Lov og Helse har fått denne gjennomgangen av diverse viktige og interessante omstendigheter og funn som omhandler Pfizer-vaksinen for Covid-19. Forfatteren er forsker med bakgrunn i statistikk (PhD, Stanford University) og fysikk (Master). Forfatteren ønsker å være anonym, men Lov og Helse vet hvem han er.
Foreningen Lov og Helse
Hva var egentlig resultatene fra den første vaksinestudien til Pfizer?
Ny informasjon tyder på at det er ting som holdes skjult for allmenheten.
The Food and Drug Administration (FDA), som godkjente vaksinen til Pfizer, har blitt spurt i en amerikansk rettsinstans om å fremlegge alle dokumentene som var involvert i godkjenningsprosessen av vaksinen. Som svar krever FDA å vente til 2096 med å legge frem alle dokumentene, ifølge Aaron Siri som er advokaten i saken. Hvorfor spør FDA om så lang tid til å legge frem fakta?
Det kan ha noe med at i den første biten av dokumentene som allerede har blitt sluppet er det notert 42,086 negative bivirkninger, inkludert 1223 dødsfall, i perioden desember 2020 til slutten av februar 2021, som var studieperioden Pfizer brukte. Dette var etter at fase 3–perioden fra april til november 2020 var godkjent. FDA har valgt å holde antall doser gitt mellom desember og februar hemmelig slik at det er umulig å få en insidens, men Pfizer antar å tjene rundt 34 milliarder dollar på coronavaksinen i 2021 og har fraskrevet seg erstatningsansvar for bivirkninger, så de har liten grunn til å skynde seg. Og når tidligere FDA direktør Scott Gottlieb sitter i styret til Pfizer, og FDA mottar 46% av budsjettet i 2021 fra industri, kan ting fort bli komplisert.
Problemer med fase 3 studien har nylig blitt beskrevet i The British Medical Journal (BMJ), der journalist Paul Thacker rapporterer 2. november 2021 via informasjon fra “whistleblower” Brook Jackson at flere test stasjoner i Texas falsifiserte data, brukte ukvalifisert personell og var trege å behandle bivirkningsmeldinger. De ansatte var bekymret for utviklingen og Jackson sendte inn en klage til FDA. Hun fikk sparken samme dag. Peter Doshi, professor ved University of Maryland og redaktør i BMJ, var allerede i januar 2021 kritisk til vaksinestudien da han skrev at at om man bare ser på kliniske symptomer uten en PCR prøve vil effektiviteten på vaksinen falle til 29%. Ikke akkurat noe og skryte av, spesielt ikke når grenseverdien for godkjennelse er 50%, satt av FDA, altså en halvering av risiko for sykdom.
Men selv rapporten som European Medicines Agency (EMA) avga om Pfizer vaksinens godkjenning i Europa hadde suspekt informasjon om effektivitet. Professor M. Palmer, Prof. Emerit. S. Bhakdi, og S. Hockertz viser i sin analyse graverende feil i EMA rapporten. De trekker f.eks. frem at antistoff utvikling hos pasienter skjer 21 dager etter første dose mens full immunitet begynner tilsynelatende etter dag 12, altså før antistoff utvikling (Figur 1). Andre dose gis minst 19 dager etter første dose, så man må da konkludere her at man a) trenger bare en dose og b) trenger ikke antistoffer for å utvikle immunitet (i motsetning til vanlig immunologiteori), og c) nærmest alle pasienter utvikler immunitet 12 dager etter første dose. Virker ikke dette litt for godt til å være sant? Hvis man ser en gradvis utvikling av antistoffer, burde man også se en gradvis utvikling av immunitet som varierer basert på immunforsvar og pasient.
Figur 1: Reproduksjon av Figur 7 fra EMA rapporten, A: Antistoff nivå på forskjellige dager etter første vaksinedose, og Figur 9, B: kumulativ insidens av covid-19 i vaksine- og placebogruppene. Noter logaritmisk skala i antistoff nivåene (A) og full immunitet 12 dager etter første vaksinedose i vaksinegruppen (B) til tross for antistoff utvikling etter 21 dager (A).
Videre viser Palmer et al. at immunitetsfordelingen mellom vaksine- og placebogruppene er motsigende med sammenligning mot Tabell 4 i EMA rapporten (Tabell 1 under). Denne tabellen viser en 0.5% forskjellig infeksjonsrate mellom de to gruppene 14 dager etter andre dose. Om vi antar at dette er ca. 35 dager etter første dose ser vi at grafen i Figur 1B har over dobbelt så stor forskjell i insidens mellom gruppene, mens tabellen viser at gruppene har nesten lik insidens. Altså, rapporten er selvmotsigende og data i Figur 1B er sannsynligvis forfalsket.
Tabell 1: Reproduksjon av Tabell 4 fra EMA rapporten: Pasienters symptomsbevis for covid-19 før første dose og 14 dager etter andre dose.
