svenske samfunnet har kollapset eller at viruset har ført til noen massedød slik mange fryktet.

https://www.scb.se/hitta-statistik/sverige-i-siffror/manniskorna-i-sverige/sveriges-befolkning/

https://www.faktisk.no/artikler/z552p/sverige-hadde-overdodelighet-i-2020

Koronavirusets smittsomhet har også en relevans for hvor stor utbredelse viruset kan få og hvor stor belastning dette vil medføre på helsevesenet dersom mange smittes samtidig og utvikler sykdom.

Ifølge Verdens Gang sine tall har det blitt påvist koronasmitte hos totalt cirka 145 000 mennesker i Norge ifra mars 2020 og i de 18 månedene frem til idag. 

https://www.vg.no/spesial/corona/?utm_source=coronav-new-front&utm_content=norway

Koronaviruset fremstår å følge influensasesongen når det kommer til smitte og sykdom. Smitten har i hovedsak skjedd om høsten og vinteren i 2020 og på våren 2021 som er de kjente månedene  for influensasesongen. Smitten har i hovedsak vært lav om sommeren både i 2020 og 2021.

I VG sine tall regnes smittede utifra at de har testet positivt for koronaviruset med en PCR test og ikke om personene har blitt syke av viruset. Hvor stort antallet av de smittede som ble syke er det vanskelig å finne gode tall på.

Ifølge FHI sine beregninger blir 5-10% av befolkningen i Norge syke av et influensavirus i løpet av vintersesongen i vanlige år. Dette tilsvarer mellom 275 000 – 550 000 mennesker i Norge. Merk at dette er mennesker som har blitt syke av viruset og ikke bare testet positivt uten å ha symptomer.

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/influensa/

https://www.fhi.no/nyheter/2020/unodvendig-a-teste-store-grupper-av-friske-ved-lite-koronasmitte/

En må derfor kunne anta at det finnes mørketall på hvor mange som får influensaviruset uten å bli syke av det på samme måte som med koronaviruset. Disse tallene er vanskelige å beregne da man aldri har testet store grupper av symptomfrie mennesker for influensa tidligere.

Ser man til Sverige som har hatt få tiltak utover det de vanligvis har i influensasesongen, så har rundt 1 million mennesker testet positivt for koronaviruset i løpet av de 18 månedene pandemien har vart. Dette tilsvarer ca 10% av befolkningen i landet.

Som anslått av FHI blir 5-10% av befolkningen syke av influensa i løpet av vintersesongen hvert år og mørketallene for hvor mange som har viruset uten å bli syke er ukjente.

Ved å se på smittetallene ifra Sverige og andelen av befolkningen som blir smittet fremstår ikke koronaviruset som særlig mye mer smittsomt enn den vanlige influensaen. 

Innen offentlig forvaltning må det alltid gjøres en forholdsmessighetsvurdering før vedtak kan fattes.

Som i all annen offentlig forvaltning må korona-tiltakenes styrke veies opp mot virusets farlighet og smittsomhet. Det må ligge en forholdsmessighetsvurdering til grunn for at tiltakene skal være gyldige og lovlige. Per idag fremstår både dødeligheten og smittsomheten til koronaviruset som lavere enn en i en middels influensapandemi.

Ved tidligere influensapandemier har myndighetene aldri innført denne typen inngripende tiltak.

Hva er det nå som gjør at dette kan anses som forholdsmessig? 

Hva er det som gjør at politijurister mener det var forholdsmessig å bøtelegge ungdom som samlet seg i et for stort antall tidligere i pandemien?

Eller å bøtelegge dem som brøt et munnbindpåbud som selv FHI ikke mente at hadde en målbar effekt mot virusspredning?

https://www.dagbladet.no/nyheter/slik-kan-du-corona-straffes/73051530

https://www.nrk.no/osloogviken/oslo-politiets-botesatser-for-koronabrudd-1.15237360

https://www.fhi.no/nyheter/2020/anbefalinger-knyttet-til-munnbind/

Hvor ligger forholdsmessigheten i å internere reisende til landet på karantenehotell selv om de har testet seg negativt for viruset? Har ikke myndighetene tiltro til sitt eget testregime?

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/7KWL34/unoedvendig-karantenehotell

https://www.msn.com/nb-no/nyheter/other/advokat-ut-mot-karantenehotell-fremst%C3%A5r-som-en-ren-bl%C3%B8ff/ar-BB1gLp6K

https://www.tv2.no/a/13949288/

https://www.dagbladet.no/nyheter/karantenehotell-mareritt—fikk-sammenbrudd/73175284

Hvor ligger forholdsmessigheten i å diskriminere uvaksinerte i enkelte situasjoner og innføre  Koronasertifikat?

https://www.nrk.no/nyheter/vaksinerte-slipper-karantenehotell-1.15519944

https://www.dagbladet.no/meninger/vaksinepasset-er-uten-rammer/73730581

https://www.msn.com/nb-no/nyheter/other/slik-kan-du-reise-uvaksinert-inn-i-norge/ar-AALm25E

Hvor lå forholdsmessighetsvurderingen da myndighetene stengte skoler og barnehager og nektet barn og unge sosial omgang med venner og familie?

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/barn-og-unge/

https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2020/11/11/barnevernsjef-frykter-nedstengte-skoler/

https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/naxPaB/aftenposten-mener-fakta-ikke-frykt-maa-styre-gjenaapning-av-skoler-og

Dette er alle spørsmål som bør avklares av fagpersonell og rettssystemet før vi går inn i en ny sesong for luftveisinfeksjoner.

Er ikke tiltakene forholdsmessige så er de heller ikke lovlige og det bør da være en selvfølge at det gjøres hyppige vurderinger av virusets farlighet og smittsomhet. Disse vurderingene må offentliggjøres og diskuteres da de er hele premisset for at smittevernslovens hjemler og at straffesanksjoner er hjemlet.

(Innlegget var først publisert i Politiforum)

Legg igjen en kommentar