Bivirkninger
En av bivirkningene med vaksinene som kanskje har fått størst oppmerksomhet er hjerteproblemer, spesielt hos yngre folk. Pfizers fase 3 studie hadde 5 flere hjerterelaterte dødsfall i vaksinegruppen sammenlignet med placebogruppen (7 vs. 2, Tabell S4, FDA). I en artikkel nylig publisert i journalen Circulation, konkluderer S. Gundry (2021) med at “mRNA-vaksinene dramatisk øker betennelsen i endotelet og T-celleinfiltrasjonen av hjertemuskelen og kan forklare observasjonene av økt trombose, kardiomyopati og andre vaskulære hendelser etter vaksinasjon”. Gundry ser en 2.5 ganger økning i risiko for akutte hjerteproblemer etter vaksinering. Folk som er skadet fra vaksinene har tatt saken i egne hender får å formidle historien sin (f.eks. nomoresilence.world og vaxtestimonies.org).
Dette reflekteres også i den amerikanske bivirkningsdatabasen Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) som har registrert over 8500 hjerterelaterte tilfeller innenfor USA (openvaers.com). Disse tilfellene er frivillig sent inn av pasienter (eller deres leger) og det kan selvfølgelig være noen av disse tilfellene som ikke har en årsakssammenheng med vaksinering. Om man regner med at 72% av den 330 millioner store amerikanske befolkningen er minst delvis vaksinert (per 14.12.21), er det rundt 36 per million vaksinerte som har rapportert disse tilfellene (8500/(0.72 * 330)=35.8).
Men det er studier som som tilsier at bivirkningstilfellene i VAERS er underrepresentert. For eksempel fant Baker et. al (2015) i en studie publisert i Clinical Infectious Diseases at om man forbedrer VAERS systemet med en elektronisk komponent vil rapporteringsraten øke 30 ganger. I så fall ville hjerteproblemer ha rammet nærmere 1/1000 vaksinerte. Men dette var en studie som kom ut før koronapandemien, så man må regne med at rapporteringsraten må justeres noe. I tillegg vil nok alvorlighetsgraden av bivirkningen øke sannsynligheten for at noen ville rapportert den. For eksempel er det 9000 dødsfall registrert i USA som grunnet av covid-vaksinen i VAERS (per 14.12.21). Det kan tenkes at dette er mer nøyaktig rapportert. Det samme kan man si om de 10000 permanente lammelsene som er registrert (per 14.12.21). Men Pantazatos og Seligmann (2021) gjør en analyse basert på alle dødsfall registrert etter vaksinering og finner en underrapportering i VAERS på ca. 20 ganger de faktiske vaksinedødsfallene. Rose og Crawford (2021) sammenligner tilfeller av anafylaktisk sjokk rapportert i VAERS med tall rapportert fra Blumenthal et al. (2021) og ser at insidensen er 41 ganger lavere i VAERS. Uansett hva den faktiske underrapporteringen er kan det se ut som Baker et. al (2015) ikke var så langt unna.
Man også spørre seg om hvor mange av bivirkningene i rapportene som ikke er fra vaksinene, og derfor et “falskt” meldt bivirkningstilfelle. For å svare på dette spørsmålet kan man se på timingen av tilfellet og sammenligne med når vaksinen ble gitt. Om det ikke er noen forbindelse mellom vaksinen og den påståtte bivirkningen vil man forvente å ikke se at vaksinetidspunktet og bivirkningstidspunktet har noen sammenheng. Neil Miller hadde akkurat denne hypotesen da han studerte dødelighet blant spedbarn og vaksinering i artikkelen Vaccines and sudden infant death: An analysis of the VAERS database 1990–2019 publisert i journalen Toxicology Reports. Innenfor et rapporteringsvindu på 60 dager fant han at 58% av dødsfall registrert i VAERS skjedde innen 3 dager av vaksinering og 78% av dødsfall skjedde innen en uke (Miller 2021). Dette er betydelig mer en forventet med en jevn dødsfallsandel på 12% etter 7 dager. En lignende analyse kan gjøres for covid-vaksinen der man vil se at dødsfall er registrert høyest de første dagene; 1818 på vaksinedagen, 1630 en dag etter, 1081 to dager etter, og så videre helt til 32 dødsfall 75 dager etter vaksinen (vaersanalysis.info, 3-12-21).
I Norge er det registrert 231 dødsfall (per 14.12.21). Disse dødsfallene kan sammenlignes med de 1141 døde med påvist Covid-19 virus, men ifølge FHI er “Covid-19 ikke nødvendigvis den underliggende årsak til dødsfallet” (uke-rapport 48 2021). Det er verdt å notere seg her at svineinfluensa-vaksinen hadde per 2013 10 registrerte dødsfall etter 2,2 mill. vaksinerte.
